Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp


Sverami

Recommended Posts

Hei Hei

Innen 2 år så har jeg tenkt å kjøpe meg en valp :lol: Har fra før en blandingshund så har hundeerfaring...Fikk henne fra omplassering så har aldri skaffet meg en valp selv. Her er det dere kan gi meg tips og råd :D

Har bestemt meg for en hund av den mindre sorten. Har en mellomstor Breton mix og har lyst på noe litt mindre denne gangen.

Jeg liker veldig godt trening av hund, agility (vist jeg kan finne en agilitybane ett sted)...og pelsstell syns jeg bare er kos! Så ikke noe problem med en langhåret krabat eller en rase som krever sin porsjon daglige oppgaver :D

Det jeg egentlig har mest problemer med er: Hvor begynner man? Jeg har ikke noen kontakter innen hundemiljøet så har ikke så mye å gå etter, men en flink oppdretter som har sosialisert valpen er et krav!

Kanskje noen kan dele litt erfaringer om hvordan nettopp du skaffet din valp? Hvordan du begynte og hvordan du gikk frem?

Veldig takknemmelig for svar :P

Mvh Beate

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satte meg først ned med et raseleksikon, og skrev opp ALLE rasene jeg likte. Så satt jeg å så på de utifra kravene mine igjen. Da sto det plutselig ikke så mange igjen. Da var det bare å begynne å finne ut mer om disse rasene, spørre litt på forumet og andre som kjenner rasen(e).

Og når jeg hadde kun 1-2 raser det sto mellom sendte jeg mail til forskjellige oppdrettere, og spurte litt der også, fortalte om meg selv, mine planer, og spurta da om de planla noen kull i fremtiden.Og dro på besøk til en oppdretter så jeg fikk snakket mer, og møtt rasen personlig (også flere individer av rasen) Og da gikk det bare sin gang. Sendte mye mail med oppdrettere jeg likte, (liker kontakt via mail fordi jeg har tlf skrekk, og syns det er vanskelig å få frem det jeg ønsker i en tlf samtale).

Og etter å forhørt meg litt rundt om oppdrettere og kombinasjoner, så viste jeg hvilke(n) kull jeg ville stå på liste hos.

Jeg var vel maks uhelldig i begynnelsen, for to tisper som jeg ville ha fra gikk tomme, en annen fikk to tisper (jeg sto som nr 3). Men tilslutt så var det ei som fikk 5 tisper og jeg fikk velge som nr 3. Dette var også en oppdretter jeg hadde fått et godt inntrykk av, og hørt mye bra om oppdrettet hennes, så da bestemte jeg meg for at det ble fra dette kullet. Pga avstand fikk jeg aldri dratt på besøk, men fikk ukentlig bilder av valpene, og oppdrettere fortalte hvordan valpene var, så utifra dette valgte jeg valp. Og jeg er superfornøyd den dag i dag :lol:

Dette ble nok ganske så rotete, men håper du fikk noe ut av det. Og du får ha lykke til med å finne den "perfekte" valp :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for at du delte dine erfaringer :lol:

Jeg tok rase testen på canis.no og fikk opp en del valg, får vel bare sette meg ned å lese en del.

Det er egentlig uaktuelt for meg å reise i 6-8 timer "bare" for å møte oppdrettere. Jeg skjønner jo at de vil vite hvem valpen kommer til, men jeg bor litt langt unna alt mulig <_<

Hva skjer egentlig under disse møtene? Er det som ett intervju? Eller er det bare kose stund for hundene? :D

Mvh Beate

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under de møtene skal oppdretteren prøve å finne ut om han/hun tror du passer til å vil være en god eier for rasen deres og deres valper. De vil spørre om erfaringen din, hva du skal bruke hunden til, hvorfor du har valgt den og den rasen osv. Det er veldig individuelt hva de spør etter.. Skal du ha en brukshund (schæfer, dobermann, BC, aussie osv- generellt de litt mer krevende rasene) så vil nok oppdretterne være en skvett ekstra nøye på valpekjøperne sine. De vil at valpene deres skal bli brukt, og ikke bare være sofapute. De vil være sikre på at du har tenkt nøye igjennom valepkjøpet, og at du ikke blir å legge valpen ut til omplassering når den blir 6-7 mnd gammel og litt mer krevende. Ja.. Jeg tror det er få oppdrettere som vil selge valp til noen de ikke har møtt før. Jeg tar tog ned til Trondheim helga som kommer for å hilse på oppdretter og 9 valper på 4 uker. Det blir 10 timer i tog for min del, HVER VEI, men hva gjør man ikke for drømmevalpen? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du først venter på en valp og har sjansen til å dra og besøke den, så kommer du til å ha lyst til å gjøre det. Det blir en reise full av glad forventning, det første møtet med valpen kommer du aldri til å glemme, og så kommer du hjem med fem hundre bilder av drømmenurket og mye mer kunnskap om rasen og oppdrettet. Det finnes verre måter å bruke tid og penger på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste alt om valper, raser, hva jeg ville bruke hunden til, personlighet jeg liker.

Jeg ville pga allergi ha en ikke røytehund, så krysset alle hunder som ikke røytet.

Så luket jeg bort de med store jaktinstinkter.

Så luket jeg bort de største og minste, vips satt jeg igjen med to, tre raser.

Da mailet jeg oppdrettere.

Jeg reiste LANGT for å treffe oppdrettere.

En 4 timers biltur unna og en 50 mil unna. Tok toget 5 om morgenen var fremme 2 (bytte og forsinkelser) og var hjemme 23 timer etter vi reiste...

Slitsomt.

Tok samme turen da vi hentet valpen.

Vi snakket med eiere av raser pr mail, jeg bestemte meg for Irsk terrier, besøkte oppdrett med voksne hunder og likte hva jeg så. Hun anbefalte valper som ble født av mor til tispa jeg likte best, og fikk en skjønn hanne som er veldig lik sin mamma og søster!

Å reise så langt, for å se på nurkene, det var verdt det. Å treffe mor og halvbror, lære om pelsstell etc av oppdretter, samt maile og se bilder og telefon.

Lykke til med valpeleting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste veldig mye om alle raser omtrent, og valgte deretter ut et par ut i fra noen kriterier. 1) Jeg ville ikke ha en hund med for mye instinkt som jakt og spor 2) Den skulle egne seg til agility og lydighet 3) Den skulle tåle mye mosjon, men også kunne avfinne seg med å være i ro en dag, 4) også skulle den være langhåret da:P

Jeg tok også testen på Canis, men den er vel ganske generell, selv om den jo kan gi litt pekepinn. Jeg satt igjen med to raser (Sheltie og Kooiker), og fant raseklubbenes side hos begge raser. Leste mye om rasene der, så hjemmesider til folk som hadde rasen fra før, så på alle oppdrettere og sendte til slutt mail til noen bare for å spørre litt mer om rasen, og om de trodde disse rasene kunne være riktig for meg. Valget falt til slutt på Sheltie, og da valgte jeg ut de oppdretterne jeg "likte best" (nå trenger ikke de som framstår som bra på en hjemmeside å være best, men), og ringte til disse. Hørte etter når de forskjellige skulle ha kull, etter hvilke hunder (hadde studert stamtavler opp og ned osv) osv. De igjen spurte hva jeg skulle bruke hunden til, hvordan jeg bor, jobbsituasjon (mye av dette fortalte jeg også selv uten at de måtte spørre da :lol: ). Jeg prøvde samtidig å velge ut oppdrettere som var i overkommelig avstand fra meg, med tanke på evt. besøk av valpene. Alle vi var i kontakt med var veldig hyggelig og jeg kunne tenkt meg valp fra flere, men det var ikke alle som hadde kull der og da. Til slutt kom vi i kontakt med en oppdretter som hadde valper til salgs, men bare to hanner igjen. Men denne oppdretteren anbefalte oss å ringe til noen som var helt nyoppstartet som hun visste skulla ha kull. Det gjorde vi, og de ventet valper født to uker etter vi ringte. De spurte om de samme tingene som resten av de vi hadde snakket med, og de skreiv oss opp, og skulle ta kontakt når valpene ble født. Mens vi ventet på at de skulle bli født meldte jeg meg inn i raseklubben, kjøpte bøker om rasen, andre valpebøker, klikkerbok og you name it...Hehe skulle ikke være uforberedt;) Da valpene var født ringte oppdretter tilbake og fortalte at det var født 3 tisper og 3 hanner, og at vi skulle få en av tispene ;) Her valgte oppdretter valp for oss, men mange plasser får du velge selv. Vi var en av de få som var interessert i ustilling her, så vi fikk den som så ut til å ha mest potensiale for utstilling. Oppdretter ringte til oss flere ganger mens vi ventet, og vi ringte dem. Var gøy å høre utviklinga :P Da valpene var 5 uker dro vi på besøk.

Ønsker deg kjempemasse lykke til :P Håper du finner drømmerasen, og ikke gru deg til å møte oppdretterne! Jeg grudde meg kjempemye, så for meg at jeg skulle bli kryssforhørt, men vi endte opp med å sitte i flere timer og snakke om løst og fast (i tillegg til hund så klart:) ). Nå har jeg vært kjempeheldig med oppdretter da, men det tror jeg de fleste er :)

Har du forresten vurdert Sheltie som rase? :rolleyes: hihi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes jo utrolig mange raser å velge mellom, så på en eller annen måte så må du begrense utvalget. Det enkleste er kanskje å finne en bok om hunderaser og se hvilke som du tiltrekkes av. Om du klarer å sitte igjen med en håndfull raser så kan det hjelpe å oppsøke steder hvor det finnes mange raser, som på en utstilling f.eks. Der kan man se flere individer av samme rase og snakke med mange folk som har god greie på sin rase. Og i løpet av den dagen så har man kanskje forelset seg i en rase.

Det var sånn vi endelig bestemte oss for rase. Vi sto igjen med noen raser og tok turen til Bjerke for 2 år siden. Ble hodestups forelsket i de store hårballene (som dessverre ikke ser ut på utstilling). Det var annerledes å oppleve hundene enn å lese om de.

Vi tok en 8 timers busstur (hver vei)for å besøke valpene da de var fem uker gamle og samme turen for å hente valpen. Det var verdt det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valget faller nok på Chinese Crested Powder Puff :lol:

Så har begynt å lete etter oppdrettere som venter valper neste år!

Feel free til å komme med tips og hint om oppdrettere og fine avlshunder som kanskje blir foreldre i fremtiden ;):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...