Gå til innhold
Hundesonen.no

Som et jobbintervju?


crawler

Recommended Posts

Når du kommer til en oppdretter for å se på, kanskje kjøpe en valp, er det da omtrent som et jobbintervju hvor du må veie dine ord på gullvekt? Seriøse oppdrettere vil jo gjerne skaffe et best mulig hjem for valpene, men er det vanlig å spørre og grave voldsomt? Eller ser man bare hvordan personen oppfører seg rundt hundene, og om personen ser "streit" ut, hehe..

Aldri vært hos oppdretter, men kan være at jeg kjøper en hund seinere. Kjekt å vite hva man går til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ikke oppdretter stiller spørsmål ved meg som valpekjøper blir jeg skeptisk. En seriøs oppdretter vil nok ha en del spørsmål, ofte kritiske, men det er kun ment for å forsikre seg om at hundekjøpet er veloverveid. Hvor mange spørsmål som stilles er individuelt, det kommer også ann på hvor mye du informerer om deg selv. De som overhodet ikke stiller spørsmål selv til de valpekjøperne som er stille, holder jeg meg langt unna.

Så ja, det er på en måte et jobbintervju. Du skal vurdere og spørre og grave for å finne ut om dette er en oppdretter du har lyst til å kjøpe valp av, og oppdretter skal spørre og grave og vurdere om du er den rette valpekjøperen til de hundene hun/han skal selge.

Noen oppdrettere virker som om de inviterer til selskap og dekker på kaker og mat. Jeg foretrekker heller å bruke tiden til å se an hundene og bli kjent med hunden i fokus fremfor å sitte rundt et kaffebord og snakke om været. Selvsagt er det koselig det også, og de aller fleste klarer å servere kake, men samtidig snakke hund. Bare pass på at det ikke bare blir kakelag og lite fokus på hundekjøpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at oppdretter skal sikre valpens fremtid, men lurer samtidig på hvor mye informasjon en oppdretter vil grave etter. Spørsmål av typen "hvor ser du deg selv om fem år?", "vil du ha barn, hvis du treffer din drømmekvinne" etc.

Man kan ikke svare "vet ikke" på for mye heller..

Skulle det bli til at jeg aktivt går inn for å kjøpe valp er det definitivt veloverveid, men så skal det også formidles til oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså,det jeg tror oppdrettere ønsker er at du skal bry deg om hunden og hvordan oppveksten skal foregå.

En seriøs oppdretter forteller gladlig det ,mens en mindre seriøs bryr seg mest om å få pengene.

Spørsmål som dette er nok lure å spørre .

Hvordan sosialiserer du den?

Hvordan foregår det ?(på de ulike ukene så må man gjøre ditt og datt for å prege dem)

Også andre spørsmål du syns er viktig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, er det ikke de samme spørsmålene du allerede bør ha stilt deg?

- hva skal du bruke hunden til? (skal du ha familiehund trenger du ikke ekstrem/skarp brukshund)

- hvor mye tid har du til hunden? (er du aksjemegler og jobber 14 timer hver dag, skaff en kaktus som kjæledyr)

- har du et aktivitetsnivå som matcher hunden? (er du 80 år og har brukket lårhals, styr unna den søte setteren)

- hvordan har du tenkt å legge opp oppveksten? (valpekurs? brukstrening? sosialisering?)

- har du hundeerfaring nok til å takle denne rasen? (ikke alle raser er like enkle)

- hva kan du tilby hunden? (bør være litt mer enn bare mat og en kurv)

- har du en livssituasjon som passer denne hunden? (hvis rasen hater små barn og du er mor til 5 som alle er under 8)

- har du økonomi til å takle kostnaden med hund? (store hunder spiser mye, syke hunder koster mye hos vet.)

- har du et fornuftig sted å ha hunden? (skal du ha polarhund er ikke studenthybel ideelt)

Hvis du har funnet en rase som matcher realiteten så er jo sjansene gode for at oppdretter er fornøyd vil jeg tro. Ellers, vær streit, gå i vanlige praktiske klær som kan bli skitne, du skal ikke pynte deg. Hvis du besøker valper så er sjansene store for at noen av dem "lekker" her og der. Folk med støv på hjernen bør skaffe en skilpadde. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt nysgjerrig bare..

- har du et aktivitetsnivå som matcher hunden? (er du 80 år og har brukket lårhals, styr unna den søte setteren)

Hva slags hund passer egentlig for en 80 år gammel person med brukket lårhals? ;)

- har du en livssituasjon som passer denne hunden? (hvis rasen hater små barn og du er mor til 5 som alle er under 8)

Hvilke raser er det som automatisk hater småbarn??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt nysgjerrig bare..

Hva slags hund passer egentlig for en 80 år gammel person med brukket lårhals? :P

Robotselen Paro virker jo spesialdesignet for formålet selv om det er en sel. Men tror ikke den selen egner seg på Norske Selfangeres Gamlehjem. Ellers er jo hunden som Per Olav foreslår en ypperlig kandidat, ligner litt på ikea-hunden som vår dachs har drept bortimot 1000 ganger nå ;)

Hvilke raser er det som automatisk hater småbarn??

Var jo litt satt på spissen :o men en kjapp googling avdekket fantastisk info fra en amerikansk side:

"""Diminutive size does not mean a mildness of temperament; many little dogs are as tough as their larger cousins. As a rule (Pug excepted), they do not like small children""" så heretter får nok ikke dachsen vår leke mer med barn, han driver nok bare og later som han liker dem. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...