Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min er forsvunnet i Bergen


annemo

Recommended Posts

I dag har jeg opplevd det værst tenkelige, hunden min er søkk vekk. Vi skulle ut å syke og jeg hadde festet henne i springeren som igjen skulle festes på sykkelen. I det vi kom ut døren mistet jeg springeren og hunden min ble redd og prøvde å løpe litt vekk med det resultat at sprigeren fulgte etter. Den var jo festet i linen som igjen var festet til henne. Hun ble derfor kjemperedd og begynte å løpe og springer fulgte selvsagt med. Hun fikk helt panikk og la i vei nedover veien og hun ble sist sett løpende innover Damsgårdslien (en sidevei fra hovedveien over Melkeplassen mot Laksevåg). Dersom noen henne inne skulle se eller høre noe om henne så gi beskjed på nr 41218841. Hun er en sort labrador og heter Kajsa. Jeg har selvsagt informert både politi og Fant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for at dere bryr dere. Jeg har det helt forferdelig. Synes det er helt grusomt å tenke på hvor ille hun må ha det nå. Det er nå over 10 timer siden hun forsvant. Høyst sannsynlig må hun tilbringe natten der ute alene. Stakkars!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff det er skummelt når sånt skjer, og ho blir kanskje bare mer redd når springeren henger etter (for den gjør vel det?). Men håper ho klarer å roe seg. Er ho sosial? Da er det kanskje mye lettere at ho oppsøker folk.

Du får ta deg en sykkel-/kjøretur i hele området, få gjerne med deg noen også. Og håper dere finner henne snart.

*krysser fingre og alt som kan krysses*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min har også stukket av en gang, pga. at hun ble redd da en scene ble rigget ned. Hun var borte fra kl. 02.00 til 13.00. Jeg var ikke hjemme da det skjedde og jeg er glad min mor ikke ringte meg for da hadde jo jeg vært helt i fra meg! Hun ble heldigvis funnet dagen etter i god behold..

Det er forferdelig skummelt når hunden din er borte og du ikke vet hvor den er eller hvordan den har det - håper virkelig hun kommer til rette snart!

Gjør som IM, legg ut noe som lukter kjent, gjerne et teppe hun pleier å ligge på o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er hun heldigvis tilbake igjen! Vi har vært tilsammen 15 mennesker og 6 hunder ute og lett i timesvis og vi har hengt opp lapper over hele Laksevåg. Til slutt var det en kammerat av meg og 2 av hundene til han og samboeren som fant Kajsa langt til skogs. Kajsa ble funnet med selen på, men springeren hadde falt av en eller annen gang. Den har nok sittet fast også har hun klart og kommet seg løs. Vel hjemme så virket Kajsa kjempelykkelig over å se oss igjen, men hun ser ikke ut til å ha hatt det så ille, så det har nok gått helt fint, heldigvis!

Tusen takk for alle gode råd og all støtte her inne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vel heller at det er jeg som er blitt livredd springeren nå ;-) Tror ikke jeg skal sykle med henne med det første nå nei! Får se om vi kjøper en ny senere. Og uansett om jeg skal sykle med henne igjen, så skal jeg gå med hunden i bånd til garasjen, feste springeren på sykkelen også feste hunden til springeren. Ingen snarveier her i gården fremover! Men jeg tror vi holder oss til svømming en stund fremover!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...