Ti på topp, hvorfor Schæfer mest populær?

[Ricco]

Nå skal jeg faktisk være med en kompis på schæferhund-utstillingen i Haugesund i slutten av måneden. Tenker det blir interessant. Har aldri brydd meg med å hilse/se på schæferhunder på vanlige utstillinger, men på denne er det jo ikke så mye annet å hilse/se på. Så jeg håper at denne utstillingen gir meg et nytt inntrykk av dagens schæfere.

Da må du se etter oss! Vi skal stille Alexis der for første gang for oss, og er ganske spente.

[Emilie]

jeg begynner faktisk å grue meg jeg... og nesten angre litt ... jeg skal på hundekurs for første gang i mitt liv med min unge hund nå, treneren vet hvordan hun oppfører seg, og mener det ikke blir noe problem. Men når jeg ser hva faktisk folk flest mener om schæfere, hvor farlige de er , og i det hele tatt.... jeg får nesten helt vondt i magen av hele greiene. Å gå på kurs i 10 uker sammen en haug med folk som ser styg på oss høres trivelig ut. får håpe menneskene på det kurset har litt åpnere tankegang en nmange her inne ....

Men denne diskusjonen har iallfall avklart grunnen til at mange mener schæfere er gale i hodet da .... de bjeffer og kan se sinte ut når de møter andre hunder ... virkelig et godt grunnlag til å mene at en hel rase er mentalt ikke god .....

Trenger du å bry deg om hva andre synes om din hund da? Kommentarer og stygge blikk lærer du fort å heve deg over. Konsentrer deg om treningen og kos deg med hunden din du

Men altså.. Fordommer har man mot alle raser, skal innrømme at jeg har en haug av de sjøl, selv om det ikke nødvendigvis er mot schäfer.. Jeg blir f.eks veldig overraska om jeg møter noen med miniatyrhund - samme hva slags rase av de - som VIL at hunden skal hilse på mine.. Jeg blir enda mer overraska om den lille faktisk har et godt språk og ikke gneldrer og barsker seg.. Nesten uten unntak..

Ja fordommer har vi alle, men å henge ut en enkelt rase gang på gang på gang, det er bak mål og helt unødvendig. Er det en hunderase man hater intenst så går det an å holde det for seg selv enkelte ganger. Jeg forstår ikke behovet folk har for å henge ut schäferen, jeg har ikke det samme behovet når det gjelder hunderaser jeg ikke har så stor begeistring for. Det er noe noe med det også.

Når det er sagt - jeg har så å si aldri truffet på disse "monster-schæferne". De aller fleste har vært hyggelige, rolige og flotte hunder og jeg har ikke reagert negativt på dem. Min hund er likevel mer usikker på schæfere enn andre raser, uten at jeg har klart å tyde hvorfor (aldri fått bank osv). En eller annen "språkkonflikt" antagelig...

Det er nok en språkkonflikt mest sannsynlig ja. Trollet mitt er ikke særlig begeistret for type amstaff o.l., selv om hun aldri har fått inn noen negative opplevelser med dem.

[akela]

Micke Gustafson beskriver et hundemøte glimrende i sin bok "Unghunden", der den hunden med mye lyd får "skylden" - mens helhetsbildet er atskillig mer nyansert; at de fleste hundemøter er samhandling mellom to hunder, der også hundenes tidligere erfaringer kommer inn.

Ja, helt ærlig tror jeg at mye har med egen hund å gjøre. På gamlerasen hadde vi aldri et problem i verden med schäfermøter, jeg skjønte aldri hva eiere av enkelte hunder drev og klagde over - fordi jeg, med den selvsikre, men tause rasen jeg hadde før, aldri opplevde noe som helst - ikke engang bjeffende schäfere, selv når vi paraderte gjennom en spesialutstilling for rasen på vei til LP-ringen...

Minsten her nå, struttende av selvtillit, takler også schäferhannhunder så det suser - det er ikke noe problem. Med ham så må jeg være mye mer på vakt overfor de atskillige usikre og selvhevdende rottweilerhannene vi møter i fleng...

Og senest idag kjeppjaget den ganske lille, men heftige, hunden til en kompis en dobbelt så stor og "luskete" men snill schäferhanne lang vei... bare for "sportens" skyld. Hadde det vært omvendt situasjon, så hadde det vel glatt føyd seg inn i "grusom schäfer angriper", men siden det var omvendt, så bare gliser folk og ingen setter av et kryss i margen for kompisens hunderase som "ond rase"...

Så kanskje det har noe med egen hund å gjøre; at redde eller usikre hunder utløser "det verste" i noen schäfere? Og at schäfereier eventuelt ikke er tilstrekkelig klar over dette? Med mindre det ikke er snakk om drittbikkjer da, som det som sagt finnes i ALLE raser.

[Marthe]

Jeg blir nesten sjokkert over hvilken holdning folk har til Schäferen. Ja, det er en ”farlig” rase man ser på film, og selvfølgelig finner man en del dårlige individer av en så stor rase. Men, i forhold til det store raseantallet vil i hvert fall jeg si at det er få ”veldig dårlige” individer, i forhold til det mange av dere mener.

Nå har jeg en jobb hvor man treffer veldig mange eksemplarer av rasene, spesielt de mest ”populære”. Si at vi har mellom 50-60 (++) forskjellige Schäfere inne i løpet av ett år. Da teller jeg med hunder som er til trening, pensjon og omplassering. Til nå har jeg på disse 6 årene kun møtt EN Schäfer som har vært ”farlig”. Denne hunden hadde en veldig tøff bakgrunn, og ble etter kort tid avlivet av eier.

Mitt inntrykk er at de er omgjenglige, sosiale og er jevnt over sterke mentalt. Jeg er sjelden redd en Schäfer… De andre ”familierasene” derimot, har jeg møtt mange dårlige individer av.

Dette med språk kan jeg være enig i. Valpen min får ikke hilse på hvilken som helst Schäfer. Det er mange med dårlig språk, men dette har mye med sosialiseringen å gjøre. Jeg vil ikke si at dette ligger bare på rasen. Det er eieren av hunden som skal passe på at hunden som valp får være med masse andre hunder av forskjellige raser. Hvis ikke kan hvilken som helst rase få dårlig språk. Dette ligger ikke bare på Schäferen.

Nå har jeg selv en rase som har et ”vanskelig språk” (Border collie) å forstå for andre hunder. Her i huset har faktisk Schäferen og Malinoisen ”lært” seg å gjete, for å være med i leken.

At mine hunder blir missforstått av andre hunder forstår jeg veldig godt. En hund som har veldig kraftig gjeterinstinkt (som mine) klarer faktisk ikke å leke på en ”normal” måte uten å gjete. Mange hunder blir provosert av dette, men jeg dømmer ikke rasene for å ha dårlig språk for det.

At Schäferfolk holder seg i sine klubber forstår jeg veldig godt. Min erfaring er at Schäferhundklubbene jevnt over har veldig gode tilbud til sine medlemmer. De satser ikke bare på utstilling som mange tror. Her i mitt område tilbyr de både bruks, lydighet, ustilling og RIK kurs. Noe som ingen av de andre klubbene tilbyr.

Jeg mener at folk må få mer erfaring enn ”de to nabohundene som utagerer hver gang jeg går fobi”, før de kommer med så negative uttalelser om en rase.

[Aussieglis]

Jeg diskuterer ikke på hvor mange monsterschæfere det finnes i Norge, jeg diskuterer bare på det grunnlaget jeg nevnte tidligere:

ET hyggelig møte med en schæfer på et år.

Jeg fikk litt lyst til å kanskje spørre en av de vi passerer på tur om Emma kan få hilse. Skal jeg? Hmm. Jeg er litt for skjenert når det gjelder mennesker, men jeg syns faktisk det er kjempe stas når folk stopper opp litt på tur og prater litt om hundene sine. Når man har en sånn liten hund som Emma er, så får man jo en del oppmerksomhet også. Alle kommenterer hvor tøff hun er til å være så lita *stolt* Og ja, jeg tror flere har fordommer mot små hunder også, for samtlige hundeeiere virker sjokkerte over at hun ikke gneldrer og at hun er så selvsikker.

Men altså, dette med schæferklubber og sånt... Hvis dere er beviste på at dere ikke sosialiserer valpene deres godt nok på andre hunderaser - hvorfor gjør dere ikke noe med det da??? Så slipper dere jo en hel masse styr. Vanlige hundeklubber holder også sosialiseringsgreier, og der er alle raser velkommen. Så hvorfor ikke bare krype ut fra sin egen stein av og til for å sikre at hunden deres får et språk som andre hunder skjønner seg på og dere slipper å ha vondt i "hundearmen" etter å holde igjen pelsen? Alle tjener jo på det slik jeg ser det.

[Emilie]

Men altså, dette med schæferklubber og sånt... Hvis dere er beviste på at dere ikke sosialiserer valpene deres godt nok på andre hunderaser - hvorfor gjør dere ikke noe med det da??? Så slipper dere jo en hel masse styr. Vanlige hundeklubber holder også sosialiseringsgreier, og der er alle raser velkommen. Så hvorfor ikke bare krype ut fra sin egen stein av og til for å sikre at hunden deres får et språk som andre hunder skjønner seg på og dere slipper å ha vondt i "hundearmen" etter å holde igjen pelsen? Alle tjener jo på det slik jeg ser det.

Eh...nå snakker jeg kun om det jeg iakttar i schäferhundklubben, ikke hva jeg gjør selv. Jeg hadde nok ikke sittet her og lirt av meg hva mange schäferfolk gjør feil dersom jeg hadde begått samme feilen selv. Og som sagt, de med schäfer føler seg av en eller annen merkelig grunn mer velkommen i sin egen klubb enn i andre hundeklubber. Med så fine holdninger som folk har til rasen er det jammen uforståelig.

[Inustaff]

Jeg kan ikke se at trådstarter skriver noe negativ tone om rasen...?Kan noen se det?Er jeg blind eller?

Ettersom jeg ser har trådstarter selv en Schæfermix og det kunne faktisk hende at det bare var nysgjerrighet rundt denne rasens popularitet...

Selv er jeg overbevist om at Schæferen er så innprenta i folket som en allsidig rase at de har problemer med å tenke nytt.Det er en rase "man er kjent med"En rase alle ser overalt,og er vel fra gammelt av regnet som "hunden overalle hunder".Og tror ikke den vil bli erstattet heller...Ser ikke for meg hvilken rase det skulle bli..??

Jeg tror en hel del raser har samme nytte som en Schæfer...så jeg tror det er gammel vane for mange.

Politiet bruker jo mest Schæfere,barede siste årene har andre raser fått komme til tjeneste.

Schæfere har jeg aldri opplevd som noe mer problem enn andre raser.

Jeg vokste opp med 3 oppdrett av rasen i et og samme strøk faktisk.

Jeg opplevde aldri noe dritt med hundene.Og de hadde alle flere.

I tillegg til dette oppdretts greiene så var det utrolig mye "vanlige folk"med Schæfer..vi hadde 4 bare i vår gate.

Alle snille som lam..men at de stod på avstand og gneldra (med sin lett gjennkjennelige Schæferlyd) som fy på 2 ben..

Ja jøss...Frustrerte og varme i hodet...Og noe voldsomme i møter..

Jeg var også fast passer for ei tispe og en hann..fra ulike hjem.. og før jeg kunne ha dem i noe hanefot ,og i det hele tatt på samme tur..så måtte de slutte med den der syke draingen og gneldringen mot andre hunder.

Spesielt ved passering,der andre hadde gått nesten forbi,,så skulle de hoppe etter dem bakfra.

Så ja det er mye lyd..men de jeg passet angrep aldri andre hunder.De bjeffet mye og "glefsebjeffet" i luften mot masse hunder..men de trakk seg i "glefsebjeffet".

Jo jeg har truffet en sinnsyk Schæfer som ei politidame oppi bakken hadde.Den gikk sammen med en engel av en brun dobermann,som faren i huset eide.Den Schæferen løp etter barn i akebakken og beit etter de i hodet/nakkeog armer.Den var sykt varm i hodet,og den glefset meg i armen 2 ganger faktisk.Vet ikke hvor den ble av senere.Men det var en ond politi Schæfer som sikkert var litt for hot.Sykeste er at alle var redd Doberen,men den var jo kjempestødig(ikkepolitihund)og levde til den ble gammel.

Men nok om det.Folk må få lov å spør om populariteten til en rase...Jeg lurer faktisk på hva somhar gjort flere raserså populære jeg...Både de jeg liker og ikke liker så bra..

[Aussieglis]

Jeg mente ikke deg eller noen spesielle egentlig.

Men når det jo faktisk er et "belyst problem" - hvorfor skrur ikke noen på bryteren og gjør noe med problemet? Jeg mener ikke at DU skal gå til mr. jakobsen i schæferklubben som du trener sammen med og som du vet at ikke sosialiserer valpen godt nok og sosialisere valpen for ham, men kanskje hinte litt frampå isåffal? Jeg finner det vanskelig å tro at schæfere blir kastet ut av vanlige hundeklubber hvor de fleste raser er og trener. At folk går over veien på tur er en ting, men det gjør ikke folk i en hundeklubb. Tror det er få folk som tar hundene sine og løper der også..! Hehe.

Var det ikke noen her som nevnte at de ble kastet ut fra et kurs eller noe? Uten noen som helst grunn?

[torunns]

Kan bare snakke for min egen del og jeg har aldri satt foten i en schäferklubb. Det jeg har er en skikkelig 'Oslo-gutt' som er vant til å møte så mange som 30-50 ukjente hunder hver dag av ulik rase og størrelse - som ikke bryr seg en døyt om hvordan andre hunder ser ut, men kan reagere på enkelte hunders adferd. Stirrende blikk og høy haleføring liker han ikke. Han har et hannhundproblem, men det syns jeg er såpass 'normalt' (uansett rase) at jeg ikke ser på det som et problem en gang. De gangene vi har vært på kurs så har jeg alltid forsikret meg på forhånd at instruktør ikke har et ubevisst 'rasehat' å slite med.

Schäferen kommer aldri til å forandre kroppspråket, men andre hunder bør lære seg hvordan schäferen kommuniserer. Kan nevne at min hund hadde problemer med settere lenge. De var litt for vimsete og uforutsigbare etter hans smak. Alt dette forsvant når naboen fikk seg en nydelig og ekstremt vimsete GS valp og min hund kunne omgås den fra den var valp. Da var plutselig andre settere også helt OK! De må rett og slett lære seg å tolke hverandre.

[JailyTina]

jeg begynner faktisk å grue meg jeg... og nesten angre litt ... jeg skal på hundekurs for første gang i mitt liv med min unge hund nå, treneren vet hvordan hun oppfører seg, og mener det ikke blir noe problem. Men når jeg ser hva faktisk folk flest mener om schæfere, hvor farlige de er , og i det hele tatt...

Ikke gru deg! Se på det som en mulighet til å kanskje omvende en person eller to i deres syn på schæferen!

I forhold til dette med at schæfereiere holder seg til schæferklubber fikk jeg meg en overraskelse her i by'n. Første gang jeg var oppe på klubben med Mikey i begynnelsen av sommeren møtte vi 5 schæfere, 1 flat og 1 malle... Jeg hadde trodd at schæferfolkene her holdt seg til schæferklubben på andre siden av by'n, men der tok jeg feil... Og påtross av at vi møtte opp med Mikey som ofte kan fremstå som en av de "farlige" schæferene ble vi godt mottatt. Selv av dem som ikke hadde schæfer. Mange hadde også innspill og erfaringer å komme med som har vært meget nyttige for oss i ettertid. Men kanskje vi bare er heldige som havnet i en "open minded" klubb?

[Margrete]

Jeg finner det vanskelig å tro at schæfere blir kastet ut av vanlige hundeklubber hvor de fleste raser er og trener. At folk går over veien på tur er en ting, men det gjør ikke folk i en hundeklubb. Tror det er få folk som tar hundene sine og løper der også..! Hehe.

Tro det du. Jeg ble mobbet ut av en kjent og kjær hundeklubb med schæferen min... enda han var både søtere og snillere enn de fleste andre der på stedet. Ingen blir nok kastet ut, men du blir heller ikke mottat på samme måte som andre.

[Guest Gråtass]

Jeg tror en hel del raser har samme nytte som en Schæfer...så jeg tror det er gammel vane for mange.

Politiet bruker jo mest Schæfere,barede siste årene har andre raser fått komme til tjeneste.

Helt OT: Dette stemmer ikke helt, det var langt større mangfold av raser i politiet tidligere enn det er per i dag. Da var det både rottweiler, tervuren,riesensnauzer, dobermann til og med airdale terrier som tjenestehunder i tillegg til schäferen. Nå er det stort sett schäfer og en håndfull maller. Det er vel en grunn til dette utover gammel vane..?

På søkssiden har det kanskje utviklet seg litt mer, men noen av de "gamle" søksrasene, som retrievere, har blitt mer eller mindre borte etter at springerens popularitet i etaten økte.

[belle]

Siden jeg er et schäfermenneske selv må jeg bare kommentere litt her jeg også

En instruktør fra HBU i schæferhundklubben kom med en fin forklaring på hvorfor schäferen er så populær en gang jeg var på kurs: Simpelthen fordi den er verdens beste all-round hund.

Lista mi på hvorfor jeg vil ha schäfer er nok mye lengre, og andre har tidligere nevnt det meste, så jeg skal ikke ta den her.

Jeg er nok av de heldige som ikke har merket så mye til fordommene mot rasen i lokalmiljøet. Vi trener ukentlig i den lokale hundeklubben, og møter kun velvilje. Vi har også et bråkeproblem mot andre hunder, og de andre medlemmene stiller velvillig opp som figuranter. Men hos oss også er det kun lyd, hun har aldri laget et merke på, eller skremt skikkelig en annen hund. Mot mennesker er hun lutter glede.

Vi er nok av de som er ganske synlige i nærmiljøet. Vi bor langt fra folkeskikken, så derfor drar jeg inn til sentrum for å få miljøtrening. Vi er på fotballkamp, skoleavslutning, 17mai, sitter utenfor kjøpesenteret og slike ting. Hadde ikke hunden vært så trygg på alle slags mennesker kan det nok hende vi hadde vært mer hjemme, selv om vi burde ha trent enda mer da. Men en ting jeg synes er litt merkelig, er at vi sjelden treffer på andre hunder i det hele tatt på disse stedene. Det er jo veldig greit for meg da, siden hunden min da fremstår som det prakteksemplaret. Jeg lurer på om mange hundeeiere rundt omkring i bygda holder seg til turstiene og that`s it liksom?

Det er svært sjelden jeg møter særlig skepsis mot hunden min blant folk ute. Jeg har faktisk inntrykk av at det er flest schäferfordommer på de forskjellige hundefora jeg. Men det er mulig jeg tar feil, og bare har vært heldig med de menneskene jeg har møtt.

Når det gjelder schäferhundklubben så synes jeg de gjør en svær jobb for medlemmene sine. Vi får stadig tilbud om kurs, samlinger og lignende. I tillegg til ukentlige treninger. Betryggende å få instruksjon av folk som kan rasen, selv om individsforskjellene er store her også. På siste samling jeg var på var min den eneste som bjeffet mot andre hunder av 17 hunder. Men hun var stille i bilen når folk passerte, det var slett ikke alle de andre. Hihi så fikk jeg tilbake litt selvtillit jeg også ^_^

Men et lite spørsmål til Emilie: Hvorfor mener du schäferen ikke kan\bør trenes med godbiter? Det er slett ikke min erfaring, og heller ikke praksis på de kurs vi har vært med på i schäferhundklubben. Jeg ble derimot gledelig overrasket over de positive metodene som ble brukt der. Ja jeg innrømmer det, snillist som jeg er, jeg stilte med en del fordommer jeg også første gang på kurs der. Men de ble fort pakka bort.

Jeg har heldigvis enda til gode å møte en møkkaschäfer, eller en møkkaschäfereier. Men når jeg tenker meg om så gjelder dette også for de andre rasene eller blandingene jeg har truffet. Konklusjonen min oppi dette må bli at hunder og deres eiere er trivelige stort sett.

[Emilie]

Spørsmål til Emilie: Hvorfor mener du schäferen ikke kan\bør trenes med godbiter? Det er slett ikke min erfaring, og heller ikke praksis på de kurs vi har vært med på i schäferhundklubben. Jeg ble derimot gledelig overrasket over de positive metodene som ble brukt der. Ja jeg innrømmer det, snillist som jeg er, jeg stilte med en del fordommer jeg også første gang på kurs der. Men de ble fort pakka bort.

Hvor skrev jeg at man ikke kan trene en schäfer med go'biter? Jeg mener man ikke kan sette tydelige grenser, og styre hunden sin med go'biter. Men forklar meg gjerne hvordan du setter grenser for din hund med mat, som også gir resultater.

[belle]

Skal man ha schäferhund så må man vite å sette grenser (noe som desverre ikke kan gjøres med go'biter), og også dette er det mange som glemmer når de kjøper valp. Schäferen er i utgangspunktet en brukshund, og selv om den er noe dempet i gemyttet etter mangfoldige generasjoner med utstillingsavl, så er det mye drifter i rasen fortsatt og vet man ikke å kontrollere dem, ja, så blir det fort problemer. For ikke å glemme dette med understimulering, det er ikke rent få "familiehunder" som overhodet ikke får noe som helst utløp for sine drifter og naturlige behov, og da kan det også lett gå på trynet.

Med andre ord; schäferhunden egner seg faktisk ikke for uerfarne og klossete folk som ikke vet å styre og kontrollere hunden sin, gi den all oppmerksomheten den trenger og følge den ordentlig opp fra hunden er helt liten. Så jeg tror ikke du trenger å være redd for å skaffe deg schäfer når det kommer til mentalitet, hvis du vet hva du har mellom hendene da

Jeg misforsto nok litt dette innlegget fra deg. Jeg trodde du mente all bruk av godbiter. Og så har jeg hørt så mange ganger at schäferen må tas hardt for å bli skikkelig, at jeg ser nok litt fanden på veggen.

Jo hunden min har grenser, men ved å fokusere mest på hva jeg ønsker hun skal gjøre så er det svært sjelden jeg behøver å stadfeste de. Må jeg, så er det med nei eller DØH som er innlært positivt. Nå er hun veldig førermyk, så det er nok for henne. Full kontroll i alle situasjoner har jeg ikke, men da har jeg bånd

Ellers er jeg veldig enig i mye av det du har skrevet i denne diskusjonen.

[C.J]

Da må du se etter oss! Vi skal stille Alexis der for første gang for oss, og er ganske spente.

Jeg hilser gjerne på dere! Har min egen hund med meg også Men jeg ser at utstillingen/LP er både lørdag og søndag. Jeg vet ikke når kompisen min skal stille, men håper det er søndagen, for jeg har ikke har mulighet for å bli med på lørdagen..

Er det kanskje slik at det er LP èn dag og eksteriør èn dag? Vet du noe om det? Når skal dere i ringen?

[Ricco]

Jeg hilser gjerne på dere! Har min egen hund med meg også Men jeg ser at utstillingen/LP er både lørdag og søndag. Jeg vet ikke når kompisen min skal stille, men håper det er søndagen, for jeg har ikke har mulighet for å bli med på lørdagen..

Er det kanskje slik at det er LP èn dag og eksteriør èn dag? Vet du noe om det? Når skal dere i ringen?

Neida, alt er på søndagen. Vi skal ikke i ringen før litt ut på dagen, valper skal jo først.

[siljestokka]

Veldig interresang tråd her . Jeg tror at jeg aldri har møtt en "dårlig" schæfer noensine. Eneste er at dem kan bjeffe litt. Har jo hørt en del historier da .

Ei dame fortelte om sin schæfer en gang. De var på tur i en "hundeskog". Der var det folk som hadde hundene løse selv om de ikke hadde kontroll. Hun hadde hunden sin i bånd. Plutselig kom det en hund løpende ut av buskene og gneldret osv. Schæferen gjorde ingenting. Da eieren kom, så fikk hun kjeft . Det var visst hennes feil, siden hun hadde en schæfer.

Føler det slik med dobermanner og jeg. De er jo så utrolig farlige. Blabla bla. Har aldri møtt en sint eller farlig dobermann. De er så søte så.

Da Labbetuss var mindre, så traff jeg noen med schæfer. de spurte om jeg ville slippe hunden. så gjorde vi det. Og det gikk kjempebra. De lekte og koste seg. Men så er det en japansk spisshund, som han ikke kan fordra. Og en border collie somn han er livredd.

Så det finnes nok flere sorter individer i alle raser. Så har det nok litt å si om eierene da .

Jeg synes det er verre med små hunder jeg. Men jeg har aldri fordommer mot hunder. Jeg går ikke store omveier fordi det kommer en ny hund (Viss den ikke ser utrolig sint/redd ut og bjeffer) Jo.. forresten. Er ikke så glad i buhunder. Vet at det er ei på sonen som har buhund. Er ikke for å såre deg altså. Din er sikkert en kjempeflott hund. Men føler at mange er noen gneldrebikkjer, og er ikke så begestret for elghunder heller.

Så da er vell jeg litt utenom det vanlige, siden jeg liker schæfere .

[Carina]

Jeg liker Schäfer som rase veldig godt, de kan brukes til alt og som regel er de fleste kjempetrivelige mot mennesker, kan i farta ikke komme på å ha møtt noen som har vært vemmelige mot meg. Men, det jeg ikke liker, er at de altfor ofte ikke kan oppføre seg mot andre hunder. Trener med schäferhundklubben her, og det er utrolig få av de hundene som faktisk kan omgås fremmede hunder, det synes jeg er for dårlig. I tillegg virker det som for meg at det er mye sykdom/problemer hos rasen, som nok er hovedgrunnen til at jeg antageligvis ikke kjøper schäfervalp med det første.

[Ottz]

Fint å se at det fortsatt er stort engasjement rundt schæferen - på godt og vondt! Er selv eier av ei schæfertispe på fem år. Muligens noe inhabil, men noen kommentarer må til:

At schæferen ofte får oppmerksomhet når det kommer til bittskader kan vel ha noe å si med at den er den desidert mest utbredte rasen? Og at det ofte blir noe mer skade ved bitt av stor hund enn av en liten hund? Er kanskje litt pinlig å stå fram som "offer" for en chiuaua? Småhundeiere har også en tendens til å overbeskytte hundene sine. Opp på armen så fort det kommer en "skummel" hund! Anikken/Anette eller hva det nå var: Hvis du tror enhver hund vil ha "sokken" din til lunsj, burde du lese noen hundebøker, evt. anmelde eier og få hundene avlivet. Sannheten ligger nok et sted i midten. Husk at din nervøsitet smitter over på hunden.

Ja schæferen har et tydelig kroppsspråk (Heldigvis). Dette kan også innebære endel lyd. Velger dette foran et individ med begrenset kroppsspråk og en lunefull oppførsel, som kan bite uten forvarsel. Har sett flere eksempler på dette. Et par ganger sett (og merket) det litt for godt...Var en gylden hund. Noe retrievergreier. Begge gangene. :closedeyes:

Samboeren min har to barn. Og vi har ofte mange barn på besøk. Hvor de omtrent drar hunden etter seg i halen...Blir hunden lei, "skremmer" hun dem bare vekk ved å sleike de i ansiktet, og legger seg ved beina til far. Er 99,9% sikker på at hun aldri vil være fysisk aggressiv - verken mot mennesker eller andre dyr. 100% sikker kan man aldri være. Så mye stoler jeg ikke på kjæresten min engang! he he

Hvis noen her inne har veldig lyst på schæfer, men ikke tør pga alt negativt som sies her inne og andre steder: Titt rundt. Oppsøk oppdretternes nettsider. Kontakt ulike oppdrettere. Det er fortsatt mange solide oppdrettere som driver et meget seriøst arbeid. Med gode individer. Uansett hva folk med hundene på armen eller i veska måtte mene.

[belle]

Og vi har ofte mange barn på besøk. Hvor de omtrent drar hunden etter seg i halen...Blir hunden lei, "skremmer" hun dem bare vekk ved å sleike de i ansiktet, og legger seg ved beina til far. Er 99,9% sikker på at hun aldri vil være fysisk aggressiv - verken mot mennesker eller andre dyr. 100% sikker kan man aldri være. Så mye stoler jeg ikke på kjæresten min engang! he he

Det der var omtrent som å lese om gamletispa mi når ungene ble litt vel kosete. Enten går du, eller så drukner du

Men selvfølgelig passa jeg på at ungene ikke var stygge med henne. Hun jeg har nå slikker mer på voksne folk, unger er bare gøy. Men blir de for ville seg imellom holder hun seg hos meg. Det med å ikke stole på en hund sammen med unger, synes jeg også er litt vanskelig å huske når jeg ser hvor trygg hunden virker. En stor hund har også mer å stille opp med i forhold til ungene enn en liten. Det er ikke bare å løfte den opp og legge den i dokkevogna liksom.

Hvis noen her inne har veldig lyst på schæfer, men ikke tør pga alt negativt som sies her inne og andre steder: Titt rundt. Oppsøk oppdretternes nettsider. Kontakt ulike oppdrettere. Det er fortsatt mange solide oppdrettere som driver et meget seriøst arbeid. Med gode individer.

Signerer den!

[Aussieglis]

Ler. Hvor har jeg skrevet at enhver hund prøver å ta hunden min?? Finn det frem til meg, er du snill.

Ellers... Jeg er ikke nervøs i møte med drittbikkkjer. Jeg korter inn lina til min hund, og får henne til å gå på siden av meg. Møter jeg derimot en LØS drittbikkje, så blir nok nervøsiteten å melde seg.

Selv om du har en perfekt schæfer som ikke gjør utfall mot andre hunder, så betyr det ikke at de IKKE FINNES. Så ikke prøv å overbevis meg noe mer når det gjelder den saken. Dere klarer det ikke Jeg møtte de på tur senest igår jeg. Denne gangen var det ingen som laget et eneste bjeff engang, men hunden lå i båndet etter min hund og det kom rumling fra dypt inni der et sted, og glefsing når vi passerte hverandre.

Kanskje mange drittschæfere tar inn litt for mange signaler fra eierne sine når de setter igang med bråket og tullet sitt når de ser andre hunder. Eierne blir sikkert leie og nervøse av å gå rundt med en hund som gjør utfall mot andre hunder, og schæferen plukker sikkert opp nervøsiteten til eieren også kan det bli litt sånn "sammen er vi sterke"

Også en mulighet.

[Djervekvinnen]

Schæfere er nyydelige, men jeg er litt skeptisk.. Da jeg var i schæferhundklubben var de sånn bråk, bare de kom i nærheten av hverandre blåste de seg opp og brølte mot hverandre med kjeften på vidt gap og busten stod og eierene kjefta og styra. Eneste som gikk bra var valpene/unghundene. De lekte fredfullt sammen.. De fleste hadde jo også hanner(gjerne eid av eldre menn), og de snakker om hvor militær man måte være for at de skulle høre. Uff så tungvindt sier jeg. Og en annen ting jeg la merke til er hvor tolerang alle schæfereiere var til bjeffing. Det virket som de ikke hørte det

Veninna mi har hatt flere schæfere opp gjennom tiden, og hun klager på sykdommene og gemyttet. Spesielt bjeffingen. Alle hundene har bjeffet og hun har ikke kommet over dette selv hva hun har prøvd. Når jeg ringer henne hvis hun er ute i bilen, hører jeg nesten ikke henne pga hunden står baki og bjeffer. Og hun er jo fast "kunde" hos vetten med allgiene, kløen og ørebetennelsene. Uff det er så synd! Kunne godt ha tenkt meg å hatt schæfer, men jeg kan ikke noe for å tvile og være usikker når jeg for det meste har sett veldig krevende hunder som gjør mye av seg. Tror det blir sånn. Har man sett mye negativt om en ting, så får man lite lyst å skaffe seg det-

[Heidi P]

Veninna mi har hatt flere schæfere opp gjennom tiden, og hun klager på sykdommene og gemyttet. Spesielt bjeffingen. Alle hundene har bjeffet og hun har ikke kommet over dette selv hva hun har prøvd.

man kan ikke kjøpe seg schæfer og klage på at den bjeffer. Schæfer er en av de rasene som bjeffer mye, sånn er det bare. Man kan oppdra og kontrollere bjeffingen, noe din venninne kanskje ikke har vært så flink med ? Det er en av de tingene man faktisk må være klar over fra start med en schæfer, at her har man en jobb. de er FØDT slik.

Dette er noe vi har jobbet MYE med, og vi har en unghund som hjemme kun bjeffer når det kommer hunder forbi porten hennes og hun er ute (og jeg tør påstå av alle de hundene vi har i nabolaget er hun den som bjeffer MINST og gir seg fortest . Hun gir seg når vii kaller henne inn. Og når hun er inne med dørene lukket og noen kommer opp på trappa/går i innkjørselen. Og akkurat den varslingen synes jeg faktisk er helt ok. Vi har inngjerdet hage, om om noen kommer opp på trappa mi om kvelden synes jeg det er veldig kjekt å vite om det.

Å kjefte på en schæfer som bjeffer tror jeg bare gjør vondt værre.

Men schæfer er en rase med mye lyd, og selvsagt er det noe schæfereiere har høy toleranse for. Rasen ER jo sånn.

[torunns]

Spesielt bjeffingen. Alle hundene har bjeffet og hun har ikke kommet over dette selv hva hun har prøvd. Når jeg ringer henne hvis hun er ute i bilen, hører jeg nesten ikke henne pga hunden står baki og bjeffer.

Da må jeg ha vært ekstremt dyktig siden jeg har lykkes med å få en schäfer som så og si aldri bjeffer - og det med min første eksemplar av rasen :-) Bjeffing kan forekomme i hundemøter utendørs, men det ser jeg på som naturlig kommunikasjon. Akkurat nå sitter jeg og hører på bichonen til naboen som holder en liten konsert. Ikke en lyd i fra min!