Gå til innhold
Hundesonen.no

Ti på topp, hvorfor Schæfer mest populær?


Nikitaf

Recommended Posts

Vel.. Hadde jeg hatt schäfer, så hadde jeg nok holdt meg unna andre hundefolk istedetfor å stadig bli rakka ned på fordi de har dårlig mentalitet, dårlig helse, dårlig til bruks osv osv.. Syns det er ille nok med belger jeg - at folk skal fortelle om den dårlige mentaliteten deres støtt - og de er jo ikke nærheten av å være så kjent som schäferen engang, liksom..

Her omkring er det faktisk schäfere da, som syns.. Ingen av de er spesielt utaggerende og vemmelige heller, merkelig nok.. Men igjen, jeg bor jo på et fantastisk sted..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 138
  • Created
  • Siste svar

Jeg kjenner bare to schæfere. Den ene er en 13 år gammel tispe som har vært politihund til hun var 6-7 år, den andre en 9 mnd gammel hannhund. Begge er kjempeflotte, sosiale og greie hunder.

Men jeg er ikke særlig begeistret ovenfor schæfere fordi det er så mye snakk om dårlig psyke og helse på dem..

Den forrige hunden vår ble angrepet av 3 hunder i sitt liv, - alle schæfere.

Men det er vel egentlig ikke vits i å ha noen debatt ang. denne rasen igjen, - det har vel vært nok av de? Det finnes gode schæfere, men det finnes også dårlige individer. Slik er det med de fleste raser.

Jeg føler at "ødelagte" schæfere ødelegger for resten, fordi en frisk og mentalt god scæfer er vel glimrende bruks- og familiehunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av grunnen til at dere kanskje ser dei sjeldnere enn andre raser ligger kanskje litt i forskjellen innen trening av hundene...? Tenker da spes på ringtrening. Har selv opplevd det ganske negativt å ta med egen hund på ringtrening i "min klubb" (klubb med mange raser).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av grunnen til at dere kanskje ser dei sjeldnere enn andre raser ligger kanskje litt i forskjellen innen trening av hundene...? Tenker da spes på ringtrening. Har selv opplevd det ganske negativt å ta med egen hund på ringtrening i "min klubb" (klubb med mange raser).

Er ikke så veldig aktiv i klubb, jeg - og i og med at vi har egen schäferhundklubb her, skjønner jeg at man ikke vil treffe så mange av dem der... Men sånn når det gjelder tilfeldige hundemøter i hverdagen er det ikke så ofte jeg ser schäfere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På samme måte sikkert som jeg ikke skjønner at Cavalieren er så populær, men vil ikke finne på å kritisere rasen fordi om ikke jeg liker den så mye.

Vi skal heller være glad for at det finnes mangfold, tenk så kjedelig det hadde vært om alle ville kun ha samme rase...

Jeg like Schäfere jeg og jeg mente det ikke sånn som kanskje du oppfatta det. Jeg mente at jeg lurte på hvorfor den ble så populær. Hva som begynte det hele sånn generelt. Ikke "Schäfere er jo ikke noe spesielle, så jeg skjønner ikke hvorfor de er så populære".

Jeg synes vi savner forskjellige raser i hverdagen. Ser alltid masse Golden Retriever, overalt! :D Ser ingen Schäfere egentlig... Må være "lokalt nedbør" :P

-------------

Akkurat det stusser jeg litt over og... Det er egentlig sjelden jeg treffer på schäfere, derimot ser også jeg settere, retrievere og cavalierer ofte. Hvor gjemmer de seg egentlig? :lol:

Jeg reagerer på Norsk Elghund, jeg. Har aldri sett en en vanlig dag. Aldri :D Og den er på andreplass?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis ser jeg ofte Schæfere i Moss og omegn, men det kommer vel litt ann på hvor du bor, i bybildet her er det sjelden man ser elghunder og settere.

At Schæferen ligger høyest på topp forstår jeg godt, så mange bruksområder den dekker er ikke det overaskende at den er den mest populære rasen, verre med cavaleren syns jeg, hva er bruksområdene til den ? utstilling og sofapute ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis ser jeg ofte Schæfere i Moss og omegn, men det kommer vel litt ann på hvor du bor, i bybildet her er det sjelden man ser elghunder og settere.

At Schæferen ligger høyest på topp forstår jeg godt, så mange bruksområder den dekker er ikke det overaskende at den er den mest populære rasen, verre med cavaleren syns jeg, hva er bruksområdene til den ? utstilling og sofapute ?

Jeg tror jeg tør påstå at det å være selskapshund er det viktigste bruksområdet for 90 % av hundene i Norge. Det egner cavalieren seg utmerket til. At en hund har selskap som hovedbruksområde, betyr ikke at den nødvendigvis tilbringer mye tid i verken sofa eller utstillingsring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

verre med cavaleren syns jeg, hva er bruksområdene til den ? utstilling og sofapute ?

Det den blir mest brukt til da :rolleyes:

Men jeg har brukt Lissi til både Agility og Rally-Lydighet, jeg. Og selv om jeg ble diska i RL-konkurransen (Én feil! Desverre veldig tellende :closedeyes: ), så er det bare moro og lett å lære henne opp. I agility er ho selvsagt ikke den store mesteren, men det går bedre enn med flere andre f.eks. BC'er på treninga :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I motsetning til *alle andre' har jeg til gode å møte aggressive schæfere jeg .... men jeg tror det er noe i det min mann pleier å si : ALLE kjenner noen som har blitt angrepet og bitt halvt i hjel av en schæfer.... og blitt kløpet av en golden * (Og igrunn altså så er det det samme som har skjedd.

ALle har HØRT OM. Den er fin synes jeg. Biter en schæfer, rottweiler, eller polarhund, er det første side oppslag i alle landets aviser. biter en golden eller en mindre hund, blir det knapt en liten notis i lokalavisa. Dette er ikke tull heller.

ALLE har kjent en hund som har blitt angrepet av minst 3 schæferhanner .... endel av disse hundene har null snøring på hundespråk selv og går rett på uansett hvilke signaler de får. andre har jo søren ikke kontroll over sin egen hund (Hvor mange har ikke opplevd å få andre hunderi fanget når man går med sin egen hund i bånd ?)

Jeg tror en stor del av de gale schæferne alle vet om, er hunder som overhodet ikke eier har snøring på hva en schæfer er. rett og slett. Det er hunder som ikke blir trent og ikke blir trimmet. Og de blir helt feil oppdratt.

Ang at alle schæfere omtrent er kjempesinna når de ser andre hunder, og eier omtrent ikke greier å holde igjen. Dette er noe av det som ofte er et problem med schæfer. Også vår egen. Det er VÅR !! feil, for vi skulle gjort noe med dette når hun var lita. Lett å være etterpåklok. Men det jobbes med, og hun blir bedre for hver uke. Og !! Hun finnes ikke aggressiv. Hun er usikker på andre hunder, spesielt når hun er i bånd. ALLE signalene som kommer fra henne tilsier det. Alle signaler tilsier at hun vil ha avstand til den andre hunden (Samtidig som hun har veldig lyst til å hilse på den) dette har faktisk ingenting med aggressivitet å gjøre. En hund som står med bust over hele ryggen og på bakbeina og bjeffer, den er ikke klar til å angripe. En sinna hund oppfører seg helt anderledes. KAnskje noe å tenke på neste gang dere møter en tilsvarende hund ....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer på det at alle som har schäfer eller har interresse for den blir veldig irriterte her...

Jeg tror ikke trådstarter mente noe ondt med å si hvorfor tror dere den har vært på topp så lenge. Det kan jo være at hun mente at dere skulle si det posetive med schäferen da.

Selv vet jeg ikke så mye om schäfer. Det at det er så mye helse plager å slikt med den er jo fordi at den er populær dermed er det mange som holder på usæriøst. Jeg tror den er en god bruks- og vakthund når den havner hos riktig eier. Ellers så er jo også scäfer en rase som er kjent for nesten alle og det er litt sånn De har schäfer derfor vil jeg også ha schäfer hos noen som nå eier en schäfer.

Ps: Syns forresten langhårs schäferen er til å svime av for *dååhn*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om angrep er "beste forsvar" i hundens øyne, så bryr det ikke meg så utrolig mye om schæferen til ola nordmann utagerer og glefser etter min hund i bånd pga usikkerhet eller "sinne"

Hvor får du ordet angrep fra ??? Det er jo nettopp det som er hele poenget mitt . det jeg beskriver er ikkeå angripe, det er å skape avstand. Det er liksom hele greia. Dette er tegn på usikkerhet. Og da gjerne pga den er i bånd. Hvis jeg slipper min hund løs mot den andrehunden, eller mister henne om så er... da forandrer hele situasjonen seg, og hun hilser helt normalt på din hund.

Hele poenget mitt er at hunder som oppfører seg slik, være seg schæfer eller chihuahua, er ikke AGGRESSIV, og heller ikke særlig sannsynlig at vil angripe. Det er kjekt når man er ute også med sin egen hund og lære seg og se forskjell på en aggressiv og en engstelig hund. Om ikke annet for å gjøre det enklere for den andre personen som prøver å jobbe med sin hund. det er ikke en aggressiv nerve i min hund, og jeg skal love deg det er dame som underkaster seg andre hunder kjapt. Men i møte med andre hunder på nært hold, i bånd, ser hun ut som om hun skal spise noen levende... OM MAN IKK EVET BEDRE! Som hundeeier bør man kunne se forskjell på disse signalene. En aggressiv sinna schæfer bjeffer sjelden.

Jeg reagerer på det at alle som har schäfer eller har interresse for den blir veldig irriterte her...

Jeg tror ikke trådstarter mente noe ondt med å si hvorfor tror dere den har vært på topp så lenge. Det kan jo være at hun mente at dere skulle si det posetive med schäferen da.

jeg svarer ikke på trådstarter, men på andre innlegg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer på det at alle som har schäfer eller har interresse for den blir veldig irriterte her...

Jeg tror ikke trådstarter mente noe ondt med å si hvorfor tror dere den har vært på topp så lenge. Det kan jo være at hun mente at dere skulle si det posetive med schäferen da.

Kanskje fordi at når schäfer nevnes, så skal alle fortelle om hvor stygge, farlige, ille, ekle etc de er, og om alle de superkjempeskumlemannevonde dyra som tanta til naboen til søstras kollegas hamsteroppdretter har truffet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan det jo være at flere blir imot schäferen når dere som blir irriterte på tråd starter. Da vil folk kanskje si: Årk schäfer folk er så teite. De blir så sure når vi snakker om schäfere uansett om det er posetivt eller negativt.

Dere må da kunne skille mellom posetivt å negativt å faktisk bli litt glad når noen snakker posetivt om rasen. I denne tråden her kunne dere faktisk komt ut med alt det posetivet dere mener og har erfaring med osv om rasen isteden for å bli så irritert bare fordi folk vanligvis snakker dritt om rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er egentlig sjelden jeg treffer på schäfere, derimot ser også jeg settere, retrievere og cavalierer ofte. Hvor gjemmer de seg egentlig? :lol:

Vel, rasen synker konstant i popularitet. Så det er jo gjerne et spørsmål hvor lenge schäferen kommer til å toppe listen. Hunder som ikke passer i en veske, passer generelt sett dårligere og dårligere i vårt samfunn nå til dags.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele poenget mitt er at hunder som oppfører seg slik, være seg schæfer eller chihuahua, er ikke AGGRESSIV, og heller ikke særlig sannsynlig at vil angripe. Det er kjekt når man er ute også med sin egen hund og lære seg og se forskjell på en aggressiv og en engstelig hund. Om ikke annet for å gjøre det enklere for den andre personen som prøver å jobbe med sin hund. det er ikke en aggressiv nerve i min hund, og jeg skal love deg det er dame som underkaster seg andre hunder kjapt. Men i møte med andre hunder på nært hold, i bånd, ser hun ut som om hun skal spise noen levende... OM MAN IKK EVET BEDRE! Som hundeeier bør man kunne se forskjell på disse signalene. En aggressiv sinna schæfer bjeffer sjelden.

Joda.. Greit nok at din schæfer ikke ville fullført "trusselen" - men jeg veit om 3 i mitt nabolag som hadde spist hunden min til lunsj med èn gang de hadde fått muligheten. En gang traff jeg to av de på tur, i sånn derre hanefot-kobbel.. Eieren gikk ned i grøfta og sto der og tviholdt på hundene sine. Jeg spaserte litt nervøst forbi. Èn schæfer har Emma fått truffet og hilst ordentlig på iløped av livet sitt.. De andre har skremt meg vekk ved enten brøling eller utagering. Og jo, noen av de er jeg ikke i tvil om at ville brukt tenna sine hadde de fått sjangsen. En engstelig hund kan også få det for seg at angrep er beste forsvar, og da gjelder det et ordentlig bitt - sånn at de er "trygge" fra den andre skremmende hunden de er usikre på. Hørt om hunder som er fryktaggressive? Det er ikke alltid like pent.

SÅKLART vil ikke alle schæfere spise andre hunder, men jeg syns det er litt ekkelt mange som er såppass aggressive. (og om det er pga usikkerhet eller uansett bryr meg fortsatt ikke så veldig mye!) En usikker hund kan angripe og gjøre like mye skade som en "sinna" hund.

OM MAN IKK EVET BEDRE! Som hundeeier bør man kunne se forskjell på disse signalene. En aggressiv sinna schæfer bjeffer sjelden.

Hvorfor står ikke dette i alt av rasebøker? "En aggressiv sinna schæfer bjeffer sjelden"

... Da hadde jo mange problemer vært unngått, sånn for deres del altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld, men hvor finner dere alle disse monsterhundene? Det er ingen hemmelighet at schäferen er høyrøstet, men at litt lyd gjør rasen seriøst farlig tviler jeg på. Og at nesten alle individer av rasen er vemmelig og bråkete, vel jeg innser at jeg bare har hatt atypiske schäfere i hvert fall.

At rasen er på topp har vel med at den er generelt allsidig. Schäferen kan brukes til det meste. Den er en god familiehund, flokkorientert og lettlært. Og så er den jo utrolig pen å se på :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan det jo være at flere blir imot schäferen når dere som blir irriterte på tråd starter. Da vil folk kanskje si: Årk schäfer folk er så teite. De blir så sure når vi snakker om schäfere uansett om det er posetivt eller negativt.

Dere må da kunne skille mellom posetivt å negativt å faktisk bli litt glad når noen snakker posetivt om rasen. I denne tråden her kunne dere faktisk komt ut med alt det posetivet dere mener og har erfaring med osv om rasen isteden for å bli så irritert bare fordi folk vanligvis snakker dritt om rasen.

Du har så rett... men det er lett å gå i forsvar når man er vant til å få dritt uannsett hvor man går med en schæfer. For som en annen sier her, det er alltids noen som har hørt om en eller annen som har blitt angrepet av schæfer, eller så har man det selv må vite. Om man skal se på schæfer som angriper så ser man en hund som bråker noe ******, men sier du bø til den vil den tverrvende å løpe til mor. Den er feig og har veldig mye lyd.

MEN jeg kan ikke se så mye positivt skrevet i denne tråden om schæfere. De aller fleste sier, joda vi har da truffet en og annen snill, men så var det naboen eller de borti veien her som har en jævel. Og det er det siste som blir sett.

Med schæfer nr to i huset har jeg sluttet å hisse meg opp. Kan likevel ikke annet enn å flire når folk kommer i mot oss, bc løs og schæfer luskende ett stykke bak. De smiler så koselig til bc, men i det de ser schæfer så hopper de fort over veien og brøler noe om båndtvang... (de skulle bare ha vist :D)

Så mitt bidrag til schæferen som en super hund og grunnen til at de ligger på topp.

1. En rase som er allsidig, tåler lange turer og kan kose med unga en tidlig søndagsmorgen

2. En lærevillig rase hvor det ikke går så altfor fort i toppen, hvor man har tid til å tenke seg om og feilmarginen er noe større enn hos andre mer "kvikke" hunder.

3. En rase du kan "legge bort" i ett par år, for så å plukke frem en like arbeidsvillig hund som ikke har fått masse diller. Med andre ord, de tilpasser seg lett.

4. En hel masse godlyder du ikke får fra andre raser. Prat med en schæfer sier bare jeg, de er så skjønne atte. Min babler med sin fysio og forteller henne all slags sladder fra uka som har gått :lol:

5. En god vokter som en kan stole på, men som samtidig er rund i kantene. (min første slapp inn tyver i huset til mine foreldre, men la seg ved døren da de ønsket å gå igjen. Ikke noe bråk men det var ikke ok at de fikk ta med seg alle bildene til bestemor. Han jeg har nå ville ikke sluppet noen inn, men heller ikke laget noe bråk, bare stilt seg opp)

6. Knytter seg til familien den bor i og blir litt fortvilet når ting ikke er som vanlig.

7. En enkel hund å ha rett og slett, så lenge de kommer i rette hender.

8. En vakker hund, som appelerer til mange. For en kan vel ikke nekte for at en schæfer som langer ut i fult trav er vakker.

9. De gir uttrykk for at de har en stoisk ro og lar seg ikke vippe av pinnen (synd vi har avslørt dem :D)

10. En lykkelig schæfer er noe av det herligste jeg ser.

11. Rasen er som en potet, kan brukes til alt

Husk nå at dette er mine erfaringer og at dette nødvendigvis ikke er det andre ville si om rasen. Og jeg er ørlite granne farget av at dyret i huset har blitt mye bedre på medisiner og han er plukket frem fra skapet og skal bli SPH hund når han blir stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg glemte flatcoateden.. de er jo noen vimsebikkjer som eierne aldri har full kontroll på, så jeg vet om minst to barn som er blitt skremt - sikkert for livet - av overivrige flater som velter dem overende mens eier forsikrer "den er bare snill". Spiller liten rolle når ungen hyler vettskremt som om noen har stukket den med nåler over lengre tid.

Fint det blir skrevet noe positivt også, slik Margrete gjorde, men jeg oppfattet iallfall trådstarters startinnlegg som et nokså spydig og lite trivelig ment "spørsmål" - nokså retorisk ja; "hvorfor gidder folk å kjøpe en slik drittrase". Og da får man svar som man spør, regner jeg med.

Som sagt: Fint det finnes raser for enhver smak, og for mitt vedkommende er det noen få raser som faller meg i smak - og mange som jeg aldri kunne tenkt meg å valgt aktivt selv, dersom det ikke tilfeldigvis var et individ og et unntak som hadde noe "ved" seg som kanskje ikke engang var særlig rasetypisk.... jeg kan like de fleste enkeltindivider som oppfører seg trivelig, men å se hele raser under ett.. så er det mange jeg liker dårlig. Men noen liker jo dem også - så kan ikke de få lov til det?

Uten at folk som ikke liker dem, "må" tre sine meninger over hodet på de som har gjort sitt valg... Schäferbekjente har fortalt om hvordan de nærmest blir møtt med "rasediskriminering" når de tar kontakt med hundeklubber - "schäfer ja, den er vel utagerende den", ble en bekjent møtt med som første respons. Så niks, de fikk ikke med en ny toppekvipasje i sin klubb med sin flotte og snille hannhund, det gadd ikke eier. Man får det på andre raser også, i varierende grad - belgere har vel også begynt å få sitt, skjønner jeg.... hehe. Amstaffeiere har jo fått sitt, og de er jo ikke engang hårsåre - men "in denial", som det heter på Dr Phil-norsk.

Nå var vel ikke Justisdepartementet den instansen som hørte på FAGfolkene når det gjaldt endel vurderinger, og der kunne det jo være mer interessant å se på rasers MH-tester - det stod vel i Hundesport engang at Rhodesian Ridgeback-MH-resultatene var såpass idårlige, at noe burde gjøres; og da går man jo utover litt synsing og bruk av ørene til å høre på schäferbrøl med påfølgende lite ull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen: Hele poenget mitt er kanskje at : ALLE de aggressive schæferne som alle kjenner, er kanskje ikke så aggressive.... enkelt og greit. Jeg VET at alle kjenner noen som har blitt omtrent spist av en schæfer. og at omtrent alle hunder man møter på sin vei har blitt spist på av en schæfer. Det hører jeg daglig. Pussig det der . jeg tror faktisk ingen i min bekjentskapskrets har blitt bitt av en schæfer eller fått hunden sin spist av en .... ikke som jeg har fått høre iallfall ... derimot ble mora mi noe innihampen bitt av en boxer en gang ... uten at jeg tror at alle boxere biter av den grunn ....

Jeg ble så GLAD når jeg tok min første time med hunden, og igrunn eneste kommentar på rase var at *schæfer ja... de pleier jo å være ganske enkle og trene de, så det skal nok gå greit*.

jeg skjønner godt at folk er redd schæfer jeg .Eller min andre favoritt rase, husky. Det slås opp med allverdens medieoppslag om en av disse gjør noe ... polarhunder er faaaaarlige de. Som nevnt tidligere ... du ser sjelden en golden over hele forsiden av avisa fordi noen er bitt. Og det er ikke akkurat fordi golden ikke biter, men golden er snille familiehunder, ikke farlige politihunder. Schæfer er representert i politi og militære. gamle mennesker er redde for schæfer fordi de ble brukt under krigen. (de har nå iallfall en GRUNN da, for de har ant hatt en glefsende schæfer oppi fjeset) i filmer så er schæfere ofte omtrent blodtørste vesener. Så de blir jo framstilt som ulver i hundeham. Det forstår jeg. Jeg forstår at mennesker som ikke vet opp og ned på hund bytter side på gata når man kommer med en schæfer. Men jeg forstår ikke HUNDEFOLK sin diskriminering. men sånn er det med alt. Driver du med hest og kommer i de rette miljøene med feil rase, så er det gærnt også. jeg mener nå en hest er en hest, selvom jeg kanskje ikke ønsker meg alle raser fordi de ikke passer for meg.

Kanksje folk heller burde seg på hund som hund, sette seg inn i hva en hund er, og heller være litt positiv til mangfoldet ...

forøvrig står det i hundebøker at bust over hele ryggen og kraftig bjeffing i den settingen er usikkerhet og ikke aggressivitet ... på HUND! Ikke spesifiser schæfer. Men sist jeg sjekket boffen min var hun nå en hund ....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det Margrete beskriver i sitt innlegg er det jeg tenker på når jeg tenker på en god schæfer. Men desverre har jeg fått et veldig dårlig inntrykk senere i livet. Jeg har vokst opp med naboer som alltid har hatt schæfer. Som regel har de hatt to på en gang, men det gikk ikke så bra sist, så nå har de èn.. Noen andre naboer bestemte seg så for å få seg schæfer, og disse mistenker jeg for å ha trålt igjennom FINN.no eller lignende - for dyret deres vil jeg aldri slippe mitt dyr bort til iallefall. :glare: På toppen av at den ikke blir oppdratt noe godt og tror jeg ikke den har hatt noen gode gener heller. Ikke utseendemessig mener jeg, men mentalt. Den brøler, den bøller og den går plutselig over i en sprø modus som ikke er sunt for andre hunder... Også har vi alle disse by-schæferne som bor her i nabolaget da, som vi møter på tur. Eierne går som regel en helt annen vei når de ser oss, mens hundene legger seg i båndet mot min hund - vill i blikket. Da blir man skeptisk, og det har man god grunn til.

Men så er det jo så utrolig mye som kunne vært unngått for bare denne hunden, hvis den hadde fått en god oppdragelse...

Jeg kunne godt tenkt meg en schæfer, men jeg tør faktisk ikke.

Hvorfor ikke? Jeg er så redd for å få en hund som blir syk og får redusert livskvalitet, og jeg er redd for å få en hund som ikke har den mentale pakken i orden.

Sukk... For ikke så lenge siden kom vi gående imot en skjeggete mann og ei schæfertispe. Etter alle andre møter med rasen her i byen hadde jeg ingen planer om å la Emma hilse. Schæferen dro i båndet, men var ellers fin i språket. Jeg spurte om hunden min kunne hilse, og mannen svarte hyggelig men litt i tvil ja. Emma på 3kg slikket schæferen i munnvikene og stilte seg opp slik at schæferen kunne lukte henne imellom beina mens hun så en annen vei. De hilsa litt til "face to face" også gikk vi videre. DET er faktisk den eneste gode opplevelsen vår med schæfer her i byen over snart et helt år. Og vi har passert MANGE.. Det er trist, for jeg merker jo jeg blir strammere i maska når vi møter en schæfer. Ellers tenker jeg nesten alltid: "Å, en hund, hyggelig."

Jeg LIKER å treffe på hunder og sånt på tur, forresten... Syns det er koselig jeg. Mange morsomme hundeeiere rundt omkring også. Og mange snåle! :lol: Jeg er nok en av de sistnevnte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulike raser har ulike måter å kommunisere på. Schäferen har generelt et stort behov for å utrykke seg ved hjelp av lyd og kroppspråk. At folk som ikke er hundevante kan la seg skremme av dette kan jeg forstå, men jeg syns det er rart at folk som selv har hund ikke er flinkere til å 'lese' andre hunder.

Hadde jeg hatt en hund av liten rase så hadde jeg heller ville møtt en brølende schäfer enn en tilsynelatende trygg og harmonisk amstaff for der kan man virkelig la seg lure av kroppspråket. Amstaffen forholder seg helt rolig og står og logrer. Plutselig fanger man opp at hunden fikserer blikket og blikket blir svart. Da er det på tide å trekke seg unna hvis man vil unngå at egen hund blir bitt. Bak amstaffen står en eier som ikke skjønner noen ting og bare ser den logrende halen.. Trekker ikke frem amstaffen fordi jeg har noe spesielt i mot denne rasen, men jeg syns syns kontrasten amstaff-schäfer illustrerer den store forskjellen i ulike rasers kroppspråk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nå er det alle dumme hundeeiere som ikke har nok peiling som er synderen siden de mistolker schæferen som henger i båndet etter hunden deres mens den nesten skummer rundt munnen og er vill i blikket og ikke ser ut som den har gode hensikter i det hele tatt. Når hunden min har kommet nært disse, så har det blitt glefset etter min hund. Egentlig så er jeg blind, og burde tolke den fremmede hunden bedre!?? Glem det... Dere må også forstå at det faktisk FINNES alt for mange dårlige schæfere rundt omkring. Og nei, de brøler ikke bare! De fleste vi passerer bråker ikke, men viser ikke godt (og vennlig!) hundespråk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...