Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i bil


LiLi

Hvor i bilen sitter hunden?  

17 stemmer

  1. 1.

    • Løs, hvor den vil
      3
    • På fanget
      1
    • I sikkerhetssele
      1
    • I bur
      12


Recommended Posts

Skrevet

Hvor i bilen sitter hunden din?

LiLi sitter i bur i baksetet. Noen ganger får hun også sitte på fanget, særlig hvis vi kjører langt. Da sitter hun på fanget til den som er passasjer, og bare der.

Skrevet

Odin har i min bil (volvo 240), ikke plass til bur som passer til ham, så han ligger i baksetet på et trekk,som går fra nakkestøtten på setene foran,til nakkestøttene på setene bak. Da ligger han komfortabelt og trygt,i sikkerhetsselen sin.

:)

(som pga hans str og vekt er ekstra sterk)

Skrevet

enten i transportburet, i bagasjerommet(nesten aldri..) eller i baksete uten sele. har vært litt slarkete med buret i det siste og hanar vært en del i baksete, men nå skal vi sjerpe oss! nå skal han pent få sitte i buretigjenn :)

Skrevet

Eso ligger på pleddet i baksetet, da vi ikke har stor nok bil (les: stasjonsvogn) til et bilbur! Når han var mindre så fikk han sitte på fanget til den han ville, men det er han alt for stor til nå :D

Edit: Driver å undersøker priser for reisebur (atlas, kennel o.l) Noen som vet hvilken størrelse jeg må satse på der? Pris? :)

Skrevet

Jeg bruker alltid bur på mine hunder... Jeg har stasjonsvogn (hipp hurra for volvo :)) og har dobbelt Trønderbur bak :D

Skal noen invistere i bur med det første anbefaler jeg det buret på det varmeste!! Stødig og robust, sikkert og luftig :D

www.tronderburet.no

Trond (samboeren) har hoppet på "taket" til buret utenat det kom en eneste bulk eller skramme i det :D åsså er det veldig greit med et bur som ikke klirrer :D

Det var dagens reklame hehe:D

Skrevet

Hera ligger i buret i baksetet. Ho liker godt å være løs og få sitte i baksetet som ho vil (de gangene vi har hatt buret på et annet sted) men vi foretrekker bur selv, da hunden er på en plass uten å være rastøs og forstyrre sjåføen og passasjeren. Sikkert vært moro med sele, men vi forlater ofte hunden i bilen, så da kan ikke ho bare sitte der heller. hehe :) Da får ho sove i buret sitt. Så bur er veldig kjekt.

Skrevet

Felix ligger ved beina mine, der er det ganske liten plass sånn at han ikke detter frem og tilbake, der roer han seg veldig og det blir nesten som et bur.. :)

Skrevet
Felix ligger ved beina mine, der er det ganske liten plass sånn at han ikke detter frem og tilbake, der roer han seg veldig og det blir nesten som et bur.. :)

Men kommer dere i front mot front eller kjedekollisjon da, så er bikkja den første som garantert blir klemt ihjel..

Skrevet

Til de som har løse hunder i bilen:

Dere er klar over at i en kollisjon kan dere faktisk blir drept av deres egne hunder...?? Ja, også dere med hund på 5 kg.

Ikke nok med det, men hunden er jo ikke sikret på en forsvarlig måte for deres eget ve og vel.

Skrevet

Synes også det er så mye greiere å ha dem i bur når man går fra dem. Slipper å passe på om de hopper ut og sånn. Og mye tryggere og bedre for hundene.

Skrevet
Synes også det er så mye greiere å ha dem i bur når man går fra dem. Slipper å passe på om de hopper ut og sånn. Og mye tryggere og bedre for hundene.

hopper ut? Når man åpner døra da eller? Lunah hopper aldri ut av bilen før jeg har sagt 'værsegod'. :)

Ja, også kan de jo tygge på seter...

Skrevet

hopper ut? Når man åpner døra da eller? Lunah hopper aldri ut av bilen før jeg har sagt 'værsegod'. :)

Ja, også kan de jo tygge på seter...

Ja, men hun er jo litt større og da. Har sett mange miniatyrer som går under bilsetene og plutselig er under pedaler o.l. Da må man liksom alltid passe på hvor de er hen før man åpner døra. Men selvsagt, hvis de bare sitter i baksetet så er det jo greit. Tygge kan de også gjøre ja. Huff, jeg ville aldri hatt hunden løs i bil. Men min er veldig enkel å ha på fanget og da :D Hvis jeg f.eks. sitter på til noen som ikke har bur.

Skrevet
Ja, det er greit med dere med små hunder. Får ikke akuratt ett stk lunah på fanget.

Hehe, nei, syns jeg ser for meg det... :)

Skrevet
Hihi :) Hadde vært et syn..

Ser det for meg! *lol* En diiiger ullklump som setter seg riktig så godt til rette i fanget til Kristina, så fornøyd med situasjonen. Bak dyret så skimter du et par armer som febrilsk vifter etter hjelp.

Skrevet

Ser det for meg! *lol* En diiiger ullklump som setter seg riktig så godt til rette i fanget til Kristina, så fornøyd med situasjonen. Bak dyret så skimter du et par armer som febrilsk vifter etter hjelp.

hahaha! :D Faren din kan jo prøve å ha Lunah på fanget mens han kjører bil :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...