Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i bil


LiLi

Hvor i bilen sitter hunden?  

17 stemmer

  1. 1.

    • Løs, hvor den vil
      3
    • På fanget
      1
    • I sikkerhetssele
      1
    • I bur
      12


Recommended Posts

Skrevet

Hvor i bilen sitter hunden din?

LiLi sitter i bur i baksetet. Noen ganger får hun også sitte på fanget, særlig hvis vi kjører langt. Da sitter hun på fanget til den som er passasjer, og bare der.

Skrevet

Odin har i min bil (volvo 240), ikke plass til bur som passer til ham, så han ligger i baksetet på et trekk,som går fra nakkestøtten på setene foran,til nakkestøttene på setene bak. Da ligger han komfortabelt og trygt,i sikkerhetsselen sin.

:)

(som pga hans str og vekt er ekstra sterk)

Skrevet

enten i transportburet, i bagasjerommet(nesten aldri..) eller i baksete uten sele. har vært litt slarkete med buret i det siste og hanar vært en del i baksete, men nå skal vi sjerpe oss! nå skal han pent få sitte i buretigjenn :)

Skrevet

Eso ligger på pleddet i baksetet, da vi ikke har stor nok bil (les: stasjonsvogn) til et bilbur! Når han var mindre så fikk han sitte på fanget til den han ville, men det er han alt for stor til nå :D

Edit: Driver å undersøker priser for reisebur (atlas, kennel o.l) Noen som vet hvilken størrelse jeg må satse på der? Pris? :)

Skrevet

Jeg bruker alltid bur på mine hunder... Jeg har stasjonsvogn (hipp hurra for volvo :)) og har dobbelt Trønderbur bak :D

Skal noen invistere i bur med det første anbefaler jeg det buret på det varmeste!! Stødig og robust, sikkert og luftig :D

www.tronderburet.no

Trond (samboeren) har hoppet på "taket" til buret utenat det kom en eneste bulk eller skramme i det :D åsså er det veldig greit med et bur som ikke klirrer :D

Det var dagens reklame hehe:D

Skrevet

Hera ligger i buret i baksetet. Ho liker godt å være løs og få sitte i baksetet som ho vil (de gangene vi har hatt buret på et annet sted) men vi foretrekker bur selv, da hunden er på en plass uten å være rastøs og forstyrre sjåføen og passasjeren. Sikkert vært moro med sele, men vi forlater ofte hunden i bilen, så da kan ikke ho bare sitte der heller. hehe :) Da får ho sove i buret sitt. Så bur er veldig kjekt.

Skrevet

Felix ligger ved beina mine, der er det ganske liten plass sånn at han ikke detter frem og tilbake, der roer han seg veldig og det blir nesten som et bur.. :)

Skrevet
Felix ligger ved beina mine, der er det ganske liten plass sånn at han ikke detter frem og tilbake, der roer han seg veldig og det blir nesten som et bur.. :)

Men kommer dere i front mot front eller kjedekollisjon da, så er bikkja den første som garantert blir klemt ihjel..

Skrevet

Til de som har løse hunder i bilen:

Dere er klar over at i en kollisjon kan dere faktisk blir drept av deres egne hunder...?? Ja, også dere med hund på 5 kg.

Ikke nok med det, men hunden er jo ikke sikret på en forsvarlig måte for deres eget ve og vel.

Skrevet

Synes også det er så mye greiere å ha dem i bur når man går fra dem. Slipper å passe på om de hopper ut og sånn. Og mye tryggere og bedre for hundene.

Skrevet
Synes også det er så mye greiere å ha dem i bur når man går fra dem. Slipper å passe på om de hopper ut og sånn. Og mye tryggere og bedre for hundene.

hopper ut? Når man åpner døra da eller? Lunah hopper aldri ut av bilen før jeg har sagt 'værsegod'. :)

Ja, også kan de jo tygge på seter...

Skrevet

hopper ut? Når man åpner døra da eller? Lunah hopper aldri ut av bilen før jeg har sagt 'værsegod'. :)

Ja, også kan de jo tygge på seter...

Ja, men hun er jo litt større og da. Har sett mange miniatyrer som går under bilsetene og plutselig er under pedaler o.l. Da må man liksom alltid passe på hvor de er hen før man åpner døra. Men selvsagt, hvis de bare sitter i baksetet så er det jo greit. Tygge kan de også gjøre ja. Huff, jeg ville aldri hatt hunden løs i bil. Men min er veldig enkel å ha på fanget og da :D Hvis jeg f.eks. sitter på til noen som ikke har bur.

Skrevet
Ja, det er greit med dere med små hunder. Får ikke akuratt ett stk lunah på fanget.

Hehe, nei, syns jeg ser for meg det... :)

Skrevet
Hihi :) Hadde vært et syn..

Ser det for meg! *lol* En diiiger ullklump som setter seg riktig så godt til rette i fanget til Kristina, så fornøyd med situasjonen. Bak dyret så skimter du et par armer som febrilsk vifter etter hjelp.

Skrevet

Ser det for meg! *lol* En diiiger ullklump som setter seg riktig så godt til rette i fanget til Kristina, så fornøyd med situasjonen. Bak dyret så skimter du et par armer som febrilsk vifter etter hjelp.

hahaha! :D Faren din kan jo prøve å ha Lunah på fanget mens han kjører bil :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...