Gå til innhold
Hundesonen.no

En omtalt blanding.


André

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hører stadig om folk som har møtt hunder av samme mix som min egen, da ifra flere landskanter.

Hun jeg har er 2 generasjon, da begge foreldrene også var en mix av rottweiler og grand danois.

I Danmark og Tyskland noenl å finne av denne blandingen. (Og en i Usa med egen nettside)

Vi som har, og trives med de her eh... noe merkelige dyrene kunne godt tenke oss å få høre om, eller ifra flere av de her hundene.

Er det noen som kjenner, har eller vet om en sånn hund?

post-2495-1186662314_thumb.jpg

En danske.

  • 1 month later...
Skrevet

Har hørt om en annen hund som var halvt GD /halvt rottweiler, men visste ikke at det var så mange flere av dem. Hvordan er denne blandingen egentlig, utenom merkelige? Har du hatt renraset rottweiler og eller GD før, og kan sammenligne? Har GD selv, og er veldig glad i rasen, men synes det er fryktelig trist at levealderen ofte er alt for kort. Har jo hørt at bandingshunder generelt skal være friskere enn renrasede, vet du noe om hvordan det generelt er med helsen til hunder som er halvt GD, pleier levealderen å øke? Hvordan er de ellers? Liker de å jobbe? GDrottisene altså. :icon_fun:

Skrevet
Har hørt om en annen hund som var halvt GD /halvt rottweiler, men visste ikke at det var så mange flere av dem. Hvordan er denne blandingen egentlig, utenom merkelige? Har du hatt renraset rottweiler og eller GD før, og kan sammenligne? Har GD selv, og er veldig glad i rasen, men synes det er fryktelig trist at levealderen ofte er alt for kort. Har jo hørt at bandingshunder generelt skal være friskere enn renrasede, vet du noe om hvordan det generelt er med helsen til hunder som er halvt GD, pleier levealderen å øke? Hvordan er de ellers? Liker de å jobbe? GDrottisene altså. :icon_fun:

henger ikke levealderen til GD sammen med at de er så store da? Er vel samme levealder på Irsk Ulvehund.. Små hunder har generelt lenger levetid, og kan leve opptil 18 år.. Eller?

Skrevet

levealderen henger ikke altid sammen med stor hund, for eksempel er der en afler af irsk ulvehund i danmaek der har avlet på raske individer med lang levealder, og har derfor en gennemsnits alder på sine hunde på 12 år, hvorimod avlerne her i Norge har en gennemsnits alder på irsk ulvehund på ca. 7 år.

Så det kommer bestemt an på avlen og avlerne.

Men det var ikke dette denne tråd er om :)

Skrevet
levealderen henger ikke altid sammen med stor hund, for eksempel er der en afler af irsk ulvehund i danmaek der har avlet på raske individer med lang levealder, og har derfor en gennemsnits alder på sine hunde på 12 år, hvorimod avlerne her i Norge har en gennemsnits alder på irsk ulvehund på ca. 7 år.

Så det kommer bestemt an på avlen og avlerne.

Men det var ikke dette denne tråd er om :)

okei.. men små hunder har vel generelt lengre levealder da... men vet at det ikke var det tråden var om, men bare lurte..

Skrevet
henger ikke levealderen til GD sammen med at de er så store da? Er vel samme levealder på Irsk Ulvehund.. Små hunder har generelt lenger levetid, og kan leve opptil 18 år.. Eller?

Jo, generelt lever små raser lengere enn store raser. Det er også en del problemer med hjertet og magedreining hos GD, som ofte er årsak til at en del dør veldig unge. Helt hva alle hjerteproblemene kommer av har man vel ikke funnet noe klart svar på, men det er vel ikke helt utenkelig at såpass store dyr er mer utsatt for hjertetrøbbel.

Ellers tror jeg det også er noe i det Einstein&Charlie sier, at det også har noe med avel å gjøre. Men så er det jo det å klare å avle frem en rase uten disse problemene da...

En rottis er jo også en relativt stor hund, men der ligger vel gjenomsnittsalderen på høyere enn 6-7 år antar jeg. Så det er jo mulig både størrelsen og litt andre gener blandet med GD'n kunne lage en hund som varer lengere. :)

Skrevet

Så ble støvet blåst av tråden min...

Jeg har gjennom årene hatt temmelig tett kontakt med både rottiser og grander, og leste alt jeg kom over om begge rasene før jeg fikk jenta i hus for å sette meg inn i mest mulig.

Men for dere som lurer, så varierer størrelsen mellom 50 og over 90 kg på de her barna, de har gjerne litt varierende høyde, men er alle både lengre og høyere enn dagens rottiser.

Øre og halestørrelse varierer, min har fått de deilige flakene av grandeører og et solid "handtak" bak.

Hva som foregår inni hodet på dem varierer også.

I kullet som jenta mi kommer fra er det 3 svarte hvor min er den eneste med rottweiler tegninger.

Det har i ettertid også vist seg at de svarte også er de med mest rottweiler hjerne, for å si det enkelt.

Dette kullet på 9 er som sagt 2 generasjon, og er litt mindre variert enn hva jeg har sett på generasjonen før.

Når det gjelder jobbing så kommer det ihvertfall an på dagsformen og humøret på hun jeg har, men på de dagene det passer henne så er det en stolt hund som vandrer rundt med kløv for meg.

Vi har ikke trent på annet enn oppførsel og hverdagslydighet, så jeg kan ikke si hvordan hun ville ha taklet annen trening.

Men for å få skryte litt, så har jeg en av de mest populære hundene i området her.

En uredd kosehund som kan hilse på alle som har lyst til det, som vil beskytte de små og svake, som er rolig frem til situasjonen skulle tilsi noe annet og som daglig får høre hvor nydelig hun er eller hvor snill hun ser ut.

Selvsagt så er det folk som er livredd henne, men om hun får sjansen så klarer hun å sjarmere dem også.

Det er lettere for en med hundefrykt å hilse på en hund som sitter rolig på avstand og venter på at den redde skal komme til seg, enn en som spreller rundt og/eller tøffer seg.

På jobben har hun funnet ut at hun skal være vakthund, og varsler HØYT om det kommer fremmede folk i baktrappen, men hjemme er det hverken lek inne eller noe annet fanteskap.

Hjemme er det visst jeg som skal være vakthund frem til jeg legger meg, og hun overtar "vakten" så jeg får min hvile.

Jeg kunne ha fortalt så mye mer, men for å si det enkelt så kunne jeg ikke ha fått en hund som passet meg bedre.

Skrevet
Når det gjelder jobbing så kommer det ihvertfall an på dagsformen og humøret på hun jeg har, men på de dagene det passer henne så er det en stolt hund som vandrer rundt med kløv for meg.

*ler* Akkurat det hørtes i alle fall veldig GD ut. Jeg har nemlig en hund som jobber helt suverent både med lydighet og spor - når hun føler for det. Det vil si det er litt sånn 50/50 om hun har mest lyst til å ligge i bilen å slappe av eller om hun har lyst til å kommer ut å gjøre noe som krever hjerneaktivitet hehe.

Høres uansett ut som om du har fått et eksmplar av blandingen som er veldig trivelig. :)

Skrevet
Tror jeg bor langt ut på landet jeg... Aldri hørt noe om blandingen..

Ikke jeg hell, men nydelig var den!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...