Gå til innhold
Hundesonen.no

En omtalt blanding.


André

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hører stadig om folk som har møtt hunder av samme mix som min egen, da ifra flere landskanter.

Hun jeg har er 2 generasjon, da begge foreldrene også var en mix av rottweiler og grand danois.

I Danmark og Tyskland noenl å finne av denne blandingen. (Og en i Usa med egen nettside)

Vi som har, og trives med de her eh... noe merkelige dyrene kunne godt tenke oss å få høre om, eller ifra flere av de her hundene.

Er det noen som kjenner, har eller vet om en sånn hund?

post-2495-1186662314_thumb.jpg

En danske.

  • 1 month later...
Skrevet

Har hørt om en annen hund som var halvt GD /halvt rottweiler, men visste ikke at det var så mange flere av dem. Hvordan er denne blandingen egentlig, utenom merkelige? Har du hatt renraset rottweiler og eller GD før, og kan sammenligne? Har GD selv, og er veldig glad i rasen, men synes det er fryktelig trist at levealderen ofte er alt for kort. Har jo hørt at bandingshunder generelt skal være friskere enn renrasede, vet du noe om hvordan det generelt er med helsen til hunder som er halvt GD, pleier levealderen å øke? Hvordan er de ellers? Liker de å jobbe? GDrottisene altså. :icon_fun:

Skrevet
Har hørt om en annen hund som var halvt GD /halvt rottweiler, men visste ikke at det var så mange flere av dem. Hvordan er denne blandingen egentlig, utenom merkelige? Har du hatt renraset rottweiler og eller GD før, og kan sammenligne? Har GD selv, og er veldig glad i rasen, men synes det er fryktelig trist at levealderen ofte er alt for kort. Har jo hørt at bandingshunder generelt skal være friskere enn renrasede, vet du noe om hvordan det generelt er med helsen til hunder som er halvt GD, pleier levealderen å øke? Hvordan er de ellers? Liker de å jobbe? GDrottisene altså. :icon_fun:

henger ikke levealderen til GD sammen med at de er så store da? Er vel samme levealder på Irsk Ulvehund.. Små hunder har generelt lenger levetid, og kan leve opptil 18 år.. Eller?

Skrevet

levealderen henger ikke altid sammen med stor hund, for eksempel er der en afler af irsk ulvehund i danmaek der har avlet på raske individer med lang levealder, og har derfor en gennemsnits alder på sine hunde på 12 år, hvorimod avlerne her i Norge har en gennemsnits alder på irsk ulvehund på ca. 7 år.

Så det kommer bestemt an på avlen og avlerne.

Men det var ikke dette denne tråd er om :)

Skrevet
levealderen henger ikke altid sammen med stor hund, for eksempel er der en afler af irsk ulvehund i danmaek der har avlet på raske individer med lang levealder, og har derfor en gennemsnits alder på sine hunde på 12 år, hvorimod avlerne her i Norge har en gennemsnits alder på irsk ulvehund på ca. 7 år.

Så det kommer bestemt an på avlen og avlerne.

Men det var ikke dette denne tråd er om :)

okei.. men små hunder har vel generelt lengre levealder da... men vet at det ikke var det tråden var om, men bare lurte..

Skrevet
henger ikke levealderen til GD sammen med at de er så store da? Er vel samme levealder på Irsk Ulvehund.. Små hunder har generelt lenger levetid, og kan leve opptil 18 år.. Eller?

Jo, generelt lever små raser lengere enn store raser. Det er også en del problemer med hjertet og magedreining hos GD, som ofte er årsak til at en del dør veldig unge. Helt hva alle hjerteproblemene kommer av har man vel ikke funnet noe klart svar på, men det er vel ikke helt utenkelig at såpass store dyr er mer utsatt for hjertetrøbbel.

Ellers tror jeg det også er noe i det Einstein&Charlie sier, at det også har noe med avel å gjøre. Men så er det jo det å klare å avle frem en rase uten disse problemene da...

En rottis er jo også en relativt stor hund, men der ligger vel gjenomsnittsalderen på høyere enn 6-7 år antar jeg. Så det er jo mulig både størrelsen og litt andre gener blandet med GD'n kunne lage en hund som varer lengere. :)

Skrevet

Så ble støvet blåst av tråden min...

Jeg har gjennom årene hatt temmelig tett kontakt med både rottiser og grander, og leste alt jeg kom over om begge rasene før jeg fikk jenta i hus for å sette meg inn i mest mulig.

Men for dere som lurer, så varierer størrelsen mellom 50 og over 90 kg på de her barna, de har gjerne litt varierende høyde, men er alle både lengre og høyere enn dagens rottiser.

Øre og halestørrelse varierer, min har fått de deilige flakene av grandeører og et solid "handtak" bak.

Hva som foregår inni hodet på dem varierer også.

I kullet som jenta mi kommer fra er det 3 svarte hvor min er den eneste med rottweiler tegninger.

Det har i ettertid også vist seg at de svarte også er de med mest rottweiler hjerne, for å si det enkelt.

Dette kullet på 9 er som sagt 2 generasjon, og er litt mindre variert enn hva jeg har sett på generasjonen før.

Når det gjelder jobbing så kommer det ihvertfall an på dagsformen og humøret på hun jeg har, men på de dagene det passer henne så er det en stolt hund som vandrer rundt med kløv for meg.

Vi har ikke trent på annet enn oppførsel og hverdagslydighet, så jeg kan ikke si hvordan hun ville ha taklet annen trening.

Men for å få skryte litt, så har jeg en av de mest populære hundene i området her.

En uredd kosehund som kan hilse på alle som har lyst til det, som vil beskytte de små og svake, som er rolig frem til situasjonen skulle tilsi noe annet og som daglig får høre hvor nydelig hun er eller hvor snill hun ser ut.

Selvsagt så er det folk som er livredd henne, men om hun får sjansen så klarer hun å sjarmere dem også.

Det er lettere for en med hundefrykt å hilse på en hund som sitter rolig på avstand og venter på at den redde skal komme til seg, enn en som spreller rundt og/eller tøffer seg.

På jobben har hun funnet ut at hun skal være vakthund, og varsler HØYT om det kommer fremmede folk i baktrappen, men hjemme er det hverken lek inne eller noe annet fanteskap.

Hjemme er det visst jeg som skal være vakthund frem til jeg legger meg, og hun overtar "vakten" så jeg får min hvile.

Jeg kunne ha fortalt så mye mer, men for å si det enkelt så kunne jeg ikke ha fått en hund som passet meg bedre.

Skrevet
Når det gjelder jobbing så kommer det ihvertfall an på dagsformen og humøret på hun jeg har, men på de dagene det passer henne så er det en stolt hund som vandrer rundt med kløv for meg.

*ler* Akkurat det hørtes i alle fall veldig GD ut. Jeg har nemlig en hund som jobber helt suverent både med lydighet og spor - når hun føler for det. Det vil si det er litt sånn 50/50 om hun har mest lyst til å ligge i bilen å slappe av eller om hun har lyst til å kommer ut å gjøre noe som krever hjerneaktivitet hehe.

Høres uansett ut som om du har fått et eksmplar av blandingen som er veldig trivelig. :)

Skrevet
Tror jeg bor langt ut på landet jeg... Aldri hørt noe om blandingen..

Ikke jeg hell, men nydelig var den!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...