Gå til innhold
Hundesonen.no

En omtalt blanding.


André

Recommended Posts

Jeg hører stadig om folk som har møtt hunder av samme mix som min egen, da ifra flere landskanter.

Hun jeg har er 2 generasjon, da begge foreldrene også var en mix av rottweiler og grand danois.

I Danmark og Tyskland noenl å finne av denne blandingen. (Og en i Usa med egen nettside)

Vi som har, og trives med de her eh... noe merkelige dyrene kunne godt tenke oss å få høre om, eller ifra flere av de her hundene.

Er det noen som kjenner, har eller vet om en sånn hund?

post-2495-1186662314_thumb.jpg

En danske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Har hørt om en annen hund som var halvt GD /halvt rottweiler, men visste ikke at det var så mange flere av dem. Hvordan er denne blandingen egentlig, utenom merkelige? Har du hatt renraset rottweiler og eller GD før, og kan sammenligne? Har GD selv, og er veldig glad i rasen, men synes det er fryktelig trist at levealderen ofte er alt for kort. Har jo hørt at bandingshunder generelt skal være friskere enn renrasede, vet du noe om hvordan det generelt er med helsen til hunder som er halvt GD, pleier levealderen å øke? Hvordan er de ellers? Liker de å jobbe? GDrottisene altså. :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt om en annen hund som var halvt GD /halvt rottweiler, men visste ikke at det var så mange flere av dem. Hvordan er denne blandingen egentlig, utenom merkelige? Har du hatt renraset rottweiler og eller GD før, og kan sammenligne? Har GD selv, og er veldig glad i rasen, men synes det er fryktelig trist at levealderen ofte er alt for kort. Har jo hørt at bandingshunder generelt skal være friskere enn renrasede, vet du noe om hvordan det generelt er med helsen til hunder som er halvt GD, pleier levealderen å øke? Hvordan er de ellers? Liker de å jobbe? GDrottisene altså. :icon_fun:

henger ikke levealderen til GD sammen med at de er så store da? Er vel samme levealder på Irsk Ulvehund.. Små hunder har generelt lenger levetid, og kan leve opptil 18 år.. Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

levealderen henger ikke altid sammen med stor hund, for eksempel er der en afler af irsk ulvehund i danmaek der har avlet på raske individer med lang levealder, og har derfor en gennemsnits alder på sine hunde på 12 år, hvorimod avlerne her i Norge har en gennemsnits alder på irsk ulvehund på ca. 7 år.

Så det kommer bestemt an på avlen og avlerne.

Men det var ikke dette denne tråd er om :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

levealderen henger ikke altid sammen med stor hund, for eksempel er der en afler af irsk ulvehund i danmaek der har avlet på raske individer med lang levealder, og har derfor en gennemsnits alder på sine hunde på 12 år, hvorimod avlerne her i Norge har en gennemsnits alder på irsk ulvehund på ca. 7 år.

Så det kommer bestemt an på avlen og avlerne.

Men det var ikke dette denne tråd er om :)

okei.. men små hunder har vel generelt lengre levealder da... men vet at det ikke var det tråden var om, men bare lurte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

henger ikke levealderen til GD sammen med at de er så store da? Er vel samme levealder på Irsk Ulvehund.. Små hunder har generelt lenger levetid, og kan leve opptil 18 år.. Eller?

Jo, generelt lever små raser lengere enn store raser. Det er også en del problemer med hjertet og magedreining hos GD, som ofte er årsak til at en del dør veldig unge. Helt hva alle hjerteproblemene kommer av har man vel ikke funnet noe klart svar på, men det er vel ikke helt utenkelig at såpass store dyr er mer utsatt for hjertetrøbbel.

Ellers tror jeg det også er noe i det Einstein&Charlie sier, at det også har noe med avel å gjøre. Men så er det jo det å klare å avle frem en rase uten disse problemene da...

En rottis er jo også en relativt stor hund, men der ligger vel gjenomsnittsalderen på høyere enn 6-7 år antar jeg. Så det er jo mulig både størrelsen og litt andre gener blandet med GD'n kunne lage en hund som varer lengere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ble støvet blåst av tråden min...

Jeg har gjennom årene hatt temmelig tett kontakt med både rottiser og grander, og leste alt jeg kom over om begge rasene før jeg fikk jenta i hus for å sette meg inn i mest mulig.

Men for dere som lurer, så varierer størrelsen mellom 50 og over 90 kg på de her barna, de har gjerne litt varierende høyde, men er alle både lengre og høyere enn dagens rottiser.

Øre og halestørrelse varierer, min har fått de deilige flakene av grandeører og et solid "handtak" bak.

Hva som foregår inni hodet på dem varierer også.

I kullet som jenta mi kommer fra er det 3 svarte hvor min er den eneste med rottweiler tegninger.

Det har i ettertid også vist seg at de svarte også er de med mest rottweiler hjerne, for å si det enkelt.

Dette kullet på 9 er som sagt 2 generasjon, og er litt mindre variert enn hva jeg har sett på generasjonen før.

Når det gjelder jobbing så kommer det ihvertfall an på dagsformen og humøret på hun jeg har, men på de dagene det passer henne så er det en stolt hund som vandrer rundt med kløv for meg.

Vi har ikke trent på annet enn oppførsel og hverdagslydighet, så jeg kan ikke si hvordan hun ville ha taklet annen trening.

Men for å få skryte litt, så har jeg en av de mest populære hundene i området her.

En uredd kosehund som kan hilse på alle som har lyst til det, som vil beskytte de små og svake, som er rolig frem til situasjonen skulle tilsi noe annet og som daglig får høre hvor nydelig hun er eller hvor snill hun ser ut.

Selvsagt så er det folk som er livredd henne, men om hun får sjansen så klarer hun å sjarmere dem også.

Det er lettere for en med hundefrykt å hilse på en hund som sitter rolig på avstand og venter på at den redde skal komme til seg, enn en som spreller rundt og/eller tøffer seg.

På jobben har hun funnet ut at hun skal være vakthund, og varsler HØYT om det kommer fremmede folk i baktrappen, men hjemme er det hverken lek inne eller noe annet fanteskap.

Hjemme er det visst jeg som skal være vakthund frem til jeg legger meg, og hun overtar "vakten" så jeg får min hvile.

Jeg kunne ha fortalt så mye mer, men for å si det enkelt så kunne jeg ikke ha fått en hund som passet meg bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder jobbing så kommer det ihvertfall an på dagsformen og humøret på hun jeg har, men på de dagene det passer henne så er det en stolt hund som vandrer rundt med kløv for meg.

*ler* Akkurat det hørtes i alle fall veldig GD ut. Jeg har nemlig en hund som jobber helt suverent både med lydighet og spor - når hun føler for det. Det vil si det er litt sånn 50/50 om hun har mest lyst til å ligge i bilen å slappe av eller om hun har lyst til å kommer ut å gjøre noe som krever hjerneaktivitet hehe.

Høres uansett ut som om du har fått et eksmplar av blandingen som er veldig trivelig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...