Gå til innhold
Hundesonen.no

En omtalt blanding.


André

Recommended Posts

Jeg hører stadig om folk som har møtt hunder av samme mix som min egen, da ifra flere landskanter.

Hun jeg har er 2 generasjon, da begge foreldrene også var en mix av rottweiler og grand danois.

I Danmark og Tyskland noenl å finne av denne blandingen. (Og en i Usa med egen nettside)

Vi som har, og trives med de her eh... noe merkelige dyrene kunne godt tenke oss å få høre om, eller ifra flere av de her hundene.

Er det noen som kjenner, har eller vet om en sånn hund?

post-2495-1186662314_thumb.jpg

En danske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Har hørt om en annen hund som var halvt GD /halvt rottweiler, men visste ikke at det var så mange flere av dem. Hvordan er denne blandingen egentlig, utenom merkelige? Har du hatt renraset rottweiler og eller GD før, og kan sammenligne? Har GD selv, og er veldig glad i rasen, men synes det er fryktelig trist at levealderen ofte er alt for kort. Har jo hørt at bandingshunder generelt skal være friskere enn renrasede, vet du noe om hvordan det generelt er med helsen til hunder som er halvt GD, pleier levealderen å øke? Hvordan er de ellers? Liker de å jobbe? GDrottisene altså. :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt om en annen hund som var halvt GD /halvt rottweiler, men visste ikke at det var så mange flere av dem. Hvordan er denne blandingen egentlig, utenom merkelige? Har du hatt renraset rottweiler og eller GD før, og kan sammenligne? Har GD selv, og er veldig glad i rasen, men synes det er fryktelig trist at levealderen ofte er alt for kort. Har jo hørt at bandingshunder generelt skal være friskere enn renrasede, vet du noe om hvordan det generelt er med helsen til hunder som er halvt GD, pleier levealderen å øke? Hvordan er de ellers? Liker de å jobbe? GDrottisene altså. :icon_fun:

henger ikke levealderen til GD sammen med at de er så store da? Er vel samme levealder på Irsk Ulvehund.. Små hunder har generelt lenger levetid, og kan leve opptil 18 år.. Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

levealderen henger ikke altid sammen med stor hund, for eksempel er der en afler af irsk ulvehund i danmaek der har avlet på raske individer med lang levealder, og har derfor en gennemsnits alder på sine hunde på 12 år, hvorimod avlerne her i Norge har en gennemsnits alder på irsk ulvehund på ca. 7 år.

Så det kommer bestemt an på avlen og avlerne.

Men det var ikke dette denne tråd er om :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

levealderen henger ikke altid sammen med stor hund, for eksempel er der en afler af irsk ulvehund i danmaek der har avlet på raske individer med lang levealder, og har derfor en gennemsnits alder på sine hunde på 12 år, hvorimod avlerne her i Norge har en gennemsnits alder på irsk ulvehund på ca. 7 år.

Så det kommer bestemt an på avlen og avlerne.

Men det var ikke dette denne tråd er om :)

okei.. men små hunder har vel generelt lengre levealder da... men vet at det ikke var det tråden var om, men bare lurte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

henger ikke levealderen til GD sammen med at de er så store da? Er vel samme levealder på Irsk Ulvehund.. Små hunder har generelt lenger levetid, og kan leve opptil 18 år.. Eller?

Jo, generelt lever små raser lengere enn store raser. Det er også en del problemer med hjertet og magedreining hos GD, som ofte er årsak til at en del dør veldig unge. Helt hva alle hjerteproblemene kommer av har man vel ikke funnet noe klart svar på, men det er vel ikke helt utenkelig at såpass store dyr er mer utsatt for hjertetrøbbel.

Ellers tror jeg det også er noe i det Einstein&Charlie sier, at det også har noe med avel å gjøre. Men så er det jo det å klare å avle frem en rase uten disse problemene da...

En rottis er jo også en relativt stor hund, men der ligger vel gjenomsnittsalderen på høyere enn 6-7 år antar jeg. Så det er jo mulig både størrelsen og litt andre gener blandet med GD'n kunne lage en hund som varer lengere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ble støvet blåst av tråden min...

Jeg har gjennom årene hatt temmelig tett kontakt med både rottiser og grander, og leste alt jeg kom over om begge rasene før jeg fikk jenta i hus for å sette meg inn i mest mulig.

Men for dere som lurer, så varierer størrelsen mellom 50 og over 90 kg på de her barna, de har gjerne litt varierende høyde, men er alle både lengre og høyere enn dagens rottiser.

Øre og halestørrelse varierer, min har fått de deilige flakene av grandeører og et solid "handtak" bak.

Hva som foregår inni hodet på dem varierer også.

I kullet som jenta mi kommer fra er det 3 svarte hvor min er den eneste med rottweiler tegninger.

Det har i ettertid også vist seg at de svarte også er de med mest rottweiler hjerne, for å si det enkelt.

Dette kullet på 9 er som sagt 2 generasjon, og er litt mindre variert enn hva jeg har sett på generasjonen før.

Når det gjelder jobbing så kommer det ihvertfall an på dagsformen og humøret på hun jeg har, men på de dagene det passer henne så er det en stolt hund som vandrer rundt med kløv for meg.

Vi har ikke trent på annet enn oppførsel og hverdagslydighet, så jeg kan ikke si hvordan hun ville ha taklet annen trening.

Men for å få skryte litt, så har jeg en av de mest populære hundene i området her.

En uredd kosehund som kan hilse på alle som har lyst til det, som vil beskytte de små og svake, som er rolig frem til situasjonen skulle tilsi noe annet og som daglig får høre hvor nydelig hun er eller hvor snill hun ser ut.

Selvsagt så er det folk som er livredd henne, men om hun får sjansen så klarer hun å sjarmere dem også.

Det er lettere for en med hundefrykt å hilse på en hund som sitter rolig på avstand og venter på at den redde skal komme til seg, enn en som spreller rundt og/eller tøffer seg.

På jobben har hun funnet ut at hun skal være vakthund, og varsler HØYT om det kommer fremmede folk i baktrappen, men hjemme er det hverken lek inne eller noe annet fanteskap.

Hjemme er det visst jeg som skal være vakthund frem til jeg legger meg, og hun overtar "vakten" så jeg får min hvile.

Jeg kunne ha fortalt så mye mer, men for å si det enkelt så kunne jeg ikke ha fått en hund som passet meg bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder jobbing så kommer det ihvertfall an på dagsformen og humøret på hun jeg har, men på de dagene det passer henne så er det en stolt hund som vandrer rundt med kløv for meg.

*ler* Akkurat det hørtes i alle fall veldig GD ut. Jeg har nemlig en hund som jobber helt suverent både med lydighet og spor - når hun føler for det. Det vil si det er litt sånn 50/50 om hun har mest lyst til å ligge i bilen å slappe av eller om hun har lyst til å kommer ut å gjøre noe som krever hjerneaktivitet hehe.

Høres uansett ut som om du har fått et eksmplar av blandingen som er veldig trivelig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...