Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor sover hunden/e deres om natten da?


Cathrine og Killja

Recommended Posts

Emil ligger i sengen, under dyna.. iløpet av natten tar han mer og mer plass.. hehe. utrolig hvor store de kan bli hvis de vil altså.

lillegutt, Dennis ligger i valpegrind på gulvet på soverommet. når han er 100% husren ender vel han oppe i sengen og;) synes det er koselig jeg!

men om jeg vil at emil skal ligge på gulvet, så gjør han det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 99
  • Created
  • Siste svar

Orry ligger der han vil egentlig, og det er ikke sengen min... Han synes det blir for varmt der rett og slett, etter et par minutter går han igjen selv om jeg iherdig prøver å få han opp og kose litt ;) Han sover i stedet enten i sengen sin ved siden av min seng, eller på gulvet i stua.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nadia ligger i sengen min!

Når jeg fikk henne, fikk hun ikke lov, og første mnd hun bodde hos meg, sov hun i bur, og jeg trente henne til å ligge alene i bur på kjøkkenet. (første uka lå jeg på gulvet og vrei meg for å gjøre overgangen lettere (har ingen løs madrass så det var en smertefull affære å sove rett på flisene)) Etter at vi fikk til hele denne prosessen, så ga jeg opp det hele for jeg synes det var så skrekkelig trist å ikke se henne hele natta.

Så fra da av havnet hun i sengen min :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innimellom vil jeg gjerne ha ham i sengen, men gutten nekter! ;) Han legger seg "hardere" ned på gulvet om jeg spør ham om å komme opp.. På morgenen, vel og merke etter kl 9 kan han komme opp og sove der en 15-25min før han går ned på gulvet igjen.. Snakk om sær bikkje;)

hehe, jeg har samme "problemet" med Albin ;)

Våre sover akkurat der de vil. Vi har stort dett alle dører oppe, så de kan velge mellom soverom, bad, gang, stue, kjøkken osv. Men alle 3 foretrekker soverommene. Tyson sover i senga mi, Bella på ene siden av dobbeltsenga til mamma og Albin på gulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frem til for ikke så lenge siden sov de begge to i senga eller et eller annet sted slengt på soverommet, men har blitt flyttet ut i stua for ikke så lenge siden (det var ikke min ide for å si det sånn :closedeyes: ) Av og til så savner jeg pelsballene der, men det savnet varer ikke lenge når jeg mimrer over den tiden da 40 kg krønsjet føttene mine og 15 kg lå oppå hodet mitt og prøvde å stikke ut øynene mine med klørne sine ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og Snorre har alltid vært enige om at senga er mi... Han hoppet aldri opp i senga så jeg merket det, men allikevel våknet jeg med han i fotenden hver morgen.

Nå i det siste har han ikke tid til å vente til jeg har sovnet engang, før jeg merker en snikende hårball som lister seg opp i senga og legger seg rolig ned i fotenden. Om morgenen våkner jeg stadig oftere med en snute under haka... :glare:

For noen uker siden passet vi en annen hund. Denne hoppet opp i senga mi som den største selvfølgelighet, men fikk klar beskjed av den 4 bente sjefen om at her sover hunder på gulvet (yeah right!). Like herlig våknet jeg med 2 hunder i senga neste morgen...

Når han er alene boltrer han seg og i senga mi... Skikkelig! Da er både puter og dyner til hans disposisjon, og det går nok skikkelig hurra meg rundt der inne tror jeg... Jeg pleier å lukke døra, men på mystisk vis er ikke det noen hindring...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har whippet.

For de som kjenner rasen, sier det vel seg selv at hun stort sett ligger i mi seng (det hender hun drøyern litt på sofaen eller på et nærliggende gjesterom hun liker, før hun kommer inn til meg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De ligger ved senga på soverommet.

De har senger i stua,men bruker sjeldent disse på natten...eller på dagen for den del..

Så kommer Obelix og Hugo,eller bare en av de opp i senga med meg når sambo har lufta dem og går på jobb.

Det er ganske koselig.Den minste katten ligger og i senga..uansett om sambo er der,da jeg gjemmer henne på min side..hehe.Synes det er kjekkest å ha hundene på soverommet,men hvis de fiser grusomt så sier jeg bare gå ut,så går de ut...Jeg får ikke sove hvis alle ligger å stinker meg ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma snorker i senga sammen med meg og sambo. Jeg syns det er så stas å ha en så liten hund som får så god plass i senga, og savner dyyyypt å ha en pelskledd sak der når jeg ikke har muligheten. Valpen som kommer i høst må sove på gulvet da.. Sambo nekter å ha en 20kgs hund i senga. Han driver valgkampanje for tiden for å prøve å få meg til å ha Emma sovende i stua.. Noe jeg ikke vil. Da får jeg og Emma heller kjøpe oss egen seng, liksom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer du å ha sex med hund i senga da?hehehe...

Sorry at jeg spør,men,hehe..Ser liksom ikke romantikken i det.Sånn liten hund som glor liksom..huff!

Vi har liksom nok med fisingen til hundene som kommer snikende,om ikke vi skulle hatt dem/en av dem i senga og...Stakkars mann,Anniken!Du må jo fire litt da...Jeg har lov å ha hunder i senga når mannen ikke er tilstede...så passer jeg på at de ligger oppå dyna eller på min side så ikke han får stikkende hår i seg,selv om det hender ofte;)

Exen derimot var litt verre.Ingen hunder på soverommet sa han..og hvertfall ikke i senga.Vel,ser jo hvor det bar hen..NEXT!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Sofus er alene i sengen så ligger han med hodet på hodeputen i skikkelig "menneskelig" stilling. Når jeg derimot har lagt meg, så kommer han vimsende opp mot hodet mitt, klorer på dynen mens han stirrer og gir seg ikke før jeg har løftet opp dynen slik at han kan vimse under og legge seg ned med et "bang"! Der krøller han seg inntil magen min, sånn at vi mer eller mindre ligger i en "spoon" stilling.

Hva i all verden som skjer når jeg får type må gudene vite.... Det er iaf fryktelig trangt om plassen nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ligger Lasse i sengen, han ligger som oftest nede ved beina mine eller under dynen min (om vinteren) og han har et lite sånt hus borte i sengehjørnet mitt ;)

Sebastian ligger i buret rett ved siden av sengen, og om morgenen med en gang pappan går ut av sengen, så åpner jeg døren iv vips! så er Sebastian i sengen også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Balder ligger rett ved siden av senga i en bia-bed med madrass sommerstid. Kommer av og til oppi fotenden en times tid før jeg står opp.

Vinterstid har han egen dyne i bia`en, men ligger som oftest i fotenden. Noen ganger våkner jeg av at han er inni dynetrekket også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper sov av og til i sengen, av og til i resten av leiligheten. Og når det gjelder romantikk, så skjønte han utmerket godt når han ikke var ønsket, og gikk et annet sted, smarte hunden. Tulla derimot.. :glare: Hun skal vel helst være med hun..! ;) Så derfor sover hun stort sett på stuen.

I sommer har hun sovet alene med meg i sengen (typen bodde hjemme, jeg var borte), og så hadde hun to-tre netter i senga med bare typen her hjemme. Når jeg da kom hjem og kastet henne ut, DA ble det leven, gitt! ;) Hun peip og bar seg og kom med leker og krafset på døra. Hun er sånn som ikke hopper opp i senga om hun ikke får lov (ikke om natten når vi sover heller), så en natt det var varmt og døren skulle stå oppe, lå hun på gulvet hos oss. Hun peip, men roet seg. Når jeg nesten hadde sovnet, kom hun med en leke og skulle oppi, jeg ba henne legge seg og måtte ligge med hånden ned til henne, som en annen valp. ;) Og så, halv fire på natten, kom den f******* bikkja og vekket meg med et pipedyr! ;) Jeg trodde hun var dårlig i magen og gikk ut med henne, men det var nok i problemet nei. Hadde lyst å vri rundt halsen på henne akkurat da. :rolleyes: Går greit nå, og sånne bytter i liggeplasser har gått veldig fint før (hun peip ikke da hun var valp engang), men denne gangen var hun nok litt ekstra snurt, tydeligvis. ;) Hun gav seg heldigvis med tullet sitt i natt, får håpe det varer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, Inustaff, for noen innlegg du har skrevet her .."NEXT" :Laugh:

Men til tråden..

Chica sover på rommet mitt. Da enten i buret sitt, under senga, ved døra eller oppe i senga mi.. Å ja, hun elsker å ligge i senga, MEN så klart etter hennes "regler".

Senga skal ikke ligges i om kvelden, men TIDLIG om morningen kan matmor vekkes og løfte henne opp i senga <_<

Da smyger hun seg mot meg, og slenger kroppen sin inntil meg, helst inntil magen min, eller sånn at hodet kommer opp mot hodet mitt. Der kan hun ligge leeeenge og sove, MEN hvis jeg rører meg en gang for mye, går hun og legger seg ved fotenden eller hopper ned av senga.. Hun har sine krav, skjønner du ;)

Men koselig er det jo, og kosen må du klare om du skal ha en tibbe! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre tre sover i gangen, der er det svalere enn i resten av huset. Varja foretrekker skinnsofaen (hundene har en egen), Willis foretrekker å ha et bur å ligge i og Cane ligger flatt ut på flisegulvet, helst uten noen form for underlag.

Hver sin smak. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knott synes Cane er håpløs, Carina. Hun vil helst ha pute til hodet, mykt underlag OG teppe over seg, nesten uansett temepratur. Nå fortida liker hun å ligge under dyna med hodet på en pute. Egentlig skal hun ligge på gulvet, men hun sniker seg opp muusestille etter jeg har sovnet (og da våkner jeg ikke heller), og før jeg vet ordet av det deler jeg pute med en hundesnute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knott synes Cane er håpløs, Carina. Hun vil helst ha pute til hodet, mykt underlag OG teppe over seg, nesten uansett temepratur. Nå fortida liker hun å ligge under dyna med hodet på en pute. Egentlig skal hun ligge på gulvet, men hun sniker seg opp muusestille etter jeg har sovnet (og da våkner jeg ikke heller), og før jeg vet ordet av det deler jeg pute med en hundesnute.

;) Søtnosen!

Har prøvd å dulle litt med ham med tepper og puter og prøvd å ha ham i senga av og til, men det blir for varmt for ham. Så han bare sparker det vekk og legger seg rett ned på de svalende flisene. ;) Ligger maks 5 min i senga før han holder på å 'daue'..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar




  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...