Gå til innhold
Hundesonen.no

Akupunktur


Turnip

Recommended Posts

Mike har fått seg et slag eller noe i ryggen, har vært hos veterinær 3 ganger siste 2 ukene, og tok røntgenbilder i går av ryggen hans. viste seg at det var en liten forskyvning i ryggen hans. Men hun anbefalte akupunktur til han pga han spenner seg så mye hele tiden. Jeg har 0 erfaring med akupunktur, hvordan fungerer det? er det vondt for hunden? Bivirkninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akupunktur er fantastisk! Akupunktur er pittesmå nåler (ca0,3mm tror jeg) Som settes i eletriskepunkter i kroppen. Det finnes MANGEEE tusen vis ikke millioner punkter i en menneske kropp, er ikke sikker på hunder, men det er nok mangen der også. Jeg behandles selv men akupunktur, mine hester og hund gjør det også. Så langt som bivirkninger vet jeg ikke om det er noen faktisk, skal ikke utale meg om det, men har aldri hørt om noen hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akupunktur er fantastisk! Akupunktur er pittesmå nåler (ca0,3mm tror jeg) Som settes i eletriskepunkter i kroppen. Det finnes MANGEEE tusen vis ikke millioner punkter i en menneske kropp, er ikke sikker på hunder, men det er nok mangen der også. Jeg behandles selv men akupunktur, mine hester og hund gjør det også. Så langt som bivirkninger vet jeg ikke om det er noen faktisk, skal ikke utale meg om det, men har aldri hørt om noen hvertfall.

Hehehe, hold your horses nå! :) Det er ca 360 pungter i en menneskekropp, men ja det er ganske fantastisk det er jeg enig i! :P Hvor mange det er hos hunder vet jeg ikke, men vil tippe at det er omtrent like mange som på mennesker.

Bivirkninger skal du ikke få av akupunktur. Greia er jo at kroppen skal lege seg selv og hvordan skal det bli bivirkninger av det...? :P

Jeg vil tippe at nåler vil gjøre godt for kroppen hans :)

Lita får nåler nå for ryggsmerter, hun har fått to behandlinger (3 på fredag) så kan ikke si noe om langtidsvirkningene, men foreløbig er jeg veldig fornøyd! ;) Lita er merkbart MYE bedre!

Den forrige hunden min fikk nåler for masse rart, og hun også hadde god virkning av de :)

Selv har jeg også fått nåler i mange år, pluss at jeg studerer akupunktur nå.

Noen av nålene kan gjøre vondt, ja. Men det bør du da være glad for, for det betyr at akupunktøren treffer riktig pungt og at det er stagnasjoner der som nålene kan hjelpe til å løsne opp :P Håper det ble litt klarere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla har fått noen behandlinger med nåler mot allergien sin (da "sensitiviteten"/kløen, siden vi ikke hadde testet henne enda). Hun ble veldig mye bedre, og jeg har lenge vurdert å gi henne noen behandlinger til, for å få henne enda bedre. Nålene som brukes på hunder er kjempesmå; typen satt og fiklet med en, og plutselig stod den inn i fingeren hans. Han vi gikk hos, brukte et apparat (veldig mystisk) for å finne puntkene. Satte inn nålene som skulle til (mellom 10-20 pr behandling tipper jeg), og så skulle Tulla ligge med de i 30-45 min, eller til de falt ut av seg selv. Som oftest sovnet hun etterhvert, og det er visst vanlig hos msk også har jeg hørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste bivirkningen jeg har hørt er at man kan bli litt svimmel etterpå, samt at plagen kan blusse litt opp rett etter behandlingen. Det er også viktig å finne en som kan faget sitt, akupunktur kan være farlig hvis det ikke blir gjort riktig. Pass på at han som stikker nåler i hunden din har god hygene og at han kan hundeanatomien godt. Det har hendt at indre organer har blitt skadet under behandlingen eller at smitte har blitt overført via nålene.

Men dette er ikke for å skremme deg, det er bare greit å vite. Selv har jeg gått til akupuntør i et halvt år nå, med bare positive erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe, hold your horses nå! ;) Det er ca 360 pungter i en menneskekropp, men ja det er ganske fantastisk det er jeg enig i! ;)

Jeg mener nå strengt tatt at det er mange flere, men det kan jo hende jeg har missforstått. Skal ikke uttale meg mer om det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han vi gikk hos, brukte et apparat (veldig mystisk) for å finne puntkene.

Jeg hadde blitt ganske skeptisk til det aparatet.. En god akupunktør skal vite hvor pungtene ligger og skal ikke trenge et aparat for å finne de...

Og ja det er vanlig at man sovner av en behandling ;)

Eneste bivirkningen jeg har hørt er at man kan bli litt svimmel etterpå, samt at plagen kan blusse litt opp rett etter behandlingen. Det er også viktig å finne en som kan faget sitt, akupunktur kan være farlig hvis det ikke blir gjort riktig. Pass på at han som stikker nåler i hunden din har god hygene og at han kan hundeanatomien godt. Det har hendt at indre organer har blitt skadet under behandlingen eller at smitte har blitt overført via nålene.

Men dette er ikke for å skremme deg, det er bare greit å vite. Selv har jeg gått til akupuntør i et halvt år nå, med bare positive erfaringer.

Bivirkning og bivirkning.. Det er vanlig å bli trøtt og slapp og ja kan også bli svimmel, men det er kroppens måte å få deg til å slappe av på fordi kroppen selv trenger all energien din til å restituere seg ;)

Og hvis en akupunktør er godt utdannet så skjer ikke sånne ting som det der... Per idag er det utrolig enkelt å bli akupunktør, skal ikke mer til et ett ukeskurs og det skremmer vannet av meg! :glare: Du skal vite hva du driver med når du behandler mennesker og dyr, ergo du skal ha en skikkelig utdannelse! Per idag er det kun 2 skoler her i Norge som er godkjente, den ene ligger på sjømannskolen og den andre på Ullevål stadion (den går jeg på) Jeg tar nå en 5 års utdannelse for å bli akupunktør, jeg tar også masse medisin så jeg vet hva som skjer i kroppen og jeg vet hva som er under der jeg stikker. Hvis du kan det og er utdannet riktig så skjer ikke sånt!

Sørg for at akupunktøren du bruker er medlem og godkjent av NAFO, det er den eneste sikkertheten du har for at terapauten din har den rette utdannelsen ;) Dette gjelder for mennesker, jeg aner ikke med dyr.. Sorry litt OT men..

Jeg mener nå strengt tatt at det er mange flere, men det kan jo hende jeg har missforstått. Skal ikke uttale meg mer om det ;)

Du kan jo høre med akupunktøren din hvor mange det er ;) Vi har nå ihvertfall lært at det er ca 360 så regner med at det er riktig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hvert til akupunktur med hund. Men har hvert der selv etter 4 år med et hodepine-helvette. Jeg går til en som driver litt dypere enn vanlig (laaaange nåler). men jeg har fått utrolig god effekt av det, og dette er selvfølgelig en som kan sakene sine (han bruker også engangs-nåler).

Eneste jeg har merket av "bivirkninger" er at jeg kan bli ekstra dårlig (dvs få veldig vondt i hodet), men dette er kun dagen etterpå,og ellers er jeg fin.

Og noen punkter kan bli følsomme (en gang begynte tårene bare å renne uten grunn). Og noen punkter er vonde, men det er de man skal bli kvitt også.

Jeg har nå som sagt gått 4-5 år med hodepine 4-6 dager i uka (ja et rent helvette), og rett før sommeren fant vi denne mannen. Og jeg har ikke hatt en bedre periode enn før det begynte for 4-5 år siden. Så jeg vil anbefale akupuktur. Om et er til hund eller menneske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joa, sertifisert av NAFO eller hva Marianne kalte det er nok en god ting. Men det jeg ville startet med var å forhøre meg blant venner og kjente om de kunne anbefale noen. Så kan du heller smalne det videre med hvem som da evt. er sertifisert. Jeg går selv til en vidunderlig dame (som seff er på ferie, sukk) her i Bergen. Kinesisk selvfølgelig ;) Henne har jeg ikke sjekket opp om evt. sertifiseringer, men dæven så bra hun er.

Endte hos henne utelukkende på anbefalinger fra ganske mange stykker, og har anbefalt henne videre til folk som har den ene eller andre "skavanken" ;)

Når det gjelder hunder, så ville jeg gjerne forhørt meg via veterinærkontorene. Mange kontorer har jo "tatt inn" akupunktør for å dekke dette behovet blant sine kunder. Jeg lurer bare på hvordan en får hunden til å ligge/stå i ro jeg, UTEN å ville slikke på nålene, hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min far er utdannet akupunktør (har drevet med det i over 20 år), så både jeg og hundene mine har blitt behandlet mange ganger. Broren min har blitt behandlet mot allergi mot dyr, og han ble mye bedre etter bare et par behandlinger. Jeg har blitt behandlet når jeg er forkjølet, for å styrke imunforsvaret, mot hodepine (han behandler mange med migrene) og andre sykdommer/smerter, også kvalme.

Han behandlet forrige hunden min mot kronisk ørebetennelse, og han fikk det aldri mer! Når han var veldig dårlig pga forkalkninger fikk han også akupunktur, og jammen greide han ikke mye mer etterpå (som å løpe opp trappen, hoppe inn i bilen osv).

Det er helt utrolig hva akupunktur kan få til, og når en kar som hadde vært lam fra fødsel av plutselig kunne gå på krykker og røre hendene etter EN behandling, da fikk jeg sjokk ;)

Bivirkninger er sjelden, men når man behandler ting som migrene og allergier, så kan det hende at reaksjonene blir veldig sterke samme dag som akupunkturen, men det er bare et tegn på at det hjelper

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min far er utdannet akupunktør (har drevet med det i over 20 år), så både jeg og hundene mine har blitt behandlet mange ganger. Broren min har blitt behandlet mot allergi mot dyr, og han ble mye bedre etter bare et par behandlinger. Jeg har blitt behandlet når jeg er forkjølet, for å styrke imunforsvaret, mot hodepine (han behandler mange med migrene) og andre sykdommer/smerter, også kvalme.

Han behandlet forrige hunden min mot kronisk ørebetennelse, og han fikk det aldri mer! Når han var veldig dårlig pga forkalkninger fikk han også akupunktur, og jammen greide han ikke mye mer etterpå (som å løpe opp trappen, hoppe inn i bilen osv).

Det er helt utrolig hva akupunktur kan få til, og når en kar som hadde vært lam fra fødsel av plutselig kunne gå på krykker og røre hendene etter EN behandling, da fikk jeg sjokk ;)

Bivirkninger er sjelden, men når man behandler ting som migrene og allergier, så kan det hende at reaksjonene blir veldig sterke samme dag som akupunkturen, men det er bare et tegn på at det hjelper

Åh, men atte du frøken, da kan vel du fortelle hvordan man behandler hundene.. Altså, må de ligge, stå? Hvordan reagerer de underveis når nålene settes? Jeg ser liksom for meg at Sofus ville ha forsøkt å spise/slikke på nålene jeg :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, men atte du frøken, da kan vel du fortelle hvordan man behandler hundene.. Altså, må de ligge, stå? Hvordan reagerer de underveis når nålene settes? Jeg ser liksom for meg at Sofus ville ha forsøkt å spise/slikke på nålene jeg :S

De ligger, og som oss mennesker blir de ofte veldig trøtte av akupunktur, og slapper mer av. Nå var den forrige hunden min av den rolige typen, men mine to andre har også fått akupunktur når de var valper.

De gangene de har blitt behandlet har de ligger på ryggen eller på siden til de slapper helt av, og når nålene har komt har de såvidt merket det. Dersom hunden prøver å reise seg vil akupunktøren holde den i ro til den har roet seg helt igjen. Akupunktører på dyr er tålmodige sjeler! ;)

Jeg var også redd for at mine hunder ville reagere på nålene, prøve å dra de ut, ikke ville ligge i ro, spenne kroppen osv, men dette har gått helt greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supert.. Hvis jeg kan legge ham på rygg med hodet mot magen min, så funker dette sikkert helt strålende.. Da var den bekymringen ute av verden! Da tror jeg at jeg skal ut og "titte" etter en aktuell akupunktør til pelsen jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Benedikte, er faren din utdannet på dyr også..?

De hundene jeg har hatt som har fått nåler har tasset litt rundt før de har flata'n helt ut, ingen av mine har blitt holdt fast på noen måte..

Forresten så ligger det bilder av Lita når hun ligger med nåler i bloggen på siden min ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Benedikte, er faren din utdannet på dyr også..?

De hundene jeg har hatt som har fått nåler har tasset litt rundt før de har flata'n helt ut, ingen av mine har blitt holdt fast på noen måte..

Forresten så ligger det bilder av Lita når hun ligger med nåler i bloggen på siden min ;)

Det vet jeg ikke, vet at han har spesialisert seg på mennesker, men jeg vet også at han har studert akupunktur på dyr også (jeg har overtatt noen av bøkene hans, men skjønner ærlig talt veldig lite...). Jeg vet også at han har praktisert akupunktur på mange dyr, mest katter, hester og hunder, men han valgte å drive med enten dyr eller mennesker, siden det krever to forskjellige arbeidssteder.

Jeg har erfaring av at problemet vanligvis forsvinner helt etter akupunktur, men så har jeg bare erfaring med en akupunktør, også kommer det litt an på hvilke problemer man sliter med. Men ting som allergier og migrene blir som oftest borte for godt, mens andre problemer trenger rebehandling regelmessig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supert.. Hvis jeg kan legge ham på rygg med hodet mot magen min, så funker dette sikkert helt strålende.. Da var den bekymringen ute av verden! Da tror jeg at jeg skal ut og "titte" etter en aktuell akupunktør til pelsen jeg ;)

Monica hos vet.Bg Vest er utdannet akupunktør ;)

Prøvde på Merethe i forbindelse med innbildt svangerskap da nesten ikke mat og veldig mye mosjon ikke hadde noen innvirkning.

Fungerte dessverre ikke heller, Merethe kan nok ikke kalles en videre avslappet hund, så hun var forholsvis anspent under hele prosessen og hadde seg en real tussebyge etterpå for å avreagere. Var ganske trøtt utpåkvelden, men det var dessverre hele virkningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde blitt ganske skeptisk til det aparatet.. En god akupunktør skal vite hvor pungtene ligger og skal ikke trenge et aparat for å finne de...

Og ja det er vanlig at man sovner av en behandling ;)

Det var visst veldig masse pels å finne frem i, så for å være på den sikre siden, så brukte han altså det. Det var ikke så mye rundt det som virket som noe å bli skeptisk for, og han fikk jo resultater med Tulla, så jeg nøler ikke med å kontakte han igjen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mike fikk sin første behandling i går, damen kom hjem til oss da han er roligst der, eller så måtte vi ha brukt 30 min på å få han til å slappe av på nytt sted. Han syns damen var egentlig helt ok, hun hadde godbiter og det falt i smak og koste og pratet mye med han før hun kjente på han. Ganske viktig det der egentlig eller så hadde hun ikke ha fått lov av han å stikke noe som helst i den kroppen. Hun kjente på han og merket fort hvor han var stiv og hadde vondt. Hun reagerte litt på hoftene hans og lurte på om jeg hadde røntget han... vel.. han har vært syk i 4 måneder nå,så har ikke fått gjort det.

Hun stakk 4 nåler i ryggen hans, og han ble ganske god og slapp og sovnet. Nålene satt i 15 min. God og trøtt Mike syns dette var egentlig helt greit og lå rolig hele tiden.

Merket faktisk lit forkjell på han da han var mer samlet da vi gikk kveldsturen, bakbeina gikk ikke i hytt og pine og hoftene hans satt liksom litt mer på plass. Han var litt mer avslappet. Sent på kvelden fikk han et skikkelig raptussanfall og hoppa og spratt og løp og bjeffa og klikka helt. "se på meg se på meg, jeg er jo så frisk!!" vi skal ha flere behandlinger, så regner med at han blir bedre. Håper det hvertfall for nå er jeg nødt til å få HD røntget han!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bruke akupunktur som forebyggende behandling, slik at hunden din får en mindre spent muskelatur og der med minsker sjansen for fremtidige forskyvninger høres ut som et fornuftig råd - men ar dette hjelper uten mekanisk hjelp - dvs. kiropraktor, har jeg ikke så stor tro på. Er det en liten forsyvning, vel kanskje, men jeg har mine tvil - og jeg uttaler meg av erfaring. Anbefaler kiropraktor beh. m/akupunktur som en støttebehandling.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo høre med akupunktøren din hvor mange det er :lol: Vi har nå ihvertfall lært at det er ca 360 så regner med at det er riktig :D

Jeg var hos han for bare noen dager siden, satt og tenkte jeg skulle spørre, men så skulle jeg bare og glemte det ut. Akupuktøren min heret Bjørn Rismyhr, han er professor på en skole her i norge i tilleg til en i Kina, kanskje han hører til på skolen der du går?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var hos han for bare noen dager siden, satt og tenkte jeg skulle spørre, men så skulle jeg bare og glemte det ut. Akupuktøren min heret Bjørn Rismyhr, han er professor på en skole her i norge i tilleg til en i Kina, kanskje han hører til på skolen der du går?

Det ringer ingen bjelle, men kan jo tenktes at vi bare ikke har hatt han enda :D Du kan jo spørre hvor han jobber! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...