Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor Border Collie?


JailyTina

Recommended Posts

I helga har jeg vært tilskuer på endel av agility-klassene på Auguststevnet til Kongsberg Hundeklubb. Og jeg må innrømme at jeg syns det er rart at det er så mange BCer med! Jeg har alltid trodd det var "den ultimate agility-hund", men inntrykket jeg fikk i helga var at BCene jevnt over var veldig ukonsentrerte og mer eller mindre bare raste av gårde uten tanke på noe annet enn å komme over det som ser ut til å være neste hinder...

Selvsagt var det ekvipasjer med BCer som var utrolig dyktige, raske og flinke. Og for all del. Det kan jo hende at hundene jeg så hadde en litt dårlig dag, men er det sånn at BCen ofte er litt ukonsentrert og for rask? Eller er det jeg som har blingsa?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid trodd det var "den ultimate agility-hund", men inntrykket jeg fikk i helga var at BCene jevnt over var veldig ukonsentrerte og mer eller mindre bare raste av gårde uten tanke på noe annet enn å komme over det som ser ut til å være neste hinder...

Selvsagt var det ekvipasjer med BCer som var utrolig dyktige, raske og flinke. Og for all del. Det kan jo hende at hundene jeg så hadde en litt dårlig dag, men er det sånn at BCen ofte er litt ukonsentrert og for rask? Eller er det jeg som har blingsa?

Min teori er at alle tror BC'n er den perfekte hund til all hundesport, men tenker ikke over hvor utrolig mye JOBB det ligger i en hund som flyr igjennom AG banen som ingenting og tar alle hindrene feilfritt.. En BC er jo absolutt istand til akkurat det; men det kommer jo ikke av seg selv! Tror kanskje mange AG-folk kjøper BC og tror at "NÅ blir det bra..." mens det kanskje ikke alltid blir så utrolig bra... Enten fordi det ikke klaffer helt med rasevalg, eller fordi en BC er mer jobb enn folk tror, eller fordi at kanskje ikke akkurat denne BC'n er noe bra AG-redskap osv. Det finnes jo utrolig mange BC'er som ikke virker helt riktig skrudd sammen.. Men det kan nok igjen ofte linkes sammen til eierne. Men det er jo ikke til å legge under en stol at det finnes utrolig mange "dårlige" BC'er..

Det er jo ikke akkurat det samme å føre en BC på AGbanen som det er å føre en Cavalier liksom. Man har farten, man har intensiteten, og man har generellt flere ting å tenke på... Og alle tingene må gjøres ordentlig. Ro-trening også, ellers får man fort en hund som stresser så fælt tilogmed før den er kommet på banen at den ikke er til å få kontakt med i det hele tatt når det er dere som skal i ringen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke det jeg ser av BC i ag. Rett og slett fordi dem stresser seg opp (ja dette gjelder nok stort sett alle). Men syns det er unødvendig å stresse opp en hund så mye.

Rex hadde nok hvert flink i AG, men jeg vet han blir så stresset av det, så da holder jeg meg unna. (vi får holde oss til enkeltøvelser for aktiviseringa sin skyld. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke det jeg ser av BC i ag. Rett og slett fordi dem stresser seg opp (ja dette gjelder nok stort sett alle). Men syns det er unødvendig å stresse opp en hund så mye.

Rex hadde nok hvert flink i AG, men jeg vet han blir så stresset av det, så da holder jeg meg unna. (vi får holde oss til enkeltøvelser for aktiviseringa sin skyld. )

De beste hundene bjeffer ikke i det hele tatt ute på ag-banen fordi de klarer å holde energien til det de skal - løpe raskt og presist. Hvis Rex stresser i AG, ville han vært en dårlig AG-hund hvis vi snakker om å være blandt de beste. Amira stresser aldri i agility, og det er få bordere på treningen sammen med meg som hyler og bjeffer når de går banen. Noen hyler av spenning før de skal inn, men det handler ikke om stress, det handler om forventninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De beste hundene bjeffer ikke i det hele tatt ute på ag-banen fordi de klarer å holde energien til det de skal - løpe raskt og presist. Hvis Rex stresser i AG, ville han vært en dårlig AG-hund hvis vi snakker om å være blandt de beste. Amira stresser aldri i agility, og det er få bordere på treningen sammen med meg som hyler og bjeffer når de går banen. Noen hyler av spenning før de skal inn, men det handler ikke om stress, det handler om forventninger.

nei og det er nettopp derfor jeg ikke ville brukt han til AG. For jeg vil ikke utsette min hund for unødvendig stress. Og man ser FOR mange stressa BC i AG. Og det irriterer meg grenseløst.

Planen med Rex var nettopp AG. men jeg utsetter ikke bikkja mi for stress, kun fordi jeg skal få holde på med det jeg ønsker. Og rart ikke flere tenker sånn. Eller ser dem ikke at bikkja er stressa? Jeg hørte også engang av en eller annen at ved AG så bygger de opp stress (samme hvilken rase), og det tok sinnsykt lang tid før de var tilbake til seg selv igjen. Men nå husker jeg ikke stort av dette. Og det er ikke vanskelig å skjønne at dette fort stresser opp hundene. Man har eiere som skriker, det skal gå fort osv osv. JEG blir stresset om noen skal kommandere meg, samtidig skrike. (selvom vi ikke akkurat kan sammenlikne hunder og mennesker).

Du er heldig om du har en hund som ikke stresser i det heltatt i AG, men har litt vanskelig for å tro at ho er helt uten stress når det kommer til en konkurranse. Men om du sier det, så stemmer det vel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har flere typer stress. På amatør-språk pleier man å si negativt stress og positivt stress:

Negativt stress: Hun slipper ut alt "trykket"/motivasjonen, og stresset kan ikke utnyttes/styres til det man vil bruke hunden til

Positivt stress: Hunden ligger i høy motvasjon/har høyt "trykk" og er lett å trene. En god hundetrener kan regulere dette stressnivået til å ligge på ca 100%. Har man hunden på det nivået er den helt konsentrert, lager ikke en lyd, men kan godt ligge å sjelve av spenning (men den klarer å beherske seg/konsentrere seg).

Det er ikke så lett å forklare uten å tegne litt og sånn, så prøvde å få det frem med ord. Amira har en tendens til å ligge litt under 100% i positivt stress, så det er ikke alltid så full fart at man vinner. Før hun får gå ut å gjete, ligger hun i negativt stress (er så og si umulig å få kontakt med, bjeffer o.l), men når hun kommer ut til sauen legger hun seg rett i positivt stress - 99-100% (lystrer kommandoer, men må virkelig jobbe for å beherske seg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De beste hundene bjeffer ikke i det hele tatt ute på ag-banen fordi de klarer å holde energien til det de skal - løpe raskt og presist.

Må komme med enda et spørsmål, jeg... :wub: Det kan da ikke være veldig mange hunder i landet som da er virkelig super gode i AG hvis de ikke skal bjeffe ute på ag-banen..? Når vi var og så på nå sist var det ikke mange hunder som ikke bjeffet inne på banen i grunn... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De beste hundene bjeffer ikke i det hele tatt ute på ag-banen fordi de klarer å holde energien til det de skal - løpe raskt og presist.

Vet ikke om jeg 100% holder med der. Kjenner til ei som har en hund som nettopp startet å konkurrere, hunden bjeffer mye såvitt jeg vet, lynrask og er presis. Vinner klassen sin om den går feilfritt (det er ikke en BC da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fullstendig OT: Trudde man fikk trekk for mye lyd i AG jeg?

Hehe, nei. :wub: Både hund å eier kan bråke så innmari mye man vil. Får poeng for (om å gå feilfritt) berøring mellom hund og eier (ikke alle dommere som er like streng på det), vegring på hinder, og feil utførelse av hinder (f.eks rive pinne, ikke være borti kontaktfelt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes ikke det er veldig mange BCer (eller hunder generelt) som er negativit stresset på en agilitybane. Du ser det av og til, men det er SJELDENT altså..Du ser ufattelig mange flere treige og umotiverte hunder, både på treninger og konkurranser. Hvis man trener riktig, blir sjeldent hunden negativt stresset. Hvis man har en hund som stresser seg lett opp på en negativ måte, del opp i små biter som hunden mestrer, gå korte kombinasjoner og hold øktene korte, vær konsekvent i handlingen (det som hunder oftest stresser seg mest opp av er at handleren gjør masse rart den ikke skjønner), og kanskje bruk roligere belønning en periode så hunden får tenkt over hva den gjør. Hvis hunden stresser seg opp mens man forflytter seg på banen uten å ta hindere, f.eks. hvis man skal flytte seg tilbake for å ta kombinasjonen en gang til, ta på hunden bånd eller belønn med leke eller godbit hele veien tilbake til der du skal starte å trene neste gang. Hvis hunden likevel tar helt av, avslutt økten slik at hunden skjønner at den må være relativt rolig for å gå agility. Jeg har hittil ikke møtt eller hørt om en hund dette ikke har funket med, og tror det er svært sjeldent at en hund er så dårlig mentalt at den ikke takler å gå agility :wub:

Mange gode hunder bjeffer på agilitybanen, også border collier, uten at det virker som det forstyrrer hunden. Enkelte raser/individer har rett og slett mye lettere for å bjeffe på banen enn andre.

Planen med Rex var nettopp AG. men jeg utsetter ikke bikkja mi for stress, kun fordi jeg skal få holde på med det jeg ønsker. Og rart ikke flere tenker sånn. Eller ser dem ikke at bikkja er stressa? Jeg hørte også engang av en eller annen at ved AG så bygger de opp stress (samme hvilken rase), og det tok sinnsykt lang tid før de var tilbake til seg selv igjen. Men nå husker jeg ikke stort av dette. Og det er ikke vanskelig å skjønne at dette fort stresser opp hundene. Man har eiere som skriker, det skal gå fort osv osv. JEG blir stresset om noen skal kommandere meg, samtidig skrike. (selvom vi ikke akkurat kan sammenlikne hunder og mennesker).

Du er heldig om du har en hund som ikke stresser i det heltatt i AG, men har litt vanskelig for å tro at ho er helt uten stress når det kommer til en konkurranse. Men om du sier det, så stemmer det vel.

Det med at agility bygger opp stress som "aldri" forsvinner igjen er jo på lik linje med at f.eks. Turid Rugaas mener at man ikke skal kaste ball eller ha drakamp med hunder under noen omstendigheter fordi de blir så stresset stakkars. Det er sånn man ikke bør påstå uten noe dokumentasjon syntes jeg :D Det er definitivt ikke et vanlig problem i agilitymiljøet hvertfall..

Angående at fører skriker, dette er da overhodet ikke noe man må gjøre, faktisk er det egentlig ikke nødvendig å si så mye i det hele tatt. Det er jo endel som gjør det hvis hunden holder på å diske, og jeg syntes sjeldent det ser ut som hundene tar så stor skade av det, men uansett syntes jeg det er unødvendig og at det er mye bedre å lære hunden å reagere raskt på noe sagt i et litt mer positivit tonefall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes ikke det er veldig mange BCer (eller hunder generelt) som er negativit stresset på en agilitybane. Du ser det av og til, men det er SJELDENT altså..Du ser ufattelig mange flere treige og umotiverte hunder, både på treninger og konkurranser. Hvis man trener riktig, blir sjeldent hunden negativt stresset. Hvis man har en hund som stresser seg lett opp på en negativ måte, del opp i små biter som hunden mestrer, gå korte kombinasjoner og hold øktene korte, vær konsekvent i handlingen (det som hunder oftest stresser seg mest opp av er at handleren gjør masse rart den ikke skjønner), og kanskje bruk roligere belønning en periode så hunden får tenkt over hva den gjør. Hvis hunden stresser seg opp mens man forflytter seg på banen uten å ta hindere, f.eks. hvis man skal flytte seg tilbake for å ta kombinasjonen en gang til, ta på hunden bånd eller belønn med leke eller godbit hele veien tilbake til der du skal starte å trene neste gang. Hvis hunden likevel tar helt av, avslutt økten slik at hunden skjønner at den må være relativt rolig for å gå agility. Jeg har hittil ikke møtt eller hørt om en hund dette ikke har funket med, og tror det er svært sjeldent at en hund er så dårlig mentalt at den ikke takler å gå agility :lol:

Mange gode hunder bjeffer på agilitybanen, også border collier, uten at det virker som det forstyrrer hunden. Enkelte raser/individer har rett og slett mye lettere for å bjeffe på banen enn andre.

Det med at agility bygger opp stress som "aldri" forsvinner igjen er jo på lik linje med at f.eks. Turid Rugaas mener at man ikke skal kaste ball eller ha drakamp med hunder under noen omstendigheter fordi de blir så stresset stakkars. Det er sånn man ikke bør påstå uten noe dokumentasjon syntes jeg :P Det er definitivt ikke et vanlig problem i agilitymiljøet hvertfall..

Angående at fører skriker, dette er da overhodet ikke noe man må gjøre, faktisk er det egentlig ikke nødvendig å si så mye i det hele tatt. Det er jo endel som gjør det hvis hunden holder på å diske, og jeg syntes sjeldent det ser ut som hundene tar så stor skade av det, men uansett syntes jeg det er unødvendig og at det er mye bedre å lære hunden å reagere raskt på noe sagt i et litt mer positivit tonefall :P

Nå var dette faktisk dokumentert, men jeg har ikke det her ;) Så det er ikke tatt ut av løse luften. Og det er ikke sammenlignet med kasting av ball. igjen noe helt annet. Men jeg har jo ikke peiling jeg :rolleyes:

Fikk hvertfall anbefalt å holde meg langt unna Agility med Rex (gidder ikke si av hvem, men det er hvertfall noen som kan MYE om hund og har drevet med det i mange år).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var dette faktisk dokumentert, men jeg har ikke det her :lol: Så det er ikke tatt ut av løse luften. Og det er ikke sammenlignet med kasting av ball. igjen noe helt annet. Men jeg har jo ikke peiling jeg :rolleyes:

Fikk hvertfall anbefalt å holde meg langt unna Agility med Rex (gidder ikke si av hvem, men det er hvertfall noen som kan MYE om hund og har drevet med det i mange år).

Så altså mener du at alle som trener agility ( du skrev uansett rase) stresser opp hundene sine så de tar skade av det? Og at dette er godt dokumentert? Skulle gjerne likt å se noen kilder til det ja ;)

Du må tåle å høre at du ikke har peiling når du skriver at alt stress er negativt og farlig for hunder. Det er laaangt fra sannheten. BCamira forsøker jo å forklare det til deg, men ingen vits å rope til de som tror de kan alt uten å ha trent det selv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så altså mener du at alle som trener agility ( du skrev uansett rase) stresser opp hundene sine så de tar skade av det? Og at dette er godt dokumentert? Skulle gjerne likt å se noen kilder til det ja :lol:

Du må tåle å høre at du ikke har peiling når du skriver at alt stress er negativt og farlig for hunder. Det er laaangt fra sannheten. BCamira forsøker jo å forklare det til deg, men ingen vits å rope til de som tror de kan alt uten å ha trent det selv :P

hvor har jeg skrevet at de tar skade av det? Jeg har sett bc spes som ikke klarer å roe seg på en god stund, men nå sier ikke jeg at alle kan ta skade av det. Og jeg har heller ikke skrevet at all stress er negativt og farlig :P Da hadde jeg nok motsagt hva maren sa om positiv stress og negativ ;) og jeg tror for ALL DEL IKKE at jeg kan alt. Hvor har du fått det fra? Og hvor har du fått det fra at jeg aldri har trent ag? :rolleyes: Eller vet du alt om meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi quoter litt, for du har skrevet det utrolig klart selv :

Jeg liker ikke det jeg ser av BC i ag. Rett og slett fordi dem stresser seg opp (ja dette gjelder nok stort sett alle). Men syns det er unødvendig å stresse opp en hund så mye.

Dette virker som du snakker ganske generelt om Bcer?

Planen med Rex var nettopp AG. men jeg utsetter ikke bikkja mi for stress, kun fordi jeg skal få holde på med det jeg ønsker. Og rart ikke flere tenker sånn. Eller ser dem ikke at bikkja er stressa?

Tydlig at du ikke har trent mye agility hvertfall :lol: Å gå litt slalom i hagen teller liksom ikke helt... ;) Samtidig som du fordømmer de som har såkalt stressete BCer, og beskylder dem for å sette egen glede framfor bikkjas ved og vel..Hvertfall for å være uvitende å ikke se at bikkja ikke har det bra..Kombinert med forrige utsagn virker du som du mener at de fleste som trener agility med BC ikke burde gjort det.

Jeg hørte også engang av en eller annen at ved AG så bygger de opp stress (samme hvilken rase), og det tok sinnsykt lang tid før de var tilbake til seg selv igjen

Her skriver du jo svart på hvitt at alle hunder tar skade av agility :P

Du er heldig om du har en hund som ikke stresser i det heltatt i AG, men har litt vanskelig for å tro at ho er helt uten stress når det kommer til en konkurranse. Men om du sier det, så stemmer det vel.

Her virker som du mener at idealet er en hund som ikke har noe stress i det hele tatt...Altså at alt stress er negativt og farlig. "For den er hvertfall stresset i konkurranse altså, staaaaakkar".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på AG kurs og jeg spurte om samme greia: hvorfor BC var mest populær. Svaret jeg fikk var at de var så godt egnet pga den midre størrelsen og smidigheten. At de er kjapp i svinger og har bevegelser i seg (pga gjeting). Og arbeidstempoet.

Jeg skjønte forsåvidt hva de mente etter å ha sett hundene i aksjon. Min hund går i samme klasse som BC (klasse stor) og ingen tvil i hvem som er mest egnet for dette. Min hund ble så stor og voldsom i bevegelsene. Fikk liksom mye mer kropp og kontrollere. Lange føtter og stor tung kropp (i forhold). Selv om jeg trodde at min skulle klare seg bra (og hund gjorde jo det), men så ble hun ikke så smidig som de mindre hundene. Faktisk gikk pincheren som var på kurset og min hund i samme klasse, selv om størrelsen er veldig stor. Så syns jo de klasseskillene ikke er spesielt store..

Så små/ mellsomstore hunder var å foretrekke på AG.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi quoter litt, for du har skrevet det utrolig klart selv :

Dette virker som du snakker ganske generelt om Bcer?

jeg kan omformulere litt: Jeg har sett for mange BC som er for stresset. så slipper du å irritere deg over den

Tydlig at du ikke har trent mye agility hvertfall :lol: Å gå litt slalom i hagen teller liksom ikke helt... ;) Samtidig som du fordømmer de som har såkalt stressete BCer, og beskylder dem for å sette egen glede framfor bikkjas ved og vel..Hvertfall for å være uvitende å ikke se at bikkja ikke har det bra..Kombinert med forrige utsagn virker du som du mener at de fleste som trener agility med BC ikke burde gjort det.

Igjen, hvordan kan jeg ellers sett at Rex stresser seg for mye opp'? Hvordan kan en instruktør ellers få sett og uttalt seg om at han ikke bør brukes i AG? Og jeg kan ikke akkurat si jeg beskylder dem for noe sånt, men JEG vil ikke trene med en så stresset hund (som jeg har sett en del av)

Her skriver du jo svart på hvitt at alle hunder tar skade av agility :P

Kan fremdeles ikke se at jeg har sagt det, de stresser ja, men har ikke Maren fortalt litt om ulikt stress her i tråden?

Her virker som du mener at idealet er en hund som ikke har noe stress i det hele tatt...Altså at alt stress er negativt og farlig. "For den er hvertfall stresset i konkurranse altså, staaaaakkar".

Da er det din tolkning :P Om jeg banlyste AG så mye, så hadde jeg hvertfall ikke hatt noen planer om det med neste hund, men jammen har jeg ikke det i tankene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fint at du modererer deg litt :lol:

Du skriver fortsatt :

[Jeg hørte også engang av en eller annen at ved AG så bygger de opp stress (samme hvilken rase), og det tok sinnsykt lang tid før de var tilbake til seg selv igjen

Her står det SVART PÅ HVITT at alle raser tar skade av agility ;)

Jeg bryr meg heller ikke noe om hva du velger å gjøre med Rex, det er ditt valg, men at du (som jeg har quotet i det forrige innlegget, gidder ikke å gjøre det en gang til) rakker ned på andre som trener agility med sine BCer og kommer med udokumenterte påstander at agility ikke er bra for hunder (utsagnet som jeg har quotet over i dette innlegget), det blir jeg provosert av..

Og hvorfor skriver du:

Du er heldig om du har en hund som ikke stresser i det heltatt i AG, men har litt vanskelig for å tro at ho er helt uten stress når det kommer til en konkurranse. Men om du sier det, så stemmer det vel.

Mener du at det er et ideal at hundene skal være helt uten stress i en konkurranse?? Det virker som du mener det med utsagnet over :P

EDIT: Og, av ren interesse, hva er det disse BCene gjør som får deg til å mene at de er " negativt" stresset?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund må jo kunne koble av for at de skal kunne drive med aktiviteter som innebærer høyt stress nivå. En av og på knapp. Noen har ikke helt funnet av knappen, eller fått til å meste hunden sin når det kommer til stress. Da er ikke AG det jeg ville anbefalt å satse på. En hund som er overstressa er ofte ikke konsentrert eller fokusert nok, og man får en hund som ikke man klarer å roe ned. Da er det like greit å la være og unngå slikt. Man må bare ta hensyn til den hunden man har.

Men for de fleste så mestrer hunden stressnivået godt nok til å drive med AG. Om man prøver det noen ganger så gjør det ikke noe med hunden, og man får et innblikk i hvordan hunden takler dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund må jo kunne koble av for at de skal kunne drive med aktiviteter som innebærer høyt stress nivå. En av og på knapp. Noen har ikke helt funnet av knappen, eller fått til å meste hunden sin når det kommer til stress. Da er ikke AG det jeg ville anbefalt å satse på. En hund som er overstressa er ofte ikke konsentrert eller fokusert nok, og man får en hund som ikke man klarer å roe ned. Da er det like greit å la være og unngå slikt. Man må bare ta hensyn til den hunden man har.

Men for de fleste så mestrer hunden stressnivået godt nok til å drive med AG. Om man prøver det noen ganger så gjør det ikke noe med hunden, og man får et innblikk i hvordan hunden takler dette.

Tror du forstår akkurat hva jeg mener (men jeg sier det på en klønete måte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok enig både litt her og der i denne tråden... :rolleyes:

Er av den oppfatning av at om man skal trene noe som helst med hunden sin - om det er ag, gjeting, jakt eller lp - så må man utsette hunden sin for noe stress.

Som da nevnt positivt stress, som hunden ofte selv bygger opp på bakgrunn av forventninger av hva som skal skje.

Mine hunder girer seg opp i bilen på vei ned til treningsbanen, labradoren går i taket når sporselen eller dummiene kommer frem, men hun elsker det jo.

En hund som ikke får brukt seg for å unngå stress må vel samle opp mye overskudd...?

Og ja, jeg er delvis enig i at noen hunder stresser mye på ag-banen, men det er fullt mulig å gjøre noe med det hvis man vil/gidder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...