Gå til innhold
Hundesonen.no

Blue Dobermann


Red Merle

Recommended Posts

Skrevet

I dag så jeg et bilde av en Blue doberamnn, og ble helt forelsket!

Men hvorfor er ikke denne fargen tillat? er den helse skadelig på noen måte? Eller blir fargen betraktet som en skjønnhets feil?

Hadde vert kjekt å vite :oops:

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Det er godtatte farger i USA, blå og fawn. Ikke hvit da. Vet ikke hvorfor det ikke er gotatt i Norge.Fragene er vel noe som har kommet i senere tid der borte. Du vet jo Amerikanerner, da skal jo lage så mye nytt av alt. Også hunder.

Skrevet
I dag så jeg et bilde av en Blue doberamnn, og ble helt forelsket!  

Men hvorfor er ikke denne fargen tillat? er den helse skadelig på noen måte? Eller blir fargen betraktet som en skjønnhets feil?  

Hadde vert kjekt å vite  :oops:

Når Lois Dobermann lagde rasen,og for de første oppdretterene,var det kun de sorte dobberene som var tillatt.

Et år etter rasen ble registrert hos FCI, ble også de brune dobberene godkjent.

Blå og fawn dobbere er avvik fra sort og brun,og mange blå og fawn blir kverka ved fødselen. Dette fordi blå og fawn har helseproblemer som følge av genetisk avvik. I hvor stor grad,er man ikke helt sikker på,men et utbredt fenomen heter "blue doberman syndrome",og er en pels/hudlidelse utbredt hos de blå dobberene. Skjoldbrukskjertelen fungerer ofte ikke slik som den skal heller hos disse to fargene,og de er ømfintlig for sterk sol,blir lett solbrent,o.s.v.

Det er kun i U.S.A at blå og fawn dobber er godkjente farger,og personlig syns jeg det er ok. Det som er synd,er at man ikke vet hvor utbredt disse avvikene er i europa,da de ikke blir registrert noen steder før de blir avlivet.

Det hadde vært intressant å vite hvilke linjer/hunder som gir disse avvikene.

Skrevet

OI! du har sikelig peiling =D>

Jeg tenkte på det, at det følger med noe herk med de spesielle fargene.

Sånn er det jo med Cocer spaniel, de røde plutselig viser aggressive tebdenser og de flekkete( roane?) aldri viser disse tendensene?!

Skrevet
OI! du har sikelig peiling =D>  

Jeg tenkte på det, at det følger med noe herk med de spesielle fargene.

Sånn er det jo med Cocer spaniel, de røde plutselig viser aggressive tebdenser og de flekkete( roane?) aldri viser disse tendensene?!

Det er sant. Nå kan jeg ikke så mye om cocker spaniel,men jeg mener huske at hos de røde,er det hypofysen det er noe feil med,hos de røde. Ingen er vel helt sikker på hvordan det gir utslag på akurat de røde,men at de har et problem,er sikkert og visst.

Jeg har hatt flere kunder hos meg som har måttet avlive sine røde cockere pga at de ble agressive.

Skrevet
Finnes der hvite doberman?

Ja, det gjør det. de hvite har blå øyne,som veldig ofte blir ravgule etterhvert,i lyse og mørke nyanser.

Men de hvite har og problemer med hud og pels,mange blir agressive og må avlives i ung alder.

Skrevet

Albinoer er vel aldri sunne, uansett hvilke arter eller raser det er. Det er i alle fall vanlig med helseproblemer på albinohester. Men det er ikke så ille at de ikke får vokse opp eller noe.

Skrevet
Litt rart og se en hvit doberman når man er vant til og se de svarte og brune :)

Det blir jo som å se en hvit shæfer.. :wink: -går en hanne her hvor jeg bor - han er snart 14 år gammel nå. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...