Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2


Lilleulv

Recommended Posts

Dersom han har en 3 år gammel tispe fra før, og anskaffer seg en 4 år gammel hannhund, hva må man passe på?

Noen spørsmål jeg har:

- Hvordan kalle inn en av dem uten at begge kommer?

- Hvordan kose med bare en av de av gangen uten at den andre også kommer eller blir sjalu? (jeg er livredd for at en skal føle seg utafor jeg...)

- Dersom hund nr 1 er vant til å være i senga, hvordan gjør vi dette? Vi kan jo ikke ha 2 i senga, så da blir det ingen i senga tenker jeg. Men hun første har alltid vært i senga, og kommer til å bli snurt dersom hun plutselig ikke får...han nye er ikke vant til å gå i senga. hvordan løse dette?

- Hvilke aktiviteter kan jeg gjøre med dem for at de skal ha det gøy og "knytte bånd"? Alle kasteleker så er min hund overlegen og hund nr2 blir helt overkjørt stakkar, jeg må finne på noe annet.

- Hvor langt fra hverandre bør sengene deres stå?

Hund nr 2 kom i går, og det fungerer kjempebra. men hund nr 1 virker furten og sjalu. de er heller ikke så kontaktsøkende mot hverandre *skuffa*, men håper det kommer etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg venter valp i september, og har en hund på 1 år. Hunden jeg har fra førav veier bare 3kg (min yndlingsunnskyldning!) og blir derfor alltid å få sove i senga mi. Jeg syns det er storstas med hund i senga, men mannen syns ikke det er like stas alltid. :Laugh: Så han vil ikke ha en 20kg's hund i senga også... Så valpen blir å sove på gulvet i sin egen seng som jeg skal ordne til og gjøre behagelig såklart.

Vi besøkte foreldrene mine for noen uker siden.. De har fått seg en liten Cavaliervalp. Emma fikk såklart hilse på denne valpen, og jeg la merke til at hun ikke likte at jeg koste med valpen samtidig som jeg koste med henne. Da satte jeg begge ned og gikk unna. Hun skal ikke måtte forsvare det hun får fra meg, da får de heller omgås uten meg litt. Uansett, jeg blir å unngå situasjoner hvor den eldste vil føle "sjalusi" - dvs. hun skal få erfare at det ikke er noe å være sjalu for. Jeg skal passe på å sende valpen avgårde på biltur med gubben mens jeg koooser meg hjemme med eldstevoffen. Dessuten har jeg planlagt at valpen ikke skal ha tilgang på møbler, iallefall ikke uten å få lov, noe 1 åringen alltid har hatt tilgang til.

Vi har en stor veranda som de skal få leke litt på, men det skal ikke være lov til å bølle med hverandre, og når noen sier ifra så skal det respekteres. Ellers blir det mye ro-trening på begge to vil jeg tippe, ettersom begge individer er to lekne skapninger for å si det mildt.. Tror nok de blir å trenge litt hjelp til å finne roen iblant ja.

Jeg har i det siste begynt å bruke setninger og ord mye mer til hunden min, så hun vet hva forskjellige ting betyr. Sier jeg "ut å tisse?" så veit hun at nå skal hun få komme ut å tisse. Sier jeg "ut på tur!" så veit hun at vi skal ut på tur. Jeg blir å fortsette med disse setningene, også legger jeg på navnene deres etterhvert. Etter et år eller to har jeg vel kanskje litt styring på dem håper jeg :Laugh: Jeg tror for eksempel at Emma kommer til å komme hvis vi er på tur og jeg gauler på valpen. Men etterhvert tror jeg at vi får en så god rutine, så kanskje det blir sånn at når jeg roper "valpen", kom!" så skjønner Emma at det ikke er hun som ropes på så det er ikke noe vits i å bry seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg "sliter" enda med min første hund jeg, så det er ikke på grunnlag av personlig erfaring jeg skriver nå, men bare med sunn fornuft...

- Dersom hund nr 1 er vant til å være i senga, hvordan gjør vi dette? Vi kan jo ikke ha 2 i senga, så da blir det ingen i senga tenker jeg. Men hun første har alltid vært i senga, og kommer til å bli snurt dersom hun plutselig ikke får...han nye er ikke vant til å gå i senga. hvordan løse dette?

Hvis den nye ikke er vant til å ligge i senga mens den du har fra før er det - hvorfor ikke bare fortsette med det som begge to er vant til? Tispa kan vel ligge i senga mens hannen ikke trenger det når han ikke er vant til det - de trenger vel ikke å ligge på samme stedet?

Hund nr 2 kom i går, og det fungerer kjempebra. men hund nr 1 virker furten og sjalu. de er heller ikke så kontaktsøkende mot hverandre *skuffa*, men håper det kommer etter hvert.

Sannsynligvis går det seg nok til etterhvert, jeg vil bare minne deg på - som du sikkert allerede er klar over - at tispa bør få minst like mye oppmerksomhet som før slik at hun ikke får "lide" fordi dere har skaffet en til. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode råd! Nemi får selvfølgelig like mye oppmerksomhet.

Jeg er litt bekymra nå.... For nå har den nye vært hos oss i 1 døgn, og de er enda ikke særlig kontakt søkende mot den andre hunden noen av dem. I sta tok min hund litt kontakt, snuste mens hun logra. Den andre hunden snuste tilbake og virket interessert, men så plutselig uten forvarsel så glefsa han etter henne :shocked: Må si jeg synes det var litt foruroligende at han glefsa UTEN å knurre eller noe annet først.... Nå ligger de på hvert sitt rom. håper dette ordner seg.

Jeg har han på prøve over helga for å se om vi vil overta han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt fortvila her, for det er 0 kontakt med dem overhode. Dersom jeg skal ta til meg en voksen hund, ønsker jeg jo at han skal bli kompis med den jeg allerede har og at de kan aktivisere hverandre litt. Nemi kommer mange ganger bort med en leke, logrer og slipper leken foran han. hun er bare så søt! Men han snur ryggen til... så begynner å føle at dette blir feil type hund å ta over selv om han er såå bra på mange andre områder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi dem nå litt tid. Den nye hunden har knapt vært hos dere i to døgn.... Du kan ikke forvente at det skal bli "weee" fra første stund heller. Jeg mistenker også at du går som på glass rundt dem og følger med. Dette merker de selvfølgelig. Forsøk å slapp av og la dem bli kjent på sin måte. Så forsøker du i mellomtiden å gjøre det som faller mest naturlig for deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alle hunder som leker. Når jeg hadde to hunder så gikk de fint overens men de lekte/sov aldri sammen.

Man kan dessverre ike tvinge to hunder til å bli bestekompiser og leke.

Men det kan være smart å gi dem litt tid og selv ikke stresse rundt dem, for det kan jasse opp situasjonen. Ta ting med ro og se om det går seg til. De trenger jo tid til å bli kjent med hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe nei, jeg stresser ikke! De har masser av tid alene. huff, jeg skal jo bare ha han på prøve i 4 dager. hvordan vite om det er rett å overta han etter 4 dager??

Nei, jeg kan godt forstå at 4 dager blir litt knapt. Men hør nå med de som omplasserer hunden om du kan få mer tid på deg. Det må jo være i deres interesse også at du er sikker i din sak? I verste fall sier du jo ja til å overta ham, så viser det seg at det absolutt ikke går senere også må DU omplassere ham videre. Det er jo absolutt ikke et ønsket scenario for noen parter vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg kan godt forstå at 4 dager blir litt knapt. Men hør nå med de som omplasserer hunden om du kan få mer tid på deg. Det må jo være i deres interesse også at du er sikker i din sak? I verste fall sier du jo ja til å overta ham, så viser det seg at det absolutt ikke går senere også må DU omplassere ham videre. Det er jo absolutt ikke et ønsket scenario for noen parter vil jeg tro.

hm, ingen dum idé. jeg får se på søndag hvordan jeg føler det. hvis jeg er i tvil da skal jeg prøve å be om mer tid.

Jeg synes det er så viktig ovenfor min nåværende hund jeg at dette blir riktig. viktig at hun trives med han!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nye spørsmål som har dukket opp...

- dersom de har et bein hver, og min som er kjempeglad i bein ikke vil ha sitt bein, men bare sitter og piper og ser bort på nyehundens bein.. skal jeg bare ignorere, eller gjøre noe?

- jeg er litt bekymret for å ødelegge roen vi hadde her i huset ved å takle ting feil.... f.eks. dette med oppmerksomhet. jeg merker at jeg duller MYE med førstehunden så hun ikke skal føle seg utafor, og MYE med nyehunden så han skal føle seg velkommen.... i tillegg merker jeg at ting jeg vanligvis ignorerer, f.eks. mas, gir jeg plutselig oppmerksomhet på. hun virker så bortkommen hun første min, så jeg blir litt bekymra. noen ganger virker hun furten også, trekker seg unna, går på et annet rom og vil ikke komme osv. huff, håper hun har det bra :$

- er det ok å kun gi en hund oppmerksomhet om gangen, og da ignorere den andre mens man holder på?

Ting vil nok gå seg til etter hvert, men jeg kjenner igjen den følelsen jeg hadde da jeg hentet Nemi som valp hos oppdretteren. jeg var livredd for å gjøre noe feil, leste og leste hundebøker, jobbet med hunden og styra verre. resultatet ble at valpen hadde det nok veldig veldig bra, men ble en smule bortskjemt, oppmerksomhetssyk og fikk veldig separasjonsangst når det gjaldt meg. men hun ble utroolig lydig da, tilbød det meste og kontakten satt som et skudd. hehe. nå har vi klart å jobbe vekk de problemene jeg fikk, og hun har blitt en skikkelig flott hund som jeg er utrolig fornøyd med og har stor glede av. kanskje derfor jeg har enda litt mer angst nå enn da hun var valp.... så alle råd mottas med takk altså. han nyehunden er veldig kosete og nesten litt klengete. jeg er redd for å oppmuntre det for mye, men vil jo at han skal føle seg velkommen!

Må si jeg synes det var litt foruroligende at han glefsa UTEN å knurre eller noe annet først...

og nå har jeg lært at det er sånn collier gjør :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navn og bilde kommer etter hvert, når vi har signert papirene! :lol:

Jeg har falt pladask for denne vakre collien, og vil gjerne beholde han. Han er så super på alle områder og virkelig en behagelig hund å ha i hus. Problemet er at jeg tror ikke han liker Nemi.... Grunnen til at jeg sier det er at jeg har vært hos ei venninne i helga som har ei tispe, og da var han helt anneredes. Han tok kontakt med henne, logret, var interessert, lekte og gjorde seg til for denne tispa. Dette har han aldri gjort for nemi. Han viser ikke interesse for henne og er ikke særlig mottakelig når hun tar kontakt heller. og det gjør meg veldig TRIST :) Håper det kommer snart... Jeg har utvidet tiden vi har han, jeg skal ha han på sjekk hos dyrlegen neste uke for å sjekke at han er frisk og rask før jeg evt overtar han. så da får han og nemi et par dager til på seg.

Håper så fryktelig at det skjer noe der snart. Ble nesten lei meg jeg når jeg så hvor søt han var med den andre tispa med EN gang liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi dem tid sammen, uten å mase. Har akkurat overtatt ei 3 år gammel bc-tispe, og hadde ei bc-tispe på 2 år fra før. Den første uka så det ikke akkurat lyst ut, for å si det sånn. Den nye prøvde å banke Småtte med en gang hun fikk sjansen til det. Så jeg måtte gå å passe på hele tiden. Etter en ukes tid roet den nye seg, og godtok Småtte, og nå etter ca 1 mnd leker de sammen og sover sammen. Det går fortsatt ei kule varmt her, men det må jeg bare regne med når jeg har 2 tisper i så lik alder.

Men var litt usikker og fortvila til og begynne med jeg og :lol: Man blir veldig hønemor.

Når det gjelder det å gi oppmerksomhet, så koser jeg med den som kommer bort til meg, og kommer begge, så har jeg to hender så da får begge kos samtidig. Jeg passer på fortsatt når de spiser og står i mellom dem. Og hvis jeg skal leke med dem må de skilles da den nye ikke liker at Småtte har leker. Men regner med at dette også går seg til ettervert.

Ang. senga, Småtte har bestandig sovet i senga, så det var naturlig at hun fikk fortsette med det. Den nye la seg på gulvet, ved siden av teppet hun hadde fått <_< . Så det gikk veldig bra.

Du kan jo se bilder av de på hjemmesiden min. Den nye tispa heter Sabrina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...