Gå til innhold
Hundesonen.no

Nye innførselsregler snart?


SusanneL

Recommended Posts

Som sikkert endel har fått med seg så skal det være Verdensutstilling i Sverige neste år.

Dette har vært kjent i hundeverden i noen år nå, og da dette ble offentliggjort tenkte man jo "SKK vet sikkert noe VI ikke vet..." ang. innførselsreglene til Sverige (de er like som inn til Norge).

De færreste hunder i verden blir utsatt for det vi holder på med for å komme inn i Norge/Sverige, og pga EU og deres regelverk som nok skal være mest mulig lik over hele unionen - så "måtte" det jo komme noen endringer på dette.

IKKE på grunn av en hundeutstilling, men årsaken til at jeg blander inn utstillingen i dette er jo nettopp det at SKK sikkert håper på noen fler enn bare Norske og Svenske hunder der OG har derfor sikkert vært i samtaler med Jordbruksverket om når noe slikt kan være aktuelt.

For en tid tilbake så ble det kjent at Svenska Jordbruksverket faktisk jobber med denne saken (LINK

).

Oversatt sier de her at de undersøker muligheten å droppe både blodprøven for rabies samt ormekuren som skal tas rett før man reiser inn i Sverige. Og slik som JEG leser rapportene som er fremlagt ser det veldig sannsynlig ut at vi ganske snart kan slippe blodprøven i hvertfall. Ormekuren virker dog mere usikkert i forhold til rapporten fra EFSAS.

Det ville være helt utenkelig at ikke Norge følger de samme regler som Sverige i denne forbindelsen. Jeg kan ikke se noe på sidene til Mattilsynet om dette, men det behøver jo ikke bety at de ikke faktisk jobber med saken, da.

Så, tiden vil vise om det allerede neste år vil bli enklere for alle å ta med sine hunder og katter på ferie og hjem igjen!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper da at dette ikke stemmer, det er en grunn til at vi er rabiesfrie i dag og jeg håper at vi får forbli det også.

må si meg enig i dette. det hadde vært utrolig kjekt å lettere kunne impoertere hunder/reise ut med dem, men ikke hvis det er risiko for å føre med seg sykdommer inn i landet som vi ikke sliter med..

er glad for at reglene er såpass strenge, tross alt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke snakk om å fjerne selve vaksinen, da.. Kun blodprøven - som kanskje er helt unødvendig.

Det er ikke rabiessmittede dyr rundt hvert gatehjørne i resten av Europa heller, selv om de faktisk ikke har krav om slikt i det hele tatt. Så risikoen for akkurat dette er klart høyere med tanke på alle smuglerhundene fra Østeuropa..

Snakket med en finsk utstiller for noen år tilbake, og hun fortalte at det faktisk ble stilt ut en rabiessmittet hund fra Estland på en utst. hun var på.. Så det hadde jo absolutt vært skummelt å fjerne vaksinekravet, ja.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke noe om hvor mange hunder som har tatt rabiesvaksina ift hvor mange hunder som får godkjent blodprøve, så det kan jeg ikke utale meg noe om - selv om jeg mener at vi bør ha såpass strenge krav om import til Norge at vi unngår å få rabiesinfiserte hunder hit.

Vi bør heller ikke få inn dyr som har/er bærere av andre sykdommer/parasitter som vi ikke har her fra før av. Derfor bør man i alle fall ikke kutte ut ormekuren. Blodprøven etter rabiesvaksina kan jeg forstå at er litt irriterende, siden det gjør at man må planlegge utenlandsutstillinger (evt utstillinger i Norge/Sverige for hundefolk i andre deler av verden) ca sju mnd i forveien. Men ormekuren skal tas ti dager før man drar, i tillegg til at den koster svært lite sammenlignet med den totale prisen for rabiesvaksine og blodprøve. Rabiesvaksine og ormekur (i tillegg til andre, normale vaksiner selvsagt) bør derfor være minstekrav for å ta med hund inn til Norge, om det er sikkert å droppe blodprøven vil jeg ikke uttale meg om.

Dessuten - uansett hva slags regler de regulerer på i Sverige, bør Mattilsynet holde reglene slik at vi kan ivareta den samme sikkerheten her i Norge som vi har hatt hittil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessuten - uansett hva slags regler de regulerer på i Sverige, bør Mattilsynet holde reglene slik at vi kan ivareta den samme sikkerheten her i Norge som vi har hatt hittil.

Det blir veldig vanskelig å "ivarte den samme sikkerheten i Norge" om Sverige har forholdsvis åpne grenser til resten av Europa, så lenge det ikke er noen større grensekontroll mellom Sverige og Norge.

Tror det er naivt å tro at vi kan ha de samme strenge reglene som vi har hatt (vel, det har vi jo ikke hatt siden 2004, da ble det åpnet for å kunne importere dyr uten karantene fra en hel haug med land), og samtidig være en del av "stor-samfunnet". Var det ikke for at det er slakket på regler, kunne man f.eks ikke innført dyr fra USA uten 6 mnd karantene (4 mnd på karantenestasjon + 2 mnd hjemmekarantene), eller valper under 12 uker uten vaksinering.

Jeg kan ikke helt se at det å fjerne kravet om blodprøve skal føre til en høyere smitterisiko enn det er i dag, så lenge det fortsatt er krav om vaksinering OG ormkur. Rabies er vel neppe den sykdommen som slipper "lettest" inn i landet, og OM det skulle komme inn, så er vel det en av de "enkleste" sykdommene å bli kvitt igjen - rabies er ganske synlig når dyret er sykt, liksom. Jeg tror heller ikke at den dagen vi får rabies i landet igjen, at det vil være et sykt husdyr som er smittekilden, det er vel heller rev, ulv eller lignende dyr som har streifet over grensen, isåfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...