Gå til innhold
Hundesonen.no

Ett lite skriv fra en første gangs opdretter..


dorab01

Recommended Posts

hei hei alle sammen

jeg har jo som de fleste vet levert fra meg nå mitt første kull. jeg ville gjerne skirive noen refleksjoner om det å være opdretter. Det er kanskje en liten informasjon til de som eventuellt ønsker seg ett kull. Og vite hvordan det virkelig er. Refleksjon er også en god måte å bearbeide ting på (det lærte jeg på første dagen av min sykepleier utdannelse, og ja det hjelper faktisk).

Så da for vi vel begynne fra begynnelsen. Lilly fikk løpetid midt i påsken. Siden jeg hadde sett ut en veldig fin hannhund i utlandet så måtte jeg fly. Jeg ønsker ikke å komentere hvor mye selve flybiletten kom på men det var svinedyrt. Siden en ikke kan reise med såkalte lavprisselskap så blir det jo det. Ja der tilbrakte vi en liten stund jeg og lilly og hdde det for såvidt ehgentlig ganske gøy. Plaget opdretteren min med super teite spørsmål og fikk sett på en fødsel. Det med fødselen var det mest lærerike jeg har gjort. Alt ble så mye enklere. Jeg anbefaler alle som skall ha ett kull å snakke med andre som driver med opdrett for å være til stedet på en fødsel!

Så reiste vi hjem og lilly ble rundere og rundere. Etter vert tisset hun inne hele tiden for hun greide ikke å holde seg lenger. Så for de som er litt fisefine på tiss og ikke inst bæsj burde ikke ha valper. Så kom dagen fødselen foregikk egentlig kjempe fint en liten jente var veldig svak men kom seg med en god porsjon tlc=tender loving care.

Jepp så begynnte det jeg måtte jo stå opp annenver time de første dagene for å putte de puppen. Jeg har aldri vert så mye våken ikke når jeg har hatt beby i huset heller. Så ja det var slitsomt. Heldigvis var jeg hjemme men hadde jeg jobbet hadde nok ikke det gått. Så begynnte de å krabbe ut av valpekassen og jeg måtte jo stå opp mange ganger om natten for å putte de tilbake. ja ja så etter vert begynnte de jo å bli større og vi begynnte med å ta dem ut på gresset der koste de seg alle fire. en ene morgenen når de var fem uker gamle gikk jeg for å sette inn frokost for de. Alt var i sin skjønneste orden med fire smilende små valper. Skulle pusse ut buret dems en time senere løftet ut en etter en og den siste ville ikke stå opp. Da opdaget jeg det at lille jenta den minste i kullet døde. Det var fryktelig trist begynner nesten å gråte bare jeg tenker på det. Da hadde jeg lyst til å gi opp hele dritten. selge valpene unna og aldri mere ha valper. Men det ga seg jo og jeg ble jotil slutt bare lei meg. Jeg visste at det ikke var min skyld og at naturen er grusom men det var jo ett stikk i hjertet alikevel.

Så en uke sener var jeg med en venninde på kafe i byen når mannen min ringte og lurte på hvor febernedsettende tablett var for hunder. Hææ tenkte jeg og sat at jeg kom hjem straks kunne det ikke vente? NEI var svaret. Så spurte jeg hva det gjalt han sa at lilly hadde 40,6 i feber og at hun var begynnt å bli helt stiv. Jeg tror jeg aldri aldri har løpt så fort i høyhælte sko en det jeg gjorde da fra togstasjonen og hjem. Ringte dyrlegen på veien og sa at vi kom. Det var søndag da men heldigvis var oslo dyreklinik åpen. Vi kjørte fort på motorveien for å si det pent. Da vi ankom dyrlegen hadde feberen krøpet opp til nesten 42. Dyrlegen satte i gang behandlingen straks. Hun sa at hadde vi kommet fem minutter senere hadde hun nok dødd da hjertet ikke hadde tålt det store spresset. 5 timer senere var hun bgeynnt å bli ok igjen. Lilly fikk noe som heter kalcium sjokk i kroppen. Som sagt ble hun helt stiv og lam.

Jeg ble fryktelig skremt lilly betyr veldig mye for meg mere en en hund noen ganger kommer til å bety for meg. Jeg fikk henne da jeg var en veldig vanskelig situasjon i livet og hun hjalp meg gjennom den. Så jeg tror aldri jeg har vert så redd i hele mitt liv. Jeg var sikker på at jeg ikke kommer til å få henne hjem mere. det var så vondt! Men det gikk jo bra. Dyrelegen sa at lilly var utrolig sterk og at det var derfor hun overlevde.

Ja ellers gikk vel resten greit men vil si at jeg aldri aldri har vasket så mye hus som jeg har gjort siden valpene nå ikke lenger er i valpekassen men rundt om kring i stua.Det sier seg selv at man som ikke kan ha valper om man ikke tåler at det blir skittent i huset ditt.

Ja så var det det med penger jeg regner at med alt av pnger jeg har brukt på alt fra mat til dyrlege og alt annet har jeg landet ett sted mellom -5000 til -10000. Og ja dere leste riktig det skall være ett minus der!

Så til dere som har kjempe lyst på valper tenkt dere vær så snill nøye om! Om ikke deres hund har noe å tilføye rasen av gode egenskaper (jeg vurderte dette nøye og menet at denne kombinasjonen i sammarbeid med min opdretter hadde gitt veldig fine avkom) så hadde jeg altså aldri hatt valper på mine hunder. Å ha valper bare fordi det er koselig er for meg ikke ikke ett alternativ!

Så tenk dere vær så snill godt om! :/up/:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Litt leit å høre hvordan det har vært for deg. Selv er jeg nå nesten 3 uker ut i mitt første kull. Ville ha valp etter tispa mi, fordi hun har et gemytt som er helt eksepsonelt, og dessuten er hun en veldig fin tispe. Har ikke drevet med utstilling, da jeg ikke orker det kjøret. Var rundt på forskjellige utstillinger, men ble forbauset over hvordan det egentlig foregikk, så derfor kastet jeg meg ikke på den karusellen. Har lyst til å prøve meg med valpen hennes, for jeg vet regler er endra siden jeg var der.

Jeg jobber ved siden av, heldigvis kom valpene ettermiddagen før en fridag. Har sovet på sofaen i nesten 2 uker, men vi gjorde alt på skift, min mann og jeg. Selvfølgelig var det tungt, men ikke verre enn at vi kunne klare det. Synes det er kjempespennende å få lov til å følge min nye lille valp fra dag 1, og liker tanken på de genene som blir passert videre.

Alt i alt en positiv opplevelse så lang. Det jeg ser på som den hardeste jobben, blir å finne bra hjem til dem alle. Gruer til det, men skal sette opp klare retningslinjer for hva jeg kikker etter, og kommer nok til å bli et mareritt for nye eiere..

Så, våre opplevelser har nok vært litt forskjellige, og jeg ønsker deg lykke til videre. Har du beholdt valp fra kullet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som tror at det å ha valpekull er bare "coming up roses", kan ha godt av å lese slike innlegg. Tissing, bæsjing, støy, våkenetter, hui og hast til dyrlege, valpekjøpere som ombestemer seg dagen før levering, drittlukt i huset - man skal være litt tullete for å holde på med dette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Sikkert mange som sier ja takk til en sånn ordning så lenge man blir litt kjent først hvertfall. 
    • Er det ingen i nærheten som har en hund du kan låne? En oppdretter med flere hunder, eller noe? Nå var jo det for min og Odins del, men når jeg ikke orket å konkurrere med ham mer så gikk jo Lisa her på forumet konkurranser med ham. Men ja, livet som hundeeier er jo veldig i faser. Fra valpestadiet og få dem til velfungerende hunder i hverdagen, til å kunne ha dem med på aktiviteter og konkurranser, og så når de ikke er med på alt lengre igjen, og trenger mer oppfølging  helsemessig.
    • Akkurat nå har jeg lyst på en hund som kan henge med på lange fjellturer og som jeg kan konkurrere med, men som kan bo et annet sted så lenge senioren min fortsatt lever. Må jo bare innse at hun er en gammel hund som ikke lengre kan være med på alt jeg har lyst til, men vil jo også gi henne en god alderdom. Så ny hund i huset er uaktuelt så lenge hun er her. Hvorfor må det være så vanskelig...
    • Enig med Simira, meld dere på et valpekurs om dere ikke allerede går/har gått. I tillegg har for eksempel Maren Teien en veldig fin kanal som heter Hverdagslydig+ (https://boon.tv/hundetrener-maren), der er det også en egen kanal for valpeeiere. Vet at flere har hatt god nytte av hennes forelesninger og videoer i valpeperioden. Finnes helt sikkert noen gratis alternativer også, men det har jeg ingen oversikt over. 
    • Først av alt må du slutte å la ham hilse på andre hunder på tur. Hvis ikke får du en hund som trekker i båndet i alle retninger, og stresser seg opp hver gang han ser en hund. Det er ikke alle som kan eller vil hilse, og det er heller ikke trygt. Prøv å holde dere til kjente, trygge hunder. Om du ikke kjenner så mange kanskje det er noen du møter ofte på tur, eller du kan ta kontakt med en klubb i nærheten, en turgruppe eller noe. Jokking er en typisk stressadferd i den alderen, og tegn på at han girer seg opp for mye. Avbryt lek eller hilsing så fort det er tilløp til jokking, og jobb med at han skal være rolig og ha kontakt med deg. For å få slutt på biting i føtter ville jeg først og fremst sørget for at han har nok biteleker, og avlede med dem. Når han først begynner å bite på føttene, stå helt stille og ignorere ham til han slutter. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å gå et valpekurs om du ikke har gjort det allerede. Alt dette er helt vanlig for valper i den alderen, og på et kurs vil du få hjelp til å håndtere det. Du finner også mange vanlige problemer og råd for dem i trådene under valpeprat her på forumet, så ta en titt gjennom her.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...