Jump to content
Hundesonen.no

Ett lite skriv fra en første gangs opdretter..


dorab01

Recommended Posts

hei hei alle sammen

jeg har jo som de fleste vet levert fra meg nå mitt første kull. jeg ville gjerne skirive noen refleksjoner om det å være opdretter. Det er kanskje en liten informasjon til de som eventuellt ønsker seg ett kull. Og vite hvordan det virkelig er. Refleksjon er også en god måte å bearbeide ting på (det lærte jeg på første dagen av min sykepleier utdannelse, og ja det hjelper faktisk).

Så da for vi vel begynne fra begynnelsen. Lilly fikk løpetid midt i påsken. Siden jeg hadde sett ut en veldig fin hannhund i utlandet så måtte jeg fly. Jeg ønsker ikke å komentere hvor mye selve flybiletten kom på men det var svinedyrt. Siden en ikke kan reise med såkalte lavprisselskap så blir det jo det. Ja der tilbrakte vi en liten stund jeg og lilly og hdde det for såvidt ehgentlig ganske gøy. Plaget opdretteren min med super teite spørsmål og fikk sett på en fødsel. Det med fødselen var det mest lærerike jeg har gjort. Alt ble så mye enklere. Jeg anbefaler alle som skall ha ett kull å snakke med andre som driver med opdrett for å være til stedet på en fødsel!

Så reiste vi hjem og lilly ble rundere og rundere. Etter vert tisset hun inne hele tiden for hun greide ikke å holde seg lenger. Så for de som er litt fisefine på tiss og ikke inst bæsj burde ikke ha valper. Så kom dagen fødselen foregikk egentlig kjempe fint en liten jente var veldig svak men kom seg med en god porsjon tlc=tender loving care.

Jepp så begynnte det jeg måtte jo stå opp annenver time de første dagene for å putte de puppen. Jeg har aldri vert så mye våken ikke når jeg har hatt beby i huset heller. Så ja det var slitsomt. Heldigvis var jeg hjemme men hadde jeg jobbet hadde nok ikke det gått. Så begynnte de å krabbe ut av valpekassen og jeg måtte jo stå opp mange ganger om natten for å putte de tilbake. ja ja så etter vert begynnte de jo å bli større og vi begynnte med å ta dem ut på gresset der koste de seg alle fire. en ene morgenen når de var fem uker gamle gikk jeg for å sette inn frokost for de. Alt var i sin skjønneste orden med fire smilende små valper. Skulle pusse ut buret dems en time senere løftet ut en etter en og den siste ville ikke stå opp. Da opdaget jeg det at lille jenta den minste i kullet døde. Det var fryktelig trist begynner nesten å gråte bare jeg tenker på det. Da hadde jeg lyst til å gi opp hele dritten. selge valpene unna og aldri mere ha valper. Men det ga seg jo og jeg ble jotil slutt bare lei meg. Jeg visste at det ikke var min skyld og at naturen er grusom men det var jo ett stikk i hjertet alikevel.

Så en uke sener var jeg med en venninde på kafe i byen når mannen min ringte og lurte på hvor febernedsettende tablett var for hunder. Hææ tenkte jeg og sat at jeg kom hjem straks kunne det ikke vente? NEI var svaret. Så spurte jeg hva det gjalt han sa at lilly hadde 40,6 i feber og at hun var begynnt å bli helt stiv. Jeg tror jeg aldri aldri har løpt så fort i høyhælte sko en det jeg gjorde da fra togstasjonen og hjem. Ringte dyrlegen på veien og sa at vi kom. Det var søndag da men heldigvis var oslo dyreklinik åpen. Vi kjørte fort på motorveien for å si det pent. Da vi ankom dyrlegen hadde feberen krøpet opp til nesten 42. Dyrlegen satte i gang behandlingen straks. Hun sa at hadde vi kommet fem minutter senere hadde hun nok dødd da hjertet ikke hadde tålt det store spresset. 5 timer senere var hun bgeynnt å bli ok igjen. Lilly fikk noe som heter kalcium sjokk i kroppen. Som sagt ble hun helt stiv og lam.

Jeg ble fryktelig skremt lilly betyr veldig mye for meg mere en en hund noen ganger kommer til å bety for meg. Jeg fikk henne da jeg var en veldig vanskelig situasjon i livet og hun hjalp meg gjennom den. Så jeg tror aldri jeg har vert så redd i hele mitt liv. Jeg var sikker på at jeg ikke kommer til å få henne hjem mere. det var så vondt! Men det gikk jo bra. Dyrelegen sa at lilly var utrolig sterk og at det var derfor hun overlevde.

Ja ellers gikk vel resten greit men vil si at jeg aldri aldri har vasket så mye hus som jeg har gjort siden valpene nå ikke lenger er i valpekassen men rundt om kring i stua.Det sier seg selv at man som ikke kan ha valper om man ikke tåler at det blir skittent i huset ditt.

Ja så var det det med penger jeg regner at med alt av pnger jeg har brukt på alt fra mat til dyrlege og alt annet har jeg landet ett sted mellom -5000 til -10000. Og ja dere leste riktig det skall være ett minus der!

Så til dere som har kjempe lyst på valper tenkt dere vær så snill nøye om! Om ikke deres hund har noe å tilføye rasen av gode egenskaper (jeg vurderte dette nøye og menet at denne kombinasjonen i sammarbeid med min opdretter hadde gitt veldig fine avkom) så hadde jeg altså aldri hatt valper på mine hunder. Å ha valper bare fordi det er koselig er for meg ikke ikke ett alternativ!

Så tenk dere vær så snill godt om! :/up/:

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Litt leit å høre hvordan det har vært for deg. Selv er jeg nå nesten 3 uker ut i mitt første kull. Ville ha valp etter tispa mi, fordi hun har et gemytt som er helt eksepsonelt, og dessuten er hun en veldig fin tispe. Har ikke drevet med utstilling, da jeg ikke orker det kjøret. Var rundt på forskjellige utstillinger, men ble forbauset over hvordan det egentlig foregikk, så derfor kastet jeg meg ikke på den karusellen. Har lyst til å prøve meg med valpen hennes, for jeg vet regler er endra siden jeg var der.

Jeg jobber ved siden av, heldigvis kom valpene ettermiddagen før en fridag. Har sovet på sofaen i nesten 2 uker, men vi gjorde alt på skift, min mann og jeg. Selvfølgelig var det tungt, men ikke verre enn at vi kunne klare det. Synes det er kjempespennende å få lov til å følge min nye lille valp fra dag 1, og liker tanken på de genene som blir passert videre.

Alt i alt en positiv opplevelse så lang. Det jeg ser på som den hardeste jobben, blir å finne bra hjem til dem alle. Gruer til det, men skal sette opp klare retningslinjer for hva jeg kikker etter, og kommer nok til å bli et mareritt for nye eiere..

Så, våre opplevelser har nok vært litt forskjellige, og jeg ønsker deg lykke til videre. Har du beholdt valp fra kullet?

Link to comment
Share on other sites

De som tror at det å ha valpekull er bare "coming up roses", kan ha godt av å lese slike innlegg. Tissing, bæsjing, støy, våkenetter, hui og hast til dyrlege, valpekjøpere som ombestemer seg dagen før levering, drittlukt i huset - man skal være litt tullete for å holde på med dette!

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...