Gå til innhold
Hundesonen.no

Ett lite skriv fra en første gangs opdretter..


dorab01

Recommended Posts

hei hei alle sammen

jeg har jo som de fleste vet levert fra meg nå mitt første kull. jeg ville gjerne skirive noen refleksjoner om det å være opdretter. Det er kanskje en liten informasjon til de som eventuellt ønsker seg ett kull. Og vite hvordan det virkelig er. Refleksjon er også en god måte å bearbeide ting på (det lærte jeg på første dagen av min sykepleier utdannelse, og ja det hjelper faktisk).

Så da for vi vel begynne fra begynnelsen. Lilly fikk løpetid midt i påsken. Siden jeg hadde sett ut en veldig fin hannhund i utlandet så måtte jeg fly. Jeg ønsker ikke å komentere hvor mye selve flybiletten kom på men det var svinedyrt. Siden en ikke kan reise med såkalte lavprisselskap så blir det jo det. Ja der tilbrakte vi en liten stund jeg og lilly og hdde det for såvidt ehgentlig ganske gøy. Plaget opdretteren min med super teite spørsmål og fikk sett på en fødsel. Det med fødselen var det mest lærerike jeg har gjort. Alt ble så mye enklere. Jeg anbefaler alle som skall ha ett kull å snakke med andre som driver med opdrett for å være til stedet på en fødsel!

Så reiste vi hjem og lilly ble rundere og rundere. Etter vert tisset hun inne hele tiden for hun greide ikke å holde seg lenger. Så for de som er litt fisefine på tiss og ikke inst bæsj burde ikke ha valper. Så kom dagen fødselen foregikk egentlig kjempe fint en liten jente var veldig svak men kom seg med en god porsjon tlc=tender loving care.

Jepp så begynnte det jeg måtte jo stå opp annenver time de første dagene for å putte de puppen. Jeg har aldri vert så mye våken ikke når jeg har hatt beby i huset heller. Så ja det var slitsomt. Heldigvis var jeg hjemme men hadde jeg jobbet hadde nok ikke det gått. Så begynnte de å krabbe ut av valpekassen og jeg måtte jo stå opp mange ganger om natten for å putte de tilbake. ja ja så etter vert begynnte de jo å bli større og vi begynnte med å ta dem ut på gresset der koste de seg alle fire. en ene morgenen når de var fem uker gamle gikk jeg for å sette inn frokost for de. Alt var i sin skjønneste orden med fire smilende små valper. Skulle pusse ut buret dems en time senere løftet ut en etter en og den siste ville ikke stå opp. Da opdaget jeg det at lille jenta den minste i kullet døde. Det var fryktelig trist begynner nesten å gråte bare jeg tenker på det. Da hadde jeg lyst til å gi opp hele dritten. selge valpene unna og aldri mere ha valper. Men det ga seg jo og jeg ble jotil slutt bare lei meg. Jeg visste at det ikke var min skyld og at naturen er grusom men det var jo ett stikk i hjertet alikevel.

Så en uke sener var jeg med en venninde på kafe i byen når mannen min ringte og lurte på hvor febernedsettende tablett var for hunder. Hææ tenkte jeg og sat at jeg kom hjem straks kunne det ikke vente? NEI var svaret. Så spurte jeg hva det gjalt han sa at lilly hadde 40,6 i feber og at hun var begynnt å bli helt stiv. Jeg tror jeg aldri aldri har løpt så fort i høyhælte sko en det jeg gjorde da fra togstasjonen og hjem. Ringte dyrlegen på veien og sa at vi kom. Det var søndag da men heldigvis var oslo dyreklinik åpen. Vi kjørte fort på motorveien for å si det pent. Da vi ankom dyrlegen hadde feberen krøpet opp til nesten 42. Dyrlegen satte i gang behandlingen straks. Hun sa at hadde vi kommet fem minutter senere hadde hun nok dødd da hjertet ikke hadde tålt det store spresset. 5 timer senere var hun bgeynnt å bli ok igjen. Lilly fikk noe som heter kalcium sjokk i kroppen. Som sagt ble hun helt stiv og lam.

Jeg ble fryktelig skremt lilly betyr veldig mye for meg mere en en hund noen ganger kommer til å bety for meg. Jeg fikk henne da jeg var en veldig vanskelig situasjon i livet og hun hjalp meg gjennom den. Så jeg tror aldri jeg har vert så redd i hele mitt liv. Jeg var sikker på at jeg ikke kommer til å få henne hjem mere. det var så vondt! Men det gikk jo bra. Dyrelegen sa at lilly var utrolig sterk og at det var derfor hun overlevde.

Ja ellers gikk vel resten greit men vil si at jeg aldri aldri har vasket så mye hus som jeg har gjort siden valpene nå ikke lenger er i valpekassen men rundt om kring i stua.Det sier seg selv at man som ikke kan ha valper om man ikke tåler at det blir skittent i huset ditt.

Ja så var det det med penger jeg regner at med alt av pnger jeg har brukt på alt fra mat til dyrlege og alt annet har jeg landet ett sted mellom -5000 til -10000. Og ja dere leste riktig det skall være ett minus der!

Så til dere som har kjempe lyst på valper tenkt dere vær så snill nøye om! Om ikke deres hund har noe å tilføye rasen av gode egenskaper (jeg vurderte dette nøye og menet at denne kombinasjonen i sammarbeid med min opdretter hadde gitt veldig fine avkom) så hadde jeg altså aldri hatt valper på mine hunder. Å ha valper bare fordi det er koselig er for meg ikke ikke ett alternativ!

Så tenk dere vær så snill godt om! :/up/:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Litt leit å høre hvordan det har vært for deg. Selv er jeg nå nesten 3 uker ut i mitt første kull. Ville ha valp etter tispa mi, fordi hun har et gemytt som er helt eksepsonelt, og dessuten er hun en veldig fin tispe. Har ikke drevet med utstilling, da jeg ikke orker det kjøret. Var rundt på forskjellige utstillinger, men ble forbauset over hvordan det egentlig foregikk, så derfor kastet jeg meg ikke på den karusellen. Har lyst til å prøve meg med valpen hennes, for jeg vet regler er endra siden jeg var der.

Jeg jobber ved siden av, heldigvis kom valpene ettermiddagen før en fridag. Har sovet på sofaen i nesten 2 uker, men vi gjorde alt på skift, min mann og jeg. Selvfølgelig var det tungt, men ikke verre enn at vi kunne klare det. Synes det er kjempespennende å få lov til å følge min nye lille valp fra dag 1, og liker tanken på de genene som blir passert videre.

Alt i alt en positiv opplevelse så lang. Det jeg ser på som den hardeste jobben, blir å finne bra hjem til dem alle. Gruer til det, men skal sette opp klare retningslinjer for hva jeg kikker etter, og kommer nok til å bli et mareritt for nye eiere..

Så, våre opplevelser har nok vært litt forskjellige, og jeg ønsker deg lykke til videre. Har du beholdt valp fra kullet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som tror at det å ha valpekull er bare "coming up roses", kan ha godt av å lese slike innlegg. Tissing, bæsjing, støy, våkenetter, hui og hast til dyrlege, valpekjøpere som ombestemer seg dagen før levering, drittlukt i huset - man skal være litt tullete for å holde på med dette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...