Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetid


Recommended Posts

Skrevet

Når har jeg gått rundt og lurt litt på dette en stund, så nå måtte jeg bare lufte tankene litt, og høre hva dere mener..

Chica var 1 år da hun fikk sin første løpetid. Tegnene på løpetiden var at hun hadde hoven tiss, hun ble veldig opptatt av lukter, passet ekstra nøye på "rumpa si", hun sov litt mer enn vanlig, og så fant vi noen få dråper blod. Hun vasket seg masse og veldig nøye, og hver gang hun hadde vasket seg, fikk hun en spesiell grimase - hun var veldig renslig:)

Vi har jo hørt at det vanligvis er mest normalt at hunden får løpetid 2 ganger i året, altså omtrent hver sjette måned. Jeg vet at det finnes tisper som får det hver 9.måned, osv..

Men nå har ikke Chica hatt løpetid på over et år. Det har gått omtrent 1 år og en måned siden sist hun hadde det.

Jeg har i hvert fall ikke merket at hun har hatt det. Foreldrene mine sier at de tror hun hadde det rundt juletider, men jeg skjønner ikke hvor de får det fra, for ingen av tegnene som nevnt over, har vært noe særlig utpreget. Jeg har dessuten hele tiden sjekket om tissen har vært hoven, og det har den ikke. Om hun i så fall hadde det rundt juletider, skulle hun jo hatt det omtrent nå også..(?)

Kan det være sånn at Chica ikke får de store tegnene på løpetiden, og at hun er veldig flink til å skjule det?

Jeg har hørt om tisper som nesten ikke blør i det hele tatt, så lite at det kan virke som at de ikke har løpetid..

Eller kan det være at hun får løpetid veldig sjeldent? En gang i året, og at det er uregelmessig?

At jeg ikke har lagt merke til noe løpetid på over et år, er det noe å bekymre seg over?

Fint om noen kan svare meg på dette, da jeg er ganske ny på dette med løpetid, og ikke helt vet hvordan jeg skal forholde meg til akkurat dette med Chicà`s løpetid. Må si at jeg heller ville foretrukket at løpetiden syntes, slik at jeg visste når jeg måtte passe esktra godt på Chica i forhold til hannhunder.

Skrevet

Jeg tror du kan ta det helt med ro. Fibi var 17mndr. før hun fikk første løpetid. Så gikk det 13mndr før hun fikk den neste. Det er jo veldig greit for meg at det er så skjelden. De aller fleste tisper har løpetid som merkes veldig godt, så jeg syns ikke du skal bekymre deg for det heller! :icon_cry:

Skrevet

Jeg tror det skal godt gjøres å IKKE merke en løpetid. Jeg trodde Emma hadde hatt en "skjult" løpetid i 7-8mnd alderen, men når den kom når hun var 10mnd så var det ingen tvil om at løpetiden var her, om du skjønner. Hun var veldig opphovnet i rumpa, men vi så ikke mer enn piiiiittelitt blod. Merket aldri noe blod på gulv eller tepper, men kunne såvidt skimte noe rødt "der" hvis hun ikke hadde vasket seg på en stund. Forøvrig så var hun veldig flink til å vaske seg :D

Nå er løpetiden over for denne gang, og jeg er spent på når den kommer neste gang. Emma var nok sen med å få løpetid til å være så lita som hun er. Skal ikke små hunder få løpetiden mye tidligere? Ja iallefall. Jeg er også helt fersk på løpetid og alt dette, har aldri hatt et "nært" forhold til tisper før. Alt av hunder jeg har vært i kontakt med har vært hanhunder. :icon_cry: Når burde man begynne å se etter løpetid igjen, etter den første?

Skrevet

Hei!

Det er nok ingen ting bekymre seg for nei! Det vanligste er jo 2 ganger i året noen har 3.Men,det er endel som kun har en gang i året.Forige hunden min hadde det,syntes det var utrolig greit jeg :icon_cry: Og noen ganger tok det litt over 1 år også så det blir nok løpetid på hun til deg snart også.Det er jo noen hunder som blør svært lite og merker lite på.Men,vil tru at dere sikkert har møtt hann hunder i den perioden dere tenkte hun hadde "hemmelig" løpetid og de merker jo det svært god.

Skrevet

Okay, takk for svar! Det høres ut som at jeg ikke behøver å bekryme meg i hvert fall, og så får tiden vise hvordan dette med Chica`s løpetid blir :D Burde finne svar blant hannhundene og ja, hehe..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...