Gå til innhold
Hundesonen.no

Katten biter helt plutselig etter kos!


Papillon

Recommended Posts

Idag når jeg så på TV kom katten vår Fia og la seg på fanget mitt. Hun vred seg i alle mulige liggestillinger på fanget, men jeg bare fortsatte å kose henne. Så snudde jeg meg for å se vidre på TV'en da hun hogger tak i armen min! Det gikk hull på huden. Jeg blir selfølgelig sur og hun hopper ned på golvet og går bort til pappa som sitter på gulvet og leker med hunden Frøken.

Så går hun raskt rett bort til meg igjen med et helt rart intenst/psyko utrykk i øynene. Den "stripen" inne i øyet erhelt smal og øynene forstørret. Hun skal akkurat til å bite meg i leggen da jeg roper strengt "Fia!" til henne. Da løper hun vekk.

Det skumle er at sekunder etterpå har hun de vanlige, snille øynene sine igjen.

Hjelp! Dette har aldri hendt før! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamlepusen vår var livsfarlig! Han kunne plutselig bli helt sprø, halen ble lodden, pelsen reiste seg på ryggen, han kom hoppende sidelengs mot oss og hvis vi ikke passet oss satt han plutselig fast i oss med alle klørne! :) Hadde han vært hund så måtte han jo ha blitt avlivet, han var helt uberegnelig. Noen minutter etterpå var han gode gamle kosepus igjen. Skikkelig creepy!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Kosekick" er vel noe de fleste katter får. Jeg opplever "angrep" både når jeg slutter å kose (det var visst ikke lov) og når jeg har kost for lenge (tydeligvis). Går an å unngå om man setter bort katten når halen begynner å gå rytmisk frem og tilbake ganske fort. Men man skal ikke se bort fra at man får seg et tygg da også. :rolleyes:

Ja, heldigvis er katter så små som de er, ellers kunne vi ikke hatt dem. Et lite apropos til alle de som synes det ser artig ut med en tiger i hagen. :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine puser er også sånn, ofte når vi koser dem på magen og det kan bli litt for mye for dem. Det rare er at det ikke sjelden etterfølges av at de slikker oss på hånden! Som for liksom å gjøre det godt igjen?!?

Takk for tipset om haleviftingen, jeg skal følge med når den begynner å vaie frem og tilbake...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste dette i en kattebok hos mamma. Tar det ikke helt ordrett da.

Når du koser med katten vil adrenalinivået stige (hos noen katter raskere enn andre.) Før den går til 'angrep' vil den gi ulike varsler som å vifte raskt og stivt med halen eller krummer klørne. Når adrenalinivået er "på topp" vil den avgeagere ved å bite/klore for å komme bort fra handlingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...