Gå til innhold
Hundesonen.no

Katten biter helt plutselig etter kos!


Papillon

Recommended Posts

Skrevet

Idag når jeg så på TV kom katten vår Fia og la seg på fanget mitt. Hun vred seg i alle mulige liggestillinger på fanget, men jeg bare fortsatte å kose henne. Så snudde jeg meg for å se vidre på TV'en da hun hogger tak i armen min! Det gikk hull på huden. Jeg blir selfølgelig sur og hun hopper ned på golvet og går bort til pappa som sitter på gulvet og leker med hunden Frøken.

Så går hun raskt rett bort til meg igjen med et helt rart intenst/psyko utrykk i øynene. Den "stripen" inne i øyet erhelt smal og øynene forstørret. Hun skal akkurat til å bite meg i leggen da jeg roper strengt "Fia!" til henne. Da løper hun vekk.

Det skumle er at sekunder etterpå har hun de vanlige, snille øynene sine igjen.

Hjelp! Dette har aldri hendt før! :)

Skrevet

Høres skummelt ut. Jeg har også opplevd at jeg sitter og koser med en katt, den legger seg på rygg og maler, og plutselig begynner den å klore og bite. Ikke hardt da. Katter er rare skapninger..

Skrevet

Sånn er min også.. Den ligger i fanget og blir kost med, og plutselig så biter den og klorer :shocked:

Dæven, katter er rare assa! :)

Skrevet

Gamlepusen vår var livsfarlig! Han kunne plutselig bli helt sprø, halen ble lodden, pelsen reiste seg på ryggen, han kom hoppende sidelengs mot oss og hvis vi ikke passet oss satt han plutselig fast i oss med alle klørne! :) Hadde han vært hund så måtte han jo ha blitt avlivet, han var helt uberegnelig. Noen minutter etterpå var han gode gamle kosepus igjen. Skikkelig creepy!

Skrevet

"Kosekick" er vel noe de fleste katter får. Jeg opplever "angrep" både når jeg slutter å kose (det var visst ikke lov) og når jeg har kost for lenge (tydeligvis). Går an å unngå om man setter bort katten når halen begynner å gå rytmisk frem og tilbake ganske fort. Men man skal ikke se bort fra at man får seg et tygg da også. :rolleyes:

Ja, heldigvis er katter så små som de er, ellers kunne vi ikke hatt dem. Et lite apropos til alle de som synes det ser artig ut med en tiger i hagen. :icon_cry:

Skrevet

Mine puser er også sånn, ofte når vi koser dem på magen og det kan bli litt for mye for dem. Det rare er at det ikke sjelden etterfølges av at de slikker oss på hånden! Som for liksom å gjøre det godt igjen?!?

Takk for tipset om haleviftingen, jeg skal følge med når den begynner å vaie frem og tilbake...

Skrevet

Du ser det gjerne på pupillene også - de blir kjempestore, så katten blir helt svart i øynene. Skumle dyr! :D

Skrevet

Leste dette i en kattebok hos mamma. Tar det ikke helt ordrett da.

Når du koser med katten vil adrenalinivået stige (hos noen katter raskere enn andre.) Før den går til 'angrep' vil den gi ulike varsler som å vifte raskt og stivt med halen eller krummer klørne. Når adrenalinivået er "på topp" vil den avgeagere ved å bite/klore for å komme bort fra handlingen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...