Gå til innhold
Hundesonen.no

Nå som det er så mye snakk om hest her...


Baby

Recommended Posts

Mamma har en hest..

HESTER er ........#¤%¤%%¤. De bare tråkker på hunder om de får sjansen  ;)  

Jeg var skikkelig hestejente før, men nå er jeg nervøs når de er i nærheten.

ærlig talt...ikke føy alle hester over en kam da julie! bare fordi at du var uheldig og hesten tråkket på mona, så vil det ikke si at alle hester er sånn! hesten tenkte jo ikke,den pelsen der skal jeg tråkke på! dessuten, det var jo du som skulle la monma hilse på hestene... :P hester er greie og snille dyr, akkurat som hunden :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, hester er flotte skapninger der ;) Har ridd aktivt siden jeg var 6 år (dvs i 14 år nå..)

Ridd travere de siste 5 årene, men når gullklumpen min måtte nødslaktes i mai 04 så har det ikke vært det samme. Sluttet i den stallen i april i år, både fordi jeg var lei av å ri travere, og fordi jeg skulle få meg hund, og all tiden ville gå med der.

Rir fortsatt litt innimellom, men blir ikke annehver dag for å si det sånn, blir vel heller annenhver måned, hehe..

Dette er Spira, hesten som jeg regnet som min, og som måtte nødslaktes 26. mai 2004, pga. lammelse i hele krysset og bakbeina :D

*host* Ja, hun er feit på bilde! Men det var ikke så lenge til hun skulle ha føll der da, hihi..

spira_19mars1_lite.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hesten jeg hadde på fòr måtte også nødslaktes, det var også i fjor engang. Hadde blitt sparket av en annen hest og hadde brukket lårbenet og han var en 24 år gammel varmblods så hun som eide ham mente at han skulle få slippe å gå gjennom så mye smerte.. det er fælt når man må gjøre sånt!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ærlig talt....ikke føy alle hester over en kam da julie! bare fordi at du var uheldig og hesten tråkket på mona, så vil det ikke si at alle hester er sånn! hesten tenkte jo ikke,den pelsen der skal jeg tråkke på! desuten, det var jo du som skulle la monma hilse på hestene... ;) hester er greie og snille dyr, akkurat som hunden :P

Tss. Hester er jo litt evneveike da, veier 600 kg og lar mennesker herse med seg :P

Men.. jeg kan få hest jeg, hvis jeg vil det. Men nå har jeg hverken tid eller lyst lenger.

Og forresten hadde jeg ikke tenkt å la Mona hilse på hesten nei. Hehe.. Mona fulgte etter meg uten at jeg tenkte over det, og så PANG! Møkkadritthest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er merkelig det der, hvor mye kontroll på beina hester har i visse situasjoner, mens i andre virker det som de kommer løpende bare de der en fot i sko uten værnetupp. Hesten min stilte seg på tærne mine med vilje han, så jeg kapitulerte og kjøpte vernesko :D Lille marerittet mitt, en stor men slank Nordlanshest som elsket å ta kontrollen over rytteren (var igrunn ikke så mange som turte ri han, den teite hesten), men som fløy over hindre på 1.20/1.30 hvis han ble ridd riktig.. Og som åpnet slåer, ødela saler til 20000 (nei ikke min), som ødela alle de andre hestene sine grimer, dekkener alle gjerdene, slåene, som åpna dører og knuter og.. ja. Pøbelungen. Men jeg savner han så masse allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hester som er slemme mot Mona liker vi IKKE!

Nei, du har skjønt det! DEN hesten liker vi IKKE.

Selv om den egentlig er veldig grei på boksen og overalt. Og jeg er redd for den :D Jaja. nå har jeg faktisk sett hva en hest kan gjøre uten å anstrenge seg i det hele tatt... og det er ikke noe større problem for den å gjøre det samme med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig mobil bilde, men dette er Nikita`s Goliath.

Min minishetlandshingst :)

Han ble solgt ifjor,fordi det er tross alt kun 24timer i døgnet,og med fulltidsjobb,hund,kanin og diverse,ble det litt mye for en stakkels meg.

Bilde032_GOLIAT.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er min venner. har vært en mye sammen med disse de årene jeg bodde på landet. Det er en mor, føllet hennes og tvillinger av føllet igjen, hvis dere skjønner. Derfor er alle litt like! hehe :D Etter å ha drevet med Islendinger så mye, må jeg bare si at jeg aldri vil vurdere en ny hest! Det er de aller beste hestene å ri på! Fantastiske! Får jeg meg hest i fremtiden, blir det garantert en islending! Men jeg savner gjengen ja.. :)

islendigner.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...