Gå til innhold
Hundesonen.no

Nå som det er så mye snakk om hest her...


Baby

Recommended Posts

Skrevet

Hun som kjøpte Bamse av oss har en Islandshest, nydelig(nesten svart i fargen) og snill som dagen er lang.

men kanskje litt liten for min del da. :wink:

Skrevet

Mamma har en hest..

HESTER er ........#¤%¤%%¤. De bare tråkker på hunder om de får sjansen :D

Jeg var skikkelig hestejente før, men nå er jeg nervøs når de er i nærheten.

Skrevet
Mamma har en hest..

HESTER er ........#¤%¤%%¤. De bare tråkker på hunder om de får sjansen  ;)  

Jeg var skikkelig hestejente før, men nå er jeg nervøs når de er i nærheten.

ærlig talt...ikke føy alle hester over en kam da julie! bare fordi at du var uheldig og hesten tråkket på mona, så vil det ikke si at alle hester er sånn! hesten tenkte jo ikke,den pelsen der skal jeg tråkke på! dessuten, det var jo du som skulle la monma hilse på hestene... :P hester er greie og snille dyr, akkurat som hunden :D

Skrevet

Joda, hester er flotte skapninger der ;) Har ridd aktivt siden jeg var 6 år (dvs i 14 år nå..)

Ridd travere de siste 5 årene, men når gullklumpen min måtte nødslaktes i mai 04 så har det ikke vært det samme. Sluttet i den stallen i april i år, både fordi jeg var lei av å ri travere, og fordi jeg skulle få meg hund, og all tiden ville gå med der.

Rir fortsatt litt innimellom, men blir ikke annehver dag for å si det sånn, blir vel heller annenhver måned, hehe..

Dette er Spira, hesten som jeg regnet som min, og som måtte nødslaktes 26. mai 2004, pga. lammelse i hele krysset og bakbeina :D

*host* Ja, hun er feit på bilde! Men det var ikke så lenge til hun skulle ha føll der da, hihi..

spira_19mars1_lite.jpg

Skrevet

hesten jeg hadde på fòr måtte også nødslaktes, det var også i fjor engang. Hadde blitt sparket av en annen hest og hadde brukket lårbenet og han var en 24 år gammel varmblods så hun som eide ham mente at han skulle få slippe å gå gjennom så mye smerte.. det er fælt når man må gjøre sånt!!

Skrevet

ærlig talt....ikke føy alle hester over en kam da julie! bare fordi at du var uheldig og hesten tråkket på mona, så vil det ikke si at alle hester er sånn! hesten tenkte jo ikke,den pelsen der skal jeg tråkke på! desuten, det var jo du som skulle la monma hilse på hestene... ;) hester er greie og snille dyr, akkurat som hunden :P

Tss. Hester er jo litt evneveike da, veier 600 kg og lar mennesker herse med seg :P

Men.. jeg kan få hest jeg, hvis jeg vil det. Men nå har jeg hverken tid eller lyst lenger.

Og forresten hadde jeg ikke tenkt å la Mona hilse på hesten nei. Hehe.. Mona fulgte etter meg uten at jeg tenkte over det, og så PANG! Møkkadritthest.

Skrevet

Det er merkelig det der, hvor mye kontroll på beina hester har i visse situasjoner, mens i andre virker det som de kommer løpende bare de der en fot i sko uten værnetupp. Hesten min stilte seg på tærne mine med vilje han, så jeg kapitulerte og kjøpte vernesko :D Lille marerittet mitt, en stor men slank Nordlanshest som elsket å ta kontrollen over rytteren (var igrunn ikke så mange som turte ri han, den teite hesten), men som fløy over hindre på 1.20/1.30 hvis han ble ridd riktig.. Og som åpnet slåer, ødela saler til 20000 (nei ikke min), som ødela alle de andre hestene sine grimer, dekkener alle gjerdene, slåene, som åpna dører og knuter og.. ja. Pøbelungen. Men jeg savner han så masse allikevel.

Skrevet
Hester som er slemme mot Mona liker vi IKKE!

Nei, du har skjønt det! DEN hesten liker vi IKKE.

Selv om den egentlig er veldig grei på boksen og overalt. Og jeg er redd for den :D Jaja. nå har jeg faktisk sett hva en hest kan gjøre uten å anstrenge seg i det hele tatt... og det er ikke noe større problem for den å gjøre det samme med meg.

Skrevet

Jeg må innrømme at før, var jeg drit redd for hester. Men så fikk jeg lyst på en hobby og bgynnte på ridekurs så nå er jeg ikke så redd dem lenger.

Men de er fine dyr da :D

Skrevet

Lilleariel: Var det den som ble gitt bort i Pennyklubben engang? Eller er det en annen?

Jeg husker det skikkelig godt at det ble gitt bort en hest som het det.

Skrevet
Lilleariel: Var det den som ble gitt bort i Pennyklubben engang? Eller er det en annen?

Jeg husker det skikkelig godt at det ble gitt bort en hest som het det.

Ja, det var nok det gitt.. :roll:

Skrevet

Dårlig mobil bilde, men dette er Nikita`s Goliath.

Min minishetlandshingst :)

Han ble solgt ifjor,fordi det er tross alt kun 24timer i døgnet,og med fulltidsjobb,hund,kanin og diverse,ble det litt mye for en stakkels meg.

Bilde032_GOLIAT.jpg

Skrevet

oioi, Gardar var flott!!! (for det er en han?) (syns han minnet litt om Odin jegm hehe :) )

Skrevet

Her er min venner. har vært en mye sammen med disse de årene jeg bodde på landet. Det er en mor, føllet hennes og tvillinger av føllet igjen, hvis dere skjønner. Derfor er alle litt like! hehe :D Etter å ha drevet med Islendinger så mye, må jeg bare si at jeg aldri vil vurdere en ny hest! Det er de aller beste hestene å ri på! Fantastiske! Får jeg meg hest i fremtiden, blir det garantert en islending! Men jeg savner gjengen ja.. :)

islendigner.jpg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...