Gå til innhold
Hundesonen.no

Som mor så sønn?


greyhound

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er så heldig å få passe Tiger's mor Debbie og en "tante", Letti, mens matmor Lotta er på ferie med familie og de to yngre hundene.

Dette er jo to hunder som kommer fra en familie med fire firbendte men fra første dag har de forholdt seg rolige og lydige. Ene tispa har vært her før, men ikke mamma'n til Tiger. De oppfører seg allikevel som to engler. Og min Tiger som er vandt med å være bortskjemt enebarn rynker ikke på nesa over å måtte dele "mamma og pappa" med to andre firbente. Jeg passer selvfølgelig på å ha tre gode senger til dem slik at de ikke prøver seg på møblene eller trenger krangle over plassen, og krangling har det ikke vært i det hele tatt. Om morgenen tasser de rolig inn i stua, legger seg på hver sin myke seng (som tar opp mesteparten av stua vår :-) Og ligger der til ordet "tur" blir nevnt.

Etter tur blir de gjerne værende i "hundebingen" og ingen klaging. Legger seg pent ned på madrassen og ikke et knyst fra dem.

Tiger som har fått være i stua, mest pga. litt liten plass i bingen insisterte i natt på å få sove på madrassen sin. Han savner den tydeligvis da han om dagene ofte tasser ut der og legger seg når jentene er i stua. Så i natt så sov alle tre hundene der ute, og vi lå med ørene på stilk for å høre om det ble noe bråk. Jeg satte inn to ekstra-senger og de lå faktisk på samme plass idag når jeg stod opp. Var så søte der de lå, og orket såvidt å logre litt med haletuppen når jeg stod opp.

Tiger som elsker å se på tv er alltid ivrig når dyr dukker opp på skjermen. Dette har han jo fortsatt med selv om han har besøk men igår bestemte plutselig gamlemor seg for at tv var kjempekjekt. De stod som to påler foran skjermen under Americas Funniest Animals, eller hva det nå heter. Desverre ble jeg så overrasket over å se mor og sønn nistirre på skjermen sammen så kameraet tenkte jeg ikke på å finne frem. Akvariet mitt har også blitt veldig spennende etter at mamma Debbie la merke til tv-skjermen. Hun kan stå og se på ciklidene mine leeeeenge, er så søt der hun står og skakker på hodet med ørene vendt oppover.

En annen ting som også gjør at vi har blitt så glad i de to jentene er Tiger sine bamser. Han har heldigvis ingenting imot å dele bamsene sine med jentene. Lotta vet nok helt sikkert ikke at både Debbie og Letti syns bamser er helt topp :P

Skal ikke gjemme under en stol at Tiger har en 8-10 bamser, i størrelser fra stor til liten. (de store hundene de har på Toys R' Us)

Debbie liker den største best, hun bruker den som hodepute og som varmepute tror jeg. Legger seg inntil med hele ryggen og hodet halv-veis gjemt under den.

Letti derimot er litt mer i det lekende hjørnet. Hun syns det er helt topp å ta med seg en bamse i senga si og ligge og småklø den med tennene og bære litt rundt på den. Tiger går av og til bort med en annen bamse for å bytte med Letti, men han har ingenting imot at jentene låner dem mens deres kjære familie er borte.

Jeg som aldri har hatt mer enn en hund om gangen blir veldig fascinert av rollene i denne nye lille gruppen, hvordan Tiger, som ennå er veldig valpete tar seg mer sammen når han er med disse to voksne edle damene, hvordan gamle Debbie raser rundt som en valp når hun blir sluppet løs, og hvordan Letti som pleier sprette rundt som en kenguru tydeligvis har blitt veldig "voksen" hos oss og ikke er særlig interessert etter å leke med ung-gutten Tiger.

Både jeg og samboer kan uten problem innrømme at det vil bli veldig vanskelig å levere dem tilbake til Lotta etter endte to uker... :D

Bare en liten koselig historie om mitt liv som trebarns-mor :)

Skrevet

Så koselig med hunder som har det så fint sammen. Får håpe det ikke blir for stille for Tiger når damene fordufter. Det er nå iallfall stille her på sonen uten Lotta! :)

Skrevet

Ja, er det ikke koselig med en liten familie? Det er så morsomt å studere måten de kommuniserer på og lærer av hverandre. Tiger'n høres virkerlig ut som en herlig liten (stor) voff.

Skrevet

ja, han kommer nok til å savne jentene. Passa for en tid tilbake to Ungarske Kuvasz-jenter og da de reiste gikk han rundt i to dager og peip.... :glare:

Men jepp, vi har tenkt mye på å skaffe oss hund nummer to. Syns allikevel at Tiger kan bli litt mer "voksen" først :rolleyes:

Men hund nummer to er definitivt et samtale-emne her hjemme

Skrevet

Fint å høre om god erfaring med flere hunder sammen :) Tenker du en av samme rase som nummer to, eller har du noe annet i sikte?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...