Gå til innhold
Hundesonen.no

Som mor så sønn?


greyhound

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er så heldig å få passe Tiger's mor Debbie og en "tante", Letti, mens matmor Lotta er på ferie med familie og de to yngre hundene.

Dette er jo to hunder som kommer fra en familie med fire firbendte men fra første dag har de forholdt seg rolige og lydige. Ene tispa har vært her før, men ikke mamma'n til Tiger. De oppfører seg allikevel som to engler. Og min Tiger som er vandt med å være bortskjemt enebarn rynker ikke på nesa over å måtte dele "mamma og pappa" med to andre firbente. Jeg passer selvfølgelig på å ha tre gode senger til dem slik at de ikke prøver seg på møblene eller trenger krangle over plassen, og krangling har det ikke vært i det hele tatt. Om morgenen tasser de rolig inn i stua, legger seg på hver sin myke seng (som tar opp mesteparten av stua vår :-) Og ligger der til ordet "tur" blir nevnt.

Etter tur blir de gjerne værende i "hundebingen" og ingen klaging. Legger seg pent ned på madrassen og ikke et knyst fra dem.

Tiger som har fått være i stua, mest pga. litt liten plass i bingen insisterte i natt på å få sove på madrassen sin. Han savner den tydeligvis da han om dagene ofte tasser ut der og legger seg når jentene er i stua. Så i natt så sov alle tre hundene der ute, og vi lå med ørene på stilk for å høre om det ble noe bråk. Jeg satte inn to ekstra-senger og de lå faktisk på samme plass idag når jeg stod opp. Var så søte der de lå, og orket såvidt å logre litt med haletuppen når jeg stod opp.

Tiger som elsker å se på tv er alltid ivrig når dyr dukker opp på skjermen. Dette har han jo fortsatt med selv om han har besøk men igår bestemte plutselig gamlemor seg for at tv var kjempekjekt. De stod som to påler foran skjermen under Americas Funniest Animals, eller hva det nå heter. Desverre ble jeg så overrasket over å se mor og sønn nistirre på skjermen sammen så kameraet tenkte jeg ikke på å finne frem. Akvariet mitt har også blitt veldig spennende etter at mamma Debbie la merke til tv-skjermen. Hun kan stå og se på ciklidene mine leeeeenge, er så søt der hun står og skakker på hodet med ørene vendt oppover.

En annen ting som også gjør at vi har blitt så glad i de to jentene er Tiger sine bamser. Han har heldigvis ingenting imot å dele bamsene sine med jentene. Lotta vet nok helt sikkert ikke at både Debbie og Letti syns bamser er helt topp :P

Skal ikke gjemme under en stol at Tiger har en 8-10 bamser, i størrelser fra stor til liten. (de store hundene de har på Toys R' Us)

Debbie liker den største best, hun bruker den som hodepute og som varmepute tror jeg. Legger seg inntil med hele ryggen og hodet halv-veis gjemt under den.

Letti derimot er litt mer i det lekende hjørnet. Hun syns det er helt topp å ta med seg en bamse i senga si og ligge og småklø den med tennene og bære litt rundt på den. Tiger går av og til bort med en annen bamse for å bytte med Letti, men han har ingenting imot at jentene låner dem mens deres kjære familie er borte.

Jeg som aldri har hatt mer enn en hund om gangen blir veldig fascinert av rollene i denne nye lille gruppen, hvordan Tiger, som ennå er veldig valpete tar seg mer sammen når han er med disse to voksne edle damene, hvordan gamle Debbie raser rundt som en valp når hun blir sluppet løs, og hvordan Letti som pleier sprette rundt som en kenguru tydeligvis har blitt veldig "voksen" hos oss og ikke er særlig interessert etter å leke med ung-gutten Tiger.

Både jeg og samboer kan uten problem innrømme at det vil bli veldig vanskelig å levere dem tilbake til Lotta etter endte to uker... :D

Bare en liten koselig historie om mitt liv som trebarns-mor :)

Skrevet

Så koselig med hunder som har det så fint sammen. Får håpe det ikke blir for stille for Tiger når damene fordufter. Det er nå iallfall stille her på sonen uten Lotta! :)

Skrevet

Ja, er det ikke koselig med en liten familie? Det er så morsomt å studere måten de kommuniserer på og lærer av hverandre. Tiger'n høres virkerlig ut som en herlig liten (stor) voff.

Skrevet

ja, han kommer nok til å savne jentene. Passa for en tid tilbake to Ungarske Kuvasz-jenter og da de reiste gikk han rundt i to dager og peip.... :glare:

Men jepp, vi har tenkt mye på å skaffe oss hund nummer to. Syns allikevel at Tiger kan bli litt mer "voksen" først :rolleyes:

Men hund nummer to er definitivt et samtale-emne her hjemme

Skrevet

Fint å høre om god erfaring med flere hunder sammen :) Tenker du en av samme rase som nummer to, eller har du noe annet i sikte?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...