Gå til innhold
Hundesonen.no

Som mor så sønn?


greyhound

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er så heldig å få passe Tiger's mor Debbie og en "tante", Letti, mens matmor Lotta er på ferie med familie og de to yngre hundene.

Dette er jo to hunder som kommer fra en familie med fire firbendte men fra første dag har de forholdt seg rolige og lydige. Ene tispa har vært her før, men ikke mamma'n til Tiger. De oppfører seg allikevel som to engler. Og min Tiger som er vandt med å være bortskjemt enebarn rynker ikke på nesa over å måtte dele "mamma og pappa" med to andre firbente. Jeg passer selvfølgelig på å ha tre gode senger til dem slik at de ikke prøver seg på møblene eller trenger krangle over plassen, og krangling har det ikke vært i det hele tatt. Om morgenen tasser de rolig inn i stua, legger seg på hver sin myke seng (som tar opp mesteparten av stua vår :-) Og ligger der til ordet "tur" blir nevnt.

Etter tur blir de gjerne værende i "hundebingen" og ingen klaging. Legger seg pent ned på madrassen og ikke et knyst fra dem.

Tiger som har fått være i stua, mest pga. litt liten plass i bingen insisterte i natt på å få sove på madrassen sin. Han savner den tydeligvis da han om dagene ofte tasser ut der og legger seg når jentene er i stua. Så i natt så sov alle tre hundene der ute, og vi lå med ørene på stilk for å høre om det ble noe bråk. Jeg satte inn to ekstra-senger og de lå faktisk på samme plass idag når jeg stod opp. Var så søte der de lå, og orket såvidt å logre litt med haletuppen når jeg stod opp.

Tiger som elsker å se på tv er alltid ivrig når dyr dukker opp på skjermen. Dette har han jo fortsatt med selv om han har besøk men igår bestemte plutselig gamlemor seg for at tv var kjempekjekt. De stod som to påler foran skjermen under Americas Funniest Animals, eller hva det nå heter. Desverre ble jeg så overrasket over å se mor og sønn nistirre på skjermen sammen så kameraet tenkte jeg ikke på å finne frem. Akvariet mitt har også blitt veldig spennende etter at mamma Debbie la merke til tv-skjermen. Hun kan stå og se på ciklidene mine leeeeenge, er så søt der hun står og skakker på hodet med ørene vendt oppover.

En annen ting som også gjør at vi har blitt så glad i de to jentene er Tiger sine bamser. Han har heldigvis ingenting imot å dele bamsene sine med jentene. Lotta vet nok helt sikkert ikke at både Debbie og Letti syns bamser er helt topp :P

Skal ikke gjemme under en stol at Tiger har en 8-10 bamser, i størrelser fra stor til liten. (de store hundene de har på Toys R' Us)

Debbie liker den største best, hun bruker den som hodepute og som varmepute tror jeg. Legger seg inntil med hele ryggen og hodet halv-veis gjemt under den.

Letti derimot er litt mer i det lekende hjørnet. Hun syns det er helt topp å ta med seg en bamse i senga si og ligge og småklø den med tennene og bære litt rundt på den. Tiger går av og til bort med en annen bamse for å bytte med Letti, men han har ingenting imot at jentene låner dem mens deres kjære familie er borte.

Jeg som aldri har hatt mer enn en hund om gangen blir veldig fascinert av rollene i denne nye lille gruppen, hvordan Tiger, som ennå er veldig valpete tar seg mer sammen når han er med disse to voksne edle damene, hvordan gamle Debbie raser rundt som en valp når hun blir sluppet løs, og hvordan Letti som pleier sprette rundt som en kenguru tydeligvis har blitt veldig "voksen" hos oss og ikke er særlig interessert etter å leke med ung-gutten Tiger.

Både jeg og samboer kan uten problem innrømme at det vil bli veldig vanskelig å levere dem tilbake til Lotta etter endte to uker... :D

Bare en liten koselig historie om mitt liv som trebarns-mor :)

Skrevet

Så koselig med hunder som har det så fint sammen. Får håpe det ikke blir for stille for Tiger når damene fordufter. Det er nå iallfall stille her på sonen uten Lotta! :)

Skrevet

Ja, er det ikke koselig med en liten familie? Det er så morsomt å studere måten de kommuniserer på og lærer av hverandre. Tiger'n høres virkerlig ut som en herlig liten (stor) voff.

Skrevet

ja, han kommer nok til å savne jentene. Passa for en tid tilbake to Ungarske Kuvasz-jenter og da de reiste gikk han rundt i to dager og peip.... :glare:

Men jepp, vi har tenkt mye på å skaffe oss hund nummer to. Syns allikevel at Tiger kan bli litt mer "voksen" først :rolleyes:

Men hund nummer to er definitivt et samtale-emne her hjemme

Skrevet

Fint å høre om god erfaring med flere hunder sammen :) Tenker du en av samme rase som nummer to, eller har du noe annet i sikte?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...