Rhodesian ridgeback

[schæferen]

er så fasinert av rasen rhodesian ridgeback! er det noen som har erfaring med rasen og kan fortelle litt om hvordan den er å ha i hus, positive og negartive sider.. hvordan rasen er i forhold til schæferhund som jeg har i dag. er dette en rase man trenger mye erfaring for å ha? spesielle ting man må ta hensyn til? hvordan er den med barn? med andre hunder? vil den trives som familiehund med aktiviteter som agility, lydighet og kanskje litt spor på hobbybasis? hvordan er den å trene i lydighet og agility? ser den er reservert ovenfor fremmede, betyr dette at den har lettere for å bli nervøs ovenfor fremmede enn andre raser? veit jo at reservert ikke er det samme som nervøs, men føler bare at en reservert hund har lettere for å bli usikker mot fremmende enn en mer sosial rase, eller er det helt absurd? schæferen er jo også ganske uintressert i fremmede, er det stor forskjell på måten en schæfer er mot fremmede og en rhodesian? er hunden førerorientert? er jo vant med en veldig førerorientert hund og i og med at jeg ønsker å trene lydighet og agility med hunden og muligens konkurrere er dette viktig.. altså, skal ikke ha hund nummer to på en stund, men driver jo å snuser litt rundt og drømmer;) er jo veldig fornøyd med schæferen også da, men moro å se litt på andre raser også

[Chino]

Faren min har en Ridgeback, og hun er helt nydelig:) Hun er veldig rolig og snill, rett og slett en enkel og hyggelig hund å være sammen med! Overfor andre hunder er hun tålmodig og tollerant. Andre hunder kan nesten bli for voldsomme uten at hun sier fra... Tror den er veldig lett å trene lydighet med:)

Alt i alt er dette en veldig trivelig hund etter min oppfatning!

[akela]

De to rasene er vel så langt fra hverandre som du kan komme i det meste

Jeg har kjent mange hunder av begge raser, og trent med dem. Og uten å ha eid dem, så vil jeg si at RR er en hund du skal like for rasen og individets egen del - og at trening er noe du gjør eventuelt for moro skyld, uten forventninger til noe resultater, og så bli gledelig overrasket (eller få uttelling for god trening). De er noen raringer; nærtagende og førermyke, noen kan virke litt saktmodige, samtidig som de er selvstendige og litt "sære", og har kjent et par som var litt heftige også, hannhunder da.

De jeg kjenner, har vært aktive og svært lekne som valp og unghund, og så er bryteren blitt slått litt av når de blir voksne, da blir de veldig mye mer "passive" eller rolige eller hva man skal kalle det. De som trener med dem, har vel erfart at konkurranser i for eksempel agility kan være den store bøygen - da "presser" eier dem litt, og da har jeg sett flere bare stoppe opp - det "vil" de ikke. Der en schäfer "tåler" å bli presset, og tåler at eier tar tak i den og kanskje er kjip og urettferdig, vil de RR jeg har kjent da... gå sin vei, eller hoppe unna. Et par jeg kjenner, har sagt at klikkertrening er ideelt for dem, uten at jeg har sett det selv. Jeg tror blodspor og lignende derimot er helt glimrende for dem, det er jo en slags jakthundrase opprinnelig, og da får de "bestemme litt selv".

"Likevel vil det fremdeles vekke oppsikt hver gang en ridgeback deltar i en konkurranse. Det står stor respekt av den innsats som ligger bak bare det å ha kommet så langt som å delta i en konkurranse. Ikke fordi det er vanskelig eller umulig å lære en ridgeback de enkelte øvelsene, men fordi det krever mye å finne de rette "knappene å trykke på" for å holde motivasjonen oppe" skriver Norsk RR Klubb på sin hjemmeside, der det også linkes til en artikkel om trening av RR skrevet av de med kennel Masithela:

"I tillegg har en RR et forholdsvis lavt stressnivå, og det er bl.a. hundens stressnivå vi benytter oss av i treningssammenheng. En hund met et høyt stressnivå er lett og gire opp og motivere i treningen. Det betyr med andre ord at en RR er vanskeligere å motivere i treningen enn en hund med et høyt stressnivå og som i tillegg kjeder seg fort."

(http://www.rhodesianridgeback.no/?s=trening1.html)

Jeg tror det beste for deg er å møte dem, se dem i dagliglivet, og erfare hvor annerledes de er på endel ting. Særlig hvis du liker schäferrasen. Det er sikkert litt ulikheter på linjer også, og der er det jo å skille mellom de som er "reserverte og trygge" og de som er "usikre og unnvikende" - har sett begge deler. Det er vel et par ulike "typer" av dem også utseendemessig, og det kanskje gjenspeiles i gemytt også? Og så er det dette med hannhund og tispe; RR gutta kan nok være en håndfull i rette alderen, hvis man ikke får styringen.

De er flotte å se på, men jeg tror man som eier må ha sansen for deres litt spesielle gemytt - og like det. "Vil" man mye, og kjøper hund for treningens skyld - at det er minst like viktig som rasen - så tror jeg det blir litt feil rase. Samtidig skal man vel ikke kjøpe alt av myter om særpreg til ulike raser; man må bare tilpasse treningsform når det gjelder hverdagslydighet, så kommer man i mål. De RR som går i parker her i byen, går løse og er omgjengelige med det meste av folk og dyr, later det til.

Det har vel vært litt snakk om mentalitet på rasen, noe som stod omtalt i Hundesport for noen år siden i forbindelse med en konferanse i Sverige om urhund. RR klubben her i Norge har vel prøvd å dra i gang MH-testing, såvidt jeg husker. Og ser man på www.genetica.se på resultatene på MH (mental hundtest) for ridgeback, der 1.000 hunder er testet, så ser man at det er "frykter og skrekker" som de drar ut på, at de ligger svært lavt på lek (noe som er viktig for å trene med resultater) og på nysgjerrighet og aktivitet. Sammenligner du med schäfer generelt som er MH-testet, så er diagrammet "motsatt".

http://www.genetica.se/manuskript/schafer.pdf

http://www.genetica.se/manuskript/rhodesian.pdf

Så på raseklubbens nettside at det er RR spesial 11. august forøvrig.

[schæferen]

Takk for utfyllende og nyttige svar:) Tror jeg har kommet fram til at selv hvor nydelig rasen er, så har den nok ikke de kvalitetene jeg ønsker. Jeg ønsker jo en hund som er enkel å jobbe med innen lydighet og agility, derfor trenger jeg jo en mer førerorientert hund, som er litt lettere å motivere enn hva en RR virker til å være. Men fasinert kommer jeg nok alltid til å være:)

[Aya]

Hvordan er de ift skarphet? Vokting? Jeg digger den rasen, og kunne tenkt meg (på sikt, om en good stund) å eventuelt ha den som en hund nr to. Jeg har jo en treningsnarkoman, og ønsker ikke å ha to brukshunder samtidig. Dumt spørsmål kanskje, men kan de ha glede av å bo sammen med en BC eller blir de rett og slett FOR forskjellige i gemytt og oppførsel? Jeg ønsker som sagt ikke en hund for å trene mot konk. o.l., men en hund som kan trenes litt for morro skyld, blodspor, tur, kløv kanskje og litt sånt.

[Baardl]

Som Akela skriver er ofte en ridgeback ganske sær Jeg hadde den glede å få dele 9 år med en flott RR-hann, han var ikke helt som det står i rasebeskrivelsene mht reserverthet - han valgte ut hvem han ville kose med (stort sett alle som var godkjent av meg = jeg hilste på), og da skulle det koses skikkelig.

Min erfaring er at en RR har latent et vaktinstinkt som i de feile hender vil gi en utrivelig hund. Som et eksempel på vaktinstinktet så skulle min nåværende samboer innom leiligheten min en dag alene like etter vi var blitt kjent. Hun fikk komme inn, men ikke ut (han satte seg foran ytterdøra), heldigvis hadde hun mobiltelefon med!

Jeg brukte veldig mye tid på sosialiering med folk og dyr. Du må imidlertid være oppmerksom på at dette er en stor hund, ofte ganske stolt og egen, som ikke ser poenget i å underkaste seg en hvilken som helst annen hund. Min RR gikk dårlig overens med gjeterhunder, men det kan være tilfeldigheter. Blodspor er flott aktivitet for en RR. Min var ettersøkshund på storvilt, de andre på jaktlaget syntes det var storveies å ha en apporterende hjortehund

[TonjeM]

Morsomt å høre om RR og gjeterhunder.. Basenjier har også en tendens til å ikke like gjeterhunder. For basenjienes vedkommende synes det å være nært knyttet til gjeteradferden som tross alt er modifisert/intensifisert jakt-adferd, og basenjiene liker ikke å bli utsatt for "du er middag"-fakter på den måten med krypingen og spesielt "the eye". Men det gjelder kanskje mange hunderaser?

[Yodel]

Morsomt å høre om RR og gjeterhunder.. Basenjier har også en tendens til å ikke like gjeterhunder. For basenjienes vedkommende synes det å være nært knyttet til gjeteradferden som tross alt er modifisert/intensifisert jakt-adferd, og basenjiene liker ikke å bli utsatt for "du er middag"-fakter på den måten med krypingen og spesielt "the eye". Men det gjelder kanskje mange hunderaser?

Må bare kommentere denne Tonje, iom at vi har en liten flokk basenjier og en sheltie under samme tak. Jeg vil anta at Basenjien er noe typelik RR, mens BC er noe typelik sheltie.

Det går meget problemfritt her i gården, men så har nå også jentene oppdratt sheltien til å bli en flink Basenji. Det er ganske spesielt å oppleve måten sheltien bruker potene i lek, uler som en basenji, omhyggelig demonterer sengen sin, og selv på sommeren vil sove UNDER dyna... Selv med all den pelsen. Han blir t.o.m med dem på jakt etter et ekorn vi har her i hagen (som elsker å terge dem).