Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpe på asfalt


Recommended Posts

Jeg bor i by, og det er langt til nærmeste vei som ikke er med asfalt. Så dette blir jo et lite problem med tanke på sykling, og nå også saccovogn. Det er jo ikke gunstig å løpe mye på asfalt, og igår etter en runde med vogna, ser jeg at det slites under potene. Jeg føler ikke at jeg har så lyst å la hunden løpe på asfalt, men hva kan man gjøre da? Er potesokker noe man kan bruke, eller er det håpløst? De bruker jo det med sledehunder, men da er det jo på snø...

Hvis ikke potesokker går, hva kan gjøres? Salve er vel ikke noen løsning heller? Og potene blir de herdet?

Å kjøre til veier med grus er vanskelig med tanke på å putte sykkel eller vogn i vår knøtt lille bil, og de grus, skogsveiene her hos oss går somregel oppvoer, mot fjell ol. og det klarer ikke hunden å trekke.

Er det håp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde jo isåffal være veldig forsiktig med hvor mye hun får løpe på asfalt. Det er jo utrolig belastende. Jeg har sett folk sykle med potesokker på.. Finner man riktig modell som sitter veldig godt så burde det beskytte tredeputene. Men det er jo ikke tredeputene det går værst utover dette med løping på asfalt, det er jo selve KROPPEN... En blanding av gode potesokker og en god potesavle hadde nok vært lurt å ha liggende. Så kan man smøre labbene godt inn etter trimmen, og la salven synke inn over natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nes Sledeverksted har noen sokker forsterket med elgskinn som er ganske slitesterke. I hvert fall til lange turer på hardt underlag. Løping på asfalt har jeg ingen erfaring med de på, men du kan jo forsøke de. Mener det skal finnes noen potesokker/sko med demping, og trur jeg egentlig ville sjekka ut det mer om du skal ha henne til å løpe på hardt underlag. Det er jo ikke akkurat det mest gunstige underlaget for hunder...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for link Nirm! Ser det står at sokkene er til bruk på bla. asfalt, så det var jo bra. Men spørsmålet da er jo hvor lang tid det tar før hunden har vent seg til sokkene :)

Gidder ikke å venne hundene til sokkene her. Setter de på, og så ut å gå tur, jobbe, trene. Nå har aldri Vida gått med 4 sokker på da, men Nirm er godt sokkevant, og Bogar brukte fleecesokker vinterstid pga kladding (han "tråkka ned" i sokkene da jeg tok de på faktisk. :D). Jo mindre styr man lager av de, jo lettere synes jeg det går.

Må bare skryte litt av Nes Sledeverksted. Sendte mail i natt og lurte på om de kunne sende avgårde sokker i dag til Nirm for Sølen uka (han har ekstremt dårlige labber), og jaggu fikk jeg svar tidlig i morges om at de skulle gjøre det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ikke pga slitasjen under potene at hundene ikke skal løpe så mye på asfalt, men pga det harde underlaget som er belastende for hele kroppen...

(Om man selv har løpt litt, vet man at uansett demping i skoene er det ikke særlig behagelig å løpe for lenge på asfalt.)

Jeg ville derfor funnet en annen treningsform, og heller begrenset løpingen på asfalt, om det var eneste mulighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi prøver å finne små gruseveier vi kan benytte. Og begrenser løpingen på asfalt. Synd at alt asfalteres her i strøket og alle skogsveiene går oppover. (har lite flatmark her) Men vi tenkte vi skulle høre med travbanen her om vi kunne få låne den og kjøre på. :D det må jo være perfekt. Må bare få lånt en stor nok bil til vogna først. Det hadde vært moro. Blir nok ikke å parkere bort vår nye vogn.

Så bra de gir god service da Nirm. Det er alltid positivt! :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Ja vi prøver å finne små gruseveier vi kan benytte. Og begrenser løpingen på asfalt. Synd at alt asfalteres her i strøket og alle skogsveiene går oppover. (har lite flatmark her) Men vi tenkte vi skulle høre med travbanen her om vi kunne få låne den og kjøre på. :D det må jo være perfekt. Må bare få lånt en stor nok bil til vogna først. Det hadde vært moro. Blir nok ikke å parkere bort vår nye vogn.

Så bra de gir god service da Nirm. Det er alltid positivt! :icon_cry:

Hæ? Gjør det noe at de går oppover da? Blir det for tungt kan du jo gå av vogna og jogge ved siden av? Oppoverbakker er da det er aller minst fare for skader og belastningsskader (men husk å bremse godt nedover igjen, for det belaster hardt for fremparten). Og det går vel ikke oppover i all evighet? Men det blir jo selvfølgelig ganske begrensa når man ikke får med seg vogna på bilen.

Sokker er jo ingen dum ting på asfalt, men jeg tror nok at de som brukes på trekkhunder på vinterføre vil slites veldig fort på asfalt. Men så er de jo billige da... Men kanskje det finnes noen som tåler mer? De fra Nes er jo sikkert verdt forsøket. Men hadde jeg vært deg hadde jeg fortsatt vært veldig forsiktig med trekking og/eller sykling på asfalt. Labbene kan jo beskyttes med sokker og ved å smøre, men leddene er veldig utsatt for belastning og slitasjeskader på så hardt underlag. Selv på oss mennesker er det hardt for knærne å jogge på asfalt, og husk at vi har joggesko med demping, det har ikke hundene. Men, dette avgjør du selv. Kos dere masse med den nye voga da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om doberdyret ditt er like glad i å løpe og jobbe som han jeg hadde, så er det nok bare å kjøpe sko.

Hadde store problemer med tilvenningen, da de jeg fant i en engelsk hundesportsbutikk var med ganske tykk gummisåle.

Satt perfekt, og når han med hjelp av å gå med vanlige menneskesokker inne ble vant med å ha noe på føttene fungerte dette helt perfekt.

Begynte å leite etter sokker selv, etter en episode hvor idioten var i full galopp løs (på asfalt) og hvor han bråstoppet for å snuse på noe i veikanten.

Resultatet var 3 totalt opprevne t-poter, stakkaren visste ikke hvilken fot han skulle halte på.

Det tok ukevis før han var seg selv igjen.

Men så lenge han likte løpingen og jobbingen så måtte sko også innføres.

Sko på jobb, og barbeint på tur.

Han jeg hadde skjønte godt etterhvert at trekk-selen ikke kom på før skoene også var der, så arbeidsgleden forble akkurat som før.

Syklet aldri med han, men noe av det gøyeste han visste var å ha meg på rollerblades etter på slep.

Farlig, ja... Men gøy for oss begge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...