Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor


borderen

Recommended Posts

Hei! Yippie er helt rå i spor (tror jeg). Hun følger fot-tråkk som om nesa skulle vært satt på skinner!

Derfor har jeg lyst til å starte litt med bruks, og har noen spørsmål i den sammenheng.

Hvordan starter man? (hvordan skal det første sporet foregå? man legger godbiter under der man har tråkket (regelmessig til å begynne med, deretter uregelmessig)... eller?)

Det jeg gjorde nå i dag, var å hoppe en meter i fra der jeg tråkket sist (slik at det ikke er noen spor helt inntil ruta), og tråkke opp en rute (ca 80x80 cm). Jeg markerte hvert hjørne med en pinne, og la godbiter inni hele ruta og var nøye med at ingen lå itenom der jeg hadde tråkket.

Hva når sporet er slutt? (skal det ligge en gjenstand i enden? hva skal gjøres med denne gjenstanden?)

Skal det ligge pinner i sporet? (skal det være lukt fra meg på pinnene? skal hunden markere at den fant en pinne? hvordan lærer man i såfall hunden det?)

Hvordan foregår en spor-konkuranse?

Er sport bare snakk om mennesketråkk? eller kan man plutselig få blodspor, slepespor e.l. på konkuranse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei !

Hvordan du lærer inn sporet kommer litt an på hvilken type spor du ønsker å trene. IPO-spor er jo spor på gressplen som skal være pinlig nøyaktig. De som trener dette bruker gjerne godbitspor der de legger en godbit i hvert fotspor og følger hunden fra godbit til godbit i starten.

Er det mer skogsspor du er ute etter å trene på, så kan det læres inn på mange forskjellige måter, avhengig av hva som fungerer best for din hund. Jeg bruker å starte med å gå ut et spor (merke startpunktet med ei sløyfe) på ca 30-40 m. Deretter tar jeg med hunden og går mot sporet og ser om hunden tar det opp av seg selv. Så lar jeg hunden få gå framover til den finner slutten av sporet. I slutten bør det ligge noe hunden setter stor pris på - enten det er noe å spise eller noe å leke med. Når hunden finner slutten leker man eller roser mye å lar hunden få spise opp godisen.

Det som er viktig er at hunden går med snuten i bakken - og ikke på overvær - derfor kan det være lurt å tenke litt på å ha medvind i sporet man legger i starten, da er det lettere for at hunden går med nesa i bakken.

Pinner i sporet er noe man får på konkurranse. Disse pinnene er ca 10 cm lange, og ca 2 cm i diameter. Disse trener man gjerne inn på andre steder enn i sporet i starten. Hunden skal forbinde pinne med at den får en belønning (i form av godbit eller lek - ikke lek MED pinnen, det er funn av pinne som - i god klikkerånd - skal utløse belønning). Dersom du begynner å legge pinner i sporet er det lukt fra deg eller den som legger sporet som er essensielt. Hunden skal tydelig markere pinnen - enten ved at den apporterer pinnen (uten å tygge..), setter seg eller legger seg - eller bare stopper opp ved pinnen. Man kan selv velge hvilken måte hunden skal markere pinnen på - men det skal være tydelig slik at man vet at hunden markerer (kan være lurt å utnytte hundens naturlige adferd ved funn).

Dersom du har tenkt å forsøke deg i det nordiske bruksprøveprogrammet, så er det alltid menneskespor man får på prøve. Blodspor er noe helt annet og det er egne konkurranser for det. Slepespor er bare en betegnelse på en måte å lære inn spor på - det er ikke noen egen gren innen sporten. Det går kort sagt ut på at man sleper en gjenstand etter seg slik at hunden får synspåvirkning på at noe forsvinner inn i skogen - det er ikke gjenstanden som slepes hunden lukter etter - det er mennesket som sleper gjenstanden den kjenner lukta av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk :icon_confused:

Det er NBF-konkuranser jeg tenker på etterhvert.

Ang burdføring: skal hunden innta utgangsstilling hos hjelpefører og fører uten kommando (kun utseningskommando fra fører/hjelefører)?

Ja, hunden skal helt på egen hånd komme i utgangsstillingen - men man får ikke automatisk 0 dersom man må kalle på den eller kommandere den :whistle:. Hjelpefører skal forøvrig også kunne ta på hunden uten at den rører seg, før h*n gir kommando om å gå tilbake til fører (ehhh... løpe tilbake.. hehehe).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Hunden skal forbinde pinne med at den får en belønning (i form av godbit eller lek - ikke lek MED pinnen, det er funn av pinne som - i god klikkerånd - skal utløse belønning).

*rekke opp hånden*Jeg er ikke enig! :whistle: Jeg trener inn pinner med lek og starter med pinner i sporet fra start av. Har gjort det på Blaze og nå på Talli.

Har ikke problemer med kverking av pinner og hundene blir lært opp til å kampe med meg og kommer med pinnen for å kampe. på konkurranser så har jeg bare med meg en reserve pinne.

Blaze er faktisk så hjernevasket at hun ikke tar imot andre beønninger når hun går spor (verken mat/andre leker) Hos henne er det pinner som gjelder :icon_confused:

Det du egetngli må gjøre er å finne ut om du har evnen til å ta fort tak i det om det begynner å kverke pinnene.

Edit:

Skriver litt mer jeg. Jeg begynner med spontanspor (slik Siri) beskriver. Det kan ta noe lengre tid før du får respons, men du har da bygget en hel øvelse opp uten påvirkning og har da mer å bygge på om du skulle få motivasjon problemer senere.

Godbit spor anbefaler jeg ikke å starte med da dette faktisk er dempende (med mindre du har ett stresset hyperaktiv dyr) For å komme deg rundt ett A-spor må du ha litt tempo for å rekke rundt på tiden. For at du skal kunne enklest mulig lese hunden så er det greit å ha drag i linen når den går sporet. Om du har en hund som ikke trekker på sporet så vil det være vanskeligå si om hunden går primærspor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Jeg er helt nybegynner, og skjønner ikke så mye av dette, men skjønner litt :icon_confused: Hva mener du med primærspor?

Primærspor er å gå med nesen/kroppen akkurat der hvor personen har tråkket. Å gå sekunderspor er å følge sporet med gå litt i fra det den veien vinden fører lukten.

Om du vil lære mer så anbefaler jeg deg å lese denne boken

NBF solgte også ett fint hefte før om spor, men det ser ut som dem er tom for det ettersom det ikke fins i nettbutikken dems... (dem har om felt og rundering).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeanette forklarer veldig fort, det eneste jeg vil si er at de fleste aussiene jeg har trent sammen med og kjent har en tendens til å gå veldig fort på sporet. Til tider litt for fort;) Så hvis du ikke vil ha lina surret rundt hånda på 6t gamle spor, så er det greit å passe litt på underveis. De fleste aussier jeg kjenner har litt ben i nesa, og er ikke redde for å gå på, bare pass på at de ikke blir slørvete.. hehe :rolleyes: Min er veldig lett å lese, tilogmed de som ikke kjenner ham ser når han tar sporet;)

Det med pinner er vel litt forskjellig alt etter som. Jeg trener pinneplukking ved sidenav først, for så å ta pauser i sporet og trene det ved siden av sporet (og gradvis trene det på sporet). For gutten min er sporet så utrolig mye morsommere enn å det meste annet, så vi har tatt det den veien, og det fungerer veldig bra for oss. Så det er flere veier til rom. Jeg vil ikke finne på å leke med pinnene etter å ha opplevd hvordan det kan bli.. hehe:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Jeanette forklarer veldig fort

:icon_confused: har fått klager mange ganger på at jeg prater fort, men nå skriver jeg vist fort også..

Det med tempo kan kontrolleres med riktig line bruk. Jeg har også hunder som går fort, men med riktig kontakt og teknik med linen så er det ikke vanskelig å kontrollere. (Men å finne riktig teknikk er en helt annen sak)

Hvordan du vil ha hunden til å gå bruker jeg heller linen til å lære hunder å kontrollere seg selv. Det handler om å holde igjen, finne riktig tempo, lese hunden og hvor tett du kan gå på hunden uten å forstyrre og hvor mye krav du kan legge på i linen osv osv.

Det er ikke bare til å "henge i linen".

Om du ikke har gått noe særlig spor før så anbefaler jeg deg å gå ett kurs, men finn riktig instruktør med kompetanse på spor og har rasekunnskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikke har gått noe særlig spor før så anbefaler jeg deg å gå ett kurs, men finn riktig instruktør med kompetanse på spor og har rasekunnskap.

DET er vel i grunnen det beste rådet man kan gi :icon_confused:. Det er så vanskelig å gi konkrete råd over nettet når man ikke ser hvordan hunden jobber - man må liksom se an dyret og velge metoder ut fra hvordan hunden er og hva som virker bra på hver enkelt - for som Mailin (?) sa, er det stor forskjell på hunder. Noen tar det veldig lett, andre må man lete lenge for å finne de rette knappene på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle: har fått klager mange ganger på at jeg prater fort, men nå skriver jeg vist fort også..

Det med tempo kan kontrolleres med riktig line bruk. Jeg har også hunder som går fort, men med riktig kontakt og teknik med linen så er det ikke vanskelig å kontrollere. (Men å finne riktig teknikk er en helt annen sak)

Hvordan du vil ha hunden til å gå bruker jeg heller linen til å lære hunder å kontrollere seg selv. Det handler om å holde igjen, finne riktig tempo, lese hunden og hvor tett du kan gå på hunden uten å forstyrre og hvor mye krav du kan legge på i linen osv osv.

Det er ikke bare til å "henge i linen".

Om du ikke har gått noe særlig spor før så anbefaler jeg deg å gå ett kurs, men finn riktig instruktør med kompetanse på spor og har rasekunnskap.

Tror heller det går litt for fort i svingene her;) Meningen var at du skriver godt;) Hvordan det ble fort aner jeg ikke ;):icon_confused:

Det med teknikken og linebruk er ikke lett. Var på kurs med Morten Egtvedt i høst med lille klumpen min, hvor vi prøvde ut litt forskjellige teknikker på å holde ham igjen litt for å få ned tempoet. Men jo mer jeg holdt jo mer stressete ble han. Nesten panisk til tider..(og jo lengre inn på lina jeg var, jo værre ble det) Så løsningen vår på akkurat det problemet var å gå (gamle) spor når bikkja allerede var sliten slik at han forbinder det med en roligere aktivitet. samt å holde meg ganske lankt bak på lina. Har fungert veldig bra for meg. Fikk ikke noen kommentarer på dårlig linebruk i allefall:) Men, dette er min hund, og dette gjelder slettes ikke på alle andre aussier, bare så det er nevnt!

Kurs er nok det aller greieste å gå om en er helt fersk, med en god instruktør. Hvis du har en hund med litt motor og stress, så ville jeg styrt unna slepespor og forfølgelsesspor i starten, er flere med kjappe, aktive raser som aussie som har "slitt" litt med det i ettertid. Selv om det fungerer fint for mange schæferer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Kurs er nok det aller greieste å gå om en er helt fersk, med en god instruktør. Hvis du har en hund med litt motor og stress, så ville jeg styrt unna slepespor og forfølgelsesspor i starten, er flere med kjappe, aktive raser som aussie som har "slitt" litt med det i ettertid. Selv om det fungerer fint for mange schæferer...

Syns ikke det fungerer noe særlig for schäfere heller, jeg da.

Jeg anbefaler innlæring med næringsspor. Altså fortsett med rutene dine, trekk de etterhvert mindre og så mot en trekant som du går sporet på en streng utifra. Start med å legge bittesmå godiser i hvert avtrykk og etterhvert legger du på variasjon. Jeg lærer inn gjenstander på utsiden av sporet, med shaping på dekkmarkering av gjenstand ved hjelp av en boks med godbiter oppi. Det lærer de fort. Selv om Jeanette mener at man har det så himla travelt i A-sporet, så får du en fin nøyaktighet og ett bra sporsug ved næringgspor som gjør at du ikke kaster bort tid på sportap og evt oppsøk. Trenger du mere fart senere (noe jeg tviler på) er det bare å grave ned noen små baller i sporet, så får du brannsår igjen.. Når folk sier at man skal holde igjen i sporlina, så tenk på at trykk skaper mottrykk, så jo mer du holder igjen, jo mer vil hunden kjempe for å komme framover. Jeg bruker en litt lang førerline ( ca 3 meter) som ALLTID er slakk i innlæringsfasen. Slik at hunden lærer seg riktig teknikk først, fart blir det stortsett alltid nok av når hunden gjør seg noen erfaringer..

I sporslutt har jeg et depot(=haug) med godis som jeg legger ned hunden på, der får jeg inn dekkmarkeringen tidlig..

Lurer du på noe eller vil ha tips til kurs send meg gjerne en PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant denne siden her i innleggent ang. feltsøk. Her har man jo godt beskrivende alternativer.

Foreløpig er yippie ganske lett distraherbar, så vi fortsetter med å legge litt godbiter i sporet, så kan vi jo utvikle det etterhvert. Jeg prøvde med ball i slutten av det korte sporet jeg la, men hun ville ikke ha den... Hun ville bare finne flere godbiter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Selv om Jeanette mener at man har det så himla travelt i A-sporet, så får du en fin nøyaktighet og ett bra sporsug ved næringgspor som gjør at du ikke kaster bort tid på sportap og evt oppsøk.

Lurer du på noe eller vil ha tips til kurs send meg gjerne en PM.

Jeg mener ikke at mann har dårlig tid pga sportap eller oppsøk igjen, generelt så har folk dårlig tid og kommer inn med liten margin. Og hadde dem hatt sportap så hadde nok, mange gått over. (Eller du har dem som alltid har sportap og alltid mangler pinner som klarer å komme i mål pga dem "løper" igjennom sporet)

Anngående gobit spor så er det mange veier til Rom :icon_confused:

Fant denne siden her i innleggent ang. feltsøk. Her har man jo godt beskrivende alternativer.

Alternativ 4 er den jeg prøvde å beskrive.

Selv har jeg ikke sansen for å legge noe til i søk/spor som jeg er nødt til å fjerne igjen godbiter/slep/ball/generelt påvirkning. Da jeg har sett resultatet av hunder som er trent på dette som gjerne trenger påfyll i lengden og tenderer til å "oversee" kjedelige gjenstander.

Dette er pga hunden lærer at det er gjanstander som er viktig. Det er jo meget bra, men for hunder med dårlig motivasjon så kan det bli vanskelig for når det er 200m eller lengre imellom pinnene da dem kan miste interessen for gjenstanddene og heller begynne etter overvær søk etter gjenstander.

ps: i nbf er det ikke nødvendig med ligg/sitt/stå markering. Dommeren er kun med deg i D-spor, resten av klassene går du og hunden alene i skogen. Anbefaler deg å velge en markeringsform som er mest naturlig for hunden.

Selv liker jeg best apportering da hunden kommer til deg med gjenstanden og du slipper å forstyrre sporet med evt lek/godbiter som gies som belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode innspill!

Det må nok bli apportering, men tanke på at vi skal konkurere i lp (i klasse 3 og elite har man jo neseprøve som en egen øvelse).

Du velger den markeringsformen som er lettest for deg og hunden, ikke etter om dere skal konkurrere i LP eller ikke. Settingen på gjenstandene i sporet, og neseprøve er ganske forskjellig, så hunden din skal klare å skille. Samme med felt også. Enkelte trur de må ha apportering i sporet, dersom hunden skal apportere i feltet. Men hunden klarer å skille settingene.

Ang leker i sporet, så må noen hunder "læres" å leke der. I det hunden finner leken, så må du ta initiativet for å leke med den. Jeg bruker leker i sporet på Vida for å få opp mer intensitet, selv om vi går godisspor. Men man må se an hunden på slike ting. Vida kan jeg stoppe opp og virkelig herje skikkelig og lenge, og i det jeg tar fra leken, så søker hu sporet fint videre. Mens andre hunder hadde vel blitt for heite, og økt farta alt for mye etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes at alle bør teste hunden uten godbiter i sporet først, for det finnes en god del hunder som synes sporet er det beste, så hvorfor gå omveien om næringsspor?

Næringsspor er jo bare et hjelpemiddel i starten av innlæringa som må fjernes etterhvert uansett, og lar du en hund som er sporsugen bare få gå når nesa er i bakken så vil du slippe en god del jobb.

Har en treningskollege som har brukt godbit spor, og hunden har slettes ikke økt tempoet senere, til tross for slepespor og figurant i slutten. Etter min mening går det for sent(ipo tempo) så når vi går lengre spor så tar det jo forferdelig lang tid.

Ser også at det er mange, mange ekvipasjer som har næringsspor i innlæringsfasen og som sporer utmerket, så det jeg bare ville poengtere er at hvorfor ikke prøve hunden uten først .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...