Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor


borderen

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Yippie er helt rå i spor (tror jeg). Hun følger fot-tråkk som om nesa skulle vært satt på skinner!

Derfor har jeg lyst til å starte litt med bruks, og har noen spørsmål i den sammenheng.

Hvordan starter man? (hvordan skal det første sporet foregå? man legger godbiter under der man har tråkket (regelmessig til å begynne med, deretter uregelmessig)... eller?)

Det jeg gjorde nå i dag, var å hoppe en meter i fra der jeg tråkket sist (slik at det ikke er noen spor helt inntil ruta), og tråkke opp en rute (ca 80x80 cm). Jeg markerte hvert hjørne med en pinne, og la godbiter inni hele ruta og var nøye med at ingen lå itenom der jeg hadde tråkket.

Hva når sporet er slutt? (skal det ligge en gjenstand i enden? hva skal gjøres med denne gjenstanden?)

Skal det ligge pinner i sporet? (skal det være lukt fra meg på pinnene? skal hunden markere at den fant en pinne? hvordan lærer man i såfall hunden det?)

Hvordan foregår en spor-konkuranse?

Er sport bare snakk om mennesketråkk? eller kan man plutselig få blodspor, slepespor e.l. på konkuranse?

Skrevet

Hei !

Hvordan du lærer inn sporet kommer litt an på hvilken type spor du ønsker å trene. IPO-spor er jo spor på gressplen som skal være pinlig nøyaktig. De som trener dette bruker gjerne godbitspor der de legger en godbit i hvert fotspor og følger hunden fra godbit til godbit i starten.

Er det mer skogsspor du er ute etter å trene på, så kan det læres inn på mange forskjellige måter, avhengig av hva som fungerer best for din hund. Jeg bruker å starte med å gå ut et spor (merke startpunktet med ei sløyfe) på ca 30-40 m. Deretter tar jeg med hunden og går mot sporet og ser om hunden tar det opp av seg selv. Så lar jeg hunden få gå framover til den finner slutten av sporet. I slutten bør det ligge noe hunden setter stor pris på - enten det er noe å spise eller noe å leke med. Når hunden finner slutten leker man eller roser mye å lar hunden få spise opp godisen.

Det som er viktig er at hunden går med snuten i bakken - og ikke på overvær - derfor kan det være lurt å tenke litt på å ha medvind i sporet man legger i starten, da er det lettere for at hunden går med nesa i bakken.

Pinner i sporet er noe man får på konkurranse. Disse pinnene er ca 10 cm lange, og ca 2 cm i diameter. Disse trener man gjerne inn på andre steder enn i sporet i starten. Hunden skal forbinde pinne med at den får en belønning (i form av godbit eller lek - ikke lek MED pinnen, det er funn av pinne som - i god klikkerånd - skal utløse belønning). Dersom du begynner å legge pinner i sporet er det lukt fra deg eller den som legger sporet som er essensielt. Hunden skal tydelig markere pinnen - enten ved at den apporterer pinnen (uten å tygge..), setter seg eller legger seg - eller bare stopper opp ved pinnen. Man kan selv velge hvilken måte hunden skal markere pinnen på - men det skal være tydelig slik at man vet at hunden markerer (kan være lurt å utnytte hundens naturlige adferd ved funn).

Dersom du har tenkt å forsøke deg i det nordiske bruksprøveprogrammet, så er det alltid menneskespor man får på prøve. Blodspor er noe helt annet og det er egne konkurranser for det. Slepespor er bare en betegnelse på en måte å lære inn spor på - det er ikke noen egen gren innen sporten. Det går kort sagt ut på at man sleper en gjenstand etter seg slik at hunden får synspåvirkning på at noe forsvinner inn i skogen - det er ikke gjenstanden som slepes hunden lukter etter - det er mennesket som sleper gjenstanden den kjenner lukta av.

Skrevet

Tusen takk :icon_confused:

Det er NBF-konkuranser jeg tenker på etterhvert.

Ang burdføring: skal hunden innta utgangsstilling hos hjelpefører og fører uten kommando (kun utseningskommando fra fører/hjelefører)?

Skrevet
Tusen takk :icon_confused:

Det er NBF-konkuranser jeg tenker på etterhvert.

Ang burdføring: skal hunden innta utgangsstilling hos hjelpefører og fører uten kommando (kun utseningskommando fra fører/hjelefører)?

Ja, hunden skal helt på egen hånd komme i utgangsstillingen - men man får ikke automatisk 0 dersom man må kalle på den eller kommandere den :whistle:. Hjelpefører skal forøvrig også kunne ta på hunden uten at den rører seg, før h*n gir kommando om å gå tilbake til fører (ehhh... løpe tilbake.. hehehe).

Guest Jonna
Skrevet
Hunden skal forbinde pinne med at den får en belønning (i form av godbit eller lek - ikke lek MED pinnen, det er funn av pinne som - i god klikkerånd - skal utløse belønning).

*rekke opp hånden*Jeg er ikke enig! :whistle: Jeg trener inn pinner med lek og starter med pinner i sporet fra start av. Har gjort det på Blaze og nå på Talli.

Har ikke problemer med kverking av pinner og hundene blir lært opp til å kampe med meg og kommer med pinnen for å kampe. på konkurranser så har jeg bare med meg en reserve pinne.

Blaze er faktisk så hjernevasket at hun ikke tar imot andre beønninger når hun går spor (verken mat/andre leker) Hos henne er det pinner som gjelder :icon_confused:

Det du egetngli må gjøre er å finne ut om du har evnen til å ta fort tak i det om det begynner å kverke pinnene.

Edit:

Skriver litt mer jeg. Jeg begynner med spontanspor (slik Siri) beskriver. Det kan ta noe lengre tid før du får respons, men du har da bygget en hel øvelse opp uten påvirkning og har da mer å bygge på om du skulle få motivasjon problemer senere.

Godbit spor anbefaler jeg ikke å starte med da dette faktisk er dempende (med mindre du har ett stresset hyperaktiv dyr) For å komme deg rundt ett A-spor må du ha litt tempo for å rekke rundt på tiden. For at du skal kunne enklest mulig lese hunden så er det greit å ha drag i linen når den går sporet. Om du har en hund som ikke trekker på sporet så vil det være vanskeligå si om hunden går primærspor.

Skrevet
Om du har en hund som ikke trekker på sporet så vil det være vanskeligå si om hunden går primærspor.

Jeg er helt nybegynner, og skjønner ikke så mye av dette, men skjønner litt :icon_confused: Hva mener du med primærspor?

Guest Jonna
Skrevet
Jeg er helt nybegynner, og skjønner ikke så mye av dette, men skjønner litt :icon_confused: Hva mener du med primærspor?

Primærspor er å gå med nesen/kroppen akkurat der hvor personen har tråkket. Å gå sekunderspor er å følge sporet med gå litt i fra det den veien vinden fører lukten.

Om du vil lære mer så anbefaler jeg deg å lese denne boken

NBF solgte også ett fint hefte før om spor, men det ser ut som dem er tom for det ettersom det ikke fins i nettbutikken dems... (dem har om felt og rundering).

Skrevet

Jeanette forklarer veldig fort, det eneste jeg vil si er at de fleste aussiene jeg har trent sammen med og kjent har en tendens til å gå veldig fort på sporet. Til tider litt for fort;) Så hvis du ikke vil ha lina surret rundt hånda på 6t gamle spor, så er det greit å passe litt på underveis. De fleste aussier jeg kjenner har litt ben i nesa, og er ikke redde for å gå på, bare pass på at de ikke blir slørvete.. hehe :rolleyes: Min er veldig lett å lese, tilogmed de som ikke kjenner ham ser når han tar sporet;)

Det med pinner er vel litt forskjellig alt etter som. Jeg trener pinneplukking ved sidenav først, for så å ta pauser i sporet og trene det ved siden av sporet (og gradvis trene det på sporet). For gutten min er sporet så utrolig mye morsommere enn å det meste annet, så vi har tatt det den veien, og det fungerer veldig bra for oss. Så det er flere veier til rom. Jeg vil ikke finne på å leke med pinnene etter å ha opplevd hvordan det kan bli.. hehe:)

Guest Jonna
Skrevet
Jeanette forklarer veldig fort

:icon_confused: har fått klager mange ganger på at jeg prater fort, men nå skriver jeg vist fort også..

Det med tempo kan kontrolleres med riktig line bruk. Jeg har også hunder som går fort, men med riktig kontakt og teknik med linen så er det ikke vanskelig å kontrollere. (Men å finne riktig teknikk er en helt annen sak)

Hvordan du vil ha hunden til å gå bruker jeg heller linen til å lære hunder å kontrollere seg selv. Det handler om å holde igjen, finne riktig tempo, lese hunden og hvor tett du kan gå på hunden uten å forstyrre og hvor mye krav du kan legge på i linen osv osv.

Det er ikke bare til å "henge i linen".

Om du ikke har gått noe særlig spor før så anbefaler jeg deg å gå ett kurs, men finn riktig instruktør med kompetanse på spor og har rasekunnskap.

Skrevet
Om du ikke har gått noe særlig spor før så anbefaler jeg deg å gå ett kurs, men finn riktig instruktør med kompetanse på spor og har rasekunnskap.

DET er vel i grunnen det beste rådet man kan gi :icon_confused:. Det er så vanskelig å gi konkrete råd over nettet når man ikke ser hvordan hunden jobber - man må liksom se an dyret og velge metoder ut fra hvordan hunden er og hva som virker bra på hver enkelt - for som Mailin (?) sa, er det stor forskjell på hunder. Noen tar det veldig lett, andre må man lete lenge for å finne de rette knappene på.

Skrevet
:whistle: har fått klager mange ganger på at jeg prater fort, men nå skriver jeg vist fort også..

Det med tempo kan kontrolleres med riktig line bruk. Jeg har også hunder som går fort, men med riktig kontakt og teknik med linen så er det ikke vanskelig å kontrollere. (Men å finne riktig teknikk er en helt annen sak)

Hvordan du vil ha hunden til å gå bruker jeg heller linen til å lære hunder å kontrollere seg selv. Det handler om å holde igjen, finne riktig tempo, lese hunden og hvor tett du kan gå på hunden uten å forstyrre og hvor mye krav du kan legge på i linen osv osv.

Det er ikke bare til å "henge i linen".

Om du ikke har gått noe særlig spor før så anbefaler jeg deg å gå ett kurs, men finn riktig instruktør med kompetanse på spor og har rasekunnskap.

Tror heller det går litt for fort i svingene her;) Meningen var at du skriver godt;) Hvordan det ble fort aner jeg ikke ;):icon_confused:

Det med teknikken og linebruk er ikke lett. Var på kurs med Morten Egtvedt i høst med lille klumpen min, hvor vi prøvde ut litt forskjellige teknikker på å holde ham igjen litt for å få ned tempoet. Men jo mer jeg holdt jo mer stressete ble han. Nesten panisk til tider..(og jo lengre inn på lina jeg var, jo værre ble det) Så løsningen vår på akkurat det problemet var å gå (gamle) spor når bikkja allerede var sliten slik at han forbinder det med en roligere aktivitet. samt å holde meg ganske lankt bak på lina. Har fungert veldig bra for meg. Fikk ikke noen kommentarer på dårlig linebruk i allefall:) Men, dette er min hund, og dette gjelder slettes ikke på alle andre aussier, bare så det er nevnt!

Kurs er nok det aller greieste å gå om en er helt fersk, med en god instruktør. Hvis du har en hund med litt motor og stress, så ville jeg styrt unna slepespor og forfølgelsesspor i starten, er flere med kjappe, aktive raser som aussie som har "slitt" litt med det i ettertid. Selv om det fungerer fint for mange schæferer...

Guest Gråtass
Skrevet
Kurs er nok det aller greieste å gå om en er helt fersk, med en god instruktør. Hvis du har en hund med litt motor og stress, så ville jeg styrt unna slepespor og forfølgelsesspor i starten, er flere med kjappe, aktive raser som aussie som har "slitt" litt med det i ettertid. Selv om det fungerer fint for mange schæferer...

Syns ikke det fungerer noe særlig for schäfere heller, jeg da.

Jeg anbefaler innlæring med næringsspor. Altså fortsett med rutene dine, trekk de etterhvert mindre og så mot en trekant som du går sporet på en streng utifra. Start med å legge bittesmå godiser i hvert avtrykk og etterhvert legger du på variasjon. Jeg lærer inn gjenstander på utsiden av sporet, med shaping på dekkmarkering av gjenstand ved hjelp av en boks med godbiter oppi. Det lærer de fort. Selv om Jeanette mener at man har det så himla travelt i A-sporet, så får du en fin nøyaktighet og ett bra sporsug ved næringgspor som gjør at du ikke kaster bort tid på sportap og evt oppsøk. Trenger du mere fart senere (noe jeg tviler på) er det bare å grave ned noen små baller i sporet, så får du brannsår igjen.. Når folk sier at man skal holde igjen i sporlina, så tenk på at trykk skaper mottrykk, så jo mer du holder igjen, jo mer vil hunden kjempe for å komme framover. Jeg bruker en litt lang førerline ( ca 3 meter) som ALLTID er slakk i innlæringsfasen. Slik at hunden lærer seg riktig teknikk først, fart blir det stortsett alltid nok av når hunden gjør seg noen erfaringer..

I sporslutt har jeg et depot(=haug) med godis som jeg legger ned hunden på, der får jeg inn dekkmarkeringen tidlig..

Lurer du på noe eller vil ha tips til kurs send meg gjerne en PM.

Skrevet

Fant denne siden her i innleggent ang. feltsøk. Her har man jo godt beskrivende alternativer.

Foreløpig er yippie ganske lett distraherbar, så vi fortsetter med å legge litt godbiter i sporet, så kan vi jo utvikle det etterhvert. Jeg prøvde med ball i slutten av det korte sporet jeg la, men hun ville ikke ha den... Hun ville bare finne flere godbiter.

Guest Jonna
Skrevet
Selv om Jeanette mener at man har det så himla travelt i A-sporet, så får du en fin nøyaktighet og ett bra sporsug ved næringgspor som gjør at du ikke kaster bort tid på sportap og evt oppsøk.

Lurer du på noe eller vil ha tips til kurs send meg gjerne en PM.

Jeg mener ikke at mann har dårlig tid pga sportap eller oppsøk igjen, generelt så har folk dårlig tid og kommer inn med liten margin. Og hadde dem hatt sportap så hadde nok, mange gått over. (Eller du har dem som alltid har sportap og alltid mangler pinner som klarer å komme i mål pga dem "løper" igjennom sporet)

Anngående gobit spor så er det mange veier til Rom :icon_confused:

Fant denne siden her i innleggent ang. feltsøk. Her har man jo godt beskrivende alternativer.

Alternativ 4 er den jeg prøvde å beskrive.

Selv har jeg ikke sansen for å legge noe til i søk/spor som jeg er nødt til å fjerne igjen godbiter/slep/ball/generelt påvirkning. Da jeg har sett resultatet av hunder som er trent på dette som gjerne trenger påfyll i lengden og tenderer til å "oversee" kjedelige gjenstander.

Dette er pga hunden lærer at det er gjanstander som er viktig. Det er jo meget bra, men for hunder med dårlig motivasjon så kan det bli vanskelig for når det er 200m eller lengre imellom pinnene da dem kan miste interessen for gjenstanddene og heller begynne etter overvær søk etter gjenstander.

ps: i nbf er det ikke nødvendig med ligg/sitt/stå markering. Dommeren er kun med deg i D-spor, resten av klassene går du og hunden alene i skogen. Anbefaler deg å velge en markeringsform som er mest naturlig for hunden.

Selv liker jeg best apportering da hunden kommer til deg med gjenstanden og du slipper å forstyrre sporet med evt lek/godbiter som gies som belønning.

Skrevet

Tusen takk for gode innspill!

Det må nok bli apportering, men tanke på at vi skal konkurere i lp (i klasse 3 og elite har man jo neseprøve som en egen øvelse).

Skrevet
Tusen takk for gode innspill!

Det må nok bli apportering, men tanke på at vi skal konkurere i lp (i klasse 3 og elite har man jo neseprøve som en egen øvelse).

Du velger den markeringsformen som er lettest for deg og hunden, ikke etter om dere skal konkurrere i LP eller ikke. Settingen på gjenstandene i sporet, og neseprøve er ganske forskjellig, så hunden din skal klare å skille. Samme med felt også. Enkelte trur de må ha apportering i sporet, dersom hunden skal apportere i feltet. Men hunden klarer å skille settingene.

Ang leker i sporet, så må noen hunder "læres" å leke der. I det hunden finner leken, så må du ta initiativet for å leke med den. Jeg bruker leker i sporet på Vida for å få opp mer intensitet, selv om vi går godisspor. Men man må se an hunden på slike ting. Vida kan jeg stoppe opp og virkelig herje skikkelig og lenge, og i det jeg tar fra leken, så søker hu sporet fint videre. Mens andre hunder hadde vel blitt for heite, og økt farta alt for mye etterpå.

Skrevet

synes at alle bør teste hunden uten godbiter i sporet først, for det finnes en god del hunder som synes sporet er det beste, så hvorfor gå omveien om næringsspor?

Næringsspor er jo bare et hjelpemiddel i starten av innlæringa som må fjernes etterhvert uansett, og lar du en hund som er sporsugen bare få gå når nesa er i bakken så vil du slippe en god del jobb.

Har en treningskollege som har brukt godbit spor, og hunden har slettes ikke økt tempoet senere, til tross for slepespor og figurant i slutten. Etter min mening går det for sent(ipo tempo) så når vi går lengre spor så tar det jo forferdelig lang tid.

Ser også at det er mange, mange ekvipasjer som har næringsspor i innlæringsfasen og som sporer utmerket, så det jeg bare ville poengtere er at hvorfor ikke prøve hunden uten først .

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...