Gå til innhold
Hundesonen.no

Willy er agressiv ovenfor hannhunder


IM

Recommended Posts

Ja, som overskriften sier så er Willy agressiv ovenfor andre hannhunder. Har gitt han kjemisk kastrering fordi jeg trodde det var tispa mi han drev og skulle passe på. I ettertid har vi møtt endel hannhunder, med og uten tispe, og han er like sint uansett.

Våknet litt når jeg var på tur sammen med "Mushroom" her inne og Bullmastifen hennes. Willy knurret ikke når Bahgera snuste på Titti, men nåt han nærmet seg meg så kom Willy og sa ifra..

Dette er jo et megastort problem!

Jeg er jo den som trener han hele tiden...

Hva kan jeg gjøre???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, som overskriften sier så er Willy agressiv ovenfor andre hannhunder. Har gitt han kjemisk kastrering fordi jeg trodde det var tispa mi han drev og skulle passe på. I ettertid har vi møtt endel hannhunder, med og uten tispe, og han er like sint uansett.

Våknet litt når jeg var på tur sammen med "Mushroom" her inne og Bullmastifen hennes. Willy knurret ikke når Bahgera snuste på Titti, men nåt han nærmet seg meg så kom Willy og sa ifra..

Dette er jo et megastort problem!

Jeg er jo den som trener han hele tiden...

Hva kan jeg gjøre???

Mener du at han passer på deg? Ovenfor andre hannhunder? Det er jo kanskje litt annerledes enn å generelt være sint på andre hannhunder, i alle fall i mine øyne. Men det er jo bra at du begynner å se ting på en annen måte, og kanskje skjønne litt mer av hvorfor han er som han er. Blir litt enklere å trene når man vet hva man bør trene på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja han passer på meg. Har hatt han i ett år, og tror han føler seg veldig knyttet til meg. Han er 5 år nå (omplassering) og oppførte seg ikke på den måten overhode med forrige eier.

Men han reagerer kun på hannhunder. Tisper er kjempekos og andre mennesker er helt greit.

hmmm...

Skal på kurs hos ei som driver med atferdspsykolgi i august så håper jeg får hjelp da. Men noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre.

Er det lurt å avlede han? Gå en annen vei og rose og belønne når han følger etter??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke så mye vanskeligere enn å ikke LA han få lov å oppføre seg som en idiot i nærheten av andre hannhunder det?

Nå veit du jo at det er DEG han vokter, da kan du jo gå inn å styre det. Belønn han for å oppføre seg pent, avvis han når han er en dust. Be han om å legge seg et stykke unna, og belønn han for å være rolig/bli liggende. Fjern han fra situasjoner hvor han oppfører seg ufint, ikke noe avledning eller rose for å følge etter - han har bare å lære seg at det er DU som bestemmer hvem som får komme bort til deg og ikke, han har ikke noe med å bestemme sånt!

Dalmiser kan være hannhundaggressive, og det lureste er å ikke lage noen greie av det - han trenger ikke å gå overens med andre hanner, men han skal være lydig nok til at han kan være NÆR de uten å bli "kjekkas". Avbryt alle forsøk på å leke "oppesen", og ikke legg opp til vanskelige situasjoner hvor det kan smelle..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lett å bli litt "smigret" over at hunder skal "passe på en", men det kan bli ganske farlig. Kjente en gang en dalmatiner hann som beit både tisper og valper dersom de nærmet seg eieren, hvis eieren hadde satt seg på en benk eller stoppet. Det var en usikker godt voksen hannhund som hadde litt dårlige grenser, takket være at "hele familien" drev og skulle oppdra den på hver sin måte. Men den var helt ekstrem på å "bruke" voktingen sin - til å fly på andre hunder, og bite, tildels skade dem stygt, selv om den hadde tolerert dem i lang tid før dette. Andre dalmatinere jeg har kjent, voktet "godislommen" til eier i den grad at det ble slagsmål av det.

Men det er som 2ne skriver - å ikke LA dem få holde på. Er han ikke så usikker på andre hannhunder at han går rett på dem, så er han "stabil" nok til at du burde kunne nå inn - mye aggresjon er fryktbasert, og da kan du få veldig lite tid/mulighet til å gjøre noe, fordi hundene ikke "tør" stole på andres vurdering fordi de føler seg truet. Men siden du skriver at han ikke var sånn mot forrige eier, så handler det nok om grenser - slik 2ne også skriver. For det har vært tilfelle med de hundene jeg har kjent med slik "ressursvokting" mot andre hunder av eier eller eiers ting.

Samtidig er jo det "godt nytt" :icon_confused: fordi det kan du få hjelp til å lære deg å jobbe med, dette er ikke noen "greie" hos denne hunden som er så ille at du ikke vil kunne nå inn, tvert imot, høres det ut som.

Da kan du faktisk gå inn og si "det får du ikke lov til", og punktum for det - eller aller helst, når du "vet" det vil komme en situasjon så kan du kalle han inn og be ham være hos deg/sitte ved siden av deg.

Og da har du jo egentlig et veldig greit utgangspunkt! Håper du finner ut av det. Nei, alle hannhunder kan ikke "være venner", men mange hannhunder kan lære seg å la andre hannhunder være - om det så er på kommando fra eier, og ikke etter eget ønske. Håper du får hjelp hos den treneren du skal til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller slik det var ei som løste hundens vokting av henne; hun sendte hunden fra seg. Hvis det er eier eller godbitlomma til eier hunden vokter, og det er andre hunder der, så er det kanskje best å sende hunden i fra seg? Da kan jo ikke situasjonen oppstå, nettopp fordi hunden ikke har sjansen. Samtidig er det straff for å holde på slik/begynne slik, ikke belønning i form av å få være nært eieren, og en slags bekreftelse på at det er greit å vokte. Men det blir jo mange motstridenede meldinger hunden får; i ene øyeblikket skal den ikke vokte, i det neste skal den holde seg nært eier. Jeg synes det høres mer logisk ut om hunden hadde blitt sendt bort. Kanskje spesielt hvis det er eier hunden vokter.

Jeg hadde i alle fall aldri kunnet kalle inn Tulla i håp om å få stoppet vokting (og hun har tendenser hun også). Innkalling, og det å få være nært meg, er belønning for henne. Sender jeg henne derimot bort, tar hun hintet. Og når selve voktingen hennes går på å være veldig nær meg når det er andre hunder der, og "passe på", få kos og klapp hvis jeg koser med andre hunder, smyge seg mellom meg og andre hunder, følge med på hvor de snuser (de bør jo ikke snuse på godbitlomma) så er det kanskje ikke så lurt å forsterke det? Men hun har blitt veldig mye bedre i det siste. Jeg har ikke latt henne få lov å holde på sånn, da har hun blitt brutalt avvist. Oppfører hun seg derimot, får både hun og den andre hunden godis. Og hun tåler at jeg koser med andre hunder, og at de får godis og ikke hun. Men problemet vårt var vel aldri så stort som trådstarters, men dette var nå bare mine tanker rundt det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Willy er løs, kan jeg godt bare si: "kutt ut" eller "dropp det" med litt mørk stemme. Og da gir han seg med en gang. Men når han er i bånd er det ikke så greit.

innbiller meg at det da er som Huldra sier; at det er belønning for oppførselen å være hos meg. For i det samme som jeg ber han kutte ut når han er løs, så sender jeg han jo vekk. Kaller han så inn igjen etterpå og gir han en godbit, eller gir han et søk. (virker som det er sterkere belønning en bare å få godis fra hånda..)

Så det er da jeg lurer; når jeg har han i bånd, skal jeg bare overse oppførselen totalt og gå andre vei?? Siden jeg virker som belønning, så vil jeg tro at det ikke hjelper at jeg lokker og lurer, men i det han snur hodet en anelse vekk fra den andre hunden, så "fanger" jeg blikket til Willy og får han med meg??

Nei.. jeg er litt rådløs jeg.. også er jeg jo litt redd for å prøve meg framm, i tilfelle jeg får gjort det værre...

Jeg vil rett og slett ikke bare unngå slike situasjoner som noen nevnte på over her, fordi jeg vil ha den oppførselen vekk, sånn at vi kan dra på treff og treninger uten å tenke på å måtte krangle oss mellom den...

Sett fra min vinkel, så er grensene veldig klare, og de blir ALDRI strukket. Han kommer på innkalling. tom når han løp etter en hare kom han, og da vil jo jeg påstå at innkallingen sitter godt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann sveisann, hvis du trenger noe hjelp, så stiller jeg og Baghera opp veit du, det gikk jo ikke akkurat gæærnt forrige gang, Willy knurra, men de sloss jo ikke eller noe.. :P Så hvis du vil trene på det med en du kjenner litt fra før så bare pling! :D

Takk og takk! :)

Kurset begynner 20. august (leeenge til... føles det som...) så tror jeg skal holde meg unna problemet frem til da, når hun instruktøren har sett han i aksjon... :P

Men vi (kremt; jeg) vil veldig gjerne ha hjelp. Og en hannbikkje som har så klare signaler som Baghera tror jeg er ypperlig! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å få slutt på voktingen, er det bare en ting å gjøre og det er rett og slett å ikke la hunden få lov til det. Du må styre hunden din, ikke omvendt. Om min hund vokter meg (noe hun har prøvd seg på tidligere, og som jeg fikk en ganske kjapp slutt på), så får hun klar beskjed ved korreksjon. Tren på kontakt med hunden din. Den bør ha fokus på deg, ikke alt annet rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar😊 Tar imot alle råd og tips.  Vi fikk valpen da han var 11 uker gammel, så den var rundt 13 uker da vi forsøkte valpegrinda. Hva gjør dere andre når man skal starte alenetrening? Tenker at å ha tilgang til hele huset vi være et for stort område for valpen?
    • Siden du skriver at dere snart har hatt valpen i snart 4 uker ,går jeg ut fra at den er 11-12 uker gammel? Dere begynte å stenge valpen inne i valpegrind da den var omtrent 10 uker gammel, altså mens den fremdeles er for en liten baby å regne.  Selvfølgelig gråter og hyler den, noe annet ville vært rart. Hvalpen ble tatt fra sin mor og søsken , der den hadde tilgang til både trøst  og lekekamerater hele tiden, til å bli plassert på et fremmed sted uten denne trygghetsfaktoren og ikke minst muligheten til å herje og leke/få utløp for energi på en normal måte.    En normalt valp har MYE energi og har behov for å få utløp for den på en god måte. Faktisk mye mer energi enn de fleste tror, hvis man ikke er vant til hvalper/har sett hvordan hvalper forholder seg til hverandre. Å stenge hvalpen /hunden inne i grind/bur er IKKE god dyrevelferd.  Ikke oppnår man noe positivt heller, med mindre man anser tvangspasifisering for et gode..  Når det kommer til renslighet, så lan faktisk en slik fremgangsmåte forsinke eventuellt hindre framgang, da hunden lærer at det nytter ikke å si ifra ( pipe, hyle , gråte), den er tvunget til å gjøre fra seg der den er.  Å få en valp renslig er som regel MYE arbeid, man må ha øyne både i nakken og på siden av hodet og følge med HELE tiden, så lenge hvalpen er våken . Apropos våken..nei, normale hvalper sover ikke 20 timer i døgnet, da er den enten ikke frisk eller så ‘sover’ den av tvang. Noen hvalper/hunder sier tydelig ifra hvis de må ut og gjøre fra seg, andre gir vag/utydelig beskjed, dette gjelder både voksne og hvalper. Hverken hvalper eller voksne hunder gjør fra seg ‘på trass’ inne, uansett hva enkelte påstår.  Selv om hvalpen nettopp gjorde fra seg ute, så kan den godt ha behov like etterpå. Forøvrig er ofte stress og frykt en utløsende faktor når det kommer til tømming, akkurat som hos folk. Så når hvalpen blir stengt inne i denne grinda, så kan stresset være med på å utløse trang til tømming. Kvitt dere med grinda og behandle hvalpen som et familiemedlem og som den babyen den er. Det vil komme både dere og ikke minst hvalpen til gode 🙂 For tidlig igangsetting av  ‘hjemmealene’ trening kan trigge seperasjonsangst, så her vil jeg ha gått veldig forsiktig frem med tanke på starten denne hvalpen har fått.        
    • Vi har lå hatt valpen i 3, snart 4 uker, og har for et par uker siden begynt med litt trening på å være i valpegrind.  Rasen er Brasiliansk terrier.  Valpen begynner å bli stueren, men vi må følge godt med enda siden den ikke gir lyd fra seg når den skal ut. Regner med dette går seg til. Valpegrinda står på stua, og etter råd fra noen andre krympet vi den inn til å ha plass til bare senga.  Men, valpen hyler og piper og bjeffer med en gang den lokkes dit. Slenger inn noen godbiter og sier «på plass», og stenger grinda. Etter 20-30 min roer den seg og sovner. Vi er innen synsrekkevidde for den, og vi har valgt å ikke gi den noe oppmerksomhet når den driver på slik. MEN, han både tisser og bæsjer inni der, selv om han like før var ute og gjorde ifra seg!  Jeg har også sittet utenfor grinda uten at han når tak i meg, men hyler fortsatt, men kanskje ikke like lenge.  Målet til slutt er jo at han på sikt skal kunne være hjemme alene mens gutten er på skolen fra høsten av, 6 timer ca.  Men slik det ser ut nå virker det som at vi kan glemme dette🙄 Noen råd? Spør hvis jeg har glemt å informere om noe😊
    • 🤣🤣🤣 det er minst 5 år til 🤣
    • Du får si fra når han er voksen og veloppdragen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...