Gå til innhold
Hundesonen.no

Kampleker og hunders særegenheter


Recommended Posts

Sitter her og sikler litt etter å kjøpe noe å få pakke i posten. :rolleyes: Tenkte da at kanskje jeg skulle kjøpe inn 2 stk. kampleker av noe slag, en liten og en stor. En til den kommende valpen og en til terrierkreket.

Terrierkreket er noe snål, og syns pipeleker er superstas. Men disse er jo ofte litt vanskelig å kampe med, og er ikke noe deilige å henge fast i som regel. Hun er glad i kosedyr også, men dette er ikke noe jeg har prøvd meg med ute - men jeg tror kanskje jeg lett skulle klart å leke henne opp på noe litt mykere også. Men det er en fordel om leken består av en litt myk del og kanskje en skinn/lær del. Er også et STORT pluss om leken har håndtak, eller en tråd å holde i.. Hun syns det er stas å løpe etter ting og så drepe det skikkelig. Mener å ha sett bitepølser o.l med pip i? Det hadde sikkert vært noe, men disse da?

19-124_l.jpg

Er de VELDIG mye? Eller kan man ha en terrier hengende fast uten at det flyr ull og leken revner?

Leken burde være enkel for meg å holde i og såppass holdbar at jeg kan snurre min 4kg's hund rundt i lufta.

Hva med disse kample69.jpg og kample66.jpg og kample68.jpg

For SPISSE små tenner som virkelig går inn for å bite med all kraften de har i lek - hva burde vi velge?

Og hva med valpen da? En aussievalp. Hvordan størrelse og sort burde jeg velge til henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobørste! :D Æsj, hundene får ikke prøve seg på dobørsten.. Emma har en oppvaskbørste da, den har hun mye moro med! :D

Men nå syns jeg du må svare på spørsmålet mitt Astrid, for jeg vil jo bruke penger og handle fra en nettbutikk! :lærer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste skinnfellene er meget sterke, og de holder min hund i løse lufta, så din lille tass skal du ikke bekymre deg over! :D Egentlig er det bare å velge og vrake, men en løs skinnfelle med håndtak er supert. Mykt å bite i, holdbart og lett for deg å holde i. (så kanskje nr 1 er brukbart? litt vanskelig å se.) Det finnes i forskjellige størrelser til valper og voksne, så du trenger ikke så stort. (hvis du ikke skal spare til den nye hunden)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Hehe, de har sine særheter :D Siden lekene sikkert er litt store ville jeg valgt det mykeste(litt vanskelig å si utifra bildet). Til aussievalpen(og Emma kanskje?) ville jeg hatt noe sånt.

biteskinn

Har den selv den, og den er myk og slitesterk så det holder. Både aussie og lille Papillon(2,7 kilo) elsker den! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og de er holdbare? Er så vant til å bruke gamle sokker og strømpebukser, og de revner fort når hun setter ildviljen til. Tennene er så små og skarpe og syler igjennom det meste når hun er in the mood. :D Den ull-greia var egentlig den tingen jeg er mest redd for skal revne, men den er vel laget for større hunder egentlig.. Men står jo "for hunder som er myke i bittet" .. Skal tråle igjennom noen nettsider til, mener jeg fant en som var så billig på slike ting for en stund tilbake

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første saken du har avbildet forguder min hund (vi har maken, bare at "pelsen" er hvit).. Den er dessverre for "spe" for at vi kan kampe skikkelig med den, men til din lille terriersak er den sikkert strålende...

Noe lignende (litt mer robust) med pip, men ute tau, selges på Buster Zoo... Jeg har kjøpt en forholdsvis stor greie, formet som et "bein" og har bindt et lærbånd rundt, og håper jr vil sette like stor pris på den etterhvert... Han har en forkjærlighet for dette hvite, krøllete sauepels-lignende greiene... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ja jeg tror Emma hadde likt en sånn krøllete sak hun også. Men så er det kjipt hvis hun blir superglad i leken også dauer den etter 4 økter.. Men var jo ikke så dyr heller da. :D Tror jeg går for en krøllete ullete sak som er litt myk og noe biteskinn-greier aka. det Vicky postet. Litt av begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Og de er holdbare? Er så vant til å bruke gamle sokker og strømpebukser, og de revner fort når hun setter ildviljen til. Tennene er så små og skarpe og syler igjennom det meste når hun er in the mood. :D Den ull-greia var egentlig den tingen jeg er mest redd for skal revne, men den er vel laget for større hunder egentlig.. Men står jo "for hunder som er myke i bittet" .. Skal tråle igjennom noen nettsider til, mener jeg fant en som var så billig på slike ting for en stund tilbake

De 3 nederste i startinnlegget ser mest solide ut. Men jeg har ikke prøvd dem selv, så det kan jeg ikke uttale meg om. Den jeg la ut link til tåler mer enn nok :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har den lysebrune kampleken på siste bilde. Min efaring med den er at den er litt myk, så verken min valp eller voksende hund får sikkelig tak på den, de mister grepe . Bitepølse med lyd har de her. Til terriern ville jeg kanskje valgt den første, den burde tåle litt som kampleke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...