Er min hund virkelig understimulert?

[Carina]

Når ble vorsteh en vakthund, egentlig? Og tror du ikke det er vakt i belgeren?

Den begynner å bli latterlig fordi det ser ut til at "dere" tror at "våre" hunder er sånn helt av seg sjøl. Nei, de er ikke skyhøye på drifter hele tiden, og de reagerer ikke eksplosivt på "tennisballene" på NKK Bjerke (heldigvis), men de er ikke født dopa, liksom..

Vorsteher er en rase med mye vaktinstinkt da for å si det sånn, det står til og med i boka vi fikk fra raseklubben da vi meldte oss inn der. Kan jo hende vår har mer enn gjennomsnittet, vi har fått høre av erfarne vorsteherfolk at hun er litt mer enn den gjennomsnittlige vorsteheren selv om det i utgangspunktet er en litt krevende rase.

Og jo, jeg er fullt klar over at belgeren gjerne har noe vakt.

Hvor har jeg skrevet at hundene dine er sånn helt av seg selv? Det tror jeg ikke i det hele tatt, du har helt sikkert gjort en kanonjobb med miljøtrening osv. Men du sier det jo selv, enkelte hunder (raser) har mer drifter enn andre.

[Therese_]

Kan noen snart komme med konkret HVA en brukshund (les malle) trenger av daglig stimuli please!

Mallene jeg kjenner best får 4-5 treningsdager i uka (hele året) som hver innebærer én-to økter med skyddstrening, et par økter med lydighet og en søksøkt av noe slag (spor, rundering, felt), men søket foregår ofte inne om vinteren. De resterende 2-3 dagene i uka trenes de ikke i skydd, men får én til to lydighetsøkter, litt fremadsending eller søksøvelser og fysisk trening. De fleste tar nok én fridag innimellom uten trening, men med tur/fysisk trening i stedet.

Det kan ikke være sånn at hvis de ikke gjør det, så er det noe eier har tenkt på fra 8 ukersalderen - dvs. trent på og "vent hunden til" ? For eksempel hylende unger og diverse andre "tennisballer" ... Det er vel noe "dere" må gjøre under oppveksten til deres superhunder også, -og det er noe vi "vanlige" gjør med "utstillingshundene" våre for å få dem til å fungere der de skal fungere. Mange vanlige hunder har utrolig lyst til å løpe bort til hunder og andre "tennisballer" de også - og mange "vanlige" hunder har vokt i seg, men holdes på matta alikevel. Tja, jeg tror vel kanskje enda at det kommer ann på trening? Hadde dere med supermaller vært innom en utstilling ofte under oppveksten til hunden og trent MYYYYE på å beherske seg og ro-trening, så ville vel en malle overlevd en utstilling de også. Forøvrig så er det vel slike hunder som iallefall burde TÅLE stressende miljøer osv. uten å ta fram det "verste" de har i seg.

Som sagt; tror ikke vi trener mindre enn andre. Vi trener kontroll, kontroll, kontroll i mange situasjoner og får altså hunder som er kontrollerbare, men som ikke slapper av.

[Mud]

Litt OT men:

Uten å vite for mye om vorstheren (sånn bortsett fra at onkelen min hadde en haug med trekkvorsthere) så troooor jeg nok det er endel mer vakt i raser som i utgangspunktet er avlet for å vokte gård og budskap enn det er i en hund som er avlet for å jakte fugl. Tilmed langhårslabradoren her vokter liksom, ikke fordi han ikke liker folk (alt med puls er pur lykke), men fordi man tross alt er belger. Folk som kommer inn døra og ikke er gode gamle kjente må knurres dypt på i et halvt sekund før de sjekkes nøye og er godtatt.

Belgere vokter, og noen av de vokter veldig mye. Min forrige groenendael voktet fryktelig mye til tross for at han var fra rene utstillingslinjer ( i tillegg hadde han opprykk elite LP men måtte slutte å konkurere pga noen issues med andre hunder), ingen kunne gå inn døra før meg og den ene tullingen som gjorde det (til tross for mine advarsler) endte opp med å stå stiv som en pinne trengt opp til kjøleskapet med en stk illsint svarting knurrende og snerrende mot skrittet sitt. Han fikk tårer i øya av lettelse når jeg kom inn og la bikkjedyret i dekk. Fyren hadde hilst på bikkja tidligere på kvelden og avgjort at de var bestiser..helt klart..også var han jo verdensmester innen hund må vite. Han likte ikke hunden min noe særlig mer

(Lyradille hadde aldri i verden sluppet fyren inn in the first place, det ville i såfall vært over hennes lik (mest sannsynlig hans), men Laekenoisen stiller gjerne i en litt annen klasse enn de andre variantene der og det blir dermed ikke helt sammenlignbart. )

Redigere litt:

Denne Laekenoisen var med meg og eierene på uteresturant i Strømstad Onsdag.. Da hadde de kjørt bil hele formiddagen og de luftet alle hundene en liten tur før Troubles fikk være med å spise på resturant. Han lå under bordet og lækset med ei lita jente på 16mnd klatrende over og rundt seg og en dalmis og en tibbe (dalmisen var forøvrig svært urolig og stresset) ved nabobordet. Jovisst fikk han beskjed om å legge seg og han hadde nok vært klar for action hvis noe skjedde, men han var svært så avslappet i situasjonen. I mitt lille hode er det en bra brukshund.

[Carina]

Litt OT men:

Uten å vite for mye om vorstheren (sånn bortsett fra at onkelen min hadde en haug med trekkvorsthere) så troooor jeg nok det er endel mer vakt i raser som i utgangspunktet er avlet for å vokte gård og budskap enn det er i en hund som er avlet for å jakte fugl. Tilmed langhårslabradoren her vokter liksom, ikke fordi han ikke liker folk (alt med puls er pur lykke), men fordi man tross alt er belger. Folk som kommer inn døra og ikke er gode gamle kjente må knurres dypt på i et halvt sekund før de sjekkes nøye og er godtatt.

Nå vet ikke jeg om det er noe forskjell på trekklinjer og jaktlinjer, men at vorsteher har vaktinstinkt er jo noe 'alle' vet av de hundefolkene vi omgås med - som hovedsaklig er jakthundfolk. Det ville jo ikke stått i infoboka (eller brukerhåndboka som de kaller det ) til vorstehhundklubben at hunden dessuten gjerne passer hus og folk dersom vaktinstinktet ikke hørte til rasen. Med det mener jeg ikke å si at ikke andre raser vokter mer, men at vorsteheren har vaktinstinkter. Og hun tar oppgaven sin langt mer alvorlig en å gi fra seg et lite knurr på fremmede folk - her er det er full alarm og utrykning. Å sammenligne henne med en laekenois ville jeg selvsagt ikke gjort i min villeste fantasi - slik jeg har forstått at de kan være. Men igjen, det finnes jo noe mellom retriever og laekenois?

Edit: Haha, gikk litt i surr med diverse instinkter. Rettet opp et par skrivefeil.

[ida]

Kan noen snart komme med konkret HVA en brukshund (les malle) trenger av daglig stimuli please!

Du kan bare gi opp. Jeg har prøvd her inne og i egen tråd, men det er ikke så lett å få det fram.

Ikke skjønner jeg helt hvorfor enkelte raser visstnok er helt fritatt fra alle andre hunders plikt til å te seg for å ha livets rett, heller. (Det med livets rett er ikke mine ord, men stjålet etter hukommelsen fra innlegg i en gammel tråd, der avlivning var eneste utvei for enhver hund med atferd som kunne tydes som noe annet enn vennlig og overbærende).

[Margrete]

Mallene jeg kjenner best får 4-5 treningsdager i uka (hele året) som hver innebærer én-to økter med skyddstrening, et par økter med lydighet og en søksøkt av noe slag (spor, rundering, felt), men søket foregår ofte inne om vinteren. De resterende 2-3 dagene i uka trenes de ikke i skydd, men får én til to lydighetsøkter, litt fremadsending eller søksøvelser og fysisk trening. De fleste tar nok én fridag innimellom uten trening, men med tur/fysisk trening i stedet.

Og de bc jeg kjenner får 5-6 treningsdager i uka (hele året), som alle innebærer minst to økter med lp trening. Så dvs ca 20 minutter lp trening pr dag. De jeg kjenner, inkludert min egen, får gode turer hver dag, fysisk god form skaper bedre mental form. Turene er på i overkant av 1 time, det kan være kjap gange, jogging eller sykling. Jeg forsøker også å få til svømmeturer en til to ganger i uka. Da blir turen betraktlig kortet ned da dette er krevende fysisk.

En eller to dager i uken tar vi litt av og trener både lp og spor eller felt i tilegg, dette for å gi lp hundene litt annet å tenke på og få jobbe selvstendig, tenke på egenhånd og ikke ha så harde krav på seg hele tiden. Jeg gjør det i hvert fall på denne måten.

Så sånn kjekt oppsumert får en lp hund:

- 20 minutter lp trening pr dag 5-6 dager i uken, helst x 2 fordelt utover dagen.

- 1 time +, fysisk trening hver dag (i tilegg til lufteturer på morgen, ettermiddag og kveld)

- 1 dag med felt/spor

Treningen inneholder en plan, kort sagt vil jeg at den skal se ut som en dobbelt smørbrød. Noe lett til å starte med (loff), så skal det være en vansklig økt (pålegg) så en lett, så en vansklig før jeg avslutter med noe lett. Dette er planen, ofte blir det mye loff... for det er så kjedlig å trene på pålegg :glare: Da er det godt å ha slavedriver som dytter og kjefter.

(og der var jeg på vei til å skrive meg bort igjen)

Du kan bare gi opp. Jeg har prøvd her inne og i egen tråd, men det er ikke så lett å få det fram.

Se over Både Therese og jeg har svart. Therese for den "ekte" brukshunden og jeg for sportshund

Ikke skjønner jeg helt hvorfor enkelte raser visstnok er helt fritatt fra alle andre hunders plikt til å te seg for å ha livets rett, heller. (Det med livets rett er ikke mine ord, men stjålet etter hukommelsen fra innlegg i en gammel tråd, der avlivning var eneste utvei for enhver hund med atverd som kunne tydes som noe annet enn vennlig og overbærende).

Ja, var den jeg å minnes, når jeg stakk hodet mitt frem rett over her... Gjelder ikke lenger, Ida Det var før det, og så gjelder det i hvert fall ikke de ekstreme brukshundene. Det gjelder nok helt sikkert for slike vanlige hunder du vet. Ikke rart man blir forvirret.

[ida]

Se over Både Therese og jeg har svart. Therese for den "ekte" brukshunden og jeg for sportshund

Ja, var den jeg å minnes, når jeg stakk hodet mitt frem rett over her... Gjelder ikke lenger, Ida Det var før det, og så gjelder det i hvert fall ikke de ekstreme brukshundene. Det gjelder nok helt sikkert for slike vanlige hunder du vet. Ikke rart man blir forvirret.

Jeg så at dere hadde svart nå, jeg òg. Jeg skummer nok litt for fort gjennom noen ganger. Kanskje noen kan svare på hvorfor det er forskjell på krav til selvbeherskelse og evne til å slappe av for ekstreme brukshunder og "vanlige" brukshunder og igrunnen alle andre hunder.

[Guest Gråtass]

Som tidligere eier av reine bruksavlede maller som IKKE kunne gå løs pga jakt i kombinasjon med bo situasjon føler jeg ett lite "press" for å svare. Våre maller gikk på tur i bånd hele sine korte liv etter fylte 6 mnd, dette krevde ganske mye av oss som eiere mao de måtte ha 2-3 timer tur hver dag. Enten å trekke kjettinger om sommeren, pulk om vinteren eller være med å kjøre travhester (bindt fast i vogna, ja). I tillegg til dette, ble de trent i lydighet, spor, søk og skydds arbeid mellom 4 og 6 dager i uka. De slappet av hjemme og i hundegården, men utover dette var ikke dette hunder jeg tok med meg rundt på "sosiale visitter". Rett og slett fordi at man måtte vokte dem med haukeøyne hele tiden. Rask reaksjon og kort reaksjonstid gjorde at det var ikke særlig avslappende for meg. At den ene i tillegg var ekstremt hundeaggresiv gjorde ikke saken nevneverdig enklere..

Jeg har i dag en bruksavlet schäfer og en bruksavlet bc, de er enkle greie hunder som jeg mener er sunt satt sammen, med god avreaksjon og tolker sine inntrykk på en litt mer vettug måte en malledyret gjorde..

Dette er ikke en diskusjon om malle kontra schäfer, men mine erfaringer med rasene er ihvertfall at schäferen er litt mer avbalansert i sine handlinger og reaksjoner enn mallen. Bc som jeg har er fra gammle engelske gjeterlinjer, har fantastiske egenskaper på sau, som hun ikke får bruke. Hun er derimot en super familiehund og brukshund, selv om hun camper i sofaen flere timer om dagen. Så det er vel kanskje like mye linjer og individer som rase, vi må ta hensyn til.

Grunnen til at man må kreve ekstrem selvbeherskelse hos bruksavlete hunder kontra familiehunder, er nok at ting skjer fort og konsekvensene kan bli langt mer fatale..

[ida]

Dersom en potensiell valpekjøper kommer til meg og ber om råd til valg av hund, så vil jeg først spørre den hva den skal brukes til. Blir svaret "litt av alt", så ville jeg foreslått å spesifisere BEHOVET man har som eier mer, og også forklare at ingen kommer til topps i alle hundesporter om man trener "litt av alt". Dermed sier det seg selv at man ikke har de helt store ambisjonene eller målene annet enn et koselig hundehold. Da har man rett og slett ikke behov for noe annet enn en selskapshund!

Denne sakset jeg fra en annen tråd som er rimelig fersk.

Forstår jeg deg rett når jeg ut fra dette tolker at hvis man trener på litt forskjellig, har man ikke behov for annet enn selskapshund?

Mallene jeg kjenner best får 4-5 treningsdager i uka (hele året) som hver innebærer én-to økter med skyddstrening, et par økter med lydighet og en søksøkt av noe slag (spor, rundering, felt), men søket foregår ofte inne om vinteren. De resterende 2-3 dagene i uka trenes de ikke i skydd, men får én til to lydighetsøkter, litt fremadsending eller søksøvelser og fysisk trening. De fleste tar nok én fridag innimellom uten trening, men med tur/fysisk trening i stedet.

Som sagt; tror ikke vi trener mindre enn andre. Vi trener kontroll, kontroll, kontroll i mange situasjoner og får altså hunder som er kontrollerbare, men som ikke slapper av.

Velkommen i selskapshundgjengen!

[Teddy]

Forstår jeg deg rett når jeg ut fra dette tolker at hvis man trener på litt forskjellig, har man ikke behov for annet enn selskapshund?

Ja. Hvis man ikke har noen ambisjoner i en spesiell gren, hvorfor skaffe seg en hund som er avlet med denne grenen for øye? Det er masse kapasitet en en vanlig cocker, hvorfor skaffe seg en jaktvariant om man ikke har noen ambisjoner om å trene jakt? Det er mer enn nok sporlyst i en utstillingschäfer, hvorfor skaffe seg en bruksvariant om man bare skal kose seg litt? Det er masse glede og lyst i en bearded collie, hvorfor skaffe seg en bruksavlet border collie? Listen kan bli uendelig lang!

Løpsvorsther vs pointer

Terv vs bruksavla malle

"utstillingsspringer" vs working springer

vanlig golden vs jaktlabrador

"utstillingslabrador" vs jaktgolden

kinesisk nakenhund vs st. bernard

mops vs jack russel

grønlandshund vs "lillehammermix"

Alt handler om behov blandet med en god dose selvinnsikt!

[comit]

tur & tur & tur & tur........................uansett så er de aller fleste i full jobb, og skulle jeg ha trent(gått tur) 4-5 timer hver dag så hadde jeg anskaffet meg fisker.

Slike times turer går jeg sjelden, meget sjelden. Selvsagt rusler jeg rundt mehunden hver dag men da er det som oftest 15-20 min. En veldig gjennomsnittsdag er: bortsett fra klubbtreninger

Hjem fra jobb,

hundene ut , litt lek og nødvendige ting.

Inn i bilen,ut til et egnet treningssted

legger opp spor

10 min lydighet

5 min feltsøk

15 min spor

5 min lydighet

10 min friminutt

og noen ganger legger jeg ut et langt spor som vi går 3,4,5 eller 6 timer etterpå.

Selvsagt er det dager hvor det bare blir tid til en luftetur men i grove trekk er det slik mine får fysisk & psykisk stimuli.Har funnet min balanse mht. treningsmengde.

For det som er like viktig er at man som hundeeier er motivert, og er i treningshumør, er jeg ikke i treningshumør, så trener jeg ikke.

[ida]

Ja. Hvis man ikke har noen ambisjoner i en spesiell gren, hvorfor skaffe seg en hund som er avlet med denne grenen for øye? Det er masse kapasitet en en vanlig cocker, hvorfor skaffe seg en jaktvariant om man ikke har noen ambisjoner om å trene jakt? Det er mer enn nok sporlyst i en utstillingschäfer, hvorfor skaffe seg en bruksvariant om man bare skal kose seg litt? Det er masse glede og lyst i en bearded collie, hvorfor skaffe seg en bruksavlet border collie? Listen kan bli uendelig lang!

kinesisk nakenhund vs st. bernard

mops vs jack russel

grønlandshund vs "lillehammermix"

Alt handler om behov blandet med en god dose selvinnsikt!

Nå dukker det jo stadig opp noen spørsmål her, da. Blandt annet er det jo fler av dere med brukshunder som trener allsidig, men da er det kanskje noe annet enn når vi med "hobbybruks" gjør det? Jeg skjønner heller fremdeles ikke hvorfor noen her stanhaftig snakker om at man ikke bør skaffe seg bruksvarianter av de rasen som kommer i ulike styrker? Det er så vidt meg bekjent ingen gjennom hele tråden som har sagt at de ønsker seg en slik genetisk betinga kruttønne, heller. Og hvilken hund er avlet med AG eller lydighet for øyet? En BC er da en gjeterhund, er den ikke?

Men altså hvorfor har du satt disse ulike rasene opp mot hverandre? (Valgte ut de jeg ikke helt så noen naturlig sammenheng mellom) Og hva er en Lillehammermix?

[Teddy]

Nå dukker det jo stadig opp noen spørsmål her, da. Blandt annet er det jo fler av dere med brukshunder som trener allsidig, men da er det kanskje noe annet enn når vi med "hobbybruks" gjør det? Jeg skjønner heller fremdeles ikke hvorfor noen her stanhaftig snakker om at man ikke bør skaffe seg bruksvarianter av de rasen som kommer i ulike styrker? Det er så vidt meg bekjent ingen gjennom hele tråden som har sagt at de ønsker seg en slik genetisk betinga kruttønne, heller. Og hvilken hund er avlet med AG eller lydighet for øyet? En BC er da en gjeterhund, er den ikke?

Et stikkord her bør vel være utholdenhet. En hund med sterke drifter (hva det nå enn måtte være) har en større utholdenhet og "stamina" enn en hund med mindre drifter. En slik hund kan f.eks. være en politihund, en søkshund eller en eller annen form for konkurransehund. Denne hunden må ha drifter som gjør at den ønsker å fortsette arbeidet, selv om den er sliten og selv om det er ytre påkjenninger som gjør at situasjonen blir vanskeligere. En politihund må f.eks. ha en kamplyst og et mot som gjør at den er i stand til å arrestere en psykotisk person, selv om denne personen yter motstand mot hunden. En vanlig familiehund vil mest sansynlig her si "øh... du fatter'n... Tror du kan ta deg av denne". Det samme gjelder en søkshund. Denne må ha en iboende søkslyst som gjør at den fortsetter å søke, selv etter flere timer uten belønning.

I all hundetrening så gjelder det å finne en forsterker som hunden liker, helst er villig til å gå gjennom ild og vann for. Dersom man har en hund med ekstrem kamp, jakt og byttedrift, så er det utrolig enkelt å gi hunden noe den er villig til å jobbe for. Dette får man igjen for i treningen. De fleste border collier, f.eks., har veldig god kamp og jakt, samt at de er utrolig førerorienterte og utholdende. Dette gjør de til glimrende konkurransehunder.

Som forklart tidligere i tråden, så vil disse ekstreme driftene kunne føre med seg en del "utenomsportslige" adferder. BC'en gjeter biler, unger, whatever. En malle vil kunne ha ekstrem byttedrift og vil dermed vokte en ressurs med livet som innsats (typisk lite ønskelig rundt barn) og en schäfer vil kunne vokte gård og grunn på samme måte.

Det er ikke slik at en slik hund på mirakuløst vis forandrer seg til en pusekatt (for å sitere Gerd Liv Valla) utenfor treningsbanen. Den vil gjennom hele livet ha disse driftene, og disse kommer til uttrykk på forskjellige måter.

Jeg ser at det er startet en tråd om av-knapp her, og man skulle vel gjerne håpe at hunden bare skrudde seg selv av, som om den var en maskin, men slik er det altså ikke. Man finner sikkert individer som har hele pakken; ekstreme drifter og en ekstrem evne til å koble av, men disse er det lang imellom, og det er ikke nødvendig for at de skal være velfungerende hos en erfaren hundefører. Det er lett å si at "sånn burde det være", men for alle som har et snev av innsikt i avel, så er det ikke vanskelig å forstå at dette er ekstremt vanskelig å få frem. En rolig hund har vanskelig for å tenne. En lettantennelig hund har vanskeligere for å slappe av.

Men altså hvorfor har du satt disse ulike rasene opp mot hverandre? (Valgte ut de jeg ikke helt så noen naturlig sammenheng mellom) Og hva er en Lillehammermix?

Så forøvrig ikke at du hadde valgt ut noen av mine sammenlikninger.

"Lillehammermix" er en betegnelse noen hundekjørere bruker på blandinghundene man avler frem for å få frem bedre konkurransehunder (trekkhunder). En grønnlandshund har vettet i behold og vil alltid spare litt på kruttet i tilfelle. En "lillehammermix" er gjerne husky iavlet andre raser, som kan være fuglehund, border collie og andre mer "lettantennelige" hunder. Ved å avle inn hunder som ikke tenker som ulven ("jeg må spare energi i tilfelle jeg skal løpe her i en uke") så går det fortere og det passer bedre til konkurranseløp.

PS! Jeg vil ha en hund med masse drifter, uten at jeg skjønte hva du ville med den kommentaren.

[ida]

Ja. Hvis man ikke har noen ambisjoner i en spesiell gren, hvorfor skaffe seg en hund som er avlet med denne grenen for øye? Det er masse kapasitet en en vanlig cocker, hvorfor skaffe seg en jaktvariant om man ikke har noen ambisjoner om å trene jakt? Det er mer enn nok sporlyst i en utstillingschäfer, hvorfor skaffe seg en bruksvariant om man bare skal kose seg litt? Det er masse glede og lyst i en bearded collie, hvorfor skaffe seg en bruksavlet border collie? Listen kan bli uendelig lang!

Løpsvorsther vs pointer

Terv vs bruksavla malle

"utstillingsspringer" vs working springer

vanlig golden vs jaktlabrador

"utstillingslabrador" vs jaktgolden

kinesisk nakenhund vs st. bernard

mops vs jack russel

grønlandshund vs "lillehammermix"

Alt handler om behov blandet med en god dose selvinnsikt!

Siterer hele innlegget, så du ser at det er dine sammenlikninger alle sammen. Jeg ser fremdeles ikke logikken i det.

Jeg ser at det er startet en tråd om av-knapp her, og man skulle vel gjerne håpe at hunden bare skrudde seg selv av, som om den var en maskin, men slik er det altså ikke. Man finner sikkert individer som har hele pakken; ekstreme drifter og en ekstrem evne til å koble av, men disse er det lang imellom, og det er ikke nødvendig for at de skal være velfungerende hos en erfaren hundefører. Det er lett å si at "sånn burde det være", men for alle som har et snev av innsikt i avel, så er det ikke vanskelig å forstå at dette er ekstremt vanskelig å få frem. En rolig hund har vanskelig for å tenne. En lettantennelig hund har vanskeligere for å slappe av.

Så forøvrig ikke at du hadde valgt ut noen av mine sammenlikninger.

"Lillehammermix" er en betegnelse noen hundekjørere bruker på blandinghundene man avler frem for å få frem bedre konkurransehunder (trekkhunder). En grønnlandshund har vettet i behold og vil alltid spare litt på kruttet i tilfelle. En "lillehammermix" er gjerne husky iavlet andre raser, som kan være fuglehund, border collie og andre mer "lettantennelige" hunder. Ved å avle inn hunder som ikke tenker som ulven ("jeg må spare energi i tilfelle jeg skal løpe her i en uke") så går det fortere og det passer bedre til konkurranseløp.

PS! Jeg vil ha en hund med masse drifter, uten at jeg skjønte hva du ville med den kommentaren.

I den av-knapp tråden (tror vi har både en av- knapp og en på - knapp tråd gående ) er det vel kommet fram noe om at leking kan være en framprovosering av På - knapp, mens man parallelt trener ro og selvbeherskelse, slik at leking som det meste av det hunden gjør kommer under stimuluskontroll. Noen av oss har leking som både spesifisert forsterker og mer som en generell "greie" som gjør det kulest å være hos eieren. Dette gjør f. eks innkallingstreningen noe enklere fordi det allerede er etablert en erfaring om at det er morsomt å komme!

Derfra til å leke for å etablere (eller forsterke) en genetisk betinget og i gitte situasjoner ukontrollerbar angrepsatferd (dette er gjentatt flere ganger gjennom tråden og er absolutt ikke noe jeg har sugd fra eget bryst eller hatt noen anelse om før), er det svært langt. Jeg har faktisk ikke visst at det eksisterte raser, eller varianter av raser som det er allmen aksept for at kan ha en ukontrollerbar farlig atferd.

Jeg har aldri kommentert dine hunder eller behov for sådanne, såvidt meg bekjent.

I og med at jeg er Lillehammerjente, var jeg litt nysgjerrig på denne mixen.

EDIT: Nå tror jeg jeg skjønner hva du mente med den PSen. Er det sånn at siden du ønsker en hund med masse drifter, så er det din innsikt i disse hundenes særtekk og behov (og sansynligvis kjennskap til en del håpløse eiere av disse) som er bakgrunnen for denne gjentatte strømmen (ikke bare fra deg) om heftige brukshunders heftighet og dermed usansynlige anvendelighet for den "allminnelige" hundeeier? Beklager et kronglete språk, men det er sent!

[Margrete]

Det er så vidt meg bekjent ingen gjennom hele tråden som har sagt at de ønsker seg en slik genetisk betinga kruttønne, heller. Og hvilken hund er avlet med AG eller lydighet for øyet? En BC er da en gjeterhund, er den ikke?

Det finnes bc, også her til lands, som er avlet med tanke på ag og lp, de har luket bort de verste gjeteregenskapene. Personlig synes jeg ikke noe om de hundene, de virker "fjerne" og har mistet en del av farten og førerorientertheten på veien. Sier ikke at dette gjelder absolutt alle, men av de jeg har sett så synes jeg dette er en gjennomgående tendens. Dette er jo en hund som nok er lettere for hvermansen å ha i hus (men hvorfor skal vi ødlegge en rase en da mer, vi har jo nok andre rolige raser).

Jeg ønsker meg en hund som er en gentisk betinget kruttønne, med all del galskapen som følger en slik hund. For i en slik hund bor alt det jeg ønsker i en hund; fart, førerorientertheten, selvstendigheten og den evige ståpåviljen, som nesten tenner ennå mer når den gjør feil ved små krav, hvor en annen type hund kanskje ikke hadde klart de små kravene, eks: apportdirigeringspirkearbeid: fort og langt ut mot venstre og bak apporten og ikke røre apporten med potene, men ta den opp i farten. Det er klart at andre raser og hunder også kan klare dette, men med en bc har du større sjangs for at den ikke går av banen og sier "gjør det sjæl".

Som Teddy sier, i slike hunder kan det følge med usportslig atferd, og det er vår oppgave å sørge for at den ikke utvikler slike diller og skulle den likevel gjøre det, så er det vår oppgave å være bevist på hva det er og håndtere det om vi ser oss i stand til å kontrolere det. Om vi skal ta schæferhunden i Teddy's innlegg, så kunne denne blitt skummel om eier ikke viste hvordan h*n skulle kontrollere det.

Derfra til å leke for å etablere (eller forsterke) en genetisk betinget og i gitte situasjoner ukontrollerbar angrepsatferd (dette er gjentatt flere ganger gjennom tråden og er absolutt ikke noe jeg har sugd fra eget bryst eller hatt noen anelse om før), er det svært langt. Jeg har faktisk ikke visst at det eksisterte raser, eller varianter av raser som det er allmen aksept for at kan ha en ukontrollerbar farlig atferd.

Denne lurer jeg også på, for det har jeg ikke hørt om før. Så derfor støtter jeg det Teddy sier, men år jeg leser nøyere gjennom det han har skrevet før, blir jeg betenkt. Mener Teddy at det er greit med slik atferd fordi avlen er så vanskelig? Atferden er vansklig å kontrolere via avl, derfor er den akseptert bland brukshundfolk...

En rolig hund har vanskelig for å tenne. En lettantennelig hund har vanskeligere for å slappe av.

Denne støtter jeg! En slik hund er vel ikke så ønskelig, heller ikke hos dere som driver med ipo/skydds?

[Teddy]

Siterer hele innlegget, så du ser at det er dine sammenlikninger alle sammen. Jeg ser fremdeles ikke logikken i det.

Poenget med sammenlikingene er å illustrere at det finnes mange raser, som kan virke like, men som faktisk har ganske forskjellige behov og egenskaper. En pointer f.eks. er en fullblods fuglehund og av mange ansett som den beste av alle. En vorsther er også en fuglehund, men er den løpsavlet, så er den en relativt skrøpelig fuglehund, men den kan være enklere å trene lydighet med av samme grunn. En bearded collie er en collie, som BC'en, men de er ganske forskjellige i topplokket, og utseendemessig. U see?

I den av-knapp tråden (tror vi har både en av- knapp og en på - knapp tråd gående ) er det vel kommet fram noe om at leking kan være en framprovosering av På - knapp, mens man parallelt trener ro og selvbeherskelse, slik at leking som det meste av det hunden gjør kommer under stimuluskontroll. Noen av oss har leking som både spesifisert forsterker og mer som en generell "greie" som gjør det kulest å være hos eieren. Dette gjør f. eks innkallingstreningen noe enklere fordi det allerede er etablert en erfaring om at det er morsomt å komme!

Derfra til å leke for å etablere (eller forsterke) en genetisk betinget og i gitte situasjoner ukontrollerbar angrepsatferd (dette er gjentatt flere ganger gjennom tråden og er absolutt ikke noe jeg har sugd fra eget bryst eller hatt noen anelse om før), er det svært langt. Jeg har faktisk ikke visst at det eksisterte raser, eller varianter av raser som det er allmen aksept for at kan ha en ukontrollerbar farlig atferd.

Jeg har ikke på noe tidspunkt skrevet at man vil "etablere (eller forsterke) en genetisk betinget og i gitte situasjoner ukontrollerbar angrepsatferd", og jeg vil gjerne at du siterer hvor det står! Det er ikke allment akseptert at en hund har en ukontrollerbar adferd, og jeg vil gjerne at du siterer hvor dette står også.

Det jeg til det kjedsommelige har forsøkt å få frem er at en hund med mye drifter kan komme ut av kontroll dersom eier ikke er klar over hva den har mellom hendene. Som jeg også har sagt vil en slik hund være fullstendig velfungerende hos en hundefører som vet hva som bor i hunden.

Jeg har aldri kommentert dine hunder eller behov for sådanne, såvidt meg bekjent.

Nei, men du kommenterte at du aldri hadde lest om noen her på Sonen som ønsket en slik hund. Ville bare gjøre det oppmerksom på at de finnes.

I og med at jeg er Lillehammerjente, var jeg litt nysgjerrig på denne mixen.

Veldig mange artige blandinger, skal jeg si deg. Løpsmaskiner!

EDIT: Nå tror jeg jeg skjønner hva du mente med den PSen. Er det sånn at siden du ønsker en hund med masse drifter, så er det din innsikt i disse hundenes særtekk og behov (og sansynligvis kjennskap til en del håpløse eiere av disse) som er bakgrunnen for denne gjentatte strømmen (ikke bare fra deg) om heftige brukshunders heftighet og dermed usansynlige anvendelighet for den "allminnelige" hundeeier? Beklager et kronglete språk, men det er sent!

Prøver å forstå hva du vil frem til, men mulig jeg bommer her nå.

Det er vel kommet frem såpass at jeg har kjennskap til de tradisjonelle brukshundene, noe som gjør at jeg føler meg kompetent til å svare i denne tråden. Det er ikke slik at jeg tror at en førstegangs hundeeier ikke har nubbsjans til å klare en slik hund, men mangel på kunnskap kombinert med en høydriftig hund kan, og det tror jeg alle skjønner, få uheldige konsekvenser. Det er utallige eksempler på folk som har skaffet seg en BC fordi "de er født lydige" og får en hund som biter (gjeter) barn, gjeter bilder og er generelt helt ustyrlig. Det samme gjelder for alle andre raser som har drifter eller egenskaper som er litt utover det vanlige. Jeg mistenker at før man har bodd med en slik hund, så vet man ikke hva det er og hvordan det påvirker hverdagslivet. Som sagt: Det er ikke slik at en hund slutter å være den den er bare fordi man er i stua og ikke på treningsbanen.

Det er ikke slik at jeg har en misjon her i livet med å skremme folk fra å skaffe en slik hund. Tvert mot skulle jeg ønske at det var flere folk som kastet seg over hundesportene som eksisterer slik at vi fikk ennå flere som er aktive med hundene sine. Slik er det dessverre ikke. Det er vel en økning i agilityrekrutteringen, men på brukssiden så er det faktisk nedgang, i alle fall i NBF-bruks (folk gidder ikke gå i skogen i flere timer i strekk flere dager i uken lenger). Det dukker vel opp en del nye IPO-lag rundt om, men mangel på kunnskap gjør at det er vanskelig å dra i gang noe. Få gode instruktører som gjør at folk lar seg friste. Stor gjennomtrekk også når folk skjønner at IPO faktisk mest dreier seg om lydighet...

Dette gjør at jeg faktisk vet at de aller, aller fleste som har hund i Norge, IKKE trener med konkurranse for øyet, men at de er godt fornøyd med en velfungerende familiehund som kan være med på det meste. Det er ikke uten grunn at de fleste belgere og schäfere faktisk avles mot familier, og ikke konkurranse. Det er det folk vil ha!

Denne lurer jeg også på, for det har jeg ikke hørt om før. Så derfor støtter jeg det Teddy sier, men år jeg leser nøyere gjennom det han har skrevet før, blir jeg betenkt. Mener Teddy at det er greit med slik atferd fordi avlen er så vanskelig? Atferden er vansklig å kontrolere via avl, derfor er den akseptert bland brukshundfolk...

Nei, det er det ikke, men som nevnt over, så har jeg ikke på noe tidspunkt ment at dette er akseptert heller. Du sier jo selv i innlegget ditt her at det følger med denne "usportslige adferden" om man velger en hund med mye drifter, og at hundene faktisk mister litt av piffen som man så sårt ønsker om man avler vekk den egenskapen som i utganspunktet har gjort den til en suksess på konkurransebanen. Det blir en balansegang, og noen ganger får man litt mer, og noen ganger litt mindre. Poenget er at dersom man skulle ønske seg en bruksavlet hund, må man være klar over at den perfekte hund ikke finnes, og at det mest sansynlig vil være ett eller annet med den hunden om gjør at den må trenes med en plan. Å kjøpe seg en slik hund, og gå i parken med den for å sosialisere, klikkertrene litt og tro at om man bare er snill og grei så ordner det meste seg, vil i beste fall være fryktelig naivt!

Så lenge man er klar over at hunden man skaffer seg har denne kapasiteten, så er det selvfølgelig ingenting i veien for at Ola Normann skaffer seg både bruksschäfer og bruksmalle. På trening er de jo en drøm å jobbe med!

[Guest Per Olav]

Her har det jammen blitt diskutert mens jeg har vært borte

Jeg har i dag en bruksavlet schäfer og en bruksavlet bc, de er enkle greie hunder som jeg mener er sunt satt sammen, med god avreaksjon og tolker sine inntrykk på en litt mer vettug måte en malledyret gjorde..

Dette er ikke en diskusjon om malle kontra schäfer, men mine erfaringer med rasene er ihvertfall at schäferen er litt mer avbalansert i sine handlinger og reaksjoner enn mallen. [--]Så det er vel kanskje like mye linjer og individer som rase, vi må ta hensyn til.

Grunnen til at man må kreve ekstrem selvbeherskelse hos bruksavlete hun der kontra familiehunder, er nok at ting skjer fort og konsekvensene kan bli langt mer fatale..

Takk for at du satte tydelige ord på jeg jeg øyensynlig ikke fikk fram i denne diskusjonen

--

Per Olav

[Bajas]

Jeg brukte all fritiden på hundene mine, jeg var ganske aktiv i bruks med Labrador'n, bordercollie mix'n lekte vi oss med i agillity.

Etter jeg mistet labrador'n i ulykke, anskaffet jeg meg ny (bajas). Jeg regnet selvfølgelig med at jeg skulle fortsette der jeg slapp med den forrige siden jeg visste at rasen elsket å arbeide. Vi tok HD/AA røntgen fikk svar HD E. Han har ikke sjans til å gå i min forrige hunds fotspor, det er hoftene hans for svake til. Hadde ganske vondt i hjerte det første året etter at han viste tegn til hofte problemer, i dag er jeg ikke bekymret i det hele tatt. Han er kjempe lykkelig, selvom han får 1/3 del av det mine forrige hunder fikk av aktivisering i løpet av døgnet. Tror ikke at din toller lider noen nød

[bitteliten]

Etter å ha lest denne tråden må si at jeg er veldig glad for at jeg bare har 2 BC'er. Riktignok er de fra gode gjeterlinjer begge to, men har alikevel en fin, stor av-knapp. Ingen unoter som å gjete biler eller bite barn har de heller, merkelig nok ettersom jeg ikke trener flere timer hver dag. Her kan vi faktisk gå flere dager uten trening, helt uten at de flyr på veggen.