Gå til innhold
Hundesonen.no

Er min hund virkelig understimulert?


ida

Recommended Posts

Nå har det vært noen tråder om hunders behov for å brukes til det de er avlet for for å ha et verdig liv. Nå er det vel egentlig ingen hunder som er avlet for å konkurrere i lydighet eller agility, men såvidt jeg har forstått på enkelte innlegg, er det noen her som hevder at det er et must for en brukshund å konkurrere i en eller annen bruksgren...

I dag har vi vært i skauen i fem timer med en BC - kompis uten å trene på noe som helst annet enn å stjele blåbær fra spannene, velte kaffekopper som alltid står akkurat der en hund bare må fyke forbi, bade i de mest gjørmete myrhølene og grave noen herlige kjølegroper. Altså en herlig tur med koselig turfølge og en totalt utslitt og fornøyd hund ligger nå og sover ved beina mine.

Jeg klarer bare ikke å se at det er galt å gi hunden (en toller regnes vel også som brukshund, selvom de skjelden brukes til andejakt...) flest slike opplevelser i løpet av uka. Vi trener jo også sånn litt hver dag og noen dager mer, så hodet blir jo også stimulert, men så lenge hunden har et stadig mer stabilt temperament, oppfører seg som en lykkelig hund skal i skogen og når vi trener og ikke minst sover som et slakt inne, klarer jeg ikke å se at hun har det så ille at jeg ikke burde hatt brukshund.

Kan noen overbevise meg om at jeg tar aldeles feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 168
  • Created
  • Siste svar

Jeg kan iallefall ikke overbevise deg, for jeg syns du har helt rett. :D Konkurranser har noe å si for menneskene ikke for hundene. Om hunden får det den trenger i skogen, på fellestreninger i klubben eller på konkurransekurs så er det vel ikke så nøye - så lenge hunden koser seg med det den får lov til å styre med. Jeg syns iallefall ikke du "kaster bort en toller" eller hva man skal kalle det!

De aller fleste oppdrettere som avler brukshunder har det ikke som et krav om at man må konkurrere. Men de har krav om at hunden skal brukes, til et eller annet, for de mener jo såklart også at det ikke er noe liv for en brukshund uten å bli brukt til noenting. :D

Syns det er hull i hodet å si at skal du ha toller, belger, BC, aussie, schæfer w/e så MÅÅÅÅ du konkurrere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har det vært noen tråder om hunders behov for å brukes til det de er avlet for for å ha et verdig liv. Nå er det vel egentlig ingen hunder som er avlet for å konkurrere i lydighet eller agility, men såvidt jeg har forstått på enkelte innlegg, er det noen her som hevder at det er et must for en brukshund å konkurrere i en eller annen bruksgren...

I dag har vi vært i skauen i fem timer med en BC - kompis uten å trene på noe som helst annet enn å stjele blåbær fra spannene, velte kaffekopper som alltid står akkurat der en hund bare må fyke forbi, bade i de mest gjørmete myrhølene og grave noen herlige kjølegroper. Altså en herlig tur med koselig turfølge og en totalt utslitt og fornøyd hund ligger nå og sover ved beina mine.

Jeg klarer bare ikke å se at det er galt å gi hunden (en toller regnes vel også som brukshund, selvom de skjelden brukes til andejakt...) flest slike opplevelser i løpet av uka. Vi trener jo også sånn litt hver dag og noen dager mer, så hodet blir jo også stimulert, men så lenge hunden har et stadig mer stabilt temperament, oppfører seg som en lykkelig hund skal i skogen og når vi trene og ikke minst sover som et slakt inne, klarer jeg ikke å se at hun har det så ille at jeg ikke burde hatt brukshund.

Kan noen overbevise meg om at jeg tar aldeles feil?

Jeg kan ikke overbevise deg om at du tar feil, for det synes jeg ikke du gjør. Når jeg hører ordet "understimulert" brukt om en hund, så tenker jeg først og fremst på hunder som kun har tak over hodet, og får mat og en tur eller to i løpet av dagen og "det var det". Hunder som ikke får brukt seg til noe på noen som helst måte, og begynner å "finne på ting" på egen hånd, som f.eks. å bjeffe intenst og mye, spise tusen sko i løpet av en dag, gjeterhunder som skal gjete alt (særlig biler) o.l. Det er jo selvfølgelig raseavhengig hvor mye en hund trenger, men hvor mye en hund trenger av fysisk og psykisk "mosjon" er jo noe en bør sette seg inn i før man skaffer seg hund, og også noe oppdrettere bør opplyse valpekjøpere om.

I "Psykologisk leksikon" (Henry Egidius, Aschehoug forlag, 2002) står det følgende om understimulering:

"
Understimulering

For lite stimulering av sansene og høyere psykiske funksjoner til at individenes aktivitetsbehov blir tilfredsstilt. Understimulering blir en form for belastning for organismen og leder til forekomst av stressymptomer."

Meg bekjent er det ingen hunderaser som er avlet for å konkurrere eller trene lp eller agility, men hunder får jo brukt noe/mye (avhengig av rase, igjen) av instinktene sine. Å bruke alle hunder til det de ble avlet for kan bli veldig vanskelig, særlig med f.eks. en Rhodesian Ridgeback som ble avlet til løvejakt. Eller whippetene som også ble avlet til jakt på harer o.l., er jo heller ikke spesielt ofte holdt som jakthund. Derimot får de gjerne bruke instinktene sine i lurecoursing og agility, f.eks. Hvis man skal bruke hundene til det de ble avlet til eller brukt til opprinnelig, så burde det da være mange flere schäfere som ble brukt i gjeting?

For min del handler det mer om å finne alternativer til det de ble avlet for, og sørge for at min hund får brukt hodet og kroppen så mye som hun trenger. Josie synes lydighet og spor er gøy (det er det vi har prøvd oss på foreløpig), og derfor holder vi på med det. Konkurransene er jo mer for menneskenes del, og et verktøy man kan bruke i avl. Det er jo ikke dermed sagt at en premiert hund gir knallgode valper, eller at en "helt vanlig familiehund" ikke kan gi gode valper. :D

Så lenge hunden får brukt seg mentalt og fysisk i løpet av dagen, ser jeg ikke problemet med at man ikke trener eller konkurrerer i noen spesiell gren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig! Så lenge hunden får brukt hode og kropp tilstrekkelig så spiller det da vel ingen rolle om man velger å konkurrere eller ikke. Hunden gir da beng i om den trener lydighet på en parkeringsplass eller inne i en ring på et stevne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har da vel ikke noe å si om man konkurrerer eller ikke?? Konkurranse er vel først og fremst til for mennesker, for å kunne vurdere evner hos både hund og eier (opptrening av hund av eier, eller om jaktinstinkt fx er der). Og resultatene av konkurranser kan man bruke som avlsverktøy, blant annet. Eller kanskje man som eier liker spenningen? Men ofte er det jo sånn at hunder som gjør det bra i konkurranser, gjerne blir avlet på, fordi man da har noe å vise til. Konkurranser er jo også til for å bedømme avl, spesielt utstilling kanskje, ellers er det jo spesielle konkurranser/prøver for spesielle raser (anleggsprøver). Men hvis en hund sover som et slakt, så er den ikke understimulert! Konkurranse eller ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo også ganske enig med meg selv, men har jo lest endel innlegg på ulike tråder om hva andre forventer at et hundehold skal innebære. Selvfølgelig ser jeg at en toller kanskje ville ha det aller best langt inni de canadiske skoger med masse ender i vannene og matmor med gevær over skuldrene. Men virkeligheten er ikke slik for de fleste av oss, eller rettere sagt hunene våre...

Jeg kan også se at for enkelte hunder blir stresset rundt aktiv Ag virksomhet bare litt for mye og kanskje slett ikke så morsomt som det er tenkt. Når en god del av hundeførerne brøler de overivrige nurkene sine gjennom banen og kanskje forvirrer dem enda mer, ser jeg ikke det helt sunne i den sporten heller. (Sier ikke at det er galt med AG, men at det er enkelte sider ved sporten jeg lurer litt på!)

Hvor nyttig det er for hunden å trene en sillion ganger på sitten for å få den fem cm lengre mot venstre, skjønner jeg heller ikke. Men er det gøy for hunden og eieren, så må man da gjerne terpe på detaljer for min del, jeg ser bare ikke moroa i det.

Nei, jeg skal ikke tråkke på noen tær, eller lage noe styr. Jeg tror bare at det er lurt å jobbe med det man syns er gøy, for det smitter gjerne på hunden.

Jeg tror heller ikke det er noen krise å dempe eller få visse særtrekk under kontroll, fordi samfunnet ikke er slik at det er vilt tilgjengelig hele året, eller sauer nok til alle gjeterhundene, eller behov for kronisk og ukritisk vokting av et vanlig hjem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne er det forskjell på en brukshund og en brukslinjahund. Trur nok at veldig mange brukshunder fungerer fint til litt hobbybruk.

Jeg er en av de som mener at brukslinjede hunder skal til rett hjem. Hjem med ambisjoner noe over den gjennomsnitlige hundeeiere, kunnskap nok til å ta seg av den type hunder, en livsstil som passer etc. Tenker selv på da typer hunder som bruksmalle, bruksschäfer, en god del av BC linjene. Jakthunder har jeg for liten erfaring til å uttale meg om.

Dersom man er så dum å fraråder folk denne type hunder, så tråkker man tydeligvis på en del ømme tær. Jeg klarer bare ikke å se hvorfor man skal gå til anskaffelse av en slik hund, dersom man ikke har noen ambisjoner videre utover litt trening for moroskyld og tur i skogen. Er det noe prestisje å eie slike hunder? Statussymbol? Føler man seg flinkere ved å ha en slik hund? Noe må det jo være siden mange bare MÅ ha en heftig brukslinjahund...

Hva er vitsen med å kjøpe en hund med masse drifter, for så å "legge lokk" på disse driftene? Hvorfor ikke bare kjøpe en hund med mindre drifter da, dersom man ikke ønsker å ha det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne er det forskjell på en brukshund og en brukslinjahund. Trur nok at veldig mange brukshunder fungerer fint til litt hobbybruk.

Jeg er en av de som mener at brukslinjede hunder skal til rett hjem. Hjem med ambisjoner noe over den gjennomsnitlige hundeeiere, kunnskap nok til å ta seg av den type hunder, en livsstil som passer etc. Tenker selv på da typer hunder som bruksmalle, bruksschäfer, en god del av BC linjene. Jakthunder har jeg for liten erfaring til å uttale meg om.

Dersom man er så dum å fraråder folk denne type hunder, så tråkker man tydeligvis på en del ømme tær. Jeg klarer bare ikke å se hvorfor man skal gå til anskaffelse av en slik hund, dersom man ikke har noen ambisjoner videre utover litt trening for moroskyld og tur i skogen. Er det noe prestisje å eie slike hunder? Statussymbol? Føler man seg flinkere ved å ha en slik hund? Noe må det jo være siden mange bare MÅ ha en heftig brukslinjahund...

Hva er vitsen med å kjøpe en hund med masse drifter, for så å "legge lokk" på disse driftene? Hvorfor ikke bare kjøpe en hund med mindre drifter da, dersom man ikke ønsker å ha det?

Du tok ordene ut av munnen min!

Brukshund og brukshund er ikke nødvendigvis det samme. Sitter her selv med to brukshunder. Den ene en hardcord brukshund fra ekstreme linjer, den andre er en miks mellom showlinjer og brukslinjer. Han er en fin sofa hund han :) Jeg kunne sikkert dratt frem mye i han, men han er hverken bygd slikt eller satt sammen slik i hodet sitt. Han har ett digert hjerte, og jeg vet om jeg kunne så kunne jeg dratt frem utrolig mye.

Hadde jeg lagt lokk på driftene til han andre, vet du, det tør jeg ikke å tenke på hvordan hadde gått. Da hadde det nok dukket opp så mange uønskede atferder at den hunden knapt hadde blitt ett år i feil hender... den hadde vært en av bc på finn.no.

Jeg prøver med dette å si at det er stor forskjell på hundene man får i huset også. Jeg har valgt en hund fra brukslinjer for nettopp å ha en del av de egenskapene som følger med, desverre er det også en del uønsket atferd som følger med og de legger vi lokk på. Men hadde jeg måttet pensjonere han, så hadde jeg heller latt han få slippe å leve. Det hadde blitt for mye både for han og meg det. I perioder kan han fint greie det, men så ser jeg at han mistrives mer og mer og atferder jeg klarer å begrense i hverdagen, blir tøffere å håndtere. Jeg har nå levd med en hund på sykmelding i fjorten dager og nå begynner det å skorte på tålmodigheten til både han og meg, jeg snek meg ut i går å trente litt for jeg orket ikke mer... Da klarer han seg i en uke til med ro.

Det er viktig skille på brukshund og brukslinjer. Og det handler også om indvidet du får i hånden.

Edit: Kom på noe mens jeg satt her å tenkte. Det er flere i min omgangskrets som har kjøpt seg brukshunder fra linjer som er hakket mer enn høyst nødvendig bare for å bevise at de greier dette... Gikk dårlig hver gang det. En har fått atferdsproblemer, men h*n skal på død og liv beholde stakkar'n, for dette skal h*n greie. Trist at noen tenker at de skal bevise noe for alle andre at det går an å ha hardcore brukshund som sofa hund. Men tenk bare på hvor trist den er. Det er en av to som skjer, enten blir den passiv eller så blir den ett problem. Passiv er jo fint, men hva føler man når man vet at dette er en hund som hadde trivdes så godt i andre hender...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt hende jeg har mistforstått startinnlegget nå, men sånn som jeg forstår Ida mener hun kanskje at OM man gir hunden den treningen den skal/må ha, så trenger man ikke nødvendigvis å konkurrere i tillegg for at HUNDEN skal ha det bra - og DET er jeg forsåvidt enig i.

Det jeg har erfart og sett rundt omkring, er imidlertig at folk som har konkurranser som mål, er langt langt flinkere og mer strukturert i sin trening av hunden enn det andre er. Har man ikke et direkte mål å trene mot så ER det lett å sluntre unna... (*kremt*... jeg taler av erfaring selvsagt.. hehehe). Man trener gjerne MER og riktigere fordi man VET at konkurransene stiller krav til en del ting (da tenker jeg kanskje mest på bruksen jeg da - Lp synes jeg har blitt så til de grader unødvendig pirkete at jeg ikke helt har sansen for det lenger, og AG synes jeg som Ida, er bare stress og mas og kan da umulig være sunt for en hund ???).

Jeg er forøvrig enig med både Nirm og Margrethe mht valg av linjer. Man trenger liksom ikke å kjøpe seg det mest ekstreme dersom man ikke har tenkt å konkurrere - man skal jo tross alt LEVE med dyra også (de fleste av oss har dem jo som familiehunder) - uten at man MÅÅÅ ut og trene hver pokkers dag :).

Jeg konkurrerer gjerne med min hund jeg, men hun er på ingen måte noen brukshundavlet sak, hun greier seg fint i sofaen i lange tider også hun, men hun har da nok i seg til at vi OGSÅ kan drive med konkurranser, dog uten mål om å bli norgesmestre liksom :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom man er så dum å fraråder folk denne type hunder, så tråkker man tydeligvis på en del ømme tær. Jeg klarer bare ikke å se hvorfor man skal gå til anskaffelse av en slik hund, dersom man ikke har noen ambisjoner videre utover litt trening for moroskyld og tur i skogen. Er det noe prestisje å eie slike hunder? Statussymbol? Føler man seg flinkere ved å ha en slik hund? Noe må det jo være siden mange bare MÅ ha en heftig brukslinjahund...

Hva er vitsen med å kjøpe en hund med masse drifter, for så å "legge lokk" på disse driftene? Hvorfor ikke bare kjøpe en hund med mindre drifter da, dersom man ikke ønsker å ha det?

Jeg aner ikke hvorfor folk skal ha mer hund enn de makter, men hvis du kjenner mange sånne, er det sikkert rimelig frustrerende.

Av brukslinjehunder kjenner jeg vel igrunnen bare Charlotte med Lisa (jaktlabbe) og deres aktivitetsnivå holder vel mål, skulle jeg tro. Ja også er det han jaktgoldenen borti gata her. Han er redningshund, men vi bruker han til lekekamerat.

Kan du oppklare litt forskjellen på brukshund og brukslinjehund?

Til Siri: Nei, du har ikke misforstått. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke hvorfor folk skal ha mer hund enn de makter, men hvis du kjenner mange sånne, er det sikkert rimelig frustrerende.

Av brukslinjehunder kjenner jeg vel igrunnen bare Charlotte med Lisa (jaktlabbe) og deres aktivitetsnivå holder vel mål, skulle jeg tro. Ja også er det han jaktgoldenen borti gata her. Han er redningshund, men vi bruker han til lekekamerat.

Kan du oppklare litt forskjellen på brukshund og brukslinjehund?

Til Siri: Nei, du har ikke misforstått. :)

Brukshunder anser jeg som en samlebegrep på en haug med raser. Hunder som blir brukt.

Brukslinjahunder er i de rasene som er delt, der man har en utstillingsvariant og en bruksvariant. Og der bruksvarianten er gjennomstnittlig mye mer hund enn hva man finner i utstillingsvarianten. Individer som skiller seg ut i begge "variantene" finnes jo. Her har man jo spesifisert avlen sin mot egenskaper veldig, og som i schäfer og malle eks, så har man MYE drifter.

Og hvorfor kjøpe slike hunder om man vil legge lokk på disse driftene? Hvorfor ikke kjøpe en hund med litt midre av det da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvorfor kjøpe slike hunder om man vil legge lokk på disse driftene? Hvorfor ikke kjøpe en hund med litt midre av det da?

Jeg vet ikke, for jeg er på god vei mot en welsh springer spaniel (når den tid kommer) og har ingen som helst idè om hvorfor folk skal ha mer hund mellom hendene enn de makter, eller egentlig ønsker. Men altså i mellomtiden har jeg nå denne prinsessa som i utgangspunktet var en turbotoller, men etter mye jobbing er hun vel nå en rimelig normalisert variant av rasen.

Denne erfaringen har vel bidratt til at det er mye jeg lurer på, men hvorfor folk ønsker hunder de ikke mestrer vet jeg ingenting om. Men jeg vet altså noe om hva det kan føre til for hunden og de som eventuellt må "fikse" på en motor som kom ut av kurs!

EDIT: Min erfaring er at når man legger lokk på noe, koker det over når du minst venter det. Men å fade ut (dvs ekstingverer: Ikke forsterke tidligere forsterket atferd) lite sosialt valide løsninsstrategier og shape alternative atferder, kan jeg ikke se noe galt i. Som Miriam nevnte, er det jo ikke mange løver i Norge, men man kan vel bruke Ridgebacken til noe annet lurt isteden, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke, for jeg er på god vei mot en welsh springer spaniel (når den tid kommer) og har ingen som helst idè om hvorfor folk skal ha mer hund mellom hendene enn de makter, eller egentlig ønsker. Men altså i mellomtiden har jeg nå denne prinsessa som i utgangspunktet var en turbotoller, men etter mye jobbing er hun vel nå en rimelig normalisert variant av rasen.

Denne erfaringen har vel bidratt til at det er mye jeg lurer på, men hvorfor folk ønsker hunder de ikke mestrer vet jeg ingenting om. Men jeg vet altså noe om hva det kan føre til for hunden og de som eventuellt må "fikse" på en motor som kom ut av kurs!

EDIT: Min erfaring er at når man legger lokk på noe, koker det over når du minst venter det. Men å fade ut (dvs ekstingverer: Ikke forsterke tidligere forsterket atferd) lite sosialt valide løsninsstrategier og shape alternative atferder, kan jeg ikke se noe galt i. Som Miriam nevnte, er det jo ikke mange løver i Norge, men man kan vel bruke Ridgebacken til noe annet lurt isteden, eller?

Nå tviler jeg litt på at de fleste RR i Norge er så spesielt egnet til løvejakt nå til dags. Slike egenskaper blir veldig ofte, og fort, avlet vekk for at hunden skal passe inn i menneskers hverdag. Det skal vel ikke så mange generasjoner til før man mister slike egenskaper.

Det er jo derfor raser blir delt, fordi mange slike egenskaper ikke passer helt inn hos den gjennomsnitlige hundeeieren. Og det er vel de rasene fra de brukslinje hunder folk med lite ambisjoner anbefales om å styre unna. For mange av de trives nok ikke til litt hobbybruk og turgåing. De vil jobbe. Mye. Og hvorfor forandre disse hundene så mye, at de skal passe inn i en normal hverdag er meg uforståelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tviler jeg litt på at de fleste RR i Norge er så spesielt egnet til løvejakt nå til dags. Slike egenskaper blir veldig ofte, og fort, avlet vekk for at hunden skal passe inn i menneskers hverdag. Det skal vel ikke så mange generasjoner til før man mister slike egenskaper.

Det er jo derfor raser blir delt, fordi mange slike egenskaper ikke passer helt inn hos den gjennomsnitlige hundeeieren. Og det er vel de rasene fra de brukslinje hunder folk med lite ambisjoner anbefales om å styre unna. For mange av de trives nok ikke til litt hobbybruk og turgåing. De vil jobbe. Mye. Og hvorfor forandre disse hundene så mye, at de skal passe inn i en normal hverdag er meg uforståelig.

Hehe, jeg brukte nå RR bare som et eksempel, for å sette ting litt på spissen. Men jeg er enig med deg, Mikkel, absolutt! Det er komplett idioti å bevisst skaffe seg en heftig brukshund uten å ha noen som helst hensikt til å trene med den eller bruke den til noe (så den får stimulert sansene og brukt instinktene sine). Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg ville anbefalt en gjennomsnittlig Hvermansen å kjøpe seg en heftig bruksschäfer :):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvorfor forandre disse hundene så mye, at de skal passe inn i en normal hverdag er meg uforståelig.

... når man har linjer i samme rase som ikke vil fullt så mye, men som like vel er fult brukanes til tur og trening når man ønsker. Det er som Ida sa i andre innlegg tror jeg. Det skal være hyggelig å trene hund, liker du ikke å trene hver dag (som noen av oss på død og liv skal...), så holder man seg unna linjer som krever det og kjøper seg hund fra linjer som ikke er fult så mye hund, som er mer tilpasset hvermansen som liker å trene på hobbybasis og få en hund som trives med slappe dager i solen (for de som er så heldige å ha sett den mer enn to dager siden juni..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tviler jeg litt på at de fleste RR i Norge er så spesielt egnet til løvejakt nå til dags. Slike egenskaper blir veldig ofte, og fort, avlet vekk for at hunden skal passe inn i menneskers hverdag. Det skal vel ikke så mange generasjoner til før man mister slike egenskaper.

Det er jo derfor raser blir delt, fordi mange slike egenskaper ikke passer helt inn hos den gjennomsnitlige hundeeieren. Og det er vel de rasene fra de brukslinje hunder folk med lite ambisjoner anbefales om å styre unna. For mange av de trives nok ikke til litt hobbybruk og turgåing. De vil jobbe. Mye. Og hvorfor forandre disse hundene så mye, at de skal passe inn i en normal hverdag er meg uforståelig.

Du sa det vel akkurat selv. Egenskaper som ikke egner seg blir avlet vekk, for at hunden skal passe inn i menneskets hverdag. Men la oss ta BC i steden, da. Nå er det jo en haug av disse som aldri ser en sau i hele sitt liv. En del av dem brukes innen ulike hundesporter (de heldige?) i steden. Er det så lle? De får brukt hodet og kroppen, men klart gjeteregenskapene blir ikke stimulert.

EDIT: Nå går jeg kanskje litt surr i brukshunder og brukslinjer, men jeg sitter da med en hund som nok defineres som brukshund. I perioder trener vi mye, i perioder lite og som tidligere nevnt har jeg få ambisjoner. Men hun får springe mye i skauen hele året og med mye mener jeg mye. Hunden virker svært harmonisk og fornøyd (les tidligere innlegg) og det er rimelig fjernt for meg å sende fra meg hunden fordi om noen andre som kan og vil mer, kanskje kunne fått en AG - stjerne, eller LP - champ ut av henne. Jakttrening kunne sikkert også vært supert for henne. Apportere i vann gjør hun jo, når hun bare hæler uti!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tviler jeg litt på at de fleste RR i Norge er så spesielt egnet til løvejakt nå til dags. Slike egenskaper blir veldig ofte, og fort, avlet vekk for at hunden skal passe inn i menneskers hverdag. Det skal vel ikke så mange generasjoner til før man mister slike egenskaper.

Det er vel svært få raser som blir avlet for opprinnelig bruksområde i dag? Schäfer er vel ikke akkurat en gjeterhund lenger, belgeren har ikke vært avlet for sånt siden 2. verdenskrig eller noe.. Det vil ikke si at sånne egenskaper er helt borte, selv om de er dempet?

Det er jo derfor raser blir delt, fordi mange slike egenskaper ikke passer helt inn hos den gjennomsnitlige hundeeieren. Og det er vel de rasene fra de brukslinje hunder folk med lite ambisjoner anbefales om å styre unna. For mange av de trives nok ikke til litt hobbybruk og turgåing. De vil jobbe. Mye. Og hvorfor forandre disse hundene så mye, at de skal passe inn i en normal hverdag er meg uforståelig.

Det har blitt registrert rundt 700-1100 BC'er i året hvert år de siste 5 årene, ifølge NKK's statestikker.. Mellom 1100 og 1700 schäfere de samme 5 årene.. Jeg nekter å tro at alle de har havna hos folk som bruker de - og jeg håper virkelig ikke at alle disse hundene ville vært understimulert om de fikk 5 timer tur i skogen et par-tre ganger i uka, slik Ida beskriver i startinnlegget sitt.. Isåfall er det svært merkelig at det ikke finnes flere hundeskoler og hunde"eksperter" og "atferdsrådgivere" enn det gjør, for det bør jaggu være større butikk enn det er i dag.. Og da veit jeg plutselig hva jeg skal bli når jeg blir stor og..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest innlegget, men finner ikke noen definisjon. Kanskje jeg må ha det inn med teskje :)

Linjene rett og slett. En schäfer er jo en brukshund eks, men det er jo forskjell på en schäfer fra utstillingslinjer og brukslinjer. Og jeg tør å påstå at man får litt mer hund fra en fra brukslinjer enn en fra utstillingslinjer.

-

Hos schäferen registeres det for det meste valper etter utstillingslinjer. Og disse er nok en del mindre drifter på enn de fra brukslinjer. De passer den gjennomsnittlige hundeeieren nok noe bedre enn bruksschäferen. Hvordan ting hadde vært om samtlige valper hadde vært heftige hunder fra brukslinjer, håper jeg ikke vi finner ut noen gang.

Mange BCer som passer fint som familiehunder ja, men en del av disse sliter faktisk med en del "diller". Trass masse turgåing og litt trening dann og wann. Gjeting av barn, lys, biler, hjul, skygger, snøfnugg etc. Ting som kanskje ikke hadde vært der om de hadde blitt stimulert mer? Nei, alle kan ikke drive med det de har vært tiltenkt til, ikke alle passer. Det viktigste er at de får jobbe.

Men dersom man ikke har store planer med hundene, hvorfor ikke gå for noe som er enklere? Det kan gå bra ja, og man kan ende opp med en flott hund. Men hva om man ender opp med en hund som blir rett og slett alt for meget? Skal man omplassere i bøtter og spann bare fordi man ikke velger etter behov?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dersom man ikke har store planer med hundene, hvorfor ikke gå for noe som er enklere? Det kan gå bra ja, og man kan ende opp med en flott hund. Men hva om man ender opp med en hund som blir rett og slett alt for meget? Skal man omplassere i bøtter og spann bare fordi man ikke velger etter behov?

Det er mulig jeg bare er gretten i dag og tar ting feil, men jeg syns det er en smule pompøst og selvforherligende å si at man ikke kan ha f.eks BC om man ikke trener for å konkurrere. Og nei, jeg mener virkelig ikke at folk skal kjøpe akkurat den rasen de syns er penest eller søtest eller whatever uten tanke på bruksegenskaper, men at man ikke trener IPO eller bruks eller gjeter med bikkja, betyr ikke at man har en understimulert skyggegjetende hund som sliter med alle mulige og umulige stereotype atferder - og jeg tør nesten vedde på at selv en bruksavla schäfer eller malle ville vært sliten mentalt og fysisk etter 5 timer tur i skogen, hvis ikke så er det seriøst noe alvorlig i veien med disse bikkjene, om de MÅ henge i en skyddsarm eller whatever for å bli fornøyde..

Og når "dere" førstes skiller på "bruksraser" og "bruksavla bruksraser", så skjønner jeg ikke at det skal komme en moraliserende pekefinger så fort noen nevner at de muligens kunne tenkt seg belger, schäfer eller noe annet aktivt noe.. Den bør i såfall komme når folk førstes har sagt at det er det de vil ha - bruksmalle eller bruksschäfer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg bare er gretten i dag og tar ting feil, men jeg syns det er en smule pompøst og selvforherligende å si at man ikke kan ha f.eks BC om man ikke trener for å konkurrere.

Bare fordi den er søt og født lydig da? Hvorfor skal man ha BC? Når den barevskal få kose seg i sofaen? Finnes det ikke omtrent 400 andre raser som kler sofaen veldig mye bedre?

Og nei, jeg mener virkelig ikke at folk skal kjøpe akkurat den rasen de syns er penest eller søtest eller whatever uten tanke på bruksegenskaper, men at man ikke trener IPO eller bruks eller gjeter med bikkja, betyr ikke at man har en understimulert skyggegjetende hund som sliter med alle mulige og umulige stereotype atferder - og jeg tør nesten vedde på at selv en bruksavla schäfer eller malle ville vært sliten mentalt og fysisk etter 5 timer tur i skogen, hvis ikke så er det seriøst noe alvorlig i veien med disse bikkjene, om de MÅ henge i en skyddsarm eller whatever for å bli fornøyde..

Dette sa Nirm

Mange BCer som passer fint som familiehunder ja, men en del av disse sliter faktisk med en del "diller".

Så jeg kan ikke se at noen sier at absolutt alle bruksavla hunder ikke klarer seg med litt mindre enn fortjent.

Og 5 timer i skogen ville slite ut de aller fleste. Dog er det veldig få som klarer å leve opp til dette prakteksemplaret av en eier. De aller fleste klarer ikke av å gi en hund så mye, og da ville den etterhvert bli så overstimulert at en sliter litt den dagen man ikke makter det lenger. Og det vil jo gjelde alle raser, uannsett.

Og når "dere" førstes skiller på "bruksraser" og "bruksavla bruksraser", så skjønner jeg ikke at det skal komme en moraliserende pekefinger så fort noen nevner at de muligens kunne tenkt seg belger, schäfer eller noe annet aktivt noe.. Den bør i såfall komme når folk førstes har sagt at det er det de vil ha - bruksmalle eller bruksschäfer..

Og det er jeg enig med deg i, men jeg har tråkket ut av tråden til Ida, og snakker generelt nå. For slike hunder er jo i vinden om dagen, skal en ikke ha armpynt, så skal det være et realt bruksdyr.

La oss nå si at Hermansen fra Hedmark leser her inne og tenker "malle, fin hund, slik vil jeg ha" Alle sier jo det går så fint å la den bare være hund og gå turer og slik. Hermansen er jo så flink til å gå i fjellet, gå på ski og sove i telt. Ordentlig friluftsmann er han. Men Hermansen vil ikke ha hvilken som helst malle, forhører seg litt rundt om i miljøet, hvor han flotter seg litt ekstra og juger litt med gutta og hører at Nederland er landet... Hermansen har ALDRI hatt ambisjoner om å trene aktivit mot konkuranse men vi alle sier at den vil ha det kjempefint fordi Hermansen går så mye fine turer og alt ser så bra ut. Hermansen reiser og henter seg en hann malle. Etter å ha fordelt huset i veldig veldig små biter, blir Hermansen fortalt at bur er lurt. For nå har Hermansen kommet i kontakt med ett miljø hvor han faktisk kan trene dyret litt å. *klappe* Dog har de vist glemt å si fra til Hermansen at han må ta ut hunden av buret. Jaja, alt er vel, frem til Mallesaken blir 2,5 år.... Da sier mallesaken som brått ikke får det den er vandt til lenger pga jobb/kjæreste osvosv, "din dritt, du kan pokker ikke fortelle meg hva jeg skal gjøre, her ligger jeg i buret mitt, ute en time og får litt mat, men får ikke noe annet, nei nå er det nok, jeg tar over her". Malledyret er historie, for den bet far skikkelig i armen, for far hadde glemt en ting, han satte en hund som han i utgangspunktet viste svært lite om i ett bur og glemte den... Nå skjønner Hermansen fra Hedemark at han hadde klart seg med en showmalle, med en dæsj brukslinjer i.

Har vi ikke lært??? Jeg bare spør jeg, Nå er det 14 dager siden vi fikk den leie beskjeden om at Annette ikke greide av Lyra lenger. Lyra krevde mer enn Annette klarte å gi henne. (ære være henne for at hun innså det)

Jeg føler jeg ikke får svar på hvorfor mange på død og liv skal ha seg reint og hardt bruksdyr, når de ikke skal bruke den. De blir ikke vakre av å dasse hjemme, på tur i parken med mor og bli en anelse overvektig. Nå snakker jeg om den gemene hop utenfor dette forumet, om noen føler seg tråkket på så er det opp til dem å ta det opp med seg selv.

Så jeg spør igjen : Hvorfor skal man ha hardcore brukshund, når en ikke skal bruke den?

(svar meg uten å drukne meg i fine ord er dere snille)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på mange måter enig med Ida jeg. Man trenger strengt tatt ikke konkurere for å være aktiv med hunden sin. For mine hunder er det liten forskjell i om jeg trener på fremadsending eller noe "dumt" som lukking av skuffer og freestyleøvelser. Bare de blir trent og får brukt hodet sitt. Loke var like fornøyd etter en lang økt i "hvordan får en ball ned fra toppen av en palmelignende stueplante" som han er når jeg trener b.l.a fvf . At man ikke konkurerer betyr ikke at man ikke trener. Noen av de ivrigste jeg trener bruks sammen med kommer aldri til å konkurere.

Samtidig er jeg negativ til at folk uten noen som helst ambisjoner skaffer seg rene arbeidshunder etter gjeterhundlinjer slik som bc er. Joda, mange av de kan trives som familiehunder bare de får være med overalt og får mange input i løpet av en dag, men så er det andre da..som MÅ jobbes med hele tiden. Det gjør man sjelden uten høye ambisjoner.

Ser jo på meg selv: Lyra er en av de få Laekenoisene jeg vet om som blir trent aktivt. Hun blir trent mentalt (stort sett LP)hver eneste dag i tilegg til at hun får leke med Loke og turer (helst på en ny plass minst 3 dager i uka). Allikevel er det ikke nok for henne. Hun er ikke en utpreget arbeidshund slik som bc er, hun er heller ikke fra spesielle brukslinjer, hverken mor eller far blir konkurert med og de blir sannsynligvis trent mye mindre enn henne. Allikevel oppfører akkurat hun seg som om hun er understimulert. Hadde hun vært en bc så hadde hun hatt en hel haug med tvangshandlinger som det ville tatt flere år å bli kvitt, med da hun heldigvis "bare" er en laekenois så har det heller slått ut i hærværk og overdreven vokting.

Så jeg sier som de andre: ja, en bc som ikke blir brukt mye kan fungere, men hvorfor ta sjansen? Det blir litt som å kjøpe setter og satse på at den ikke er for intressert i fugl..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og 5 timer i skogen ville slite ut de aller fleste. Dog er det veldig få som klarer å leve opp til dette prakteksemplaret av en eier. De aller fleste klarer ikke av å gi en hund så mye, og da ville den etterhvert bli så overstimulert at en sliter litt den dagen man ikke makter det lenger. Og det vil jo gjelde alle raser, uannsett.

Har vi ikke lært??? Jeg bare spør jeg, Nå er det 14 dager siden vi fikk den leie beskjeden om at Annette ikke greide av Lyra lenger. Lyra krevde mer enn Annette klarte å gi henne. (ære være henne for at hun innså det)

Jeg føler jeg ikke får svar på hvorfor mange på død og liv skal ha seg reint og hardt bruksdyr, når de ikke skal bruke den. De blir ikke vakre av å dasse hjemme, på tur i parken med mor og bli en anelse overvektig. Nå snakker jeg om den gemene hop utenfor dette forumet, om noen føler seg tråkket på så er det opp til dem å ta det opp med seg selv.

Så jeg spør igjen : Hvorfor skal man ha hardcore brukshund, når en ikke skal bruke den?

(svar meg uten å drukne meg i fine ord er dere snille)

Tusen takk for at du definerer meg som et prakteksemplar av en eier :D , eller nei, hunden min er visst overstimulert så det blir gæærnt uansett. :) Neida, vi har funnet en fin balanse vi, med langtur noen ganger i uka, kortere turer med hodebry resten av uka. Har jeg influensa eller mye å gjøre på jobben, takler hun jammen meg en rolig uke uten annet enn småturer også!

Regner med at dere med hunder som jobber MYE også har perioder der dere er syke, eller av andre grunner ikke får trent i timeshvis hver dag.

Grunnen til at du ikke får svar på hvorfor så mange på død og liv skal ha seg reint og hardt bruksdyr, er vel kanskje at det igrunnen bare er du og Nirm som snakker om det hele tiden. Jeg kjenner som sagt ingen sånne, bortsett fra Charlotte og hun jobber jo riktig og masse med Lisa og kunne vel vært et forbilde for flere av oss.

Når jeg tenker meg om, bor det en rottweiler borti gata her. Hun får sine rusleturer med det eldre paret som eier henne tre ganger om dagen. Hun kan absolutt ingenting og kommer vi på dem, må vi snu og gå en annen vei, fordi kolossen river folka sine over ende. Det er jo ikke noe lurt verken for bikkja eller de (veldig hyggelige) som eier henne og jeg fatter ikke hvordan de kunne finne på å kjøpe en sånn hund. Så vi er jo enige på dette punktet, da.

Historien om Hvermansen med malle i bur inneholder så mange faktorer som jeg tror de fleste her er enige i at er uholdbare innen hundehold, at det kanskje er unødvendig å diskutere den videre.

Det kan vel være at det var erfaringen til Anette med Lyra som satte igang noen tankeprossesser, men jeg hadde ikke til hensikt å videreføre den diskusjonen her, men det er klart. Tråder tar jo sine egne veier innimellom og da er vel det meningen, da... :D:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...