Gå til innhold
Hundesonen.no

Passgang?


C.J

Recommended Posts

I går på tur la jeg merke til at hunden min går i passgang! Hun traver normalt, men i stedet for skritt, så passer hun. Har aldri tenkt over hva som er normalt, så jeg spør dere: er det normalt at hunder passer? Eller skal de skritte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja passoline her i gården passer omtrent hele tiden. Hun har inngrodd pass, og det er en av de mest vanlige gangartene hennes. Var ikke klar over det til nå nylig inntil vi var på utstillingstraning, at hun løp helt feil, og vi hadde trodd hun var såååå flink til å løpe.. Kjipt.. Er jo ikke bare bare å få vekk heller.. Spesielt utstilling blir jo dette er problem, ellers er det vel bare å la hunden løpe som den vil? Det er jo en veldig energi besparende gangart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Willy passer i både skritt og trav. Men får han opp farten slår han over til normalt trav.

Grunnen til at hunder går passgang er fordi det er avslappende for ryggen.

Jeg lar Willy gå passgang på tur, og er ikke redd for at gangarten skal bli inngrodd. Når jeg trener utstillingstrening trener jeg han til å gå økt trav. Altså lengre steg, men ikke høyere fart. Det får han til å dette ut av passingen.

Har fått han til å gå 5 meter i økt trav, så det er ikke så lett.

Så til dere som er redd for at utstillingsgreiene er over pga bikkja passer; la den passe å gå avslappet når det ikke er trening. Men lær dem økt trav og tren med det. (anbefaler å lese klikkertrening for utstillingshunden av Karen Pryer der det står beskrevet punktvis hvordan du skal gå frem)

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun passer hvis jeg går for sakte til den lette traven hennes. Det gjør jeg nesten aldri, hehe, så det blir sjelden pass, men det er helt naturlig at de slår over i pass isteden for raskt skritt eller sakte trav, fordi det er mer energibesparende og mindre slitsomt. Du ser det gjerne på (dårlig trente) hester også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos noen raser er passgang også mer vanlig enn hos andre. På engelsk springer for eksempel, er det mer uvanlig om den IKKE passer når den går i rolig tempo, det følger egentlig med rasen. Min passer alltid i rolig tempo, men traver dersom tempoet øker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært borti en del hunder som passer i utstillingsringen.

Det jeg gjør dersom jeg er redd for at hunden skal passe foran dommeren, er å få hunden i bevegelse veldig brått, nesten slik at den snubler i sine egne bein. Da må den rette seg selv opp, og det gjør de aller best til trav. Det samme i vendinger. Ta raske vendinger som hunden ikke er obs på, slik at den nesten snubler. Og når den da først traver, er det bare til å holde samme tempo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i all verden er å passe?

Nå er ikke jeg noen ekspert på å forklare, men det vil si at frambeinet og bakbeinet på én side flyttes samtidig.

Prøv å se på denne, selv om dette er en hest og farten er høyere enn hos hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min hund passer, men det er sjelden at alle fire beina er over bakken samtidig slik som hos ekte passgjenere (flyvende pass). De fleste hunder "grisepasser", dvs, alltid noen bein i bakken. Det ser ikke elegant ut, "vrikker på rumpa" og vagger avgårde.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For springere er det vanlig å passe, men Tulla passer ikke "overdrevent". Ellers er det vanlig å passe når hunden vil avlaste noe, hvis den har vondt. En hund som vanligvis traver, men som begynner å passe, kan ha fått vondt et sted og vil avlaste. Men som sagt; hos noen raser er det mer vanlig enn hos andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...