Gå til innhold
Hundesonen.no

Alt det rare en hund kan finne på


greyhound

Recommended Posts

Jeg sitter her og smiler for meg selv i skrivende stund.

Min samboer kjøpte i sist uke en post med 10 griseører i, pluss to grisehaler.

Som de fleste "vet" går mannfolk med hodet under armen ganske ofte, og min samboer er inget unntak...

Han syntes tydeligvis det var lurt å legge posen med dette gode knasket på skohylla vår... Ikke spør meg hvorfor, men sent på kvelden kom han på at han ikke hadde tatt den inn på kjøkkenet. Går ut i gangen for å hente den, men den er borte vekk.

Vi leter høyt og lavt men finner den ikke. Ikke har vi sett hunden spise noen heller, og når vi er ute av huset er han stengt inne så da kan han umulig sitte og knaske på dem.

Uansett, dagen etterpå (Onsdag) kommer gutten vår traskende inn fra gangen, halen høyt hevet, med et griseøre i munnen.

Tar en liten seiersrunde rundt stuebordet og legger seg på puta si der han knasker det i seg.

Vi stusser litt, men tenker at han kanskje har gjemt unna et han har fått tidligere...

Dette gjentar seg neste dag... Han kommer travende inn, logrende og hadde han kunnet hadde han nok smilt lurt til oss.

Knasker i seg et griseøre og later som ingenting.

Vi bestemmer oss også for å late som ingenting, men nå begynner vi jo å lure. Ikke har vi gitt ham noen og ikke har vi sett posen med griseører noen plass.

Uansett ser det ikke ut som om han viser tegn på å hente seg flere, så vi glemmer vel egentlig hele situasjonen.

MEN så kommer fredagen. Og hva skjer? Jo, Tiger kommer igjen traskende inn fra gangen. Og hva har han i munnen? Et griseøre...

Nå MÅ vi gjøre noe og jeg bestemmer meg for å følge godt med ham hver gang han går ut i gangen. Dette skjer ikke mer denne kvelden men på lørdagen etter å ha tatt en god tur med oppdretter og hennes hunder lister han seg igjen ut i gangen. Jeg etter. Og hva ser jeg?

Tiger står med rompa ut av et skap med skyvedører.

Står med hodet nedi en støvel og oppi der...hva ligger der? Jo, en blank pose med griseører og to grisehaler..

Vi kunne jo ikke annet enn å le av ham, men det skal bli lenge til neste gang han skal få dette igjen.

Heldigvis har han nok vett til ikke å forspise seg på dette, men det er nok slike episoder som bare får oss til å elske ham mer.

Hva skulle man ikke gjort uten en hund som gir oss minst et smil til dagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, ikke like herlig når han tasser rundt og prøver å gjemme brødbiter med leverpostei rundt i huset, bl.a. mellom sofaputene........ <_<

Her en dag fant jeg noen herlig mygla noen under ledningene under pc-bordet.... trenger aldri være redd for at gutten her i huset skal forspise seg ihvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he... Sjarmerende! Hadde aldri skjedd her i huset. Det eneste trygge gjemmestedet for en basenji er i magen :rolleyes:

hehe, da er nok dine Basenjier "litt" smartere enn min gutt. Selv når han hadde overnattingsbesøk her av andre hunder prøver han å gjemme unna litt snack til senere, men da forsvinner det fort gitt, og Tiger står igjen med et uforstående blikk: "jeg er sikker på at jeg gjemte et ben her tidligere idag.....?!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søte Tigergutten! Synes han fortjener å få hente seg et griseøre om dagen til posen er tom jeg! ;)

Nå har vel oppdretter taushetsplikt etter at hunden har kommet i nytt hjem :rolleyes:

(bra Tiger ikke har lært å lese enda.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe genial hund :D

den hunden kan du jo lage julekalender til, siden han bare tar en om dagen :)

sånne hunder skulle det vært flere av du.

Hehe, det har vi ikke prøvd ut enda. Kanskje Tigergutten får julekalender i år :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...