Gå til innhold
Hundesonen.no

Alt det rare en hund kan finne på


greyhound

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sitter her og smiler for meg selv i skrivende stund.

Min samboer kjøpte i sist uke en post med 10 griseører i, pluss to grisehaler.

Som de fleste "vet" går mannfolk med hodet under armen ganske ofte, og min samboer er inget unntak...

Han syntes tydeligvis det var lurt å legge posen med dette gode knasket på skohylla vår... Ikke spør meg hvorfor, men sent på kvelden kom han på at han ikke hadde tatt den inn på kjøkkenet. Går ut i gangen for å hente den, men den er borte vekk.

Vi leter høyt og lavt men finner den ikke. Ikke har vi sett hunden spise noen heller, og når vi er ute av huset er han stengt inne så da kan han umulig sitte og knaske på dem.

Uansett, dagen etterpå (Onsdag) kommer gutten vår traskende inn fra gangen, halen høyt hevet, med et griseøre i munnen.

Tar en liten seiersrunde rundt stuebordet og legger seg på puta si der han knasker det i seg.

Vi stusser litt, men tenker at han kanskje har gjemt unna et han har fått tidligere...

Dette gjentar seg neste dag... Han kommer travende inn, logrende og hadde han kunnet hadde han nok smilt lurt til oss.

Knasker i seg et griseøre og later som ingenting.

Vi bestemmer oss også for å late som ingenting, men nå begynner vi jo å lure. Ikke har vi gitt ham noen og ikke har vi sett posen med griseører noen plass.

Uansett ser det ikke ut som om han viser tegn på å hente seg flere, så vi glemmer vel egentlig hele situasjonen.

MEN så kommer fredagen. Og hva skjer? Jo, Tiger kommer igjen traskende inn fra gangen. Og hva har han i munnen? Et griseøre...

Nå MÅ vi gjøre noe og jeg bestemmer meg for å følge godt med ham hver gang han går ut i gangen. Dette skjer ikke mer denne kvelden men på lørdagen etter å ha tatt en god tur med oppdretter og hennes hunder lister han seg igjen ut i gangen. Jeg etter. Og hva ser jeg?

Tiger står med rompa ut av et skap med skyvedører.

Står med hodet nedi en støvel og oppi der...hva ligger der? Jo, en blank pose med griseører og to grisehaler..

Vi kunne jo ikke annet enn å le av ham, men det skal bli lenge til neste gang han skal få dette igjen.

Heldigvis har han nok vett til ikke å forspise seg på dette, men det er nok slike episoder som bare får oss til å elske ham mer.

Hva skulle man ikke gjort uten en hund som gir oss minst et smil til dagen :)

Skrevet

hehe, ikke like herlig når han tasser rundt og prøver å gjemme brødbiter med leverpostei rundt i huset, bl.a. mellom sofaputene........ <_<

Her en dag fant jeg noen herlig mygla noen under ledningene under pc-bordet.... trenger aldri være redd for at gutten her i huset skal forspise seg ihvertfall :)

Skrevet

He he... Sjarmerende! Hadde aldri skjedd her i huset. Det eneste trygge gjemmestedet for en basenji er i magen :rolleyes:

Skrevet
He he... Sjarmerende! Hadde aldri skjedd her i huset. Det eneste trygge gjemmestedet for en basenji er i magen :rolleyes:

hehe, da er nok dine Basenjier "litt" smartere enn min gutt. Selv når han hadde overnattingsbesøk her av andre hunder prøver han å gjemme unna litt snack til senere, men da forsvinner det fort gitt, og Tiger står igjen med et uforstående blikk: "jeg er sikker på at jeg gjemte et ben her tidligere idag.....?!"

Skrevet
Søte Tigergutten! Synes han fortjener å få hente seg et griseøre om dagen til posen er tom jeg! ;)

Nå har vel oppdretter taushetsplikt etter at hunden har kommet i nytt hjem :rolleyes:

(bra Tiger ikke har lært å lese enda.... :)

Skrevet
hehe genial hund :D

den hunden kan du jo lage julekalender til, siden han bare tar en om dagen :)

sånne hunder skulle det vært flere av du.

Hehe, det har vi ikke prøvd ut enda. Kanskje Tigergutten får julekalender i år :icon_redface:

Skrevet

Nå fikk jeg meg en god latter her! :Laugh: For en herlig personlighet den hunden må ha, og så kreativ da gitt!

Skrevet
Nå fikk jeg meg en god latter her! :Laugh: For en herlig personlighet den hunden må ha, og så kreativ da gitt!

hehe, ja han gir oss minst et smil til dagen, takknemlig for gutten vår :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...