Gå til innhold
Hundesonen.no

Alt det rare en hund kan finne på


greyhound

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sitter her og smiler for meg selv i skrivende stund.

Min samboer kjøpte i sist uke en post med 10 griseører i, pluss to grisehaler.

Som de fleste "vet" går mannfolk med hodet under armen ganske ofte, og min samboer er inget unntak...

Han syntes tydeligvis det var lurt å legge posen med dette gode knasket på skohylla vår... Ikke spør meg hvorfor, men sent på kvelden kom han på at han ikke hadde tatt den inn på kjøkkenet. Går ut i gangen for å hente den, men den er borte vekk.

Vi leter høyt og lavt men finner den ikke. Ikke har vi sett hunden spise noen heller, og når vi er ute av huset er han stengt inne så da kan han umulig sitte og knaske på dem.

Uansett, dagen etterpå (Onsdag) kommer gutten vår traskende inn fra gangen, halen høyt hevet, med et griseøre i munnen.

Tar en liten seiersrunde rundt stuebordet og legger seg på puta si der han knasker det i seg.

Vi stusser litt, men tenker at han kanskje har gjemt unna et han har fått tidligere...

Dette gjentar seg neste dag... Han kommer travende inn, logrende og hadde han kunnet hadde han nok smilt lurt til oss.

Knasker i seg et griseøre og later som ingenting.

Vi bestemmer oss også for å late som ingenting, men nå begynner vi jo å lure. Ikke har vi gitt ham noen og ikke har vi sett posen med griseører noen plass.

Uansett ser det ikke ut som om han viser tegn på å hente seg flere, så vi glemmer vel egentlig hele situasjonen.

MEN så kommer fredagen. Og hva skjer? Jo, Tiger kommer igjen traskende inn fra gangen. Og hva har han i munnen? Et griseøre...

Nå MÅ vi gjøre noe og jeg bestemmer meg for å følge godt med ham hver gang han går ut i gangen. Dette skjer ikke mer denne kvelden men på lørdagen etter å ha tatt en god tur med oppdretter og hennes hunder lister han seg igjen ut i gangen. Jeg etter. Og hva ser jeg?

Tiger står med rompa ut av et skap med skyvedører.

Står med hodet nedi en støvel og oppi der...hva ligger der? Jo, en blank pose med griseører og to grisehaler..

Vi kunne jo ikke annet enn å le av ham, men det skal bli lenge til neste gang han skal få dette igjen.

Heldigvis har han nok vett til ikke å forspise seg på dette, men det er nok slike episoder som bare får oss til å elske ham mer.

Hva skulle man ikke gjort uten en hund som gir oss minst et smil til dagen :)

Skrevet

hehe, ikke like herlig når han tasser rundt og prøver å gjemme brødbiter med leverpostei rundt i huset, bl.a. mellom sofaputene........ <_<

Her en dag fant jeg noen herlig mygla noen under ledningene under pc-bordet.... trenger aldri være redd for at gutten her i huset skal forspise seg ihvertfall :)

Skrevet

He he... Sjarmerende! Hadde aldri skjedd her i huset. Det eneste trygge gjemmestedet for en basenji er i magen :rolleyes:

Skrevet
He he... Sjarmerende! Hadde aldri skjedd her i huset. Det eneste trygge gjemmestedet for en basenji er i magen :rolleyes:

hehe, da er nok dine Basenjier "litt" smartere enn min gutt. Selv når han hadde overnattingsbesøk her av andre hunder prøver han å gjemme unna litt snack til senere, men da forsvinner det fort gitt, og Tiger står igjen med et uforstående blikk: "jeg er sikker på at jeg gjemte et ben her tidligere idag.....?!"

Skrevet
Søte Tigergutten! Synes han fortjener å få hente seg et griseøre om dagen til posen er tom jeg! ;)

Nå har vel oppdretter taushetsplikt etter at hunden har kommet i nytt hjem :rolleyes:

(bra Tiger ikke har lært å lese enda.... :)

Skrevet
hehe genial hund :D

den hunden kan du jo lage julekalender til, siden han bare tar en om dagen :)

sånne hunder skulle det vært flere av du.

Hehe, det har vi ikke prøvd ut enda. Kanskje Tigergutten får julekalender i år :icon_redface:

Skrevet

Nå fikk jeg meg en god latter her! :Laugh: For en herlig personlighet den hunden må ha, og så kreativ da gitt!

Skrevet
Nå fikk jeg meg en god latter her! :Laugh: For en herlig personlighet den hunden må ha, og så kreativ da gitt!

hehe, ja han gir oss minst et smil til dagen, takknemlig for gutten vår :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...