Gå til innhold
Hundesonen.no

Alt det rare en hund kan finne på


greyhound

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sitter her og smiler for meg selv i skrivende stund.

Min samboer kjøpte i sist uke en post med 10 griseører i, pluss to grisehaler.

Som de fleste "vet" går mannfolk med hodet under armen ganske ofte, og min samboer er inget unntak...

Han syntes tydeligvis det var lurt å legge posen med dette gode knasket på skohylla vår... Ikke spør meg hvorfor, men sent på kvelden kom han på at han ikke hadde tatt den inn på kjøkkenet. Går ut i gangen for å hente den, men den er borte vekk.

Vi leter høyt og lavt men finner den ikke. Ikke har vi sett hunden spise noen heller, og når vi er ute av huset er han stengt inne så da kan han umulig sitte og knaske på dem.

Uansett, dagen etterpå (Onsdag) kommer gutten vår traskende inn fra gangen, halen høyt hevet, med et griseøre i munnen.

Tar en liten seiersrunde rundt stuebordet og legger seg på puta si der han knasker det i seg.

Vi stusser litt, men tenker at han kanskje har gjemt unna et han har fått tidligere...

Dette gjentar seg neste dag... Han kommer travende inn, logrende og hadde han kunnet hadde han nok smilt lurt til oss.

Knasker i seg et griseøre og later som ingenting.

Vi bestemmer oss også for å late som ingenting, men nå begynner vi jo å lure. Ikke har vi gitt ham noen og ikke har vi sett posen med griseører noen plass.

Uansett ser det ikke ut som om han viser tegn på å hente seg flere, så vi glemmer vel egentlig hele situasjonen.

MEN så kommer fredagen. Og hva skjer? Jo, Tiger kommer igjen traskende inn fra gangen. Og hva har han i munnen? Et griseøre...

Nå MÅ vi gjøre noe og jeg bestemmer meg for å følge godt med ham hver gang han går ut i gangen. Dette skjer ikke mer denne kvelden men på lørdagen etter å ha tatt en god tur med oppdretter og hennes hunder lister han seg igjen ut i gangen. Jeg etter. Og hva ser jeg?

Tiger står med rompa ut av et skap med skyvedører.

Står med hodet nedi en støvel og oppi der...hva ligger der? Jo, en blank pose med griseører og to grisehaler..

Vi kunne jo ikke annet enn å le av ham, men det skal bli lenge til neste gang han skal få dette igjen.

Heldigvis har han nok vett til ikke å forspise seg på dette, men det er nok slike episoder som bare får oss til å elske ham mer.

Hva skulle man ikke gjort uten en hund som gir oss minst et smil til dagen :)

Skrevet

hehe, ikke like herlig når han tasser rundt og prøver å gjemme brødbiter med leverpostei rundt i huset, bl.a. mellom sofaputene........ <_<

Her en dag fant jeg noen herlig mygla noen under ledningene under pc-bordet.... trenger aldri være redd for at gutten her i huset skal forspise seg ihvertfall :)

Skrevet

He he... Sjarmerende! Hadde aldri skjedd her i huset. Det eneste trygge gjemmestedet for en basenji er i magen :rolleyes:

Skrevet
He he... Sjarmerende! Hadde aldri skjedd her i huset. Det eneste trygge gjemmestedet for en basenji er i magen :rolleyes:

hehe, da er nok dine Basenjier "litt" smartere enn min gutt. Selv når han hadde overnattingsbesøk her av andre hunder prøver han å gjemme unna litt snack til senere, men da forsvinner det fort gitt, og Tiger står igjen med et uforstående blikk: "jeg er sikker på at jeg gjemte et ben her tidligere idag.....?!"

Skrevet
Søte Tigergutten! Synes han fortjener å få hente seg et griseøre om dagen til posen er tom jeg! ;)

Nå har vel oppdretter taushetsplikt etter at hunden har kommet i nytt hjem :rolleyes:

(bra Tiger ikke har lært å lese enda.... :)

Skrevet
hehe genial hund :D

den hunden kan du jo lage julekalender til, siden han bare tar en om dagen :)

sånne hunder skulle det vært flere av du.

Hehe, det har vi ikke prøvd ut enda. Kanskje Tigergutten får julekalender i år :icon_redface:

Skrevet

Nå fikk jeg meg en god latter her! :Laugh: For en herlig personlighet den hunden må ha, og så kreativ da gitt!

Skrevet
Nå fikk jeg meg en god latter her! :Laugh: For en herlig personlighet den hunden må ha, og så kreativ da gitt!

hehe, ja han gir oss minst et smil til dagen, takknemlig for gutten vår :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...