Gå til innhold
Hundesonen.no

Alt det rare en hund kan finne på


greyhound

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sitter her og smiler for meg selv i skrivende stund.

Min samboer kjøpte i sist uke en post med 10 griseører i, pluss to grisehaler.

Som de fleste "vet" går mannfolk med hodet under armen ganske ofte, og min samboer er inget unntak...

Han syntes tydeligvis det var lurt å legge posen med dette gode knasket på skohylla vår... Ikke spør meg hvorfor, men sent på kvelden kom han på at han ikke hadde tatt den inn på kjøkkenet. Går ut i gangen for å hente den, men den er borte vekk.

Vi leter høyt og lavt men finner den ikke. Ikke har vi sett hunden spise noen heller, og når vi er ute av huset er han stengt inne så da kan han umulig sitte og knaske på dem.

Uansett, dagen etterpå (Onsdag) kommer gutten vår traskende inn fra gangen, halen høyt hevet, med et griseøre i munnen.

Tar en liten seiersrunde rundt stuebordet og legger seg på puta si der han knasker det i seg.

Vi stusser litt, men tenker at han kanskje har gjemt unna et han har fått tidligere...

Dette gjentar seg neste dag... Han kommer travende inn, logrende og hadde han kunnet hadde han nok smilt lurt til oss.

Knasker i seg et griseøre og later som ingenting.

Vi bestemmer oss også for å late som ingenting, men nå begynner vi jo å lure. Ikke har vi gitt ham noen og ikke har vi sett posen med griseører noen plass.

Uansett ser det ikke ut som om han viser tegn på å hente seg flere, så vi glemmer vel egentlig hele situasjonen.

MEN så kommer fredagen. Og hva skjer? Jo, Tiger kommer igjen traskende inn fra gangen. Og hva har han i munnen? Et griseøre...

Nå MÅ vi gjøre noe og jeg bestemmer meg for å følge godt med ham hver gang han går ut i gangen. Dette skjer ikke mer denne kvelden men på lørdagen etter å ha tatt en god tur med oppdretter og hennes hunder lister han seg igjen ut i gangen. Jeg etter. Og hva ser jeg?

Tiger står med rompa ut av et skap med skyvedører.

Står med hodet nedi en støvel og oppi der...hva ligger der? Jo, en blank pose med griseører og to grisehaler..

Vi kunne jo ikke annet enn å le av ham, men det skal bli lenge til neste gang han skal få dette igjen.

Heldigvis har han nok vett til ikke å forspise seg på dette, men det er nok slike episoder som bare får oss til å elske ham mer.

Hva skulle man ikke gjort uten en hund som gir oss minst et smil til dagen :)

Skrevet

hehe, ikke like herlig når han tasser rundt og prøver å gjemme brødbiter med leverpostei rundt i huset, bl.a. mellom sofaputene........ <_<

Her en dag fant jeg noen herlig mygla noen under ledningene under pc-bordet.... trenger aldri være redd for at gutten her i huset skal forspise seg ihvertfall :)

Skrevet

He he... Sjarmerende! Hadde aldri skjedd her i huset. Det eneste trygge gjemmestedet for en basenji er i magen :rolleyes:

Skrevet
He he... Sjarmerende! Hadde aldri skjedd her i huset. Det eneste trygge gjemmestedet for en basenji er i magen :rolleyes:

hehe, da er nok dine Basenjier "litt" smartere enn min gutt. Selv når han hadde overnattingsbesøk her av andre hunder prøver han å gjemme unna litt snack til senere, men da forsvinner det fort gitt, og Tiger står igjen med et uforstående blikk: "jeg er sikker på at jeg gjemte et ben her tidligere idag.....?!"

Skrevet
Søte Tigergutten! Synes han fortjener å få hente seg et griseøre om dagen til posen er tom jeg! ;)

Nå har vel oppdretter taushetsplikt etter at hunden har kommet i nytt hjem :rolleyes:

(bra Tiger ikke har lært å lese enda.... :)

Skrevet
hehe genial hund :D

den hunden kan du jo lage julekalender til, siden han bare tar en om dagen :)

sånne hunder skulle det vært flere av du.

Hehe, det har vi ikke prøvd ut enda. Kanskje Tigergutten får julekalender i år :icon_redface:

Skrevet

Nå fikk jeg meg en god latter her! :Laugh: For en herlig personlighet den hunden må ha, og så kreativ da gitt!

Skrevet
Nå fikk jeg meg en god latter her! :Laugh: For en herlig personlighet den hunden må ha, og så kreativ da gitt!

hehe, ja han gir oss minst et smil til dagen, takknemlig for gutten vår :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...