Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn på utstilling


HHC

Recommended Posts

har snakket med faren til ungen og alt har ordnet seg der, men hunden min har ikke tillitt til unger enda for det da. har deltatt på kurs der det er mange unger og hun tar kontakt med dem litt etter litt nå, ser fremgang men mangler nokk en del enda ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

må si meg enig i at barn ikke har noe på utstilling å gjør spesielt ikke på inneutstilling.

vi var på orkanger i fjor og hunden min er redd unger, hun biter ikke og knurer ikke men hun trekker seg unna

og prøver å komme bort fra dem.

jeg var på min 2 eller 3 utstilling og vi skulle spring i en trekant,(aldri gjort dette før så det var ikke så lett da)

mitt i banen( lagt ut matter som hundene skulle springe på) så satt det en 2-3 unger og spilte kort eller noe sånnt, men foreldrene sto å så på, de gjorde ingen ting, men min hun fikk totalt panikk og det nedt med at hun gikke på feil side gikk i sirkler og mye rart. det ble med andre ord ingen trekant vi gikk hvertfall.

Vi fikk tredje plass i gruppa. av 4 valper der en valp var yngre så med andre ord så endte vi på siste plass,

mulig det ikke har gått bedre uten ungene men det er ikke noe som jeg får vite nå.

Måtte bare kommentere denne litt.

Disse ungene var jo prakteksemplarer da. Sitter rolig og bedriver en rolig aktivitet. Så her er det hunden din som er problemet, og ikke disse barna. Her har du en jobb å gjøre med din hund mhp trening. Dersom den ikke takler dette, og freaker så ut ville jeg anbefalt å ikke ta den med i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Lotta om at hundene skal takle unger rundt ringen. Jeg tror og håper at mine hunder hadde taklet helt fint hvis en unge hadde med et uhell kommet inn i ringen og f.eks klappet dem. Samme med unger som hyler og skriker på utsiden. Men det jeg mener at at når man betaler 3700 kr i timespris (jepp jeg har regnet det ut) for å få hunden sin bedømmet, så hadde jeg blitt iltrende forbanna hvis en unge kom og ødela for oss i ringen. Dette har vi faktisk betalt for og det er VÅR tid i ringen, hvis foreldrene til denne ungen syns det er greit å "ta" av andres tid som en faktisk har betalt for så er det DET jeg blir sint for. Greit det kan skje en glipp, men ikke når foreldrene står lengre borte og har sine egne bekymringer. Da tar man ikke med seg ungen! Enkelt og greit!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå ER det jo dette da, at en hundeutstilling er et av de få stedene der HUNDENE skal være i sentrum - og der man skal kunne kreve litt fortrinn fremfor samfunnets hellige ku nummer en, nemlig unger :)

Nå har ikke jeg personlig noen problemer med barn i forhold til hundene mine. Er jeg i ringen og blir forstyrret av voksne eller unger eller løsbikkjer som noen glemte å holde godt nok tak i, blir jeg grinete UANSETT alder eller antall bein... vel å merke hvis det skjer fordi folk er tankeløse, uhøflige eller slumsete. At unger står og slenger med ringbåndene er ikke veldig heldig, for eksempel - og jeg pleier å snakke til dem, jeg, selv om jeg ikke er inne i ringen eller kjenner ungene. Og utenfor så er jeg veldig godt istand, takk, til å si fra hvis ting er i ferd med å gå over streken. Kommer det unger og "kaster" seg over hundene mine bakfra, så tar jeg dem fatt og forklarer at MINE hunder ikke biter - men at andre kanskje kan bite dem.

Er det ikke så at det er utstillernes egne barn som er de "verste" - det vil egentlig si: At de har foreldre som tar dem med seg, uten å ha så mye tid til å følge opp? Min erfaring med dette er vel at foreldre tar med seg barna på utstilling, og i stor grad overlater de noe eldre til seg selv for "å leke". Siden jeg ikke har småbarn i nære familien lenger, så benytter jeg meg av enhver "treningssjanse" til å la hundene mine omgås barn... og er relativt imøtekommende så lenge jeg er UTENFOR ringen.

Det har slått meg at ungene kan være borte i timesvis fra sitt "følge" uten at noen later til å lete etter dem, og da snakker vi om utstillingsplasser som Bjerke, som er midt i byen, med store folkemengder, staller i nærheten, mye trafikk etc og i en storby.

Husker at jeg og en bekjent nærmest ble "adoptert" av to svenske utstillerbarn, som hang sammen med oss i flere timer - jeg tror den yngste var 4-5 år og skulle "passes" av søsteren som var et par år eldre. Ungene kjedet vettet av seg, SÅ stas var det ikke å se på hunder, så de var nok troende til å finne på det ene og det andre. Siden foreldrene ble BIR med hunden, så ble det lang, lang venting også - og foreldrene var tilsynelatende mest opptatt av hund og utstilling... Greit for meg, og hundene mine også - siden det vanket mye godis når ungene fikk "trene" dem. Men jeg hadde ikke turt, dersom det var mine unger, å "glemme" dem så fullstendig i timesvis. Ikke et slikt sted iallfall.

Husker jeg snakket med en som hadde "vokst opp" på hundeutstilling, og sa at det var så fullstendig kjedelig... man så de samme ungene som var med de samme medutstillerne, gang på gang, og var på øde steder, uten kanskje en lekeplass eller noe i nærheten. Han mente at mange gikk fullstendig lei av å være "utstillingsoffer"!

Selv om hunder "bør tåle" unger i nærheten, så synes jeg både endel foreldre og endel hundeeiere tar sjanser. Nå er jo burbruk vanlig, men jeg husker fra en utstilling hvor et litt overdrevent selvsikkert/hundevant barn bestemte seg for å "klemme" en sovende hund - som skvatt, snappet, men gudskjelov hadde kontroll og stoppet, så det "bare" ble et skrap. Mor til barnet kjeftet, "hvorfor gikk du bort og klemte, jeg har sagt at du ikke skal gjøre slikt, du VET bedre", hvorpå barnet sa "næ... jeg fikk bare lyst til å prøve, det var så kjedelig her og den så trist ut". Nå skal det også sies at hundeeier hadde gått fra hunden bundet, midt på et område, og var langt unna (da snakker vi ikke bare inne i ringen for å vise en annen hund) og hadde vært det en god stund...

Barn som kjeder seg og hunder som er i uvante omgivelser er ikke den heldigste kombinasjonen, så det er jo kanskje en ide å tenke litt på begge ting - at man er sammen med dem, eller sørger for at de er vel "underholdt" eller ivaretatt? Det ER kjedelig på utstilling for både bikkjer og barn, dersom eiere/foreldre er mer opptatt av andre ting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte bare kommentere denne litt.

Disse ungene var jo prakteksemplarer da. Sitter rolig og bedriver en rolig aktivitet. Så her er det hunden din som er problemet, og ikke disse barna. Her har du en jobb å gjøre med din hund mhp trening. Dersom den ikke takler dette, og freaker så ut ville jeg anbefalt å ikke ta den med i det hele tatt.

når de sitter inne i ringen der det er markert opp med metter som vi skal løpe på?

de satt inne i ringen ikke utenfor. har de gjordt det så har jeg ikke noe som jag har skulla sagt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når de sitter inne i ringen der det er markert opp med metter som vi skal løpe på?

de satt inne i ringen ikke utenfor. har de gjordt det så har jeg ikke noe som jag har skulla sagt

Trudde de satt utenfor, så beklager til den missforståelsen. Nei, de skal ikke sitte inni ringen, men hunder skal ikke få så panikk av det heller. Hunden din har et ganske alvorlig problem dersom den blir så redd av unger. Og hundeutstillinger er ikke akkurat det beste stedet å sosialisere alle hunder. For noen hunder blir det rett og slett for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...