Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn på utstilling


HHC

Recommended Posts

Ja, da har vi enda en gang hatt en dag som vitne til nesten ulykker..

Kan bruke Porsgrunn i dag som eks.. En st Bernhard er inne i ringen, en jente ligger på gulvet og turner MIDT i ringen. Foreldra sitter ringside, en far kommer og grafser med seg ungen like for St. Bernhard med eier løper nærmest over den.

For all del det er nok voksne også som går midt i ringer under bedømmelse, men når man tar med seg unger på utstilling så burde man kanskje forklare dem noe før man slipper dem rundt på egen hånd? Det er nok av folk som faktisk klarer akkurat det!

Har et eksempel i en annen rettning fra i dag en som sa "Nei **** du kan ikke gå der nå, der er det en hund i ringen"

Disse første som ser at ungene leker i ringen hele tiden - ja beklager jeg hadde virkelig ikke blitt lei meg om de fikk en skikkelig leksjon! En ting er at det kan skje en gang - det kan skje alle, men når det skjer hele tiden, blir irritert :glare:

Har selv fått folk gående rett foran meg når jeg er inne til bedømmelse, og det er ikke bare irriterende, men det ødelegger.. For min del ødelegger det for meg og min konsentrasjon, for jeg eier et matvrak :o Men tenker på andre som ikke har slike hunder.

Nei hold barna i bur, utenfor ringen eller innfør båndtvang :o

EDIT; Kom kanskje ikke så godt fram men vil jo vite hva andre folk mener her da ;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med deg Kahtrine. Jeg synes jeg ser det når ungen ligger der og en diger bikkje som kanskje er litt drittlei av hele utstillingen kommer med et knurr eller enda verre - slenger kjeften etter ungen. DA blir det ramaskrik da!

Dessuten er det forferdelig irriterende når du står der inne og prøver å konsentrere deg for harde livet for å gjøre det beste ut av de minuttene du har. Folk som gauler tvers over ringen i stedet for å gå rundt og gi beskjeden er lite hyggelig - eller folk som tar snarveien gjennom ringen din fordi de er for late til å gå rundt... heldigvis er Amigo stødig sånn sett og står nå stort sett slik du plasserer ham - men jeg liker det dårlig når folk gjør slikt da jeg vil ha ringen for meg selv :glare: (ego? ja klart!)

Fatter ikke at foreldre kan være så bevisstløse jeg at de slipper småunger lause på utstillingsområdet. Det er jo ingen barnehage heller. Dessuten hadde jeg som mor vært redd for hva poden min kunne finne på uten tilsyn - klappe masse ukjente hunder uten å spørre om lov kanskje? Ikke alle hunder liker det - særlig ikke på utstillingen da de har nok med seg selv.

Enig med deg: bur eller båndtvang på ungene :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med deg Kahtrine. Jeg synes jeg ser det når ungen ligger der og en diger bikkje som kanskje er litt drittlei av hele utstillingen kommer med et knurr eller enda verre - slenger kjeften etter ungen. DA blir det ramaskrik da!

Tja, en hund SKAL takle sånt.. (selv om det er bedre at hunden knurrer enn at det går rett til andre midler, glefser/biter den så veit jeg hva jeg ville gjort)

Men det er en grei pekepinn på at hunden skal sendes rett ut av ringen med 0. premie.

Men jeg er enig, unger har ingenting i ringen å gjøre, og skal de være ved ringen så bør de kunne være stille, og ikke løpe villt rundt. Egentlig burde hunden takle det meste så lenge ungen ikke pirker borti, jeg har heldigvis ingen problemer med dette. (tror hun hadde stilt like bra med en unge rundt halsen).

På siste utstillinga jeg var på så begynte en unge å plukke ned ringbåndene. Mora stod (høygravid) inne i ringen og stilte hund. Fastknyttet i barnevogna stod den andre hunden til dama.. Nå var dette en rolig og liten leonbergerutstilling da, så det var mest underholdning.

Hmm, får jeg fram meninga mi her nå da? (tidlig på en søndags morgen dette)

men for å oppsummere:

1. Hundene burde takle det(, men)

2. Ungene burde holdes under kontroll (strømming mot å gå i ringen, samt bjeffehalsbånd for å få volumkontroll på de)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelpes.. Da hadde jeg blitt max flau ihvertfall, om ungen var min. Min eldste er snart 2, kålmark og umulig å holde i ro lenge. Derfor reiser jeg som regel alene på utstilling, og han er hjemme. Ellers har jeg med meg barnevakt. Nå må jeg ha med minsta, men hun kommer seg ingen steder uansett enda.

Guttungen får bli med, men ikke uten at jeg har barnevakt som kan holde øyemed og underholde ham, ellers hadde det kunnet gått galt ja. Hadde aldri falt meg inn å la ham fyke rundt alene blant fremmede hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en grunn til at minste turbo på 3 år er hjemme når vi er på utstilling. Hun er for liten ennå til at det blir trivelig å ha henne med. 6 åringen vår er med på utstillinger i nærheten og har allerede begynnt å trene. Dersom barn er med burde de holdes under oppsyn, selv om uhell skjønnt kan skje. Å dermed si at barn ikke har noe på utstilling å gjøre blir noe sært etter min mening. Mange av barna som er med på utstilling er neste generasjons utstillere, så hvorfor skal ikke de få gleden av å se hvordan det hele forgår? Understreker at jeg mener da litt større barn som har forståelse utover "Søt hund løper, jeg løper også" :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel en grunn til at ringen er markert? Innenfor markeringen har man ingenting å gjøre, så sant man ikke stiller! Jeg har opplevd ganske mange unger på hundearrangement av ymse slag som behandler alle bikkjene som sin egen Fido, mens foreldrene står der uten å bry seg. Fibi ble brukt som hest av en syv - åtteåring på Hundemessa for et par år siden, mens vi sto og prøvde ut ulike "intelligensleker". Ungen kom løpende bakfra og hoppet overskrefs på ryggen hennes, ikke bare èn gang, men to. Foreldrene drev med sitt ved siden av meg, så jeg snakket jo til ungen selv. Det gikk gjennom det ene øret og ut av det andre. Selvom det gikk bra, kan jeg ikke ta sjangsen på sånne episoder, så det ble med det ene besøket for prinsessa sin del. Det er nå litt rart at hundemennesker ikke lærer ungene sine hvordan de skal omgås fremmede bikkjer. Toåringer er èn ting. Sju-åtteåringer noe helt annet. :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel en grunn til at ringen er markert? Innenfor markeringen har man ingenting å gjøre, så sant man ikke stiller! Jeg har opplevd ganske mange unger på hundearrangement av ymse slag som behandler alle bikkjene som sin egen Fido, mens foreldrene står der uten å bry seg. Fibi ble brukt som hest av en syv - åtteåring på Hundemessa for et par år siden, mens vi sto og prøvde ut ulike "intelligensleker". Ungen kom løpende bakfra og hoppet overskrefs på ryggen hennes, ikke bare èn gang, men to. Foreldrene drev med sitt ved siden av meg, så jeg snakket jo til ungen selv. Det gikk gjennom det ene øret og ut av det andre. Selvom det gikk bra, kan jeg ikke ta sjangsen på sine episoder, så det ble med det ene besøket for prinsessa sin del. Det er nå litt rart at hundemennesker ikke lærer ungene sine hvordan de skal omgås fremmede bikkjer. toåringer er èn ting. Sju-åtteåringer noe helt annet. :glare:

Harregud for en tosk :glare: . Jeg hadde slått til ham ;) . Neida. Blitt veldig sur i alle fall. Sånn gjør man bare ikke. harregud hunden kunne jo ha skadet ryggen :o . og kanskje bitt ham... Det er jo en veldig truende situvasjon. Når du er så gammal og ikke vett bedre, så burde han ikke være på slike steder. :o

Min er blanding. Så jeg er sjeldent på utstillinger :P . Nesten like så greit etter hva jeg hører hær. Trodde hundefolk hadde bedre vett enn dette. Blir helt sjokkert av foreldre og barn. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, en hund SKAL takle sånt.. (selv om det er bedre at hunden knurrer enn at det går rett til andre midler, glefser/biter den så veit jeg hva jeg ville gjort)

Men det er en grei pekepinn på at hunden skal sendes rett ut av ringen med 0. premie.

Nei, når hunden min er drittlei unger, bråk, klenging og mas etter en lang dag på utstilling, så forventer jeg ikke at hun skal synes det er greit. Om hunden glefser eller ikke, så er det ikke å forvente at den skal takle sånt opp i alt stresset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I alla dager - er det mulig? Denne tråden kunne med stort hell vært integrert i diskusjonen om rottweileren som drepte en unge med downs syndrom!

Jeg har vært en svært aktiv utstiller siden mitt første tenåringsår - og det begynner etterhvert å bli en stund siden - jeg kan ALDRI huske noengang å ha blitt plaget av unger hverken i eller utenfor ringen (men nå pleier jeg da også å passe på hundene mine selv, og snakker vennlig, men bestemt både til små og store som blir for masete for MEG - for da vet jeg at marginene er veldig store før det blir for masete for HUNDENE mine.)

Bikkjer som biter barn (eller voksne) fordi de ikke tåler deres blotte nærvær har IKKE livets rett - og eiere som overlater bikkjene sine til seg selv uten å ta støyten for dem på et ukjent område med mye støye og mas som en utstilling nødvendigvis er, burde IKKE befunnet seg ute blant folk med dyret sitt - og hunder som freaker ut av at et barn stabber inn i ringen er så fryktelig dårlig sosialisert og utrustet mentalt at eieren burde gå hjem og skamme seg - man møter simpelthen ikke på utstilling med en så dårlig forberedt og sosialisert hund.

Og klarer man ikke å takle at det er barn i verden så har man så vanvittig store problemer i livet at man faktisk burde søke profesjonell hjelp for å få gjort noe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er da en av de som har med barn på utstilling (og lydighet/agility stevner),vi var i Skien i helga også, sønnen min er snart 4 år.

MEN, han vet godt at han hele tiden enten skal holde mamma i hånda, eller sitte i stolen sin. Jeg hadde aldri turt å la han fyke rundt på egenhånd og ihvertfall ikke i nærheten av ringen. Både fordi jeg syns det er respektløst mot de som stiller og også fordi det er endel hunder som ikke liker/er vandt til barn. Han vet også godt at man aldri hilser på/klapper fremmede hunder, det har han fått inn med teskje siden han lærte å gå...

Han syns det er kjempe gøy å være med å se på, men er man foreldre og har barna med så får man sørge for at ikke barna kjeder seg og blir til sjenanse for andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I alla dager - er det mulig? Denne tråden kunne med stort hell vært integrert i diskusjonen om rottweileren som drepte en unge med downs syndrom!

Jeg har vært en svært aktiv utstiller siden mitt første tenåringsår - og det begynner etterhvert å bli en stund siden - jeg kan ALDRI huske noengang å ha blitt plaget av unger hverken i eller utenfor ringen (men nå pleier jeg da også å passe på hundene mine selv, og snakker vennlig, men bestemt både til små og store som blir for masete for MEG - for da vet jeg at marginene er veldig store før det blir for masete for HUNDENE mine.)

Bikkjer som biter barn (eller voksne) fordi de ikke tåler deres blotte nærvær har IKKE livets rett - og eiere som overlater bikkjene sine til seg selv uten å ta støyten for dem på et ukjent område med mye støye og mas som en utstilling nødvendigvis er, burde IKKE befunnet seg ute blant folk med dyret sitt - og hunder som freaker ut av at et barn stabber inn i ringen er så fryktelig dårlig sosialisert og utrustet mentalt at eieren burde gå hjem og skamme seg - man møter simpelthen ikke på utstilling med en så dårlig forberedt og sosialisert hund.

Og klarer man ikke å takle at det er barn i verden så har man så vanvittig store problemer i livet at man faktisk burde søke profesjonell hjelp for å få gjort noe med det.

Må bare signere denne fult og helt!

Selvfølgelig vil jeg ikke at barn skal løpe inn i ringen, men OM det skulle skje så skal ikke mine hunder på NOEN måte verken glefse etter dem eller bite dem! Dette skal hunden takle!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

må si meg enig i at barn ikke har noe på utstilling å gjør spesielt ikke på inneutstilling.

vi var på orkanger i fjor og hunden min er redd unger, hun biter ikke og knurer ikke men hun trekker seg unna

og prøver å komme bort fra dem.

jeg var på min 2 eller 3 utstilling og vi skulle spring i en trekant,(aldri gjort dette før så det var ikke så lett da)

mitt i banen( lagt ut matter som hundene skulle springe på) så satt det en 2-3 unger og spilte kort eller noe sånnt, men foreldrene sto å så på, de gjorde ingen ting, men min hun fikk totalt panikk og det nedt med at hun gikke på feil side gikk i sirkler og mye rart. det ble med andre ord ingen trekant vi gikk hvertfall.

Vi fikk tredje plass i gruppa. av 4 valper der en valp var yngre så med andre ord så endte vi på siste plass,

mulig det ikke har gått bedre uten ungene men det er ikke noe som jeg får vite nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig vil jeg ikke at barn skal løpe inn i ringen, men OM det skulle skje så skal ikke mine hunder på NOEN måte verken glefse etter dem eller bite dem! Dette skal hunden takle!

Det var vel egentlig dèt tråden handlet om. Altså at det kanskje ikke er så geit at unger ikke bare flyr inn i ringen, men leker og turner i ringen mens man stiller ut. Så da er du kanskje enig med både den ene og den andre, da, eller?

Og, neida til Lotta litt lenger opp. Jeg vil gjerne holde den andre tråden langt unna en viss undring over at hundemennesker med rimelig store barn ikke snakker til dem når de bokstavlig talt bruker andre hunder som hest. Jeg ville også undret meg over at ikke foreldrene til en toåring sprang ut og plukket opp avkommet sitt, hvis det stabbet ut i ringen mens det var hunder som ble stilt der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

må si meg enig i at barn ikke har noe på utstilling å gjør spesielt ikke på inneutstilling.

vi var på orkanger i fjor og hunden min er redd unger, hun biter ikke og knurer ikke men hun trekker seg unna

og prøver å komme bort fra dem.

jeg var på min 2 eller 3 utstilling og vi skulle spring i en trekant,(aldri gjort dette før så det var ikke så lett da)

mitt i banen( lagt ut matter som hundene skulle springe på) så satt det en 2-3 unger og spilte kort eller noe sånnt, men foreldrene sto å så på, de gjorde ingen ting, men min hun fikk totalt panikk og det nedt med at hun gikke på feil side gikk i sirkler og mye rart. det ble med andre ord ingen trekant vi gikk hvertfall.

Hvis hunden din er så svak mentalt at den ikke tåler at det sitter noen unger ringside og spiller kort så har den faktisk INGENTING på en utstilling å gjøre. Den burde fått en 0 i kvalitet og gått på hue og rævva ut av ringen.

Vi fikk tredje plass i gruppa. av 4 valper der en valp var yngre så med andre ord så endte vi på siste plass,

mulig det ikke har gått bedre uten ungene men det er ikke noe som jeg får vite nå.

Hvis hunden din er så nervøs og usosialisert som du beskriver den her så synes jeg oppriktig talt at det burde være en selvfølge at du skånet den fra en så traumatisk opplevelse som en hundeutstilling nødvendigvis må være for den.

Det var vel egentlig dèt tråden handlet om. Altså at det kanskje ikke er så geit at unger ikke bare flyr inn i ringen, men leker og turner i ringen mens man stiller ut. Så da er du kanskje enig med både den ene og den andre, da, eller?

Unnskyld meg - her beskrives det hunder som freaker ut fordi de opplever at et barn kommer inn i ringen mens de er der... Det SKAL hunder tåle, ganske enkelt. Er faktisk ingenting å diskutere engang.

Og, neida til Lotta litt lenger opp. Jeg vil gjerne holde den andre tråden langt unna en viss undring over at hundemennesker med rimelig store barn ikke snakker til dem når de bokstavlig talt bruker andre hunder som hest.
Fortsatt med den andre tråden i bakhodet, Ida: Jeg mener faktisk at EIERNE av HUNDEN har det FULLE ansvaret for HUNDENS velbefinnende og trygghet UANSETT hvor de måtte befinne seg - hundeutstillinger er intet unntak. Den andre tråden burde f eks være et glitrende eksempel på at man ikke automatisk er hverken smart, street wise, klok, dyktig, empatisk eller ansvarsbevisst selv om man har klart å anskaffe seg en hund...

Jeg ville også undret meg over at ikke foreldrene til en toåring sprang ut og plukket opp avkommet sitt, hvis det stabbet ut i ringen mens det var hunder som ble stilt der.

Jeg har vært en aktiv utstiller siden tidlig i 1978 - og kan faktisk ikke huske et eneste tilfelle av "barn ramlende inn i ringen uten at foresatte griper inn" - men, hva vet vel jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn uten kontroll er irriterende uansett hvor de er. Og at foreldre tør å overlate så små barn til seg selv på utstillinger, vitner litt om både uansvarlighet og egoisme. Ulykker kan skje, og hvordan kan man vite at samtlige hunder som er til stede vil tålerere innpåslitne barn? At de skal det er en ting, men at de gjør det er en helt annen ting. Litt seint å sitte etterpå og si at hundene skal tåle det, dersom et barn er blitt bitt stygt.

På IPO treningene har vi hatt noen barn som surrer rundt. Utrulig irriterende, og jeg skjønner ikke foreldrene som tillater dette. Plutselig står det en unge i et skjul, valser forbi i det figgen slenger ut bikkja etc. Likevel har det aldri vært noen fare for barna med tanke på bitt.

På de utstillingene jeg har vært på utenlands, har jeg faktisk ikke lagt merke til barn uten kontroll i det hele tatt. De få barna jeg så der, oppførte seg veldig eksemplarisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel egentlig dèt tråden handlet om. Altså at det kanskje ikke er så geit at unger ikke bare flyr inn i ringen, men leker og turner i ringen mens man stiller ut. Så da er du kanskje enig med både den ene og den andre, da, eller?

Det er ingen som sier det er greit at unger flyr, leker eller turner i ringen når man stiller ut, men at det skal være en så big deal at det ØDELEGGER utstillingen for de som er i ringen, skjønner jeg ikke! Tåler de ikke såpass, bør de vel neppe bli tatt med ut i det offentlige rom i det hele tatt..

Og, neida til Lotta litt lenger opp. Jeg vil gjerne holde den andre tråden langt unna en viss undring over at hundemennesker med rimelig store barn ikke snakker til dem når de bokstavlig talt bruker andre hunder som hest. Jeg ville også undret meg over at ikke foreldrene til en toåring sprang ut og plukket opp avkommet sitt, hvis det stabbet ut i ringen mens det var hunder som ble stilt der.

Hvorfor går du ut fra at alle mennesker på en utstilling er "hundefolk"? For alt vi veit, kan det jo bare være noen som kanskje vurderer om de vil ha hund, og derfor er og kikker?

så det er da greit at dem sitter å leker i ribgen da, jeg går på utstilling for å sosialiere og vi drar i byen og slik men det er faktisk ikke så ***** enkelt når det er noen her i nabolaget som skyter på henne med softgun og lignende

Ærlig talt, hvis noen skyter på hunden din med "softgun og lignende", så bør du politianmelde vedkommende - og muligens skjerme bikkja bedre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra en konkuranse utøvers side:

Jeg er så lei utstillingsfolk som tar seg friheter i lp ringen jeg! To NKK stevner har jeg vært på i år og ved begge har jeg opplevd at folk traver inn i ringen, og trener på oppstilling (eller hva det nå heter) og løpe pent. På det første NKK stevnet hadde noen vært så snille og sette opp en oppvarmingsring til oss, og jammen meg fikk jeg ikke kjeft for å sende bikkja mi i ruta rett forbi snuta på en teppevarmer, "den liker ikke løpende hunder". Ble helt satt ut og trodde jeg hadde rotet meg inn i feil ring. Så blir det meg fortalt at jeg var ikke den eneste som hadde fått kjeft eller sure blikk.

Ved neste anledning var det en åpning i ringtauet, og der sto det vist "velkommen inn for å trene oppstilling og pen løping". Vi var på vei inn til fellesdekk og eier av utstillingshunden sender oss ett surt blikk og går ut. Flere løp ut og inn gjennom den åpningen gjennom ALLE fellesøvelsene den dagen. Altså de stoppet før de var kommet til midten, men var jammen meg godt innenfor.

Dette gjelder jo overhodet ikke alle! Mange som er kjempesøte og tar hensyn, men det er de få da...

Med tanke på unger så har jeg faktisk ALDRI opplevd å få unger i ringen, og for å være ærlig, vi har trent på at slikt skjer. Senest i går, hvor mitt barn løp rundt og var kjempeforstyrrende for de unge hundene. De slet, men de hadde godt av det. Hva med å trene litt på slikt, når noen har så sarte hunder at de ikke tåler at det ramler inn ett barn under ringtauet. Jeg har å sett unger inne i ringen, men det er så vidt under ringtauet. Jeg spør meg jeg, hva i all verden skal slike hunder på utstilling å gjøre? Håper for guds skyld det ikke er for å reprodusere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke opplevd særlig med unger krabbende rundt inni ringen mens jeg har stilt, men fy så mange drittunger som springer tullball rundt blandt bikkjer, telt og mennesker.

DET irriterer meg. Når jeg på 10min fikk samme ungene springende forbi meg for 6-7gang på siste utstillinga jeg var på, + at jeg møtte akkurat samme ungene flere plasser begynner man å bli lei. Hvis de hadde gått rolig rundt og oppført seg skulle jeg ikke sagt noe, men de springer tulling mens de hyler og oier blandt folkemengder og hele opplegget, stresser frem og tilbake og virker rett og slett som om de har tonnevis av makk i rævva.

Og så har man det faktum at selvom hundene på ei utstilling skal være mentalt stabil og whatever så finnes det flere som ikke er det, og det hjelper ikke hvor mye man mener de hundene ikke burde vært der når ungen sitter med armen opprevet.

Jeg har ingenting imot unger på utstillinger, faktisk syns jeg det er koselig sålenge de oppfører seg, men hundeutstillinger er ikke noen barnehage, så kan man ikke passe på ungene sine så får man finne seg barnevakt eller bli hjemme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå fikk jeg en trang til å melde fra om at min omgang med utstillinger er svært begrenset, så jeg lar meg glatt sette på plass av de fleste. :rolleyes: Nå har jeg også stort sett mer enn nok med å ta ansvar for eget dyr og hennes omgang med omgivelsene. Men den episoden med den ungen som lekte hest, eller hva det var med Fbi, har jo skjedd og familien hadde en glatthåret vorstheer (hvorfor skal hunderaser ha så vanskelige navn å skrive). Det var ikke så vanskelig å få med seg det. Ha en fortsatt givende diskusjon, alle sammen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der var da mange uheldige opplevelser på ett brett...

Vi har vært på mange utstillinger etter hvert vi også, både NKK og andre.. At en liten kropp klarer å "slite seg" fra mor og komme seg inn i ringen har man jo sett, men har aldri sett noen hunder som har tatt notis av de små. De blir kjapt hentet tilbake! Noen uvettug oppførsel overfor hundene har vi heller aldri hatt. Tvert i mot har vi mange ganger opplevd at ungene kommer pent bort og spør om de kan få klappe dem ;) Og det får de selvsagt da lov til!

Når det er sagt så må jeg bare si at vi så og si alltid har hundene i bur mellom øktene. Dette for deres egen del! Da får de slappe av og vi behøver ikke være redde for at de skal utsettes for forskjellige ting vi ikke har kontroll over. De er aldri alene - en av oss passer alltid på.

Er mer redd for aggressive utstillingshunder av andre raser enn de tobente på utstilling :)

Ellers slutter jeg meg helt og holdent til Lotta - hundene SKAL tåle såpass!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er et langt større problem med hundefolk/andre utstillere som valser gjennom ringene enn unger jeg. Tror ikke jeg har opplevd unger som er inne i ringen annet enn å såvidt trampe innom oppmerkingen. Men senest på NKK Leangen klarte en som hadde stilt boxer å valse tvers gjennom schnauzerringen med alt utstyret sitt mens dvergene holdt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...