Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn på utstilling


HHC

Recommended Posts

Skrevet

har snakket med faren til ungen og alt har ordnet seg der, men hunden min har ikke tillitt til unger enda for det da. har deltatt på kurs der det er mange unger og hun tar kontakt med dem litt etter litt nå, ser fremgang men mangler nokk en del enda ja.

Skrevet
må si meg enig i at barn ikke har noe på utstilling å gjør spesielt ikke på inneutstilling.

vi var på orkanger i fjor og hunden min er redd unger, hun biter ikke og knurer ikke men hun trekker seg unna

og prøver å komme bort fra dem.

jeg var på min 2 eller 3 utstilling og vi skulle spring i en trekant,(aldri gjort dette før så det var ikke så lett da)

mitt i banen( lagt ut matter som hundene skulle springe på) så satt det en 2-3 unger og spilte kort eller noe sånnt, men foreldrene sto å så på, de gjorde ingen ting, men min hun fikk totalt panikk og det nedt med at hun gikke på feil side gikk i sirkler og mye rart. det ble med andre ord ingen trekant vi gikk hvertfall.

Vi fikk tredje plass i gruppa. av 4 valper der en valp var yngre så med andre ord så endte vi på siste plass,

mulig det ikke har gått bedre uten ungene men det er ikke noe som jeg får vite nå.

Måtte bare kommentere denne litt.

Disse ungene var jo prakteksemplarer da. Sitter rolig og bedriver en rolig aktivitet. Så her er det hunden din som er problemet, og ikke disse barna. Her har du en jobb å gjøre med din hund mhp trening. Dersom den ikke takler dette, og freaker så ut ville jeg anbefalt å ikke ta den med i det hele tatt.

Skrevet

Jeg er enig med Lotta om at hundene skal takle unger rundt ringen. Jeg tror og håper at mine hunder hadde taklet helt fint hvis en unge hadde med et uhell kommet inn i ringen og f.eks klappet dem. Samme med unger som hyler og skriker på utsiden. Men det jeg mener at at når man betaler 3700 kr i timespris (jepp jeg har regnet det ut) for å få hunden sin bedømmet, så hadde jeg blitt iltrende forbanna hvis en unge kom og ødela for oss i ringen. Dette har vi faktisk betalt for og det er VÅR tid i ringen, hvis foreldrene til denne ungen syns det er greit å "ta" av andres tid som en faktisk har betalt for så er det DET jeg blir sint for. Greit det kan skje en glipp, men ikke når foreldrene står lengre borte og har sine egne bekymringer. Da tar man ikke med seg ungen! Enkelt og greit!

Skrevet

Men nå ER det jo dette da, at en hundeutstilling er et av de få stedene der HUNDENE skal være i sentrum - og der man skal kunne kreve litt fortrinn fremfor samfunnets hellige ku nummer en, nemlig unger :)

Nå har ikke jeg personlig noen problemer med barn i forhold til hundene mine. Er jeg i ringen og blir forstyrret av voksne eller unger eller løsbikkjer som noen glemte å holde godt nok tak i, blir jeg grinete UANSETT alder eller antall bein... vel å merke hvis det skjer fordi folk er tankeløse, uhøflige eller slumsete. At unger står og slenger med ringbåndene er ikke veldig heldig, for eksempel - og jeg pleier å snakke til dem, jeg, selv om jeg ikke er inne i ringen eller kjenner ungene. Og utenfor så er jeg veldig godt istand, takk, til å si fra hvis ting er i ferd med å gå over streken. Kommer det unger og "kaster" seg over hundene mine bakfra, så tar jeg dem fatt og forklarer at MINE hunder ikke biter - men at andre kanskje kan bite dem.

Er det ikke så at det er utstillernes egne barn som er de "verste" - det vil egentlig si: At de har foreldre som tar dem med seg, uten å ha så mye tid til å følge opp? Min erfaring med dette er vel at foreldre tar med seg barna på utstilling, og i stor grad overlater de noe eldre til seg selv for "å leke". Siden jeg ikke har småbarn i nære familien lenger, så benytter jeg meg av enhver "treningssjanse" til å la hundene mine omgås barn... og er relativt imøtekommende så lenge jeg er UTENFOR ringen.

Det har slått meg at ungene kan være borte i timesvis fra sitt "følge" uten at noen later til å lete etter dem, og da snakker vi om utstillingsplasser som Bjerke, som er midt i byen, med store folkemengder, staller i nærheten, mye trafikk etc og i en storby.

Husker at jeg og en bekjent nærmest ble "adoptert" av to svenske utstillerbarn, som hang sammen med oss i flere timer - jeg tror den yngste var 4-5 år og skulle "passes" av søsteren som var et par år eldre. Ungene kjedet vettet av seg, SÅ stas var det ikke å se på hunder, så de var nok troende til å finne på det ene og det andre. Siden foreldrene ble BIR med hunden, så ble det lang, lang venting også - og foreldrene var tilsynelatende mest opptatt av hund og utstilling... Greit for meg, og hundene mine også - siden det vanket mye godis når ungene fikk "trene" dem. Men jeg hadde ikke turt, dersom det var mine unger, å "glemme" dem så fullstendig i timesvis. Ikke et slikt sted iallfall.

Husker jeg snakket med en som hadde "vokst opp" på hundeutstilling, og sa at det var så fullstendig kjedelig... man så de samme ungene som var med de samme medutstillerne, gang på gang, og var på øde steder, uten kanskje en lekeplass eller noe i nærheten. Han mente at mange gikk fullstendig lei av å være "utstillingsoffer"!

Selv om hunder "bør tåle" unger i nærheten, så synes jeg både endel foreldre og endel hundeeiere tar sjanser. Nå er jo burbruk vanlig, men jeg husker fra en utstilling hvor et litt overdrevent selvsikkert/hundevant barn bestemte seg for å "klemme" en sovende hund - som skvatt, snappet, men gudskjelov hadde kontroll og stoppet, så det "bare" ble et skrap. Mor til barnet kjeftet, "hvorfor gikk du bort og klemte, jeg har sagt at du ikke skal gjøre slikt, du VET bedre", hvorpå barnet sa "næ... jeg fikk bare lyst til å prøve, det var så kjedelig her og den så trist ut". Nå skal det også sies at hundeeier hadde gått fra hunden bundet, midt på et område, og var langt unna (da snakker vi ikke bare inne i ringen for å vise en annen hund) og hadde vært det en god stund...

Barn som kjeder seg og hunder som er i uvante omgivelser er ikke den heldigste kombinasjonen, så det er jo kanskje en ide å tenke litt på begge ting - at man er sammen med dem, eller sørger for at de er vel "underholdt" eller ivaretatt? Det ER kjedelig på utstilling for både bikkjer og barn, dersom eiere/foreldre er mer opptatt av andre ting...

Skrevet
Måtte bare kommentere denne litt.

Disse ungene var jo prakteksemplarer da. Sitter rolig og bedriver en rolig aktivitet. Så her er det hunden din som er problemet, og ikke disse barna. Her har du en jobb å gjøre med din hund mhp trening. Dersom den ikke takler dette, og freaker så ut ville jeg anbefalt å ikke ta den med i det hele tatt.

når de sitter inne i ringen der det er markert opp med metter som vi skal løpe på?

de satt inne i ringen ikke utenfor. har de gjordt det så har jeg ikke noe som jag har skulla sagt

Skrevet
når de sitter inne i ringen der det er markert opp med metter som vi skal løpe på?

de satt inne i ringen ikke utenfor. har de gjordt det så har jeg ikke noe som jag har skulla sagt

Trudde de satt utenfor, så beklager til den missforståelsen. Nei, de skal ikke sitte inni ringen, men hunder skal ikke få så panikk av det heller. Hunden din har et ganske alvorlig problem dersom den blir så redd av unger. Og hundeutstillinger er ikke akkurat det beste stedet å sosialisere alle hunder. For noen hunder blir det rett og slett for mye.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...