Gå til innhold
Hundesonen.no

Burtrening!


SCRM

Recommended Posts

Hmm tja mulig jeg er uklar, men for å svare deg : Jeg er helt enig.

Tissetrening består av å ha hunden ut. Man har IKKE hunden i buret for at den skal holde seg, selvsagt ikke. Det er nå min mening :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da er vi jo enige da, hehe.. Selv om jeg fortsatt ikke ser grunnen til at det skulle være nødvendig å stenge hunden inne halve natta, men det er nå en annen sak.

For å komme tilbake til det opprinnelige spørsmålet, så kan jeg jo komme med noen tips til hvordan man kan lære hunden å være i bur. Først og fremst begynn med å gjør det til noe positivt å gå inn i buret, enten ved å belønne hunden når den frivillig går inn, eller eventuelt kaste gode ting inn i buret (godbiter/tyggebein etc.), å fôre hunden i buret kan også være effektivt. Dette bør man trene mye på før man i det hele tatt stenger døra. Når hunden er komfortabel med å gå inn og ut av buret, kan du prøve å stenge døra litt. Første gang i bare et halvt sekund eller noe, for så å åpne og belønne hunden, helst inne i buret, dette gjør man i lengre og lengre perioder. Det er viktig å aldri åpne døra når hunden gjør noe uønsket, som å lage lyd (bjeffe/pipe/ule/sutre e.l.), skrape på døra e.l. Slipp hunden ut når den gjør som du ønsker, nemlig forholder seg rolig. Ikke snakk til hunden om den gjør noe uønsket, bare vent til den endrer atferd. Etter hvert kan du begynne å gå litt fra buret og lignende, og til slutt kan hunden være i buret selv om du gjør andre ting. Dette er den mer "langvarige" måten å trene bur på, som i gjengjeld kan føre til at hunden ikke synes bur er så verst. Man kan selvsagt også bare sette hunden i buret, og bare legge i vei, men dette er det ikke alle hunder som tåler like godt. Du ser an hunden, hvor fort du kan gå fram. Det viktigste er i alle fall å ikke belønne (altså slippe ut/snakke til e.l.) hunden mens den bråker e.l. i buret.

Sånn, så har jeg også svart, uten for mye krimskrams. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men tenk deg den dagen hunden skader deg og må tilbringe en tid hos dyrlegen, og den aldri har blitt vandt med bur...... ja det kan bli en enda mere ubehagelig/traumatisk opplevelse, enn strengt tatt nødvendig.

Tullprat! Vi var nylig ute på tur, som blant annet bestod av totalt 7 timer på ferge, der hundene måtte stå i bur (eller bli igjen i bilen - uaktuelt i den varmen). Ingen av dem hadde noensinne sett innsiden av et bur (nei - ikke engang i bilen). Jeg hadde faktisk forventet litt protester, det er kjedelig å ligge stille så lenge liksom, men ikke engang minstemann som har maur i rumpa sa et pip. Eldstemann er forøvrig ikke verdens stødigste mentalt, men han hadde fremdeles ikke noe problem med situasjonen. Da tror jeg man skal ha en ganske klaustrofobisk hund før dette blir et problem.

Pakk bort hele buret, sier nå jeg. Eller kle det med tepper og hiv døra på dynga, så får man en fin "hule" hvis det er så forbannet nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tullprat! Vi var nylig ute på tur, som blant annet bestod av totalt 7 timer på ferge, der hundene måtte stå i bur (eller bli igjen i bilen - uaktuelt i den varmen). Ingen av dem hadde noensinne sett innsiden av et bur (nei - ikke engang i bilen). Jeg hadde faktisk forventet litt protester, det er kjedelig å ligge stille så lenge liksom, men ikke engang minstemann som har maur i rumpa sa et pip. Eldstemann er forøvrig ikke verdens stødigste mentalt, men han hadde fremdeles ikke noe problem med situasjonen. Da tror jeg man skal ha en ganske klaustrofobisk hund før dette blir et problem.

Ikke si at det ikke kan bli problematisk for en hund som aldri har sittet i bur før, å plutselig bli stappet inn i et bur. Tok båt med den forrige tispen min, som jeg aldri hadde brukt bur på, og det var et reint *******. Først og fremst for hunden. Kunne nok lønnet seg å trene på å bruke bur, da denne hunden var yngre ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke si at det ikke kan bli problematisk for en hund som aldri har sittet i bur før, å plutselig bli stappet inn i et bur. Tok båt med den forrige tispen min, som jeg aldri hadde brukt bur på, og det var et reint *******. Først og fremst for hunden. Kunne nok lønnet seg å trene på å bruke bur, da denne hunden var yngre ja.

Og du mener altså at denne hunden var/er frisk i hodet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi lå aldri i bur de 3årene før hun kom til oss. Vi bruker bur i bilen, og vi bare ba henne oppe inn og legge seg, og det gjorde hun :ahappy: Har aldri vært noe problem, hun hopper inn av fri vilje, og hun kan ligge der mens vi er inne å handler eller spiser på Cafè tillog med. Hun bare ligger der og sover :whistle:

Jeg har henne ikke i bur om natten da jeg ser på dette som unødvendig, men nå er det slik at hun ikke vil sove(om natten) uten at jeg er i nærheten, eller andre hun kjenner godt. Så da vi var på sonen leir i sltten av sist måned, da hundene skulle sove i bur om natten i stua budde det på problemer, men det var begrunn av hun var "alene", ikke at hun måtte ligge i bur.

Dette sporte litt av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville droppet bur og heller kjøpt en hundeseng, som er fin å ha i stua og kan være hundens plass om man får besøk/sted hunden vil være i fred/mykt sted å ligge. Mye bedre enn bur

Ikke noe vits å bruke bur om man ikke trenger det - noe de fleste ikke gjør.

Det er som noen andre nevnte - bare blitt en trend.

Jeg bruker bilbur og ellers er hunden min løs hjemme. Noe vi begge trives godt med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tullprat! Vi var nylig ute på tur, som blant annet bestod av totalt 7 timer på ferge, der hundene måtte stå i bur (eller bli igjen i bilen - uaktuelt i den varmen). Ingen av dem hadde noensinne sett innsiden av et bur (nei - ikke engang i bilen). Jeg hadde faktisk forventet litt protester, det er kjedelig å ligge stille så lenge liksom, men ikke engang minstemann som har maur i rumpa sa et pip. Eldstemann er forøvrig ikke verdens stødigste mentalt, men han hadde fremdeles ikke noe problem med situasjonen. Da tror jeg man skal ha en ganske klaustrofobisk hund før dette blir et problem.

Pakk bort hele buret, sier nå jeg. Eller kle det med tepper og hiv døra på dynga, så får man en fin "hule" hvis det er så forbannet nødvendig.

100% enig med deg. Normalt utrustede hunder må selvsagt ikke "trene" på å ligge i bur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående "burtrening" TILFELLE hunden må ligge hos dyrlegen i bur..... I "gamledager" hadde vi flatter (ikke alle av dem var helt gode i hodet heller sånn forøvrig), de hadde verken sett innsiden av bur i bil eller i hus. Ingen av dem reagerte særlig på å ligge i bur hos dyrlege.

Og i vår tid, når trafikksikkerhet er mer i fokus vil svært mange hunder ha bur i bilen. Det er MER enn nok trening til at hunden skal takle buret OM det skulle trenge det hos veterinær.

Så nei Mandy, jeg syns ikke det heller rettferdiggjør at vi stenger hunden inne i lengre perioder hjemme.

Og hva ER det med denne "hulen" som skal være så trygg og god for hunden, og at hunden velger å legge seg der selv..... Ja om hunden legger seg der selv, da er det jo INGEN grunn til å stenge døren!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi hatt hundene i sengen i begynnelsen, koselig, og dessuten vekket de meg når de måtte på do. Siden har de fått gå løs i huset om natten, evt. inne på soverommet om de ønsker det. Ville enten hatt hunden i sengen eller i en kurv ved siden av sengen, og da heller tørket opp om morgenen. Hunder er jo flokkdyr, og en liten valp er glad i få være sammen med flokken sin :whistle:

Med mindre hunden min har vært i bur hos oppdretter, så har han aldri sett innsiden av et bur(ikke i bil en gang), og han har ikke hatt problemer av den grunn.

Selv kan jeg virkelig ikke fatte, at noen trenger å trene på å ha hunden i bur dag og natt, bare i tilfelle det kanskje kanskje skulle hende at hunden må ligge i bur på ferge/hos veterinær eller liknende? Får den ikke nok burtrening av å ligge i bur i bilen da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer ang bur. Om valpen nå er vandt til å ligge i senga, så legg buret sidenav senga, og legg gjerne hånda ned til den. Da roer den seg lettere :whistle:

Jeg bruker bur til valpen min om natta, og da sier ho ifra med engang om ho skal ut også. Men hadde ho gjort fra seg inni buret om natta hadde jeg funnet en annen ordning. For å sitte i sitt eget gjør jeg bare ikke. Men må innrømme at noen ganger utpå natta MÅ jeg ha henne opp i senga (velger da ho ikke piper eller gjør noe ut av seg). For det er utrolig koselig da :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Den er jeg ikke med på, du. Man kan vel ganske trygt si at en hund som flipper av nye situasjoner har et problem med å takle nye situasjoner, eller hur? :rolleyes:

Jeg prøver igjen. Det kan være en ide å burtrene valpen, for uforutsette ting kan skje. Og ikke alle hunder er like. Nå vet ikke du hvordan episoden med min hund utspilte seg, men: hadde den hunden vært burtrent så hadde det kanskje ikke vært fullt så ille for henne å sitte i bur. Og slik kan det fungere for andre også, det er ikke gitt at alle hunder er godt miljøtrent og har nerver av stål. Det var mitt poeng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver igjen. Det kan være en ide å burtrene valpen, for uforutsette ting kan skje. Og ikke alle hunder er like. Nå vet ikke du hvordan episoden med min hund utspilte seg, men: hadde den hunden vært burtrent så hadde det kanskje ikke vært fullt så ille for henne å sitte i bur. Og slik kan det fungere for andre også, det er ikke gitt at alle hunder er godt miljøtrent og har nerver av stål. Det var mitt poeng.

Jeg prøver også igjen: En hund som er normalt utrustet i topplokket trenger ikke å _trenes_ for å beholde forstanden når den puttes inn i et bur. Og det er ikke snakk om stålnerver heller, jeg skrev da virkelig om eldstemann som IKKE er av de stødigste mentalt (og da særlig når det gjelder nerver), men som ikke gjorde noe ut av det?

Selvfølgelig vet jeg ikke noe om omstendighetene rundt din hunds buropphold, for det sa du ikke noe om, ikke sant? Jeg antar liksom at hvis man mener man har å gjøre med spesielle omstendigheter, så inkluderer man det når man forteller om episoden.

Men det var kanskje ikke mer mystisk enn at din hund ikke er "godt miljøtrent" eller har "nerver av stål"? Mon tro hvordan den hunden hadde gjort det på en MH.

Jeg synes det ER "gitt", jeg, at folk ikke går hen og skaffer seg slike nervevrak med viten og vilje, og enda mer så at det ER så forbanna mange av dem å få tak i at enhver som kommer inn døra hjemme med en liten pelsball må ha buret klart på soverommet "just in case".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver igjen. Det kan være en ide å burtrene valpen, for uforutsette ting kan skje. Og ikke alle hunder er like. Nå vet ikke du hvordan episoden med min hund utspilte seg, men: hadde den hunden vært burtrent så hadde det kanskje ikke vært fullt så ille for henne å sitte i bur. Og slik kan det fungere for andre også, det er ikke gitt at alle hunder er godt miljøtrent og har nerver av stål. Det var mitt poeng.

Hva i all verden er burtrene? Trene mens hunden ligger i bur? At du ligger i et bur og trener hunden? Eller å trene hunden til å bli drivandes dyktig til å imitere bur? Det er jo bare tull. Den hunden jeg har nå er ikke verken godt miljøtrent eller særlig sterk i nervene sine. Men hun kunne ligge i bur! Det har da ingenting med saken å gjøre. Jeg brukte et års tid på å få hunden såpass normalisert at vi kunne få styggedommen (altså buret) ut av huset. En hund som ligger i bur lærer absolutt ingenting! Vi brukte buret som "fengsel", slik at vi kunne få en pause fra galskapen hennes i den verste perioden. Rotrening, bygging av selvtillitt, innlæring av alternative atferder til angrep (nafsing, truing etc), når hun ble for ivrig, kjedet seg eller hva det nå var som utløste disse endeløse angrepsanfallene, foregikk alle andre steder enn i buret!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver også igjen: En hund som er normalt utrustet i topplokket trenger ikke å _trenes_ for å beholde forstanden når den puttes inn i et bur. Og det er ikke snakk om stålnerver heller, jeg skrev da virkelig om eldstemann som IKKE er av de stødigste mentalt (og da særlig når det gjelder nerver), men som ikke gjorde noe ut av det?

Selvfølgelig vet jeg ikke noe om omstendighetene rundt din hunds buropphold, for det sa du ikke noe om, ikke sant? Jeg antar liksom at hvis man mener man har å gjøre med spesielle omstendigheter, så inkluderer man det når man forteller om episoden.

Men det var kanskje ikke mer mystisk enn at din hund ikke er "godt miljøtrent" eller har "nerver av stål"? Mon tro hvordan den hunden hadde gjort det på en MH.

Jeg synes det ER "gitt", jeg, at folk ikke går hen og skaffer seg slike nervevrak med viten og vilje, og enda mer så at det ER så forbanna mange av dem å få tak i at enhver som kommer inn døra hjemme med en liten pelsball må ha buret klart på soverommet "just in case".

Kommer jo helt an på hva du mener med spesielle omstendigheter, om hunden var syk, frisk eller bare var dårlig miljøtrent er ikke mitt poeng. Det er en annen diskusjon så det går jeg ikke inn på. Og hva du synes er gitt, trenger nødvendigvis ikke å være det.

Hva i all verden er burtrene? Trene mens hunden ligger i bur? At du ligger i et bur og trener hunden? Eller å trene hunden til å bli drivandes dyktig til å imitere bur? Det er jo bare tull. Den hunden jeg har nå er ikke verken godt miljøtrent eller særlig sterk i nervene sine. Men hun kunne ligge i bur! Det har da ingenting med saken å gjøre. Jeg brukte et års tid på å få hunden såpass normalisert at vi kunne få styggedommen (altså buret) ut av huset. En hund som ligger i bur lærer absolutt ingenting! Vi brukte buret som "fengsel", slik at vi kunne få en pause fra galskapen hennes i den verste perioden. Rotrening, bygging av selvtillitt, innlæring av alternative atferder til angrep (nafsing, truing etc), når hun ble for ivrig, kjedet seg eller hva det nå var som utløste disse endeløse angrepsanfallene, foregikk alle andre steder enn i buret!

Nei, det betyr vel egentlig å slenge valpen inn et knøttlite bur for seg selv, slukke lyset, stenge døren og gå. La valpen ligge der i minst 12 timer og gjenta dette hver dag frem til valpen er...eller vent litt, bare fortsett med dette hele hundens liv. Sånn burtrenes en valp, selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer jo helt an på hva du mener med spesielle omstendigheter, om hunden var syk, frisk eller bare var dårlig miljøtrent er ikke mitt poeng. Det er en annen diskusjon så det går jeg ikke inn på. Og hva du synes er gitt, trenger nødvendigvis ikke å være det.

:ahappy: Nå var det vel DU som begynte å snakke om omstendigheter, og hintet til at akkurat DIN hund hadde hatt godt av burtrening. Og jeg synes på ingen måte at det er en annen diskusjon, det går på behovet den hunder har for å trene på å sitte i bur. Du mener altså at din hund trengte det, selv om den var mentalt helt frisk, og jeg mener at mentalt friske hunder ikke trenger det (og dermed at din hund ikke var mentalt frisk). Hvis du vil krangle med meg om det må du nesten fortelle meg årsaken til at din hund flippet ut, da. Siden det ihvertfall ikke var mentalitetens skyld, mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:ahappy: Nå var det vel DU som begynte å snakke om omstendigheter, og hintet til at akkurat DIN hund hadde hatt godt av burtrening. Og jeg synes på ingen måte at det er en annen diskusjon, det går på behovet den hunder har for å trene på å sitte i bur. Du mener altså at din hund trengte det, selv om den var mentalt helt frisk, og jeg mener at mentalt friske hunder ikke trenger det (og dermed at din hund ikke var mentalt frisk). Hvis du vil krangle med meg om det må du nesten fortelle meg årsaken til at din hund flippet ut, da. Siden det ihvertfall ikke var mentalitetens skyld, mener jeg.

Jeg skriver ingenting om at det ikke var mentalitetens skyld, men om du vil vite mer om min spesielle hund og dens omstendigheter er det bare til å sende meg en PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skriver ingenting om at det ikke var mentalitetens skyld, men om du vil vite mer om min spesielle hund og dens omstendigheter er det bare til å sende meg en PM.

Nei, jeg gir en lang goddag i hva du mener var skyld i hundens panikk, det påvirker da ikke mitt standpunkt overhodet, nemlig at normale hunder ikke trenger burtrening sånn i tilfelle hvisomattedersomatte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser att dette inlegget har ført til noe annet enn det jeg var ute etter. Jeg var bare ute etter tips, og det vill ikke si at jeg skal stenge hunden min inne i ett bur, og bare slukke lyset og gå. Jeg har heller ikke tenkt og bruke buret for og unngå att hun skal tisse eller gjøre fra seg på gulvet. Hun er veldig flink til og si ifra når hun må på do, så der er det ingen problemer, hun sover også hele natten.

Men nå har jeg sett hva noen mener om bur, og det er helt greit at forskjellige meninger kommer frem, men ikke att dette skulle bli en tråd hvor alle skulle disktere og krangle om hva som er rett og galt.

Valpen min sover også fritt i huset om dagen, hvor hun vill.

Men takk alikevell for gode inlegg og svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...