Gå til innhold
Hundesonen.no

Burtrening!


SCRM

Recommended Posts

Hmm tja mulig jeg er uklar, men for å svare deg : Jeg er helt enig.

Tissetrening består av å ha hunden ut. Man har IKKE hunden i buret for at den skal holde seg, selvsagt ikke. Det er nå min mening :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da er vi jo enige da, hehe.. Selv om jeg fortsatt ikke ser grunnen til at det skulle være nødvendig å stenge hunden inne halve natta, men det er nå en annen sak.

For å komme tilbake til det opprinnelige spørsmålet, så kan jeg jo komme med noen tips til hvordan man kan lære hunden å være i bur. Først og fremst begynn med å gjør det til noe positivt å gå inn i buret, enten ved å belønne hunden når den frivillig går inn, eller eventuelt kaste gode ting inn i buret (godbiter/tyggebein etc.), å fôre hunden i buret kan også være effektivt. Dette bør man trene mye på før man i det hele tatt stenger døra. Når hunden er komfortabel med å gå inn og ut av buret, kan du prøve å stenge døra litt. Første gang i bare et halvt sekund eller noe, for så å åpne og belønne hunden, helst inne i buret, dette gjør man i lengre og lengre perioder. Det er viktig å aldri åpne døra når hunden gjør noe uønsket, som å lage lyd (bjeffe/pipe/ule/sutre e.l.), skrape på døra e.l. Slipp hunden ut når den gjør som du ønsker, nemlig forholder seg rolig. Ikke snakk til hunden om den gjør noe uønsket, bare vent til den endrer atferd. Etter hvert kan du begynne å gå litt fra buret og lignende, og til slutt kan hunden være i buret selv om du gjør andre ting. Dette er den mer "langvarige" måten å trene bur på, som i gjengjeld kan føre til at hunden ikke synes bur er så verst. Man kan selvsagt også bare sette hunden i buret, og bare legge i vei, men dette er det ikke alle hunder som tåler like godt. Du ser an hunden, hvor fort du kan gå fram. Det viktigste er i alle fall å ikke belønne (altså slippe ut/snakke til e.l.) hunden mens den bråker e.l. i buret.

Sånn, så har jeg også svart, uten for mye krimskrams. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men tenk deg den dagen hunden skader deg og må tilbringe en tid hos dyrlegen, og den aldri har blitt vandt med bur...... ja det kan bli en enda mere ubehagelig/traumatisk opplevelse, enn strengt tatt nødvendig.

Tullprat! Vi var nylig ute på tur, som blant annet bestod av totalt 7 timer på ferge, der hundene måtte stå i bur (eller bli igjen i bilen - uaktuelt i den varmen). Ingen av dem hadde noensinne sett innsiden av et bur (nei - ikke engang i bilen). Jeg hadde faktisk forventet litt protester, det er kjedelig å ligge stille så lenge liksom, men ikke engang minstemann som har maur i rumpa sa et pip. Eldstemann er forøvrig ikke verdens stødigste mentalt, men han hadde fremdeles ikke noe problem med situasjonen. Da tror jeg man skal ha en ganske klaustrofobisk hund før dette blir et problem.

Pakk bort hele buret, sier nå jeg. Eller kle det med tepper og hiv døra på dynga, så får man en fin "hule" hvis det er så forbannet nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tullprat! Vi var nylig ute på tur, som blant annet bestod av totalt 7 timer på ferge, der hundene måtte stå i bur (eller bli igjen i bilen - uaktuelt i den varmen). Ingen av dem hadde noensinne sett innsiden av et bur (nei - ikke engang i bilen). Jeg hadde faktisk forventet litt protester, det er kjedelig å ligge stille så lenge liksom, men ikke engang minstemann som har maur i rumpa sa et pip. Eldstemann er forøvrig ikke verdens stødigste mentalt, men han hadde fremdeles ikke noe problem med situasjonen. Da tror jeg man skal ha en ganske klaustrofobisk hund før dette blir et problem.

Ikke si at det ikke kan bli problematisk for en hund som aldri har sittet i bur før, å plutselig bli stappet inn i et bur. Tok båt med den forrige tispen min, som jeg aldri hadde brukt bur på, og det var et reint *******. Først og fremst for hunden. Kunne nok lønnet seg å trene på å bruke bur, da denne hunden var yngre ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke si at det ikke kan bli problematisk for en hund som aldri har sittet i bur før, å plutselig bli stappet inn i et bur. Tok båt med den forrige tispen min, som jeg aldri hadde brukt bur på, og det var et reint *******. Først og fremst for hunden. Kunne nok lønnet seg å trene på å bruke bur, da denne hunden var yngre ja.

Og du mener altså at denne hunden var/er frisk i hodet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi lå aldri i bur de 3årene før hun kom til oss. Vi bruker bur i bilen, og vi bare ba henne oppe inn og legge seg, og det gjorde hun :ahappy: Har aldri vært noe problem, hun hopper inn av fri vilje, og hun kan ligge der mens vi er inne å handler eller spiser på Cafè tillog med. Hun bare ligger der og sover :whistle:

Jeg har henne ikke i bur om natten da jeg ser på dette som unødvendig, men nå er det slik at hun ikke vil sove(om natten) uten at jeg er i nærheten, eller andre hun kjenner godt. Så da vi var på sonen leir i sltten av sist måned, da hundene skulle sove i bur om natten i stua budde det på problemer, men det var begrunn av hun var "alene", ikke at hun måtte ligge i bur.

Dette sporte litt av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville droppet bur og heller kjøpt en hundeseng, som er fin å ha i stua og kan være hundens plass om man får besøk/sted hunden vil være i fred/mykt sted å ligge. Mye bedre enn bur

Ikke noe vits å bruke bur om man ikke trenger det - noe de fleste ikke gjør.

Det er som noen andre nevnte - bare blitt en trend.

Jeg bruker bilbur og ellers er hunden min løs hjemme. Noe vi begge trives godt med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tullprat! Vi var nylig ute på tur, som blant annet bestod av totalt 7 timer på ferge, der hundene måtte stå i bur (eller bli igjen i bilen - uaktuelt i den varmen). Ingen av dem hadde noensinne sett innsiden av et bur (nei - ikke engang i bilen). Jeg hadde faktisk forventet litt protester, det er kjedelig å ligge stille så lenge liksom, men ikke engang minstemann som har maur i rumpa sa et pip. Eldstemann er forøvrig ikke verdens stødigste mentalt, men han hadde fremdeles ikke noe problem med situasjonen. Da tror jeg man skal ha en ganske klaustrofobisk hund før dette blir et problem.

Pakk bort hele buret, sier nå jeg. Eller kle det med tepper og hiv døra på dynga, så får man en fin "hule" hvis det er så forbannet nødvendig.

100% enig med deg. Normalt utrustede hunder må selvsagt ikke "trene" på å ligge i bur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående "burtrening" TILFELLE hunden må ligge hos dyrlegen i bur..... I "gamledager" hadde vi flatter (ikke alle av dem var helt gode i hodet heller sånn forøvrig), de hadde verken sett innsiden av bur i bil eller i hus. Ingen av dem reagerte særlig på å ligge i bur hos dyrlege.

Og i vår tid, når trafikksikkerhet er mer i fokus vil svært mange hunder ha bur i bilen. Det er MER enn nok trening til at hunden skal takle buret OM det skulle trenge det hos veterinær.

Så nei Mandy, jeg syns ikke det heller rettferdiggjør at vi stenger hunden inne i lengre perioder hjemme.

Og hva ER det med denne "hulen" som skal være så trygg og god for hunden, og at hunden velger å legge seg der selv..... Ja om hunden legger seg der selv, da er det jo INGEN grunn til å stenge døren!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi hatt hundene i sengen i begynnelsen, koselig, og dessuten vekket de meg når de måtte på do. Siden har de fått gå løs i huset om natten, evt. inne på soverommet om de ønsker det. Ville enten hatt hunden i sengen eller i en kurv ved siden av sengen, og da heller tørket opp om morgenen. Hunder er jo flokkdyr, og en liten valp er glad i få være sammen med flokken sin :whistle:

Med mindre hunden min har vært i bur hos oppdretter, så har han aldri sett innsiden av et bur(ikke i bil en gang), og han har ikke hatt problemer av den grunn.

Selv kan jeg virkelig ikke fatte, at noen trenger å trene på å ha hunden i bur dag og natt, bare i tilfelle det kanskje kanskje skulle hende at hunden må ligge i bur på ferge/hos veterinær eller liknende? Får den ikke nok burtrening av å ligge i bur i bilen da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer ang bur. Om valpen nå er vandt til å ligge i senga, så legg buret sidenav senga, og legg gjerne hånda ned til den. Da roer den seg lettere :whistle:

Jeg bruker bur til valpen min om natta, og da sier ho ifra med engang om ho skal ut også. Men hadde ho gjort fra seg inni buret om natta hadde jeg funnet en annen ordning. For å sitte i sitt eget gjør jeg bare ikke. Men må innrømme at noen ganger utpå natta MÅ jeg ha henne opp i senga (velger da ho ikke piper eller gjør noe ut av seg). For det er utrolig koselig da :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Den er jeg ikke med på, du. Man kan vel ganske trygt si at en hund som flipper av nye situasjoner har et problem med å takle nye situasjoner, eller hur? :rolleyes:

Jeg prøver igjen. Det kan være en ide å burtrene valpen, for uforutsette ting kan skje. Og ikke alle hunder er like. Nå vet ikke du hvordan episoden med min hund utspilte seg, men: hadde den hunden vært burtrent så hadde det kanskje ikke vært fullt så ille for henne å sitte i bur. Og slik kan det fungere for andre også, det er ikke gitt at alle hunder er godt miljøtrent og har nerver av stål. Det var mitt poeng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver igjen. Det kan være en ide å burtrene valpen, for uforutsette ting kan skje. Og ikke alle hunder er like. Nå vet ikke du hvordan episoden med min hund utspilte seg, men: hadde den hunden vært burtrent så hadde det kanskje ikke vært fullt så ille for henne å sitte i bur. Og slik kan det fungere for andre også, det er ikke gitt at alle hunder er godt miljøtrent og har nerver av stål. Det var mitt poeng.

Jeg prøver også igjen: En hund som er normalt utrustet i topplokket trenger ikke å _trenes_ for å beholde forstanden når den puttes inn i et bur. Og det er ikke snakk om stålnerver heller, jeg skrev da virkelig om eldstemann som IKKE er av de stødigste mentalt (og da særlig når det gjelder nerver), men som ikke gjorde noe ut av det?

Selvfølgelig vet jeg ikke noe om omstendighetene rundt din hunds buropphold, for det sa du ikke noe om, ikke sant? Jeg antar liksom at hvis man mener man har å gjøre med spesielle omstendigheter, så inkluderer man det når man forteller om episoden.

Men det var kanskje ikke mer mystisk enn at din hund ikke er "godt miljøtrent" eller har "nerver av stål"? Mon tro hvordan den hunden hadde gjort det på en MH.

Jeg synes det ER "gitt", jeg, at folk ikke går hen og skaffer seg slike nervevrak med viten og vilje, og enda mer så at det ER så forbanna mange av dem å få tak i at enhver som kommer inn døra hjemme med en liten pelsball må ha buret klart på soverommet "just in case".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver igjen. Det kan være en ide å burtrene valpen, for uforutsette ting kan skje. Og ikke alle hunder er like. Nå vet ikke du hvordan episoden med min hund utspilte seg, men: hadde den hunden vært burtrent så hadde det kanskje ikke vært fullt så ille for henne å sitte i bur. Og slik kan det fungere for andre også, det er ikke gitt at alle hunder er godt miljøtrent og har nerver av stål. Det var mitt poeng.

Hva i all verden er burtrene? Trene mens hunden ligger i bur? At du ligger i et bur og trener hunden? Eller å trene hunden til å bli drivandes dyktig til å imitere bur? Det er jo bare tull. Den hunden jeg har nå er ikke verken godt miljøtrent eller særlig sterk i nervene sine. Men hun kunne ligge i bur! Det har da ingenting med saken å gjøre. Jeg brukte et års tid på å få hunden såpass normalisert at vi kunne få styggedommen (altså buret) ut av huset. En hund som ligger i bur lærer absolutt ingenting! Vi brukte buret som "fengsel", slik at vi kunne få en pause fra galskapen hennes i den verste perioden. Rotrening, bygging av selvtillitt, innlæring av alternative atferder til angrep (nafsing, truing etc), når hun ble for ivrig, kjedet seg eller hva det nå var som utløste disse endeløse angrepsanfallene, foregikk alle andre steder enn i buret!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver også igjen: En hund som er normalt utrustet i topplokket trenger ikke å _trenes_ for å beholde forstanden når den puttes inn i et bur. Og det er ikke snakk om stålnerver heller, jeg skrev da virkelig om eldstemann som IKKE er av de stødigste mentalt (og da særlig når det gjelder nerver), men som ikke gjorde noe ut av det?

Selvfølgelig vet jeg ikke noe om omstendighetene rundt din hunds buropphold, for det sa du ikke noe om, ikke sant? Jeg antar liksom at hvis man mener man har å gjøre med spesielle omstendigheter, så inkluderer man det når man forteller om episoden.

Men det var kanskje ikke mer mystisk enn at din hund ikke er "godt miljøtrent" eller har "nerver av stål"? Mon tro hvordan den hunden hadde gjort det på en MH.

Jeg synes det ER "gitt", jeg, at folk ikke går hen og skaffer seg slike nervevrak med viten og vilje, og enda mer så at det ER så forbanna mange av dem å få tak i at enhver som kommer inn døra hjemme med en liten pelsball må ha buret klart på soverommet "just in case".

Kommer jo helt an på hva du mener med spesielle omstendigheter, om hunden var syk, frisk eller bare var dårlig miljøtrent er ikke mitt poeng. Det er en annen diskusjon så det går jeg ikke inn på. Og hva du synes er gitt, trenger nødvendigvis ikke å være det.

Hva i all verden er burtrene? Trene mens hunden ligger i bur? At du ligger i et bur og trener hunden? Eller å trene hunden til å bli drivandes dyktig til å imitere bur? Det er jo bare tull. Den hunden jeg har nå er ikke verken godt miljøtrent eller særlig sterk i nervene sine. Men hun kunne ligge i bur! Det har da ingenting med saken å gjøre. Jeg brukte et års tid på å få hunden såpass normalisert at vi kunne få styggedommen (altså buret) ut av huset. En hund som ligger i bur lærer absolutt ingenting! Vi brukte buret som "fengsel", slik at vi kunne få en pause fra galskapen hennes i den verste perioden. Rotrening, bygging av selvtillitt, innlæring av alternative atferder til angrep (nafsing, truing etc), når hun ble for ivrig, kjedet seg eller hva det nå var som utløste disse endeløse angrepsanfallene, foregikk alle andre steder enn i buret!

Nei, det betyr vel egentlig å slenge valpen inn et knøttlite bur for seg selv, slukke lyset, stenge døren og gå. La valpen ligge der i minst 12 timer og gjenta dette hver dag frem til valpen er...eller vent litt, bare fortsett med dette hele hundens liv. Sånn burtrenes en valp, selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer jo helt an på hva du mener med spesielle omstendigheter, om hunden var syk, frisk eller bare var dårlig miljøtrent er ikke mitt poeng. Det er en annen diskusjon så det går jeg ikke inn på. Og hva du synes er gitt, trenger nødvendigvis ikke å være det.

:ahappy: Nå var det vel DU som begynte å snakke om omstendigheter, og hintet til at akkurat DIN hund hadde hatt godt av burtrening. Og jeg synes på ingen måte at det er en annen diskusjon, det går på behovet den hunder har for å trene på å sitte i bur. Du mener altså at din hund trengte det, selv om den var mentalt helt frisk, og jeg mener at mentalt friske hunder ikke trenger det (og dermed at din hund ikke var mentalt frisk). Hvis du vil krangle med meg om det må du nesten fortelle meg årsaken til at din hund flippet ut, da. Siden det ihvertfall ikke var mentalitetens skyld, mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:ahappy: Nå var det vel DU som begynte å snakke om omstendigheter, og hintet til at akkurat DIN hund hadde hatt godt av burtrening. Og jeg synes på ingen måte at det er en annen diskusjon, det går på behovet den hunder har for å trene på å sitte i bur. Du mener altså at din hund trengte det, selv om den var mentalt helt frisk, og jeg mener at mentalt friske hunder ikke trenger det (og dermed at din hund ikke var mentalt frisk). Hvis du vil krangle med meg om det må du nesten fortelle meg årsaken til at din hund flippet ut, da. Siden det ihvertfall ikke var mentalitetens skyld, mener jeg.

Jeg skriver ingenting om at det ikke var mentalitetens skyld, men om du vil vite mer om min spesielle hund og dens omstendigheter er det bare til å sende meg en PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skriver ingenting om at det ikke var mentalitetens skyld, men om du vil vite mer om min spesielle hund og dens omstendigheter er det bare til å sende meg en PM.

Nei, jeg gir en lang goddag i hva du mener var skyld i hundens panikk, det påvirker da ikke mitt standpunkt overhodet, nemlig at normale hunder ikke trenger burtrening sånn i tilfelle hvisomattedersomatte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser att dette inlegget har ført til noe annet enn det jeg var ute etter. Jeg var bare ute etter tips, og det vill ikke si at jeg skal stenge hunden min inne i ett bur, og bare slukke lyset og gå. Jeg har heller ikke tenkt og bruke buret for og unngå att hun skal tisse eller gjøre fra seg på gulvet. Hun er veldig flink til og si ifra når hun må på do, så der er det ingen problemer, hun sover også hele natten.

Men nå har jeg sett hva noen mener om bur, og det er helt greit at forskjellige meninger kommer frem, men ikke att dette skulle bli en tråd hvor alle skulle disktere og krangle om hva som er rett og galt.

Valpen min sover også fritt i huset om dagen, hvor hun vill.

Men takk alikevell for gode inlegg og svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...