Gå til innhold
Hundesonen.no

Burtrening!


SCRM

Recommended Posts

Nå har vår lille jente vært sammens med oss siden fredag. Hun har ligget nede på rommet i sengen sammens med meg og min kjære, og hun sover hele natten. Er ute på morgenen og gjør fra seg.

Men når er det best og trene på å ligge i bure alene om natten? Og hvordan kan det gjøres?

Er det verre og få henne til og ligge i buret alene nå?, ettersom hun har ligget i sengen med oss?!

Hadde vært fint med svar fra noen med egen erfaring.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre har det nå blitt en trend at alle hunder MÅ ligge i bur om netter (og mange må ligge der om dagen også). Jeg ser ingen grunn til at hunden din må ligge i bur. Om du ikke vil ha hunden i sengen kan du trene den på å ligge i egen seng på gulvet, eventuelt ha åpent bur så hunden har frihet til å legge seg på gulvet om den ønsker det.

Ser på mine egne hunder som har tilbud mellom å ligge i åpent bur, eller hvor som helst på soveromsgulvet, de bytter stilling ofte, og veksler mellom å ligge på madrassen i buret og på gulvet. Jeg kommer ikke til å ta fra dem denne valgfriheten og ser ikke hvorfor en velfungerende hund (eller en hvilken som helst hund egentlig) skal måtte bli stengt inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ikke ha henne i buret, og ikke må jeg stenge henne inne heller. Nå står buret på stua, og hun velger heller gulvet. Jeg kan jo også ha buret på rommet, så kan hun ligge hvor hun vill. Men det jeg tenkte på var att viss hun ligger på gulvet nå, så gjør hun fra seg inne om natten, er ikke husren ennå. Hun gjør ikke fra seg i sengen, men viss hun kommer på gulvet i løpet av natten gjør hun det.

Bør jeg da vente til hun er blitt husren eller skal jeg bare vaske gulvet dagen etter, hva gjorde dere? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Småvalper tisser inne - og en liten stund må du kanskje regne med at hun vil gjøre det også om natta...

Sørg for at hun er godt luftet og tisser fra seg før sovetid - og stå grytidlig opp om morgenen - få ut den lille FØR du selv begynner med morgensminke og frokost - valpen ut aller først - ha sandalene stående klar og bær henne ut!

Valper er akkurat som menneskebabyer - de har ikke kontroll over blæra si, men dersom du er flink og nøye og lufter ofte, har gode rutiner så tipper jeg at hunden skulle slutte med uhell inne om natta (når det er ro i huset ellers) i løpet av veldig kort tid (et par uker, max...?)

Lykke til!

"Lotta"

PS: Har du valpen i bur for at den ikke skal tisse risikerer du at den enten får dårlige vaner fordi den ikke klarer å holde seg og må tisse i sin egen seng - eller at den får ødelagt blære fordi den niholder seg når den egentlig ikke klarer det - og blir inkontinent senere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vet ganske godt når hun må ut også, for hun har sakt så klart ifra siden hun kom hit..:ahappy: Men noen uhell har vi selvfølgelig hatt;) Men da tror jeg att jeg skal venne henne til og ligge på gulvet eller i buret viss hun vill. Men kommer hun ikke til sykte fælt når hun ikke ser oss?? Unskylld for domme spm.. Men er ganske blank på slike områder, og det er fint med erfarings tips fra folk som har vært igjennom det. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting som også vil redusere faren for uhell om natten er å fjerne vannskåla tidlig på kvelden samt å lufte henne godt rett før leggetid. Valpen dør ikke om den ikke får drikke på noen timer!

Jeg synes heller ikke at du skal måtte venne henne til å sove i bur. Dersom hun er rolig og fredelig ellers så kan hun vel sove hvor som helst? Bare fjern sko og ting og tang du er redd for (gjør det valpesikkert) så går det bra det. Mine hunder lå sammen med meg de første nettene - deretter ble de flytta ut på gangen rett utenfor soverommet vårt. Det var aldri noe problem. Var det skjedd uhell om natten så var det bare å tørke opp om morningen det uten å gjøre noe vesen ut av det. Småttingen har ikke fysisk kontroll før etter en viss alder. Renner rett gjennom :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville pakket bort hele buret, jeg. Bruk det i bilen og kanskje på utstilling og ellers er det da et svært stygt og unødvendig møbel. Pottetrening derimot, er det mange som kan mye om her! :whistle:

Her har hundene sovet i senga hele livet og ingen har tatt skade av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei. selv har jeg valpen min i bur innimellom. jeg legger henne inn der av og til. noen ganger er det faktisk nødvendig <_< hun sover like godt der , som i sengen min. det har hun gjort fra jeg fikk henne 8 uker gammel, og til i dag 7 mnd gammel. når valpen er sliten etter lek eller annet, kan det være greit å begynne treningen. litt protester kan man regne med :D men tenk deg den dagen hunden skader deg og må tilbringe en tid hos dyrlegen, og den aldri har blitt vandt med bur...... ja det kan bli en enda mere ubehagelig/traumatisk opplevelse, enn strengt tatt nødvendig. bruk bur, men med måte. ikke missbruk det :whistle::ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men tenk deg den dagen hunden skader deg og må tilbringe en tid hos dyrlegen, og den aldri har blitt vandt med bur...... ja det kan bli en enda mere ubehagelig/traumatisk opplevelse, enn strengt tatt nødvendig. bruk bur, men med måte. ikke missbruk det :whistle::ahappy:

Der kommer den igjen. Denne påstanden om at hunden må bruke bur hjemme for å kunne bruke det hos dyrlegen. Det er da rene pølsevevet. Når hundene her er engstelige hos veterinæren, har det ingenting med bur å gjøre. For det første er det svært skjelden et veterinærbesøk ender med burbruk. For det andre, hvis det ender med "innleggelse" av noe slag, er de da så dårlige at det ikke spiller noen rolle for dem hvor de er. Bimbo bedlington levde i 13,5 glade år, uten en eneste gang å ha ligget i et bur, hverken her eller der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei. selv har jeg valpen min i bur innimellom. jeg legger henne inn der av og til. noen ganger er det faktisk nødvendig <_< hun sover like godt der , som i sengen min. det har hun gjort fra jeg fikk henne 8 uker gammel, og til i dag 7 mnd gammel. når valpen er sliten etter lek eller annet, kan det være greit å begynne treningen. litt protester kan man regne med :D men tenk deg den dagen hunden skader deg og må tilbringe en tid hos dyrlegen, og den aldri har blitt vandt med bur...... ja det kan bli en enda mere ubehagelig/traumatisk opplevelse, enn strengt tatt nødvendig. bruk bur, men med måte. ikke missbruk det :whistle::ahappy:

Jeg NEKTER å tro på at det faktisk var nødvendig å stenge en 8 uker gammel valp i bur! At det nå er nødvendig å legge en 7 mnd gammel valp i bur er fult og holdent mangel på trening! Bur er en lettvint måte for hundeeiere å unngå å måtte trene hunden er min mening!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bør jeg da vente til hun er blitt husren eller skal jeg bare vaske gulvet dagen etter, hva gjorde dere? :whistle:

Jeg er ikke mod brug af bur, men imod misbrug af bur, og at lukke hunden inde i et bur for at den ikke skal tisse på gulvet kalder jeg misbrug. Tænk om du blev nægtet at gå på toilettet når behovet meldte sig, og for at forhindre dig i det blev du spærret inde på et meget lille område. Næppe særlig forlokkende. Det var dagens moralprediken.

Hvad du skal gøre? Jeg ser 3 muligheder.

  • Du kan enten sove sammen med hvalpen, da hører du hvis den vågner og må ud, og du kan gå ud med den.
  • Du kan sætte vækkeuret til at ringe 1 gang midt på natten og gå ud og lufte hunden.
  • Du kan vaske gulvet dagen efter.

Vi har brugt den første metode.

fætter Vims

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er det dummeste jeg har hørt. :whistle: jeg trener aktivt lydighet. hver dag med min hund. hun legger seg frivillig i buret og sover . men ikke hver gang. det er ikke buret hos dyrlegen som er skummelt, men om den a l d r i noen sinne har opplevd et bur, kan faktisk det å bli plasser i det for første gang bli en unødvendig belastning! mine hunder får på ingen måte for lite trening .( som om du vet det liksom :shocked: ) svaret var til silje og ida..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er det dummeste jeg har hørt. :ahappy: jeg trener aktivt lydighet. hver dag med min hund. hun legger seg frivillig i buret og sover . men ikke hver gang. det er ikke buret hos dyrlegen som er skummelt, men om den a l d r i noen sinne har opplevd et bur, kan faktisk det å bli plasser i det for første gang bli en unødvendig belastning! mine hunder får på ingen måte for lite trening .( som om du vet det liksom :shocked: ) svaret var til silje og ida..

Hva er det dummeste du har hørt? Hva har det med saken hvordan du trener din hund og hvor frivillig den legger seg i buret? Det er nå litt rart at det er dere som bruker bur i hverdagen som er redd det skal bli et sjokk for hunden å bli putta i bur, hvis det nå noen gang skulle komme til det, hos veterinæren... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er på ingen måte redd for å la min hund evt bli hos vet.. for mine bruker bur i bilen og av og til inne. det hender jo faktisk at valper skrur seg helt opp, og faktisk trenger å bil lakt for å finne roen. jeg tror mange av de som er burmotstandere er folk som ikke fixet å lære hunden dette, og at de hundene ståt å hyyler besatt i bur. da er det enkelt å bli motstander gitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hverken burmotstander eller burtilhenger. Jeg bruker bur i bil og når jeg er på utstilling. Har aldri drevet aktiv trening for å få hunden inn i buret; første gang Amigo var i bur var vel da vi henta ham hos oppdretter og vi kjørte 50 mil hjem. Det var bare å putte ham inn det og kjøre :rolleyes: .

Amigo har sovet i bur en helg. Men det var fordi hytteutleier krevde at hunder lå i bur - og da hadde jeg ikke noe valg. Men det gikk helt greit det; la ham der og han godtok det uten videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei min valp er vant og liker buret sitt. Han har vært vant til det hele veien og de første nettene sov jeg ved siden av med døren åpen :whistle: Nå er han så liten ennå at jeg er ute om natten og etter første luftetur har jeg døren åpen og ett pledd som han kan ligge på. Min velger buret :D Min hund legger seg ned og slapper av i buret og ser ut til å føle seg veldig trygg der, buret står rett nedenfor sengen hos oss, og han skal få være i samme rom, men ikke i sengen. Han skal også få velge hvor han vil ligge fremover, men så lang har han som sagt valgt buret. Man kan si hva man vil,men ser ikke at hunden min har det grusomt på noen måte :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er på ingen måte redd for å la min hund evt bli hos vet.. for mine bruker bur i bilen og av og til inne. det hender jo faktisk at valper skrur seg helt opp, og faktisk trenger å bil lakt for å finne roen. jeg tror mange av de som er burmotstandere er folk som ikke fixet å lære hunden dette, og at de hundene ståt å hyyler besatt i bur. da er det enkelt å bli motstander gitt!

Er det ikke heller de som mener bur er nødvendig for å roe hunden, som har mislyktes i å lære hunden å roe seg selv ned? Rotrening burde være en viktig del av grunntreningen til enhver hund, og en velfungerende hund skal ikke ha behov for å bli stengt inne for å greie å roe seg selv ned.

Jeg har selv lært hunden min å være stille i bur, bare fordi jeg synes dette er greiest i forbindelse med utstillinger, bilkjøring o.l. og om det eventuelt skulle oppstå situasjoner hvor hun må ligge i bur. Dette betyr slett ikke at jeg bruker bur til vanlig (bortsett fra i nevnte situasjoner), og jeg ser heller ingen grunn til det. For meg er en trygg hund heller den som greier å ligge utstrakt på siden midt på stuegulvet å snorke, enn den som må ha et bur å gjemme seg i, for å greie å slappe av.

Hei hei min valp er vant og liker buret sitt. Han har vært vant til det hele veien og de første nettene sov jeg ved siden av med døren åpen :whistle: Nå er han så liten ennå at jeg er ute om natten og etter første luftetur har jeg døren åpen og ett pledd som han kan ligge på. Min velger buret :D Min hund legger seg ned og slapper av i buret og ser ut til å føle seg veldig trygg der, buret står rett nedenfor sengen hos oss, og han skal få være i samme rom, men ikke i sengen. Han skal også få velge hvor han vil ligge fremover, men så lang har han som sagt valgt buret. Man kan si hva man vil,men ser ikke at hunden min har det grusomt på noen måte :ahappy:

Men din hund er ikke stengt inne? Da forstår jeg ikke poenget ditt. Et bur med åpen før, vil jo funke som en hvilken som helst annen hundeseng (bortsett fra at det er mindre attraktivt for hunder som min, som liker å ha oversikten), så argumenter med åpne bur har lite for seg i en burdebatt.

*dobbelpost,endret av mod. Charleen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei men nå misforstår du, jeg har burdøren lukket halve nattet og halve natten åpen :rolleyes:

Jeg har latt min hund blitt vant til buret sitt og han trives der, han har også seng og bruker gulvet flittig. Poenget mitt er at min trives i buret sitt og at buret ikke trenger å være negativt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei men nå misforstår du, jeg har burdøren lukket halve nattet og halve natten åpen :rolleyes:

Jeg har latt min hund blitt vant til buret sitt og han trives der, han har også seng og bruker gulvet flittig. Poenget mitt er at min trives i buret sitt og at buret ikke trenger å være negativt.

Den er grei :whistle: Det er derfor det er litt viktig å være tydelig. :ahappy:

Det er mye her i verden som går an, og som ikke trenger å være negativt, men er det dermed positivt, eller nødvendig?

Hvorfor lukker du burdøra? Bare sånn ut av ren nysgjerrighet. Og når?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å ha hunden i bur i stua ved siden av sofaen. Da med åpen dør, så hunden ble vandt til det som sin liggeplass. Så tok vi buret ned i gangen og nettene. Den første tiden lå vi ved siden av buret på en madrass, men valpen sov så godt, at etter kort tid la vi oss på soverommet. Da hadde vi soveromsdøren åpen, slik at hunden så oss, og vi hørte den. Hadde soveroms døren åpen i et halvt års tid omtrent. Så lukket vi igjen døren. Opplevde det som ingen problem å venne til hunden dette.

En annen ting er at du kan ha buret ved siden av sengen, så gradivs flytte buret legere og lngere vekk, helt til det står der du ønsker.

Brukte bur om natten i rundt om 2 år ca- og den siste tiden med burdøren åpen til en hver tid. Nå har vi pakket buret vekk og hunden har en hundekurv stående.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe ja klarhet er viktig.

Jeg har valgt buret som ett av flere steder hunden min forbinder med ro og fred. Jeg er ingen motstander av buret og heller ikke en som kommer til å bruke buret hele tiden. Men synes det er greit at hunden min er vant til buret allerede nå, har også vært fint iforhold til transportburet der er han helt trygg så bilturene gruer vi oss ikke for. Tror dette er valg man gjør som hundeeier og jeg ser ingen problem med de som velger å ikke ha hunden i bur. Jeg har som det er diskutert ovenfor IKKE valgt buret for at han ikke skal tisse på gulvet. Han er en valp og buret vil ikke hindre en hund som MÅ tisse til å ikke tisse. Løsningen på tiss inne er å ha hunden ut, på natten også.

Bruken av buret har jeg ingen faste tidspunkt jeg bruker, bruker det om nattet (altså halve natten, og bytter også på hvilken halvdel). Vi er på farten i ny og ne så da er buret i bruk. Positivt, negativt eller nødvendig? Har ingen fasit jeg, som hundeeier bør man velge det som man selv mener er passer for seg og hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å ha hunden i bur i stua ved siden av sofaen. Da med åpen dør, så hunden ble vandt til det som sin liggeplass. Så tok vi buret ned i gangen og nettene. Den første tiden lå vi ved siden av buret på en madrass, men valpen sov så godt, at etter kort tid la vi oss på soverommet. Da hadde vi soveromsdøren åpen, slik at hunden så oss, og vi hørte den. Hadde soveroms døren åpen i et halvt års tid omtrent. Så lukket vi igjen døren. Opplevde det som ingen problem å venne til hunden dette.

En annen ting er at du kan ha buret ved siden av sengen, så gradivs flytte buret legere og lngere vekk, helt til det står der du ønsker.

Brukte bur om natten i rundt om 2 år ca- og den siste tiden med burdøren åpen til en hver tid. Nå har vi pakket buret vekk og hunden har en hundekurv stående.

Du er så flink til å bare svare på spørsmålet du Elisa! :D Uten å kommentere alt mulig annet snakk. Hoho, måtte bare si det, for synes det er litt kjekt noen ganger! Ikke at jeg er mot avsporinger heller, som jeg jo er ganske flink til selv, men er liksom greit at noen greier å holde seg til saken. :whistle:

Hehe ja klarhet er viktig.

Jeg har valgt buret som ett av flere steder hunden min forbinder med ro og fred. Jeg er ingen motstander av buret og heller ikke en som kommer til å bruke buret hele tiden. Men synes det er greit at hunden min er vant til buret allerede nå, har også vært fint iforhold til transportburet der er han helt trygg så bilturene gruer vi oss ikke for. Tror dette er valg man gjør som hundeeier og jeg ser ingen problem med de som velger å ikke ha hunden i bur. Jeg har som det er diskutert ovenfor IKKE valgt buret for at han ikke skal tisse på gulvet. Han er en valp og buret vil ikke hindre en hund som MÅ tisse til å ikke tisse. Løsningen på tiss inne er å ha hunden ut, på natten også.

Bruken av buret har jeg ingen faste tidspunkt jeg bruker, bruker det om nattet (altså halve natten, og bytter også på hvilken halvdel). Vi er på farten i ny og ne så da er buret i bruk. Positivt, negativt eller nødvendig? Har ingen fasit jeg, som hundeeier bør man velge det som man selv mener er passer for seg og hunden.

Selv mener jeg man så langt som mulig bør velge det som er best for hunden. Uavhengig av om det er det enkleste for eier eller ikke. :ahappy:

Siterer Lotta: PS: Har du valpen i bur for at den ikke skal tisse risikerer du at den enten får dårlige vaner fordi den ikke klarer å holde seg og må tisse i sin egen seng - eller at den får ødelagt blære fordi den niholder seg når den egentlig ikke klarer det - og blir inkontinent senere...

Altså, de fleste valper vil ikke fysisk greie å holde seg selv om de ligger i bur, synes du da det er greit at de bare tisser i buret og ligger i det til eier finner det for godt å slippe den ut? Vel, jeg synes ikke det. For det første er det uetisk, og for det andre kan det føre til en stor forsinkelse i senere renslighetstrening, nettopp fordi hunden blir desesitivert på å omgås egne eksrementer.

*Dobbelpst, mod Crizpo*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, takk LiLi, :whistle: Det ligger vel noe i det at dette emnet er blitt diskutert opp og i mentet før, at man ikke orker selv å diskutere mer rundt det.

Min hund gav lyd ifra seg hvis den ville på do, vi hørte straks det siden soveromsdøren stod åpen, og gikk rett ut med den. Det har skjedd to uhell pga dårlig mage, men dette i mer voksen alder, at vi rakk ikke ut rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...