Gå til innhold
Hundesonen.no

Mye bråk (bjeffing) på utstillinger og slikt.


ida

Recommended Posts

Etter en koselig helg på Lillehammer, sitter jeg igjen med et par spørsmål. Både ved valperingen og særlig ved AG banene, var det endel folk med hundene sine (sikkert deltakere), som lot bikkjene stå og nibjeffe på alt og alle i et eneste kjør også på hundene som var i "action" i ringen eller på banen. Eierne så ut til å drite fullstendig i det og da lurer jeg litt på om dette er helt vanlig oppførsel av hunder som sitter ringside, eller om det vitner om litt dårlig folkeskikk? En hund som enda ikke har landet etter å ha deltatt, er noe annet, enn en evig bjeffing og utfalling (nytt begrep :| ) som både setter andre hunder og ikke minst tanters tålmodighet på prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var spesielt ille på Lillehammer. Jeg har vært mest på utstillinger før, ikke så mye på bruksstevner, så jeg tenkte at det er sikkert endel brukshunder/brukshundeiere som "gjør det på den måten". Jeg traff en trønder der som jeg vet har nitten hunder (!), da blir man kanskje litt døv for bjeffing etter hvert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bedriver ikke sporten selv, men har deltatt som funksjonær på en del agilitystevner. Og det er ganske livat, kan man si :rolleyes:

Det virker på meg som om bjeffing og utfall fra sidelinja er helt akseptert i miljøet. På treninger jeg har vært tilskuer til, står alle hundene bundet fast rundt treningsområdet når de har pause (?) og "heier" høylydt på den hunden som til enhver tid befinner seg på banen.

Jeg får litt vondt av hundehalsene særlig hos de yngste hundene når de uhemmet kaster seg frem i båndet.

Så mye for å unngå unødig burbruk, liksom.. :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også reagert mye på at folk ikke ser ut til å ta notis engang av at bikkjedyrene deres står og nibjeffer i tide og utide (vel - jeg synes bjeffing ALLTID er i utide jeg da)... Jeg tenker ofte på det faktisk - er det MULIG å ikke høre at dyret/dyrene gneldrer ? For dessverre er det gjerne hunder av den mindre sorten JEG har registrert stå slik.

Jeg minnes en gang jeg skulle gå lydighet innendørs - og noen ag-folk hadde plassert bur med sine hunder klin inntil LP-ringen sånn at de satt og kikket inn i LP-ringen. Innkallingen var MOT de hundene, som selvsagt satt og gaulet av full hals - det var ikke mye fart i lille blÅnde da gitt. Man LØPER nemlig ikke mot hunder som bjeffer :|.

Jeg tror faktisk man blir immun dersom man går og hører på dette hele tida. Jeg var på besøk hos en oppdretter jeg - og da vi kom var det ikke ørens lyd (ja, det var maaaange hunder der) - de nibjeffet så man skulle tro verden ville dette i hodet på oss - men eieren ? Nei, hun lå og sov hun... er det mulig sier jeg bare :|.

PS: Ikke kall et ag-stevne for bruksstevne altså - det er noe helt annet og foregår i langt mer rolige og siviliserte former... hehehe... iallefall inntil hundene skal gå lydighet og må halse på kommando :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå satt vi i en skråning rett ved små- og mellomhundbanen, så hvordan de store hundene tedde seg, vet jeg faktisk ikke. (bortsett fra at vi hadde god utsikt til selve konkurransen for store hunder, heldigvis) :rolleyes: .Men det var altså et konstant lurveleven uten like blant smådyra. Eierne satt også klistret oppe i banen og skravlet og lo høylytt (hvordan skulle de ellers høre hverandre), uten hensyn til hva som foregikk på banen i det hele tatt. Et merkelig fenomen. Fordelen var jo at min hund nærmest ble et prakteksemplar i den forsamlingen :| .

Selvom en hund (og fører) er ganske opptatt av det de driver med på banen, går det vel an for andre å ta en smule hensyn? Men bevares, skal det være sånn, er det ikke mitt problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...