Gå til innhold
Hundesonen.no

Dalmatiner


Flash
 Share

Recommended Posts

Eventuelt kan man kjøpe seg LUA dalmatiner :-) Low urin acid! disse har ikke dette problemet. Desverre ingen i norge enda, så man må evt importere... Bare husk å sjekke kennelen og at man får hunden nkk reg.
Er det disse som har fått Setter (ellernoe) blandet inn i tidligere generasjoner? For det hørte jeg om i et tvprogram en gang tror jeg. Men nei, det blir nok ikke noe importering, Holder meg helst til Norge :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Casper demonstrer noen få av dalmatinerens mange egenskaper: - Dalmatinere kan være supre trekkhunder. Her foran kicksparken :-) De kan også være innmari rare... ... noen kan ule og

Her er prikkedyret mitt, Anton som er 2 år. Han er så snill og god tvers igjennom. Har ingen oppstillingsbilder av han nå, men skal få tatt senere

Peneste i verden! Jillocs Game Boy, 11 år.

Posted Images

Mitt inntrykk er at det ikke er supervanlig, men at det ikke er uvanlig heller. For å svare tåkete. Spesialfôr er ikke nødvendig fra starten av, men det er nok likevel lurt å tenke på hvilket fôr du gir, og tenke ekstra på purin/protein-prosenten. Anbefalt er under 25%. Jeg fôret på proplan de første årene, altså 31% proteiner, og det gikk fint. Men for et par år siden fikk han urinstein, så da begynte jeg å tenke mer på fordelingen av ting. Nå fikk han riktignok ikke "dalmatinerstein" da, så hvilken som helst hund kunne fått det han fikk.

Det er spesielt med hannhunder det er greit å passe på, da de naturlig nok er lettere å tette igjen.

Ifg. helseundersøkelsen har 30% (24 hunder av 463 besvarelser) hatt urinstein. 2 av disse var tisper.

RAS:

URINSTEN Alle dalmatinere har i utgangspunktet et defekt gen som gjør at de produserer urinsyre med et høyere syrenivå enn andre raser. Dette gjør at de har anlegg for å produsere urater, en spesiell form for urinsten.

Siden lidelsen ikke alltid innrapporteres vet man ikke i dag nøyaktig forekomst. Man antar at forekomsten (på urinstein) er under 5%.

RAS

http://dalmatinerklubben.no/Avlsraadet/Rasespesifikk%20avlsstrategi%20for%20Norsk%20Dalmatiner%20Klubb.pdf

Helseundersøkelsen 2013

http://dalmatinerklubben.no/Avlsraadet/Dalmatiner-Rapport%2016112013%20(1).pdf

Jeg har ikke peiling på hvor stor andel som har urinstein, men bare 24 av 463 er da bare ca 5%, eller mulig jeg har misforstått?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Tjohei :)

Har noen noe preferanser på tispe kontra hannhund? Vi besøkte en oppdretter i dag for å hilse og bli bedre kjent med rasen (er offisielt blitt frelst) og hilse på valpene. Jeg var i utgangspunktet ganske bestemt på at jeg ønsket meg tispe, men falt PLADASK for hannhunden som bodde der. Aldri møtt maken til kosete gentleman (nå skal det sies at mammaen der ogsåvar til å kose i hjel)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hva man liker :-) Jeg er nok ikke så veldig objektiv, men jeg synes iallefall dalmatinergutter er noen herlige vesner. Liker tisper og, men hannhundene har liksom noe over seg som jeg liker ekstra godt, er noe med væremåten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid hatt hannhund, er vokst opp med hund, og min erfaring er at det er så irriterende når de skal gå med nesa i bakken og tisse på HVERT eneste hjørne. I tillegg så syns jeg ofte at de jeg har erfart, at de blir så "fjernstyrt" og gjerne ekstra masete når det er løpetid i området. Har dere noen erfaring med det samme? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid hatt hannhund, er vokst opp med hund, og min erfaring er at det er så irriterende når de skal gå med nesa i bakken og tisse på HVERT eneste hjørne. I tillegg så syns jeg ofte at de jeg har erfart, at de blir så "fjernstyrt" og gjerne ekstra masete når det er løpetid i området. Har dere noen erfaring med det samme? :)

Dette med nesen i bakken og tisse på hvert hjørne går også på oppdragelse. Men hvorfor ikke bare gå for tispe hvis du ønsket deg det i utgangspunktet? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det handler om oppdragelse dette med tissing og snusing. Likevel, det er hannhundoppførsel, og jeg mener at om man irriterer seg skikkelig over det, så bør man heller velge tispe. Jeg sier ikke at man trenger la hunden stoppe og tisse for hver meter, men å drive å å hindre hunden fra å kunne snuse synes jeg er litt merkelig (vet det ikke var det Artemis mente altså). Ser folk som gjør det, som har hunden i kort båndt, og går midt på fortauet. Hadde jeg gjort det hadde jeg tatt bort mye av gleden min hund får av å gå på tur. Min hannhund markerer som de fleste andre hannhunder, men han gjør det så fort at som regel trenger jeg ikke stoppe opp engang.

Stemmer at hannhunder kan bli litt masete når det er løpetid i området ja, sånn er det med alle raser. I hvilken grad de blir berørt er veldig individuelt. Jeg vet at nabotispen har hatt løpetid mange ganger i løpet av de årene vi har bodd her, men jeg har aldri merket det på hunden min. Noen hannhunder blir så berørt at de nesten ikke er til å få kontakt med, slutter og spise osv, noen blir litt mer masete og snusete, og noen meker man det ikke på i det hele tatt.

Men ja... tisper kan være snusete de og, men om markering og snusing er noe du kjenner du virkelig irriterer deg over, så tenker jeg at du blir mer fornøyd med tispe, istedenfor å kjøpe hannhund og bruke tid på å endre naturlig hannhundatferd. Heldigvis er dalmatinere herlige uansett kjønn! :D Hvor tenker du kjøpe fra?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det handler om oppdragelse dette med tissing og snusing. Likevel, det er hannhundoppførsel, og jeg mener at om man irriterer seg skikkelig over det, så bør man heller velge tispe. Jeg sier ikke at man trenger la hunden stoppe og tisse for hver meter, men å drive å å hindre hunden fra å kunne snuse synes jeg er litt merkelig (vet det ikke var det Artemis mente altså). Ser folk som gjør det, som har hunden i kort båndt, og går midt på fortauet. Hadde jeg gjort det hadde jeg tatt bort mye av gleden min hund får av å gå på tur. Min hannhund markerer som de fleste andre hannhunder, men han gjør det så fort at som regel trenger jeg ikke stoppe opp engang.

Stemmer at hannhunder kan bli litt masete når det er løpetid i området ja, sånn er det med alle raser. I hvilken grad de blir berørt er veldig individuelt. Jeg vet at nabotispen har hatt løpetid mange ganger i løpet av de årene vi har bodd her, men jeg har aldri merket det på hunden min. Noen hannhunder blir så berørt at de nesten ikke er til å få kontakt med, slutter og spise osv, noen blir litt mer masete og snusete, og noen meker man det ikke på i det hele tatt.

Men ja... tisper kan være snusete de og, men om markering og snusing er noe du kjenner du virkelig irriterer deg over, så tenker jeg at du blir mer fornøyd med tispe, istedenfor å kjøpe hannhund og bruke tid på å endre naturlig hannhundatferd. Heldigvis er dalmatinere herlige uansett kjønn! :D Hvor tenker du kjøpe fra?

Mulig jeg formulerte meg litt feil - det irriterer meg i den grad at når man er på tur så blir hunden stående igjen for å snuse og flytter seg ikke selvom du ber den om det. Jeg syns det setter en demper på hele turen... Nå skal det sier at dette ikke er mine hunder, så jeg har ikke hatt noe med deres oppdragelse å gjøre - og jeg lurte igrunn på om dette var "malen" på hannhund oppførsel. Så situasjonen ser lysere ut når dere sier at dette kommer an på oppdragelse! :) (jeg er selvfølgelig ikke interessert i å nekte en hund normal oppførsel - men alt har en grense (ref. eksempelet mitt ovenfor :) )

Jeg vært på hyggelig og lærerikt besøk hos Kennel Price Spot på Gjøvik, og etter dette besøket ble jeg i hvertfall helt bergtatt av dalmisen! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med nesen i bakken og tisse på hvert hjørne går også på oppdragelse. Men hvorfor ikke bare gå for tispe hvis du ønsket deg det i utgangspunktet? :)

Da er det hvertfall en løsning! :D

Vi er to om saken, og samboeren min foretrekker hannhund. Jeg er ikke så låst, men litt nysgjerrig på andres erfaringer av kjønn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det hvertfall en løsning! :D

Vi er to om saken, og samboeren min foretrekker hannhund. Jeg er ikke så låst, men litt nysgjerrig på andres erfaringer av kjønn :)

Gentle her hos meg er ikke en som snuser og styrer på når han går i bånd ... Han får selvfølgelig lov til å tisse og gjøre det han skal, men jeg gidder ikke å ha en hund som skal snuse og markere på hver lyktestolpe bortigjennom altså :P Så ligger nok mye i oppdragelse og hva man tillater de å gjøre og ikke ja.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gentle her hos meg er ikke en som snuser og styrer på når han går i bånd ... Han får selvfølgelig lov til å tisse og gjøre det han skal, men jeg gidder ikke å ha en hund som skal snuse og markere på hver lyktestolpe bortigjennom altså :P Så ligger nok mye i oppdragelse og hva man tillater de å gjøre og ikke ja.

Det høres fornuftig ut ja! :P At det ligger mye i oppdragelsen, altså :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper demonstrer noen få av dalmatinerens mange egenskaper:

lolapagolaSparktur-kanalen-2015-02-21-09

- Dalmatinere kan være supre trekkhunder. Her foran kicksparken :-)

lolapagolaKickbiketur-i-skogen-13-mai-20

De kan også være innmari rare...

lolapagolaKickbiketur-i-skogen-13-mai-20

... noen kan ule og bjeffe på kommando...

Juleklipp-Oppe-2014-12-22-033.jpg

... de er dødssøte... (dette eksemplaret står daglig i fare for å bli oppspist av ukritisk eier).

lolapagolaSkogstur-kvitsand-2015-03-14-0

...og ikke minst så er de fabelaktige :D

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Woho! Hvordan tror dere det hadde fungert å bruke de til rulleski? Er de raske og løper til de "stuper"? Eller går det litt mer i jevn og trutt fart? Ser for meg meg selv med hjelmen bak på huet mens jeg blir dratt bortover i en hemningsløs fart :dog_running: haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Woho! Hvordan tror dere det hadde fungert å bruke de til rulleski? Er de raske og løper til de "stuper"? Eller går det litt mer i jevn og trutt fart? Ser for meg meg selv med hjelmen bak på huet mens jeg blir dratt bortover i en hemningsløs fart :dog_running: haha

Min dalmatiner har jevnt og trutt tempo :-) Han ligger som regel i trav (det er også sunnest for dem!) men han kan holde et jevnt tempo i trav i mange mil :-) Hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dalmatiner har jevnt og trutt tempo :-) Han ligger som regel i trav (det er også sunnest for dem!) men han kan holde et jevnt tempo i trav i mange mil :-) Hehe

Ooo, da blir det fine sykkel- og joggeturer på meg skjønner jeg! :D

Dalmatineren er skapt for distanse :) men rulleski er ikke noe jeg hadde turt med sterk hund :P :P

Haha nei, jeg er litt skeptisk :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...