Gå til innhold
Hundesonen.no

forsikringsselskapet dekket ikke innleggelsen av Mike


Turnip

Recommended Posts

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Ta kontakt med Veterinærforeningen før du gjør noe som helst. Igjen, de har et yrkesetisk utvalg. Kanskje saken kan løses i stillhet med litt press på veterinæren fra riktige instanser.

En annen mulighet er jo også å anmelde, eller ta opp saken med forbrukerrådet. Personlig ville jeg ikke løpt til pressen umiddelbart, mulig det kan brukes i mot deg om det blir sak ut av dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå slår ikke denne veterinæren meg som veldig imøtekommende, og hun skjønner vel såpass som at epikrisen kan og vil bli brukt mot henne, så at man har KRAV på epikrisen, er ikke det samme som at Silje kommer til å få den sånn helt uten videre.. Og etter hva jeg forsto, så var den visst også tonet ned når den ble sendt til forsikringsselskapet til veterinæren..

Nei jeg skjønner jo at det kan være vanskelig å få den, men ville bare fortelle jenta at hun har retten på sin side at hun faktisk har KRAV på den hvis hun ønsker den, så hun ikke hører på veterinæren og lar være å få den :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Media syntes stort sett ikke sånt er så innmari spennende, men det er lov til å prøve. Jeg ville ha kontaktet en advokat, dette er nok en ganske enkel sak å vinne, og samsomkostningene dine kommer hun vetrinæren som dummet seg ut til å måtte betale for. (Slik jeg skjer det har nemlig vetrinæren handlet grovt uaktsomt til tross for at det er et høyere aktsomhetskrav til utøvere av profesjonsyrker... Dette vil nemlig gi deg krav på erstatning i Norge...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ligger fortsatt på forsiden, men ikke som noe stort oppslag.

En ting jeg synes er festlig, er at veldig mange har blitt engasjert i saken, med tanke på alle kommentarene som har blitt lagt igjen i diskusjonen nederst på siden. Riktignok en del usmakelige der, men saken er i hvert fall blitt lagt merke til :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei så akkurat artikkelen på nett om mike. Bra jobba må jeg si, godt å se at du ikke gir deg i denne saken. Stå på sier jeg. Det va en meget bra skrevet artikkel synes jeg. Kommer frem hva som har skjedd og hva du ønsker skal skje i forhold til denne tabben første vetrinær gjorde. Stå på :ahappy: Håper Mike blir bedre og bedre for hver dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble jo en veldig bra sak, du har vært veldig flink til å legge den frem - for dette ble oversiktlig og bra :ahappy:

En konstruktiv vri på det også, med intervjuet med hun andre, og opplysningene om hvor man skulle ta det hen som forbrukertvist. Og "bra" at dyrlegen ble nevnt... det burde svi.

Lykke til, TV2 kunne sikkert vært interessert?

Håper Mike har det bra nå forresten, stå på med alt sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tv2 hjelper deg har feriestengt til 27 juli, men de blir selvfølgelig kontaktet! Det kommer en artikkel i lokalavisen i morgen ble det visst i steden for i dag, hvor hun veterinæren som kastererte Mike også utaler seg. Det blir en noe mildere utgave av det dere så på dagbladet, litt om det at man skal kjenne endel på magefølelsen sin etter at en veterinær har sagt noe eller tatt en beslutnig, og at det er tross alt du som eier som kjenner hunden best. Og det med at det kan forekomme komplikasjoner om dette. Har fått lest nesten hele saken, og er veldig bra skrevet hitill, vil også komme et par nye bilder som ble tatt av journalisten av Mike i går. Det som er litt dumt er at jeg ikke får sett det, pga drar til Mallorca i natt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...