Gå til innhold
Hundesonen.no

forsikringsselskapet dekket ikke innleggelsen av Mike


Turnip

Recommended Posts

Fikk brev fra advokaten nå, der hvor sykehistorien til Mike ble meget godt pyntet på syns jeg.

Og til slutt sto det at veterinæren ikke hadde grunn til å dekke dette, tok da kontakt med veterinæren hennes og gav henne huden full... Sa at hun kune få betale de kostnadene jeg måtte ut med da Mike var dårlig, eller så får media saken i sine hender.

Så klarer hun å si at "han hadde jo overlevd" Hvorfor har han da ligget på akuttovervåking i 12 døgn på drypp og hatt en operasjon til og han var i faresonen store deler av oppholdet her???? Han hadde ikke klart seg!! jeg er så sint nå at det sprudler i hele kroppen min. Veterinæren skulle kontakte sin økonomidame eller noe og ringe meg på tirsdag, gav hun en ukes frist til å betlae pengene tilbake.

Blir så frustrert nå...

Visste ikke helt hvor jeg skulle legge dette innlegget her :wacko:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Hva er grunnen til at forsikringsselskapet ikke dekker utgiftene?

Hvilket forsikringsselskap har du? (Agria?)

Hele denne saken er jo et makkverk fra ende til annen! Utrolig trist at du må gjennom alt dette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Vet ikke om jeg forstod deg rett. I overskriften står det at forsikringsselskapet ikke dekket innleggelsen av Mike mens i svaret til Mari skriver du at Agria dekker innleggelsen.

Jeg syns og at veterinæren burde kunne dekke noe her, men du skal vel være glad for at Mike er forsikret slik at du ikke ruineres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun mener vel at forsikringsselskapet til veterinæren ikke dekker den videre behandlinga av Mike.. Altså, det som ble rettet opp av denne veterinærens gedigne flause..

Jeg hadde gått til media jeg. tv2 hjelper deg, forbrukerombudet, whatever - hun hadde ikke sluppet unna med "han overlevde jo", da hadde jeg faktisk eksplodert, om veterinæren som nesten tok livet av hunden min hadde sagt noe sånt. Det er ikke akkurat hennes feil at han fortsatt lever!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er netopp det, er hennes tabbeforsikring som dekker dette. Hun tror at Mike hadde overlevd med 2 plaster, og halvbrukt flakse med smertestillende som var til en annen hund som var 1 år gammelt.

Og han hadde faktisk ikke klart det, hadde han vært gelt fin,så hadde ikke Oslo dyreklinikk tatt han inn i 12 døgn og på akuttovervåking og drypp og det hele + en operasjon til. Så hun har fristen på en uke på seg til jeg skal ha pengene, eller så får dere se det på forsider og på internett overalt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er netopp det, er hennes tabbeforsikring som dekker dette. Hun tror at Mike hadde overlevd med 2 plaster, og halvbrukt flakse med smertestillende som var til en annen hund som var 1 år gammelt.

Og han hadde faktisk ikke klart det, hadde han vært gelt fin,så hadde ikke Oslo dyreklinikk tatt han inn i 12 døgn og på akuttovervåking og drypp og det hele + en operasjon til. Så hun har fristen på en uke på seg til jeg skal ha pengene, eller så får dere se det på forsider og på internett overalt...

Syns fortsatt det er en sak for Mattilsynet og/eller forbrukerombudet.. Jeg hadde samlet alt jeg hadde av beviser og papirer og medisiner og sendt avgårde, for sånn behandling hadde jeg ikke funnet meg i! Da får hun betale det av egen lomme da, om ikke forsikringa hennes dekker det, det er HUN som har gjort feil, og det bør hun pokker ta meg få svi for, særlig når hun er så arrogant at hun sier noe så ****** kørka som "han overlevde jo" - JA! Det provoserte meg, skikkelig! (Litt OT, men tanta mi ble lagt inn for et enkelt inngrep, holdt på å stryke med fordi kirurgen rota litt for mye med skalpellen, og hun ble tilkjent en mill i erstatning, selv om "hun overlevde jo".. Da bør en veterinær som tuller med skapellen i det minste betale for behandlinga pasienten må ha for å overleve.. Siden hun gjorde det til et poeng)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun ville ta det på sin tabbeforsikring, og det ble sendt til hennes forsikringselskap, etter dette s¨ble det sendt til advokater fpor juridisk vurdering, det som står på de arkene som er argumentene for at de ikke skal dekket ¨beløpet er nesten beskrevet som en solskinshistorie for en hund som har vært litt uheldig... Er så forbannet og fortvilet at jeg virkelig ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mulig å få veterinærene fra Oslo Dyreklinikk på banen da, få de til å bekrefte at han ikke nødvendigvis hadde overlevd uten videre behandling?

Utrolig trist at du må gjennom dette, og jeg er helt enig med Tone, strekk dette så langt det overhodet er mulig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De på Oslo dyreklinikk har taushetsplikt over behandling av dyr (utenom sin eier selvfølgelig) men har ringt dem i sta og sa at de kunne fortelle alt Mike har vært gjennom og hvorfor han måtte ha denne type behandling og hvorfor han var så lenge inne. men hun har fristen på en uke på seg, til å få inn pengene, eller så ville det stå overalt om dette, for dette vil jeg spre så godt som jeg klarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De på Oslo dyreklinikk har taushetsplikt over behandling av dyr (utenom sin eier selvfølgelig) men har ringt dem i sta og sa at de kunne fortelle alt Mike har vært gjennom og hvorfor han måtte ha denne type behandling og hvorfor han var så lenge inne. men hun har fristen på en uke på seg, til å få inn pengene, eller så ville det stå overalt om dette, for dette vil jeg spre så godt som jeg klarer.

Oslo dyreklinikk har selvsagt ikke taushetsplikt overfor eier som ber om en uttalelse om hundens tilstand da den ble innbragt til dem! Skaff dokumentasjon - få ut Mikes journal fra Oslo Dyreklinikk (der vil det jo stå hva som feilte ham og hvor sjuk han var!) - og send det til Agria. DE er selvsagt interesserte i å få den første veterinæren til å betale (så slipper de jo selv!!).

Lykke til

"Lotta"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Lotta. Det er ikke du som burde ta dette oppgjøret, men forsikringsselskapene seg imellom. Men selvsagt skal du framvise dokumentasjon som støtter din sak.

Kanskje du skal sende kopier av all kommunikasjon til Veterinærforeningen også? (link)

De burde være interessert i hvordan enkelte veterinærer fraskriver seg ansvar.

Edit: fikset til klikkbar link

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinærforeningen har formodentlig også et etisk råd eller en klageinstans som behandler klager på egne medlemmer. Kopi til dem også! Sørg for å være ryddig, nøyaktig og å ha alle detaljer dokumentert - noter ned alt du husker fra telefonsamtaler, etc (du har jo endel "minner" i tråden din her...) - og send avgårde!

Vær saklig og ordentlig og ikke gi deg på tørre møkka! (Dessverre vil jeg tro at mye av denne kommunikasjonen allerede er skakkjørt siden du fra starten av truet med å "go public" om hun ikke betalte.)...

Lykke til,

"Lotta"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun ville ta det på sin tabbeforsikring, og det ble sendt til hennes forsikringselskap, etter dette s¨ble det sendt til advokater fpor juridisk vurdering, det som står på de arkene som er argumentene for at de ikke skal dekket ¨beløpet er nesten beskrevet som en solskinshistorie for en hund som har vært litt uheldig... Er så forbannet og fortvilet at jeg virkelig ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg nå...

Hmmm.. hvorfor sender du ikke saken inn til Vetrinærmedisinsk råd?

Mine foreldre hadde samme problemet med en vetrinær som mente han ikke hadde gjort noe som helst galt ( dette her gjaldt en ben operasjon som blei feil utført og måtte inn på oslo og ta ny operasjon etc etc. og det endte i det hele med at hunden døde - sånn kort fortalt)

vi også var som deg, og tenkte helsikke hva gjør vi nå, skyldte oslo dyreklinikk for masse penger, etter to operasjoner. Og da sa den vanlige dyrlegen vår ( som ikke opererte henne) at send saken inn til veterinærmedisinsk råd, og der vant vi, og han dyrlege fyren fikk det rådet på nakken, og da skal jeg hilse og si at pengene kom fort.

For om han ikke betalte kunne han riskikere å miste lisensen sin eller noe, om jeg forsto mamma rett.

Hjalp dette noe i det hele tatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg vet er det ingenting som heter Veterinærmedisinsk Råd. :wacko: Derimot er det noe som heter Yrkesetisk Råd som ligger under nettopp Veterinærforeningen.

Lotta: Tror du trusselen om offentliggjøring kan forklares under formildende omstendigheter? En desperat og fortvilet hundeeier som føler seg svært urettferdig behandlet, eller noe sånt. Det er naturlig å bli opprørt i en slik situasjon, liksom. Det bør iallefall være rom for følelsesutbrudd i en slik konflikt, men jeg vet ikke om det i praksis er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja.... det er kanskje ikke så rart Oslo Dyreklinikk ikke kan uttale seg om Mike siden han var lagt inn på Veterinærhøyskolen?

Mike ble veldig dårlig rundt 20:00 i dag, fikk en ny sjekk på han og måtte reise på veterinærhøyskolen snarest, han er nå under full overvåkning og skal opereres igjen i morgen. Det var litt mer kritisk enn vi trodde. Den værste beskjeden var at det ikke er sikkert han vil klare seg

Han gav helt opp på slutten... Han er i de beste hender nå...

Jeg er helt knust og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. De ville ha han hvertfall til søndag.

Det er så tomt her hjemme nå...Jeg bare gråter hele tiden

.....gjentas i mange innlegg i den tråden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra en annen tråd. :wacko:

OT: Han var faktisk lagt inn på Oslo dyreklinikk i ensjøveien der, jeg fikk en haug med telefon nr den kvelden Mike var dårlig og det rant blod av han, så jeg ringte det første nummeret og de ba meg komme snarest med han, trodde det var vet. høyskolen, men var oslo dyreklinikk. Ting var litt vanskelig den kvelden og surret endel, man kommer litt i sjokk når du får hjem en hund som holder på å dø av blodmangel <_<
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ringte damen som feilkastererte Mike meg og sa at hun ikke ville dekke beløpet, og at jeg ikke skulle kontakte henne mer fremover. Nå lar jeg media ta saken i sine hender, men hvordan burde jeg går frem for at de ikke overdriver en haug med ting og er litt rett for å få et slag i trynet tilbale fra hun veterinæren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg vet er det ingenting som heter Veterinærmedisinsk Råd. :whistle: Derimot er det noe som heter Yrkesetisk Råd som ligger under nettopp Veterinærforeningen.

Lotta: Tror du trusselen om offentliggjøring kan forklares under formildende omstendigheter? En desperat og fortvilet hundeeier som føler seg svært urettferdig behandlet, eller noe sånt. Det er naturlig å bli opprørt i en slik situasjon, liksom. Det bør iallefall være rom for følelsesutbrudd i en slik konflikt, men jeg vet ikke om det i praksis er det.

Var de vi var i kontakt med i alle fall, og var det dyrlegen som henviste oss dit sa det het :D mer enn det vet ikke jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.... det er kanskje ikke så rart Oslo Dyreklinikk ikke kan uttale seg om Mike siden han var lagt inn på Veterinærhøyskolen?

.....gjentas i mange innlegg i den tråden

Mike var på Oslo Dyreklinikk til tross for at eieren har skrevet Veterinærhøyskolen mange ganger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ringte damen som feilkastererte Mike meg og sa at hun ikke ville dekke beløpet, og at jeg ikke skulle kontakte henne mer fremover. Nå lar jeg media ta saken i sine hender, men hvordan burde jeg går frem for at de ikke overdriver en haug med ting og er litt rett for å få et slag i trynet tilbale fra hun veterinæren...

Først så forlanger du en epikrise av denne veterinæren, samt kopi av hva hennes forsikringsselskap svarte - skriftlig! Det kan hende du ikke får de, men da har du en kopi av brevet du sendte, og forhåpentligvis det hun svarte skriftlig..

Så ber du om epikrise hos Oslo Dyreklinikk..

Så tar du kopi av alle resepter, og skriver en kortfattet sykdomshistorie sånn du opplevde og husker den (bruk gjerne tråden her på sonen som huskeliste) - helst så saklig og nøktern som du klarer - også sender du kopier av dette til Mattilsynet OG tv2 hjelper deg.

Hvorfor skulle du få et slag i trynet tilbake fra hun veterinæren? Du har ikke vært annet enn en bekymra hundeeier, har du vel? Hva får hun sagt som setter deg i et dårlig lys, liksom? At du var bekymra? Skjønte ikke den jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man har vel alltid krav på epikrisen til hunden man står som eier på av veterinæren, jeg tror ikke hun har lov til å nekte det.

Nå slår ikke denne veterinæren meg som veldig imøtekommende, og hun skjønner vel såpass som at epikrisen kan og vil bli brukt mot henne, så at man har KRAV på epikrisen, er ikke det samme som at Silje kommer til å få den sånn helt uten videre.. Og etter hva jeg forsto, så var den visst også tonet ned når den ble sendt til forsikringsselskapet til veterinæren..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...