Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseforbud, medias rolle og den egentlige problemstillingen


Mari

Recommended Posts

Skrevet

det hadde nok ikke blitt samme problemer om de "überkule" gutta hadde en puddel i baksetet.. Hundene hadde nok ikke blitt like "vanskelige"..

For en del år siden var det polarhunder som var det "tøffe"- men det var før kamphundrasene ble populære. jeg har likevel ikke hørt om så mange episoder knyttet til "ûberkule" hundeeiere med polarhunder, her SÅ det nok mer kult ut enn det var. (jada, polarhunder er ikke for folk flest, og en skal være klar over hva man har slags hund..)

(konklusjon: rasen har en del å si... enten man vil innse det eller ikke.. )

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Så hva eksakt har den nye hundeloven gjort for å bedre hunde-Norge? Ikke en dritt, utover det at det har blitt lettere å forby andre "farlige raser" fortløpende..

Det mener jeg er fordi den ikke er tøff nok...

Guest Belgerpia
Skrevet

Media er media - det er ikke stas når en golden biter, sånn er det og ferdig med det - verdenshistorien burde vel i grunnen være bevis nok for at det skal langt mindre til for å stigmatisere grupper - det være seg hund eller mennesker - så hvordan i all verden kan man tro at man skal klare å få media til å forstå at man ikke kan skjære alle am.staffer, rottweilere og andre store raser over en kam er for meg en gåte............ Hallooo liksom..... det er greit å være optimist liksom, men jeg er imponert om noen virkelig tror det går.

Nå har jeg generelt sett ikke noe imot noen raser jeg, og tror i stor grad at de fleste raser er okei om de har okei eiere - og da faller man igjen tilbake på oppdrettere osv. Jeg ser ikke noe poeng i å innføre forbud på forbud på forbud - det gavner ingen. Problemet kan løses relativt enkelt mener jeg - ressurskrevende ja - men ikke overkommerlig:

1. Tvungen ID-merking av alle hunder

* De aller fleste renrasede hunder er jo id-merket - systemet finnes der - det burde ikke kreve for mye ressurser å gjennomføre.

2. Certifikat for å ha hund

* Pålegge landets hundeklubber å avholde kurser med avsluttende prøve (sånn kryss av rett alternativ, legg en mal oppå ved retting og vips så ser man hvor mange feil/riktige man har. Godkjent test = certifikat - Ikke godkjent = sorry du kan ikke kjøpe hund enda, gå ett kurs til. Kurs og eksamen bør være standarisert fra f.eks. NKK.

Certifikatet bør utstedes fra f.eks. NKK - og ha ett unikt nummer ala reg. nummer.

Ikke bare vil det kanskje føre til at færre skaffer seg hund på impuls, det er garantert en flott ny inntektskilde for klubber landet rundt som konstant sliter med dårlig økonomi. Ikke bare får man huka tak i potensielle hundekjøpere før de får hund, man får dem mest sannsynlig også inn i organsiert hundeliv ved at de også da tar påfølgende valpekurs med sin håpefull og forhåpentligvis får de en velfungerende hund også.

3. Linsens for oppdrett - dvs. ha godkjenning for å drive oppdrett

* Eiers certifikatnummer skal sendes inn med både registrering/alternativt id-merkingen sånn at man forsikrer at hund kun er solg til person som har certifikat for å ha hund.

Dette er gjennomførbart, og jeg fatter bare ikke at det ikke gjøres - for det første får man koll på hvem som har hund - og kan spore en hvilken som helst hund tilbake til eier.

Jeg ser at en utfordring kan være ved omplassering, men da bør man ha en lovtekst som sier at enhver er ansvarlig for å kunne dokumentere at man har hunden lovlig eller noe i den duren.

Hovedproblemet vil i alle fall bli borte. Man får luket ut en del tullinger som ikke burde ha hund, færre vil kjøpe hund på impuls.

Og ja - jeg mener at håndhevelsen bør være beinhard - ikke id-merkede hunder hos eiere uten certifikat bør avlives uten noen form for prøving, og oppdrettere som selger valper til personer uten certifikat bør nektes å få registrere valper for all fremtid.

Skrevet
det hadde nok ikke blitt samme problemer om de "überkule" gutta hadde en puddel i baksetet.. Hundene hadde nok ikke blitt like "vanskelige"..

For en del år siden var det polarhunder som var det "tøffe"- men det var før kamphundrasene ble populære. jeg har likevel ikke hørt om så mange episoder knyttet til "ûberkule" hundeeiere med polarhunder, her SÅ det nok mer kult ut enn det var. (jada, polarhunder er ikke for folk flest, og en skal være klar over hva man har slags hund..)

(konklusjon: rasen har en del å si... enten man vil innse det eller ikke.. )

Den "tøffeste" av de überkule gutta her jeg bor, hadde storpuddel, faktisk.. En sort hannhund med lammeklipp.. Ikke veldig trivlig han heller - hverken gutten eller bikkja..

Det mener jeg er fordi den ikke er tøff nok...

Vi er enige DER og.. Selv om jeg fortsatt ikke ser at raseforbud er den beste løsninga..

Skrevet

Apropos Belgerpias innlegg... så burde alle som driver oppdrett av hunder iallfall over en viss størrelse, kanskje rasegruppe, pålegges å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap om mentalitet, atferd og arvelover...

I Sverige, hvor de bruker MH aktivt og det også er andre tester, så har gode bruksoppdrettere virkelig fått dreid raser i de retningene de ønsker - fordi man går inn for det, og vet hva som vil gjøre utslaget iallfall i de store trekk. En god rottweiler kunne være uovertruffen nettopp fordi den "skulle" ha lang lunte, det skulle mye til før den GADD å begynne å jazze seg opp, og det tok tid. Nå har man fått usikre rottweilere som reagerer skarpt og raskt, og det er ingen god ide. Uansett rase.

I Danmark var det en rottweileroppdretter som var ute og luftet tre hunder sammen med et barn, muligens det også et barnebarn som var hundevant. Gutten snublet og stupte fremover, og alle tre gikk på ham. Han overlevde såvidt jeg husker. Den oppdretteren dro vel hjem og avviklet hele hundeholdet med øyeblikkelig virkning; han sa at han ikke likte det han kanskje hadde fått frembragt i form av overdreven jaktlyst - som var det som man mente utløste det hele, og som så ble fulgt altfor sterkt opp, uten at sperrene trådte inn.

Den episoden det refereres til, var et barn som satt på skuldrene til den som foret - og som hunden hoppet opp og beit etter. Det dette minner meg mest om, er hvordan enkelte hunder prøver å "ta tak i" en hund man løfter opp. Og det går over i noe ganske mer vemmelig enn "hilsing"....

Skrevet
PS. Jeg la merke til at i rasestatistikkene, så var to av de beste rasene som ble testet malinois og lakenois! Det sier vel egentlig om testen at den later til å måle hundenes gode nerver... at testvinnerne ikke er lettskremte... og ikke så mye mer. En god test bør vel heller måle hva hunden gjør når den VIRKELIG er kommet i en situasjon der den har følt seg så truet at den har reagert - og så ser hvordan den AVreagerer.

Helt enig, det er faktisk det som betyr noe. At en hund har nerver nok til å takle støy, bevegelser og andre påvirkninger gjør den nødvendigvis ikke til en fullkommen hund. Jeg mener at det er hva hunden gjør etterpå som sier noe om hundens styrke.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...