Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseforbud, medias rolle og den egentlige problemstillingen


Mari

Recommended Posts

det hadde nok ikke blitt samme problemer om de "überkule" gutta hadde en puddel i baksetet.. Hundene hadde nok ikke blitt like "vanskelige"..

For en del år siden var det polarhunder som var det "tøffe"- men det var før kamphundrasene ble populære. jeg har likevel ikke hørt om så mange episoder knyttet til "ûberkule" hundeeiere med polarhunder, her SÅ det nok mer kult ut enn det var. (jada, polarhunder er ikke for folk flest, og en skal være klar over hva man har slags hund..)

(konklusjon: rasen har en del å si... enten man vil innse det eller ikke.. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Guest Belgerpia

Media er media - det er ikke stas når en golden biter, sånn er det og ferdig med det - verdenshistorien burde vel i grunnen være bevis nok for at det skal langt mindre til for å stigmatisere grupper - det være seg hund eller mennesker - så hvordan i all verden kan man tro at man skal klare å få media til å forstå at man ikke kan skjære alle am.staffer, rottweilere og andre store raser over en kam er for meg en gåte............ Hallooo liksom..... det er greit å være optimist liksom, men jeg er imponert om noen virkelig tror det går.

Nå har jeg generelt sett ikke noe imot noen raser jeg, og tror i stor grad at de fleste raser er okei om de har okei eiere - og da faller man igjen tilbake på oppdrettere osv. Jeg ser ikke noe poeng i å innføre forbud på forbud på forbud - det gavner ingen. Problemet kan løses relativt enkelt mener jeg - ressurskrevende ja - men ikke overkommerlig:

1. Tvungen ID-merking av alle hunder

* De aller fleste renrasede hunder er jo id-merket - systemet finnes der - det burde ikke kreve for mye ressurser å gjennomføre.

2. Certifikat for å ha hund

* Pålegge landets hundeklubber å avholde kurser med avsluttende prøve (sånn kryss av rett alternativ, legg en mal oppå ved retting og vips så ser man hvor mange feil/riktige man har. Godkjent test = certifikat - Ikke godkjent = sorry du kan ikke kjøpe hund enda, gå ett kurs til. Kurs og eksamen bør være standarisert fra f.eks. NKK.

Certifikatet bør utstedes fra f.eks. NKK - og ha ett unikt nummer ala reg. nummer.

Ikke bare vil det kanskje føre til at færre skaffer seg hund på impuls, det er garantert en flott ny inntektskilde for klubber landet rundt som konstant sliter med dårlig økonomi. Ikke bare får man huka tak i potensielle hundekjøpere før de får hund, man får dem mest sannsynlig også inn i organsiert hundeliv ved at de også da tar påfølgende valpekurs med sin håpefull og forhåpentligvis får de en velfungerende hund også.

3. Linsens for oppdrett - dvs. ha godkjenning for å drive oppdrett

* Eiers certifikatnummer skal sendes inn med både registrering/alternativt id-merkingen sånn at man forsikrer at hund kun er solg til person som har certifikat for å ha hund.

Dette er gjennomførbart, og jeg fatter bare ikke at det ikke gjøres - for det første får man koll på hvem som har hund - og kan spore en hvilken som helst hund tilbake til eier.

Jeg ser at en utfordring kan være ved omplassering, men da bør man ha en lovtekst som sier at enhver er ansvarlig for å kunne dokumentere at man har hunden lovlig eller noe i den duren.

Hovedproblemet vil i alle fall bli borte. Man får luket ut en del tullinger som ikke burde ha hund, færre vil kjøpe hund på impuls.

Og ja - jeg mener at håndhevelsen bør være beinhard - ikke id-merkede hunder hos eiere uten certifikat bør avlives uten noen form for prøving, og oppdrettere som selger valper til personer uten certifikat bør nektes å få registrere valper for all fremtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det hadde nok ikke blitt samme problemer om de "überkule" gutta hadde en puddel i baksetet.. Hundene hadde nok ikke blitt like "vanskelige"..

For en del år siden var det polarhunder som var det "tøffe"- men det var før kamphundrasene ble populære. jeg har likevel ikke hørt om så mange episoder knyttet til "ûberkule" hundeeiere med polarhunder, her SÅ det nok mer kult ut enn det var. (jada, polarhunder er ikke for folk flest, og en skal være klar over hva man har slags hund..)

(konklusjon: rasen har en del å si... enten man vil innse det eller ikke.. )

Den "tøffeste" av de überkule gutta her jeg bor, hadde storpuddel, faktisk.. En sort hannhund med lammeklipp.. Ikke veldig trivlig han heller - hverken gutten eller bikkja..

Det mener jeg er fordi den ikke er tøff nok...

Vi er enige DER og.. Selv om jeg fortsatt ikke ser at raseforbud er den beste løsninga..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos Belgerpias innlegg... så burde alle som driver oppdrett av hunder iallfall over en viss størrelse, kanskje rasegruppe, pålegges å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap om mentalitet, atferd og arvelover...

I Sverige, hvor de bruker MH aktivt og det også er andre tester, så har gode bruksoppdrettere virkelig fått dreid raser i de retningene de ønsker - fordi man går inn for det, og vet hva som vil gjøre utslaget iallfall i de store trekk. En god rottweiler kunne være uovertruffen nettopp fordi den "skulle" ha lang lunte, det skulle mye til før den GADD å begynne å jazze seg opp, og det tok tid. Nå har man fått usikre rottweilere som reagerer skarpt og raskt, og det er ingen god ide. Uansett rase.

I Danmark var det en rottweileroppdretter som var ute og luftet tre hunder sammen med et barn, muligens det også et barnebarn som var hundevant. Gutten snublet og stupte fremover, og alle tre gikk på ham. Han overlevde såvidt jeg husker. Den oppdretteren dro vel hjem og avviklet hele hundeholdet med øyeblikkelig virkning; han sa at han ikke likte det han kanskje hadde fått frembragt i form av overdreven jaktlyst - som var det som man mente utløste det hele, og som så ble fulgt altfor sterkt opp, uten at sperrene trådte inn.

Den episoden det refereres til, var et barn som satt på skuldrene til den som foret - og som hunden hoppet opp og beit etter. Det dette minner meg mest om, er hvordan enkelte hunder prøver å "ta tak i" en hund man løfter opp. Og det går over i noe ganske mer vemmelig enn "hilsing"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PS. Jeg la merke til at i rasestatistikkene, så var to av de beste rasene som ble testet malinois og lakenois! Det sier vel egentlig om testen at den later til å måle hundenes gode nerver... at testvinnerne ikke er lettskremte... og ikke så mye mer. En god test bør vel heller måle hva hunden gjør når den VIRKELIG er kommet i en situasjon der den har følt seg så truet at den har reagert - og så ser hvordan den AVreagerer.

Helt enig, det er faktisk det som betyr noe. At en hund har nerver nok til å takle støy, bevegelser og andre påvirkninger gjør den nødvendigvis ikke til en fullkommen hund. Jeg mener at det er hva hunden gjør etterpå som sier noe om hundens styrke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...