Raseforbud, medias rolle og den egentlige problemstillingen

[Mari]

Nei, hvis du skal ha "studert" dette, så burde du vite at det er en langt mer komplisert dans enn som så - og at sammenhengene er langt mer komplisert. Og at det OGSÅ har noe med en samfunnsutvikling som gjorde sitt til at "tøffe hunder" ble så populære, og at endel av disse eierne langt fra gjorde saken bedre. Og at folk er blitt såpass "naive" i forhold til dyr og atferd, langt fra bondesamfunnets realisme og "sunne bondevett", at de forventer Disney-dyr og blir svært redde for dyr som oppfører seg som... dyr.

Nettopp! Jeg blir glad langt inni sjela over at du klarer så godt å sette så og si hele problemstillingen i så få ord!

Og det er nettopp derfor at det i min mening blir så utrolig feil av Dagbladets journalist å framstille saken så grunnt som å bare fokusere på rase. For hva slags inntrykk sitter hvermansen igjen med etter å ha lest denne artikkelen? Får de noe slags innblikk i de så utrolige viktige poengene til Akela, eller sitter de igjen med et inntrykk av at amstaffer er blodtørstige beist og intet annet? Jeg mener at folk flest har krav på en mer nyansert framstilling på raseproblematikken enn det Dagbladet velger å gi dem, akkurat det ville vært langt mer samfunnsnyttig enn det norsk presse serverer allmenheten.

Jeg synes slettes ikke det er greit at pressen, selv om den er drevet av motivasjon for å selge, får lov til å gi et så skjevt bilde når de virkelige problematikken er noe helt annet. Hvorfor? Fordi pressen har utrolig mye makt. At hendelser som dette skjer er et hundeholdsproblem, ikke et raseproblem. Men Dagbladet gjør det til det første. Jeg mener også det er vår plikt som de mest hundeengasjerte å rope opp og si at dette aksepterer vi ikke. Hvem skal ellers gjøre det? Lar vi dem holde på som de vil kan Susannes profeti fort bli en virkelighet, og det er det ingen som ønsker! Pressen (bl.a. forøvrig) tok myndighetene i et skikkelig balletak i forkant av forskriftene, politikerne kunne ikke gjøre annet enn å respondere. Pressen har enorm makt, og det skal ikke undervurderes. Vi har jo alle sett ringvirkningene av det! Jeg synes vi må jobbe hardt for at det ikke skjer igjen.

Det er ikke denne artikkelen spesifikt som gjør at jeg reagerer som jeg gjør, det er at det er nettopp denne type journalistikk er det som er normen når slike ting skjer. Og dere får være så uenige som dere bare vil, men det blir i langt større grad skreket ut når det gjelder visse raser enn andre. Det er forøvrig sagt med beina godt plantet på jorda når det kommer til de rasene jeg er gladest i.

Jeg tror vi er helt avhengige av å stå sammen som hundefolk om vi skal komme noen vei jeg, og jeg lurer på om ikke starten er at vi begynner å sette litt krav til media.

Jeg skrev forøvrig en mail til journalisten og redaktøren i Dagbladet etter å ha lest artikkelen. Plukk i vei som dere ønsker, det har jeg ingen problem med. Men jeg håper at jeg har klart å formidle et budskap inni alt pjattet mitt. Nemlig at bildet er lagt mer nyansert enn pressen velger å framstille det, og at det er nettopp nyansene vi må sette fokus på. Det tror jeg vil føre til et tryggere hundenorge hvor eiere har mer kunnskap, og tar mer ansvar. Det er vel det som er målsetningen vår?

Jeg klarer nemlig ikke å gi slipp på drømmen om å få retten til å eie min favorittrase i Norge. I tillegg mener jeg raseforbud er helt mot sin hensikt og har uønskete ringvirkninger. Så da får jeg kjempe.

Hei Øystein!

Jeg leste artikkelen din i Dagbladet 23.06.07 (link: http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/06/23/504347.html ) om den beklagelige hendelsen med to amstaffer i Hedmark. Jeg er svært engasjert i raseproblematikk generelt og spesielt den rasespesifikke lovgivning vi har i Norge. Det er ikke til å komme unna at media spilte en sentral rolle i forkant av forskriftene, noe som selvsagt er svært beklagelig siden media er drevet av behovet for å selge. Dessverre er din artikkel farget som så mange andre når det kommer til akkurat disse rasene.

Jeg vil vise til Vær Varsom Plakaten, og ber om at artikler i senere tid vil være langt mindre forutinntatt enn den jeg leste på Dagbladets nettsider noen dager siden.

Som eier av disse rasene møter jeg mange fordommer og stigmatisering av både meg persolig, og mine hunder. Jeg har fått drapstrusler på mine hunder, og blitt kalt kriminell og det som langt verre er på åpen gate. Dette har jeg lært meg å leve med, og jeg er fullstendig klar over at det blir en del av mitt hundehold når jeg velger en så utsatt rase som amstaff. Det er alikevel til stor frustrasjon når jeg leser slike artikler som ble trykket i Dagbladet, fordi det er nettopp derfra stigmatiseringen kommer. Pressen har stor makt i Norge, og det er ikke uten grunn at Vær Varsom Plakaten skriver: "Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke!". Jeg ønsker derfor å oppfordre til en lagt mer nyansert framstilling rundt hunderaser og raseproblematikk, slik at debatten kan brukes på nyttig vis.

Amstaffen er blitt pressens sorte får, man leser sjelden om biteepisodene som skjer med andre hunderaser, og som utrolig nok skjer i langt større grad. Da en Pit Bull bet et barn i Brasil var ikke norsk presse sene om å dekke saken, men da en St. Bernhard faktisk drepte en fire år gammel gutt i Nederland var det tyst som i graven. Det indikerer som tidligere sagt at amstaff/pit bull er blitt rasen(e) pressen elsker å hate. Det er flere problemstillinger rundt en slik sort/hvitt framstilling av en hel rase. For det første kan det virke helt mot sin hensikt, nemlig at rasen tiltrekkes av de mennesker som absolutt ikke burde hatt hund. Mennesker som søker etter egenskaper i en hund som det ikke er rom for i det norske samfunn. Nå må jeg innskyte at jeg tror de fleste vil bli skuffet over amstaffen om den blir skaffet i slik henseende, da en rasetypisk amstaff er en svært mentalt solid rase med en uovertruffen kjærlighet til mennesker. Vi har dessverre ingen statistikker over mentalitet og gemytt på forskjellige hunderaser i Norge, og selv om jeg vet at tallene ikke direkte kan oversettes, viser jeg alikevel til statistikkene fra American Temperament Test Society:

Prosentvis bestått:

American Staffordshire Terrier: 83,9%

American Pit Bull Terrier: 84,1%

Til sammenligning:

Golden Retriever: 83,8%

Engelsk Setter: 73,7%

Pomeranian: 75,0%

(For å lese mer: http://www.atts.org )

Jeg synes dette indikerer at det ikke er uforutsigbare beist vi har med å gjøre. Men som med alle hunderaser har jeg ingen problem med å innrømme at de kan bli farlige i feil hender, ei heller at det finnes invidivider av rasene som er potensielt farlige. Og det er vel nettopp her det ligger, at farlige hunder er individer, ikke raser. Å si noe annet er like feil som å påstå at alle innvandrere er kriminelle.

Tilbake til ringvirkninger av en sort/hvitt framstilling av raseproblematikk. Ved å peke ut enkelte raser som farlige, indikerer man automatisk at alle andre raser er trygge. Dette er veldig skummelt, direkte feil, og er rett og slett en oppfatning som er farlig. Det er viktig å innse at så lenge vi velger å ha rom for hunder i det norske samfunn, vil vi oppleve hendelser hvor de biter. Hunder har tenner, de kan bli redde, bli misforstått, og de kan bli sinte. Risikoen er riktignok svært liten for å bli bitt av hund, sjansen er faktisk større for å dø av ballonger enn å bli drept av en hund. Nå mener jeg ikke å bagatellisere, for et hvert hundebitt er et for mye, men det er viktig å forstå at siden hunder er en såpass stor del av vårt samfunn vil de bite. Jeg tror det er viktig å definere omfanget av problemstillingen, slik at vi ikke skyter spurv med kanon for å si det slik. Hvor stort problem er egentlig hundebitt i vårt samfunn? Det er et svært relevant spørsmål i min mening.

Det er i følge Norsk Kennel Klubb blitt registrert 1639 amstaffer i Norge fra 1997 til og med 2005, alle er selvsagt ikke lenger i live, men man kan vel trygt si at amstaffen er en populær selskapsrase. Dette bør tas i betraktning når man skriver om hendelser hvor spesifikke raser er involvert. En rases antall og popularitet har en rekke konsekvenser i forhold til grad av målrettet og seriøst avl, og også med tanke hvem de havner hos. Det er heller neppe vanskelig å tro at en tallrik rase vil ha flere bitehendelser på samvittigheten. Dette ser vi for eksempel ved at Golden Retriever gjerne er høyt representert i bitestatistikker, det finnes jo så mange av dem. Det betyr ikke automatisk at rasen i seg selv er farlig. Dessverre er det litt mer komplisert enn som så. Det er forøvrig svært vanskelig, om ikke umulig, å si noe sikkert om hvilke hunder som biter i Norge, da det ikke blir ført representativ bitestatistikk her til lands.

Dagbladets artikkel har i sin framstilling av saken eneste fokus på rase, noe som er en svært grunn framstilling. Det er gjort mye forskning på hundebitt på verdensbasis, bl.a. av godt skolerte akademikere og forskere. En soleklar mening har disse til felles, og det er at å stigmatisere en rase slik Dagbladet gjør er direkte feil. De er rimelig klare i sin tale at når de kommer til å redusere antall hundebitt, er ikke rasespesifikk lovgivning veien å gå. (ref. Rudi DeMeester, Karen Delise mm.) En hunds farlighet går ikke på rase, men på individ. Hadde det vært så enkelt at man med riktighet kunne stemple raser som farligere en andre hadde jeg vært en av de største forkjempere for rasespesifikk lovgivning. For det er jo nemlig slik at vi ALLE ønsker et trygt samfunn hvor hunder ikke biter, også vi som velger å dele livet vårt med disse forhåndsdømte rasene. Vi ønsker selvsagt ikke farlige hunder mer enn andre.

Jeg tror at pressen har lagt å gå når det kommer til en samfunnsnyttig debatt rundt hund, hundehold og bitehendelser. Artikkelen er et godt eksempel på dette. Fokus bør ligge på den virkelige problematikken, som er manglende innsikt fra hundeeiers side, manglende innsikt i hunder som de dyrene de faktisk er før de velger å skaffe en, at hundeeiere skaffer seg hunder uten å sette seg inn i rasespesifikke egenskaper slik at de kan velge rase etter behov og ønsker, og et manglende ansvar i forhold til individet de har i hus. I stedet velger norsk media å fokusere på rase, et svært forenklet og grunnt utgangspunkt.

Jeg håper at dette kan gi grobunn for en saklig diskusjon rundt raseproblematikk, og at Dagbladet tar utfordringen med å gå i bresjen for en slik debatt. Derfor sender jeg også denne mailen til Dagbladets Debatt-avdeling, og Dagbladets redaktør for nettsidene.

Med vennlig hilsen,

Mari Fxxxxxx

[akela]

Men jeg mener du "kamuflerer" noe i det ellers greie brevet: Og det er at en menneskevennlig hund kan være svært "hundeuvennlig" - så da blir testene du trekker frem, ikke relevante: Der testes hundene på mennesker. Og KUN på mennesker. Og nettopp dette blir jo beskrevet som en ønskelig egenskap også på pitbull brukt i hundekamper fordi de skal kunne håndteres.

Derimot er hundeaggresjon noe som flere HUNDEeiere enn meg har vært opptatt av i forhold til amstaff. Derfor blir iallfall jeg litt "lei" av at atferd mot mennesker, som vel de fleste som har truffet nok amstaffer er enig i er riktig så frimodig og fin, blandes inn med atferd mot hunder - som er det som først og sist har bekymret meg, i forhold til akkurat denne rasen.

Det er vel poengtert fra hun som var talsmann for amstaff i Terrierklubben at "ja, det er en stor terrier og de fyrer fort", og at de også har en solid jaktlyst. Det har jo vel også vært fundert i at jaktlyst kan være en like stor mulig årsak til både angrep på mennesker og dyr, som "aggresjon", og høy jaktlyst er jo noe som tradisjonelt er positivt på hund i forhold til trening - men som kanskje kan komme i ubalanse i forhold til for eksempel det å gå raskt inn i kampmodus?

Igjen... fordi så mange fjerner seg fra "bondesamfunnet" og "bondevettet", så fører det BÅDE til redsel for alt som kan virke "skummelt" - men kanskje også en blåøydhet i forhold til at man tror at "alle kan være venner og leke i parken"?

Kanskje alle hunder ikke KAN være venner, eller KAN gå sammen med alt annet, og det krever også sin eier å innse rekkevidden av - og kanskje også å innrømme. For DET sitter hardt inne; amstaffer er gjerne mye snillere enn alle andre raser tilsammen ifølge entusiastene

Men samtidig skal man ikke tøffe seg med dette heller, slik tilfellet dessverre var for endel eiere av det useriøse slaget også. Det finnes da andre raser som ikke er særlig elskelige mot andre hunder, enten det er av samme kjønn eller uavhengig av det, der det "bare er slik", og så holder man dem på forsvarlig vis.

Når det gjelder mediene, så har de neppe noen egeninteresse av å "ta balletak" verken på den ene eller den andre. Derimot gjelder en god story... og der bød hundebittfedrene på nok av dem. Nå går kanskje for eksempel Terje Bolling litt langt på endel ting, men han gir jo dem "æren" for hele lovgivningen - at de fikk virke som rådgivere for loven, på en måte som NKK protesterte på overfor departementet og hvem saksbehandleren lyttet til. Og den som "la opp til det", var videre statsråd Dørum - som var medfølende til det fullstendig ukritiske. Og dessverre så ble det en "god sak" av det... fordi det var fedre som hadde mistet barn som snakket. En av dem er en svært dyktig journalist forøvrig. Og det som skjedde, når hundeorganisasjoner ringte journalister, ifølge en aktivist mot loven jeg snakket med, var at pressefolkene gjerne svarte "jeg er far selv"... og levde seg inn i de tragiske hendelsene bak disse tre fedrene.

Og så blandet suppa seg, med det som skjedde på amstaffronten - med en viss eiergruppe som var sin egen rases verste fiende, men som egentlig bare var i en liten del av Oslo. Men ja, det er der avisene lages, og det var der politiet gikk hardt ut også - de har jo dels brukt folks hundehold som våpen/brekkstang mot dem, som i tilfellet i Bergen (der en tidligere kriminell ble trakassert, og man nærmest provoserte frem en reaksjon hos de to amstaffene som politifolkene skjøt med håndvåpen; det var mannen de var ute etter). Jeg føler at politiet har brukt dette som et middel til å "uroe" visse miljøer, men at de får det til å høres mer "edelt" ut.

Men det handler jo "bare" om at noen raser krever mer ansvarsfølelse av eieren enn andre, og at det ikke er et lett spørsmål å håndtere. Når folk ikke viser denne ansvarsfølelsen, og lar hunder som har aggresjoner mot andre - kanskje fordi de er i en "flokk" på to - få anledning til å angripe andre hunder på denne måten.... så synes jeg ikke det er saken å fronte amstaffsaken på.

Derimot er saken med "Princess", som NKK engasjerte seg i også, en sak man BURDE støtte.

[akela]

PS. Jeg la merke til at i rasestatistikkene, så var to av de beste rasene som ble testet malinois og lakenois! Det sier vel egentlig om testen at den later til å måle hundenes gode nerver... at testvinnerne ikke er lettskremte... og ikke så mye mer. En god test bør vel heller måle hva hunden gjør når den VIRKELIG er kommet i en situasjon der den har følt seg så truet at den har reagert - og så ser hvordan den AVreagerer.

[Mari]

Jeg sliter litt med n-knappen, så jeg beklager alle skrivefeil.

Men jeg mener du "kamuflerer" noe i det ellers greie brevet: Og det er at en menneskevennlig hund kan være svært "hundeuvennlig" - så da blir testene du trekker frem, ikke relevante: Der testes hundene på mennesker. Og KUN på mennesker. Og nettopp dette blir jo beskrevet som en ønskelig egenskap også på pitbull brukt i hundekamper fordi de skal kunne håndteres.

[klippe]

Det er vel poengtert fra hun som var talsmann for amstaff i Terrierklubben at "ja, det er en stor terrier og de fyrer fort", og at de også har en solid jaktlyst. Det har jo vel også vært fundert i at jaktlyst kan være en like stor mulig årsak til både angrep på mennesker og dyr, som "aggresjon", og høy jaktlyst er jo noe som tradisjonelt er positivt på hund i forhold til trening - men som kanskje kan komme i ubalanse i forhold til for eksempel det å gå raskt inn i kampmodus?

[klippe mer]

Men samtidig skal man ikke tøffe seg med dette heller, slik tilfellet dessverre var for endel eiere av det useriøse slaget også. Det finnes da andre raser som ikke er særlig elskelige mot andre hunder, enten det er av samme kjønn eller uavhengig av det, der det "bare er slik", og så holder man dem på forsvarlig vis.

Jeg føler ikke at jeg kamuflerer noe i for seg, og de som har lest mine innlegg i diverse rasedebatter vet at jeg har ingen problemer med å informere om rases "mørkere" sider. Jeg laget til og med en egen klistret tråd om hundeaggresjon inne på AB-forumet, slik at folk innser hva de har mellom hendene og vet hva de skal gjøre om det å skulle smelle. Helst før de anskaffer en.

Men, som du også i tidligere rasediskusjoner har sagt, har rasedebatten (uriktig) dreid seg om farlighet ovenfor mennesker, så jeg valgte å forholde meg til det. I tillegg hadde mailen min blitt lang og lengre enn lang om jeg skulle fått med alt jeg mener om både rasene og det politiske spillet rundt de. Jeg må starte en plass, så får jeg se om jeg vil bli hørt og evetuelt ta det derfra. Jeg ble forøvrig intervjuet i Dagsavisen en gang, en sak om nettopp raseforbud. Under intervjuet informerte jeg uoppfordret journalisten om rasens historie og dens gjenlevende egenskaper i et forsøk på å nyansere rasen. Merkelig nok ble ikke det trykket. Go figure.

Jeg har sett bullehunder i full fyr, det er ikke et pent syn, og det kan som du så riktig sier gå fort. Det er viktig å vite om man skal eie en slik hund. De er ikke Frognerparken-hundene, og om det er det man ønsker får man heller gå for andre raser. Men år det er sagt skal det også sies til deres forsvar at de er førermyke hunder som lett lar seg dressere, og det er slettes ikke vanskelig å trene inn kontroll rundt andre hunder når man bare vet hva man har på andre siden av kobbelet. Jeg ser sjelden amstaffer klikke i vinkel om de bare ser en annen hund, der er det i min erfaring en annen rase som brilljerer. Ellers er jeg en av de som mener at en Amstaff er samme rase som Pit Bull (bare en litt annen type), og mantraet "ever trust a pit bull ot to fight" helt klart er gjeldende.

Ingen av mine bullehunder har vært hundeaggressive, et mulig resultat av jobben jeg gjorde fra de var små, evt var det bare de individene de var. Moshi ble dessverre bare et og et halvt gammel før hun døde, så jeg vet ikke hvordan hun hadde blitt om hun hadde fått vokst til og blitt hund. Amstaffhannen jeg har nå er ikke så glad i gutta, men det er faktisk verdens enkleste sak å forholde seg til, han får bare ikke lov til å møte dem. Han er lettstyrt og avreagerer på en plett. Han er den enkeste hunden jeg noen sinne har forholdt meg til. Hadde han ikke vært så ustyrtelig teit, morsom og stappfull av personlighet, hadde han vært på grensen til kjedelig. Jeg hadde ikke hatt noen problem med å satt han til en uerfaren eier med beskjed om at han ikke skal hilse på andre hanner. No problem, de hadde levd lykkelig i alle sine dager. Det høres sikkert ut som en forsvarstale, noe det ikke er ment som å være, men de aller aller fleste amstaffer jeg har møtt har vært ganske så ukompliserte vesener.

Angående jakt er jeg enig med deg, det har jeg vært i lignende debatter tidligere også. Jeg tror også mange angrep av hund har bunnet i jakt og predatoratferd. Men amstaffen har ikke så mye jakt som det man skulle tro. Se f.eks på Geneticas raseprofil: http://www.genetica.se/manuskript/staffordshire.pdf , så scorer de rimelig lavt på både jakt og gripande.

Min Bacon hadde en solid dose jakt hun, men siden hun hadde knallsolide nerver, kjapp avreaksjon og lite mot tok hun de riktige avgjørelsene når alt kom til alt. Barbro Börjeson sa hun var en av de beste amstaffene hun hadde testet, og at tendesen hun så på amstaffer var heller feghet, at de rømte i stressede situasjoner. Igjen føler jeg for å påpeke at jeg ikke forsøker å rosemale, det er informasjon og erfaringer jeg har plukket med meg på veien. Jeg ønsker på ingen måte å bortforklare. (rart hvordan man må veie sine ord når man skal diskutere amstaff, gitt )

Mye jakt i spesifikke situasjoner kan trigge riktig så stygge hendelser, men jeg vet ikke om det er mer utbredt hos bullehundene enn andre raser? Jeg husker den lille valpen som ble drept av et par mynder for noen år siden, og huskyen (tror jeg det var?) som lekte frisbee og gikk i overslag på et barn. Jeg tror uansett at slike hendelser er svært sjeldne uansett rase.

Og som jeg skrev i mailen, så lenge vi har hunder i samfunnet vil vi alltid se biteulykker. Så lenge huder har tenner vil vi alltid se hundebitt. Poenget er vel å forsøke å minimere disse, det vil vi jo alle, og hva som er den beste veien dit.

Rasehysteri (som forekommer fra begge sider i stor grad!) tror jeg har lite for seg, og det tar fokus vekk fra det som er langt viktigere. Det er nettopp det jeg forsøker å adressere, for først da tror jeg vi kan komme noen vei. Men jeg tror vi må i lagt større grad stå sammen enn det vi gjør, for å ta det første steget i riktig retning.

Når det gjelder mediene, så har de neppe noen egeninteresse av å "ta balletak" verken på den ene eller den andre. Derimot gjelder en god story...

Jeg tror at mediene ser en god story i å sette politikere i klem. Det er vel derfor det er en såpass utakkemlig jobb å være politiker? Man får dritt uansett, damned if you do and damned if you don't, eller noe sånt. Egeninterressen kommer inn fordi de sensasjonaliserer for å selge, de sa journalistene fra Dagsavisen åpent og ærlig da jeg ble intervjuet, og det var vel kanksje derfor jeg ble feilsitert ved et par anledninger selv om jeg hadde gjort de oppmerksomme på det i forkant.

[klippe bort en grei oppsummering av noe av det som skjedde i kulissene i forkant av forskriften]

Det jeg har lært av hele raseforbudsgreia er at man skal ikke ta noe for gitt, at lover kan bli vedtatt på tross av alle faguttalelser, og slik loven står i dag er det lett som en plett å slenge flere og flere raser inn i forbudsbøtta. (Jepp, jeg var knallrosanaiv jeg) Det er det siste jeg ønsker, jeg ønsker heller en konstruktiv angrepsvinkel til et problem jeg ikke engang vet størrelsen av.

Så, hva kan gjøres for å sørge at raseforbudet ikke blir utvidet? Og hva kan gjøres for at jeg i framtiden kan få eie en apbt? Hva kan vi gjøre for at folk tar større ansvar og setter seg inn i hund og hundehold i større grad enn i dag?

Men det handler jo "bare" om at noen raser krever mer ansvarsfølelse av eieren enn andre, og at det ikke er et lett spørsmål å håndtere. Når folk ikke viser denne ansvarsfølelsen, og lar hunder som har aggresjoner mot andre - kanskje fordi de er i en "flokk" på to - få anledning til å angripe andre hunder på denne måten.... så synes jeg ikke det er saken å fronte amstaffsaken på.

Det er selvsagt ingen måte å fronte amstaffsaken på! Det er det jo heller heldigvis ingen som påstår. Men det er jo nettopp litt av det du skriver som er poenget mitt. At fokus bør ligge på hundeholdet, ikke raser. Der rasevalg er en selvfølgelig del av et ansvarlig hundehold. Den biten forsvinner helt i rasesuppa, og det er nettopp den både vi som hundefolk og media burde angripe. For man kan si så mye om så mangt, alle raser har "sine" issues som man skal ta hensyn til, og det som er et problem for en er ikke nødvendigvis et problem for nestemann. Jeg har f.eks ingen problem med å godta hundeaggresjon, men ville fått fnatt av en Boerboels vokting, for ikke å snakke om en Border Collies gjeting! Og etter å ha lest malle-diskusjonen i Debattkjelleren er jeg en gang for alle overbevist om at noe sånt aldri skal inn i mitt hus! Venninna mi hadde ikke taklet en Terv, men en Staff hadde vært perfekt for henne. Jeg mener ansvaret er like stort, det er bare fordelt litt forskjellig i praksis. Det er helt greit å være ueig i det, men i bunn og grunn handler det om å ta informerte valg, og det er informasjon allmennheten har godt av.

Igjen føler jeg at om vi (vi hundeengasjerte som faktisk i stor grad representerer hundenorge) skal komme noen vei, kan vi som et steg på veien kreve en litt mer nyansert medieinstitusjon som heller kan fokusere på det som virkelig er problemene når vi begynner å snakke om farlige hunder. Vi kan drive informasjonsarbeid, og forsøke å sørge for at det blir lagt fokus på litt etologi, læringsteori og forståelse for hund, ikke sensasjonsoppslag om enkelthendelser av spesifikke raser. Jeg er en stor tilhenger av forebygging av problemer i mitt hundehold, og jeg tror helt oppriktig at det kunne ført til mye bra hundepolitisk også.

Derimot er saken med "Princess", som NKK engasjerte seg i også, en sak man BURDE støtte.

+1

PS. Jeg la merke til at i rasestatistikkene, så var to av de beste rasene som ble testet malinois og lakenois! Det sier vel egentlig om testen at den later til å måle hundenes gode nerver... at testvinnerne ikke er lettskremte... og ikke så mye mer. En god test bør vel heller måle hva hunden gjør når den VIRKELIG er kommet i en situasjon der den har følt seg så truet at den har reagert - og så ser hvordan den AVreagerer.

Igjen er jeg helt enig med deg, Akela. Men det finnes ingen slike representative statistikker. Allmennheten ønsker å forholde seg til enkle saker og ting, og jeg tror det er altfor mye å forvente at Dagbladets lesere skal sette seg in i kunsten å lese MH-diagram. Selv om ATTS' test helt sikkert ikke er av de aller beste, så kan man alikevel se indikasjoner i min mening. Indikasjon var også ordvalget mitt i mailen. Det synes jeg det er lov til å peke på. Jeg forsøker ikke å vri på fakta om det er det du mener?

[vipsen]

Splittet fra dette emnet. Pm meg ved uenighet om topicvalg så endrer jeg.

[Therese_]

Det sier vel egentlig om testen at den later til å måle hundenes gode nerver... at testvinnerne ikke er lettskremte... og ikke så mye mer. En god test bør vel heller måle hva hunden gjør når den VIRKELIG er kommet i en situasjon der den har følt seg så truet at den har reagert - og så ser hvordan den AVreagerer.

For å vurdere om en hund er farlig, ville jeg hatt mer nytte av å vite hva den oppfatter som en trussel og hvordan den reagerer på den. At hunden kan avreagere raskt etter å ha skambitt noe, er mindre viktig. Greit for hunden, men kanskje irrelevant for stakkaren den bestemte seg for å ta?

[Mari]

Sånn angående mentaltester og slikt.

I Belgia avliver de ikke automatisk hunder som oppfattes som potensielt farlige. De sender hunden gjennom en test, laget av atferdsfolk om jeg husker riktig, nettopp for å se hva hunden reagerer på og også reaksjonsmønsteret til hunden. Jeg vet ikke om dette gjelder hunder som allerede har bitt, meg jeg *tror* det, uten å være bombesikker.

Da blir hunden testet for toleransegrense i forhold til bla.a mat, andre hunder, uforutsigbare lyder og bevegelser, barn (selvsagt bare til en viss grad pga av sikkerhet) og slike ting. Altså hverdagsopplevelser hunden må kunne takle. Mye kan sikkert sies om denne testen også, den er neppe perfekt. De bruker f.eks den der plasthånden man ser på Animal Control på TV, og jeg tror "barnet" er en dukke. (Jeg tror de sjekker med levende barn også, men da på god avstand). Selv om testen ikke er skuddsikker, tror dere noe sånt er en konstruktiv måte å gjøre ting på? Er dette noe for Norge, som et alternativ til dagens lovgivning? Både for hundeindivitet og samfunnet generelt?

Det er myndighetene i Belgia som betaler for kalaset for den enkelte hund, men jeg ser ikke problemet med at hundeeier skulle ta utgiftene. Da blir det kanskje mer gjennomførbart i lille Norge.

Jeg har dessverre ingen linker å vise til, jeg lærte om dette på NAS' seminar om farlige hunder i 2005 (tror jeg det var). Forøvrig et veldig interessant foredrag som gikk over en hel helg, med mange kompetente foredragsholdere. Min favoritt var Rudi DeMeester (doktor- eller professorgrad i "farlige hunder-problematikken), som hadde svært gode og jordnære synspunker rundt dette. Han anbefales virkelig om noen får mulighet til å høre ham en gang.

Jeg tror han viste til prosenter i forhold til suksessen på tiltaket, jeg kan bla gjennom notatene mine om noe ønsker det.

[Lockheed]

Siden det har blitt et nytt evne, vil jeg forklare mitt synspunkt på hele saken på nytt slik at det ikke oppstår noen missforståelser.

Media i dag er en pengemaskin, gravejournalistikken har blitt for det meste byttet ut med sjekkhefte journalistikk og faktasjekkingen begynner å falme, Sex, vold og sjokk er det som selger og dermed det som blir printet. En media analytiker sa for ikke så lenge siden på radioen at "Media stemmer ikke med virkligheten, men med hva vi vil selge" , noe jeg selv er veldig enig med i mange tilfeller.

Media i dag har en tendens til å svartmale, overdrive og skrive personlig farget. Noen eksempler er saken hvor "Russen angrep med granater" og det i virkligheten var snakk om vann-balonger. Et annet grovt eksempel er intervjuet med en voldtektsdømt som får overskriften "-Jeg kan voldta igjen", noe som han aldri sier, det hele er en forvridd vrenging av ordene til intervjuobjektet. Ta en titt her:

- Kan du voldta igjen?

- Skal jeg svare ut ifra slik som jeg har det nå, så er svaret nei.

- Men om du ruser deg?

- Alt er mulig når du er rusa, da er dømmekraften lik null. Da finnes det ingen garanti for verken drap eller voldtekt. Men jeg vil ha hjelp, og gjøre alt som står i min makt for å unngå å havne i liknende situasjoner.

Hundenorge blir heller ikke spart for denne nye treden, det ser vi ofte når vi leser artikkler om såkalte kamphunder hvor fakta blir vrengt og alt over 15kg med kort pells og litt muskler blir kalt en kamphund. Dette har en skadlig effekt rasene som omtales, hundene blir gjerne omtalt som drapshunder eller hunder trent til å angripe mennesker (Noe som er stikk imot virkligheten da såkalte "Kamphunder", hunder brukt i hundekamper, blir trent spesielt til å ikke angripe mennesker). Slik skremmende media omtale svekker eiere av slike hunders arbeid med å promotere hundene som flotte hunder, jeg har selv fått kommentarer "Er ikke det en sånn kamphund? Jeg mener jeg leste om en sånn i VG?", noe som er utrolig ødeleggende.

Nei! Media er ikke det eneste problemet hundenorge har, vi har en haug med useriøse tullebukker som aldri skulle hatt hund, og hvertfall ikke hunder stort større en et marssvin, "Tøffe gutter/jenter" med store hunder og svarte solbriller og løs hund, uten noen som helst peiling på hva h*n har i andre enden av båndet annet enn at det veier 50kg, har masse muskler og har stilig bjeffing på fremmede folk samt evnen til å dra med eieren på flytur etter båndet om det skulle ønske. Dette er et problem, heldigvis er fåtallet av hundeeierne denne typen, men som vi vet, små minioriteter er flink til å ødelegge, spesielt med hjelp fra media. Dette har vi sett igjennom tidene, minioriteter innen små grupper med mennesker får hele gruppen stigmatisert og korsfestet.

Hva må gjøres for å fikse problemet? Hvilken vinkel må det angrips fra?

Alle, media må roe ned på stigmatiseringen, oppdrettere må bli flinkere til å bedømme hvem de selger til, lovene må endres og kursing burde/må bli obligatorisk. Hundeeiere må bli flinkere til å hjelpe hverandre, si det som det er, snakke om rasen slik den er (For å reklamere litt, så er NDCK utrolig flinke til disse tingene). Useriøs avl/Avl uten godkjennelse fra NKK burde bli ulovlig.

- - -

Uff tidlig på morgenen/sent på kvelden, håper dette dekket det meste og ikke ble for rotete, forbehold om feil til jeg våkner igjen, god natt [Natteskift er morro!]

[Mari]

Jeg synes du mister litt av budskapet ditt når du uttaler deg så bombastisk. Ta det som konstruktiv kritikk da amstaff-folket dreit seg ut på det samme i forkant av forskriften. It got us nowhere...

Jeg tror vi har større sjans for å bli tatt på alvor om vi klarer å puste med magen og komme med vettuge argumenter i stedet, og å komme med de rolig. Jeg tror også at vi må være villige til å høre på innspill fra "motparten", de har også relevante argumenter og det er mye å lære i de.

Noe som er stikk imot virkligheten da såkalte "Kamphunder", hunder brukt i hundekamper, blir trent spesielt til å ikke angripe mennesker

På side av diskusjonen, men nei, det gjør de ikke.

Hva må gjøres for å fikse problemet? Hvilken vinkel må det angrips fra?

Alle, media må roe ned på stigmatiseringen

Hvordan gjør man det i praksis?

oppdrettere må bli flinkere til å bedømme hvem de selger til, lovene må endres og kursing burde/må bli obligatorisk.

Tror du dette er gjennomførbart, og hvem skal isåfall ta utgiftene med kvalitetssikringen? Enda viktigere, hvordan kvalitetssikringer man en slik obligatorisk kursing?

Igjen, hvordan skal dette gjennomføres i praksis?

Hundeeiere må bli flinkere til å hjelpe hverandre, si det som det er, snakke om rasen slik den er (For å reklamere litt, så er NDCK utrolig flinke til disse tingene).

Min raseklubb er også flinke til disse tingene. Jeg håper det biddrar til at folk tenker seg om *før* de skaffer rasen. Altså forebygging, noe jeg mener er kjempeviktig. Men dette treffer jo ikke allmennheten, og det er vel de som trenger en bedre forståelse for hund?

Useriøs avl/Avl uten godkjennelse fra NKK burde bli ulovlig.

Useriøs er i aller høyeste grad et subjektivt begrep, og jeg tror det blir vanskelig å definere det godt nok til at man kan ha lover imot det. Jeg vet uansett ikke om dette er gjennomførbart. Igjen funderer jeg på hvordan man skal kvalitetssikre et slikt lovverk. Og hva med tyvparringer, hva med blandingshunder (NKK er en organisasjon for rasehunder), hva med de som rett og slett parrer alikevel og driter i krava?

Det er ikke meningen å være negativ, me jeg tror det er viktig å være realistisk i forhold til hva som kan gjennomføres av lovverk også. Myndighetene (og også allmennheten) trenger enkle lovverk som er lette å forholde seg til, og også håndheve. Blir det for mye "ulovligheter" tviler jeg sterkt på at man klarer å selge det inn til myndighetene, dessuten er det så mange huller at det ikke ville vært et rettferdig lovverk heller.

Jeg tror vi må starte med en obligatorisk merking av *alle* hunder, slik at hunder kan spores tilbake til eiere om noe skal skje. Og jeg tror politiet må bli flinkere til å bruke lovverket som gir de hjemmel til å fraskrive enkeltpersoner retten til å ha hund.

Til resten av hundeengasjerte her inne:

Rasediskusjoner pleier å bli meterslange, men det virker som det er liten interesse for denne tråden. Betyr det at dere er fornøyd med lovverket slik det er i dag?

Er det ingen som har meninger om mine innspill, og finnes det ingen interesse for å ha en konstruktiv debatt rundt raseforbud, farlige hunder, media og gjeldene hundelovverk? Isåfall er det jo kjempesynd da dette angår oss alle!

Jeg fikk svar på mailen min til Dagbladet med en oppfordring til å skrive et debattinnlegg. Jeg synes det er en kjempemulighet til å nå ut til flere, også de som ikke er interessert i hund. Men da trenger jeg flere innspill på mine meninger angående konstruktive tiltak i forhold til farlig hund-debatten, slik at debattinnlegget ikke virker naivt og lite gjenomførbart. Dette bør vel være av stor interesse for oss hundeeiere slik at vi får et lovverk som fungerer bedre, og iallefall ikke får flere raseforbud.

[Guest 2ne]

Til resten av hundeengasjerte her inne:

Rasediskusjoner pleier å bli meterslange, men det virker som det er liten interesse for denne tråden. Betyr det at dere er fornøyd med lovverket slik det er i dag?

Er det ingen som har meninger om mine innspill, og finnes det ingen interesse for å ha en konstruktiv debatt rundt raseforbud, farlige hunder, media og gjeldene hundelovverk? Isåfall er det jo kjempesynd da dette angår oss alle!

Kan (selvsagt) bare svare for meg selv, men jo - rasediskusjoner er interessante, og nei, jeg er ikke fornøyd med lovverket slik det er i dag. Grunnen til at jeg ikke har skrevet i denne tråden før, er jo at disse rasene og raseforbudet er diskutert - som du selv skriver - i meterslange diskusjoner fra før, og jeg mener fortsatt det jeg har skrevet før, liksom.. Men, vi kan jo alltids ta det om igjen?

Denne problemstillingen er mer kompleks enn å si at det er BARE media sin feil at det er sånn, at det BARE er useriøs avl som har gjort det sånn. Det har, siden tidenes morgen da jeg var ung, alltid vært sånn at noen raser ses på som mer farlige enn andre. Den gangen jeg var ung hadde jeg polarhund, og den gangen var polarhunden halvbroren til ulven og omtrent like farlig. Avisene skreiv kanskje ikke mest om hundebitt - muligens fordi at den gangen jeg var ung (jeg liker å skrive det ja, istedetfor "for 20 år siden") var hundebitt mer "godtatt" - som i at folk flest visste at det kunne skje, akkurat som at folk flest visste at hunder kunne sloss.

Ja, media skriver "sjokkreportasjer" om livsfarlige hunder som dreper alt de kommer over - men de hadde jo ikke gjort det om folk faktisk ikke gikk på sånt? Om sånne overskrifter ikke solgte? Det ville ikke blitt debattert i bøtter og spann om sånt ikke engasjerte?

Det ER en urettferdig lov, og prosessen ble satt i gang (eller ihvertfall akselerete) etter at et barn ble drept av hunder. Den er urettferdig, fordi at det ikke er de rasene som var innblandet DA, som ble forbudt - det var polarhund/schäfer-blandinger, ikke amstaff, pitbull, tosa inu, whatever.. Ikke var det et RASEPROBLEM heller, det var et "sosialt problem", med EI dame som hadde for mange hunder som var for dårlig sikret - og det ble glemt oppi hele debatten. Så var det dette med hensynet til de etterlatte, man kan nesten ikke diskutere med noen som sørger så dypt i all offentlighet, det er direkte ufint det, og vekker svært lite sympati hos utenforstående.

Så har man denne stadige "Disneyfiseringen", folk - og da også hundefolk - er jo nesten sjokkerte når hunder oppfører seg som hunder (eller dyr som dyr, sånn generelt). Stadig menneskeliggjøring av hunder - den er sjalu, den angrer, den skammer seg, den er trist og lei seg, stakkar - samt folks ønske om å være "bestevennen" (og avresjonen mot å være "lederen") til hunden, samt dette "men inni er vi like"-greia, det får jo bare ikke blitt riktig, sant?

Hunder er rovdyr, i større eller mindre grad. Det er helt utrolig hvor mye en hund gjør iløpet av en dag som faktisk kommer av akkurat det - at de er rovdyr - som folk gjør om til noe menneskelig og "søtt". Som hunden som leker med barna i familien - "næææh, se.. De leker sisten de".. Sisten liksom, bikkja jakter på ungene dine, det er ikke søtt i det hele tatt sånn egentlig..

Som nevnt, det er mer komplekst enn som så at det er media sin feil at det har blitt sånn som det har blitt, man kunne sikkert skrevet metervis med grunner og årsaker, utdypet grunnene og årsakene i enda noen meter.. Og jeg tror noe av det farligste man kan gjøre, er å overforenkle det, faktisk..

Jeg fikk svar på mailen min til Dagbladet med en oppfordring til å skrive et debattinnlegg. Jeg synes det er en kjempemulighet til å nå ut til flere, også de som ikke er interessert i hund. Men da trenger jeg flere innspill på mine meninger angående konstruktive tiltak i forhold til farlig hund-debatten, slik at debattinnlegget ikke virker naivt og lite gjenomførbart. Dette bør vel være av stor interesse for oss hundeeiere slik at vi får et lovverk som fungerer bedre, og iallefall ikke får flere raseforbud.

Jeg veit ikke hvor konstruktivt det er å debattere hundeloven på dagbladets debattforum, egentlig. Da må man i såfall være svæææææært tålmodig og saklig, for det kommer antageligvis til å komme en hel haug med "dustesvar" som "jammen, naboen til tanta til onkelen min gjør sånn og slik med hundene sine, og derfor er alle hundeeiere idioter og alle hunder livsfarlige". Jeg orker ikke å ta på meg den jobben - det for holde med å diskutere med alle idiotene her på hundesonen, liksom..

[Meg]

synes ikke det er så mange idioter her på sonen jeg, kommer jo mange svært fornuftige svar fra flere her. bare så synd de hadde tekniske problemer og mista så mange av innleggene som ble skrevet i dag (jeg frydet meg over engasjementet)- dette er ikke kritikk!

[Guest Per Olav]

[--] Jeg veit ikke hvor konstruktivt det er å debattere hundeloven på dagbladets debattforum, egentlig.[--]

Det er jeg enig i. På den andre siden er det utrolig hvor virkningsfullt et oppslag på en avisside kan være. Noen av oss husker muligens hvor relativt ofte selv det minste angrep fra hund mot dyr eller mennesker fra enkelte grupperinger ble forklart som et "kamphundangrep". Det var liksom ikke måte på hvor mange kamphunder som fanns i Norge for en fire-fem år tilbake, - og ikke minst hvor umåtelig stort hundekampmiljøet syntes å være.

[Lockheed]

Jeg synes du mister litt av budskapet ditt når du uttaler deg så bombastisk. Ta det som konstruktiv kritikk da amstaff-folket dreit seg ut på det samme i forkant av forskriften. It got us nowhere...

Jeg tror vi har større sjans for å bli tatt på alvor om vi klarer å puste med magen og komme med vettuge argumenter i stedet, og å komme med de rolig. Jeg tror også at vi må være villige til å høre på innspill fra "motparten", de har også relevante argumenter og det er mye å lære i de.

På side av diskusjonen, men nei, det gjør de ikke.

Hvordan gjør man det i praksis?

Tror du dette er gjennomførbart, og hvem skal isåfall ta utgiftene med kvalitetssikringen? Enda viktigere, hvordan kvalitetssikringer man en slik obligatorisk kursing?

Igjen, hvordan skal dette gjennomføres i praksis?

Min raseklubb er også flinke til disse tingene. Jeg håper det biddrar til at folk tenker seg om *før* de skaffer rasen. Altså forebygging, noe jeg mener er kjempeviktig. Men dette treffer jo ikke allmennheten, og det er vel de som trenger en bedre forståelse for hund?

Useriøs er i aller høyeste grad et subjektivt begrep, og jeg tror det blir vanskelig å definere det godt nok til at man kan ha lover imot det. Jeg vet uansett ikke om dette er gjennomførbart. Igjen funderer jeg på hvordan man skal kvalitetssikre et slikt lovverk. Og hva med tyvparringer, hva med blandingshunder (NKK er en organisasjon for rasehunder), hva med de som rett og slett parrer alikevel og driter i krava?

Det er ikke meningen å være negativ, me jeg tror det er viktig å være realistisk i forhold til hva som kan gjennomføres av lovverk også. Myndighetene (og også allmennheten) trenger enkle lovverk som er lette å forholde seg til, og også håndheve. Blir det for mye "ulovligheter" tviler jeg sterkt på at man klarer å selge det inn til myndighetene, dessuten er det så mange huller at det ikke ville vært et rettferdig lovverk heller.

Jeg tror vi må starte med en obligatorisk merking av *alle* hunder, slik at hunder kan spores tilbake til eiere om noe skal skje. Og jeg tror politiet må bli flinkere til å bruke lovverket som gir de hjemmel til å fraskrive enkeltpersoner retten til å ha hund.

Til resten av hundeengasjerte her inne:

Rasediskusjoner pleier å bli meterslange, men det virker som det er liten interesse for denne tråden. Betyr det at dere er fornøyd med lovverket slik det er i dag?

Er det ingen som har meninger om mine innspill, og finnes det ingen interesse for å ha en konstruktiv debatt rundt raseforbud, farlige hunder, media og gjeldene hundelovverk? Isåfall er det jo kjempesynd da dette angår oss alle!

Jeg fikk svar på mailen min til Dagbladet med en oppfordring til å skrive et debattinnlegg. Jeg synes det er en kjempemulighet til å nå ut til flere, også de som ikke er interessert i hund. Men da trenger jeg flere innspill på mine meninger angående konstruktive tiltak i forhold til farlig hund-debatten, slik at debattinnlegget ikke virker naivt og lite gjenomførbart. Dette bør vel være av stor interesse for oss hundeeiere slik at vi får et lovverk som fungerer bedre, og iallefall ikke får flere raseforbud.

Problemet med amstaff folket var vel at de ikke greide å holde bena på jordet og nektet å se at det faktisk var useriøse folk med hunder, at de hylte ut med en masse svada og skylte bare på media etc. Jeg snakker alltid fra levra og tar flere sider av saken, min tidligere post er ment som en klargjøring av mine synspunkter på saken uansett, skulle det ha vært til Stortinget ville den nok vært mye lengre og tyngre skrevet

- - -

Pit Bull'en ble spesielt trent til å ikke angripe mennesker, det samme gjelder denne kinesiske saken som jeg ikke helt husker navnet på mulig ikke alle ble det men, pit bullen er jo den som blir slaktet mest i media.

- - -

Å roe ned media er en vansklig oppgave, folk må fortsette å være kritiske, tenke selv, til slutt driter media seg ut igjen som de gjorde for noen få år tilbake, og da er det å sparke mens de ligger nede, det eneste som fungerer, Tønne saken, Doping saken er to eksempler som endret media norge en hel del, vi trenger flere slike saker, desverre. Må trekke frem enda et eksempel på media's overdrivelser "MINST 10,000 Døde!" Det var overskriften dagen etter 9/11, legg merke til at det ikke er snakk om gjetting men "Minst" 10,000 døde. Det ble mye refs, hvertfall internt etter dette.

- - -

Oppdretere må være en del av kvalitetssikringen og burde stå ansvarlig for kursing, oppdeteren må da raportere til NKK hvem som har deltat på kurs og ikke. Akkurat som med RIK Kursing så sender man in en registrasjonsslip med signatur fra kursholder. RIK Kurs er jo allerede obligatorisk for de som trener RIK, så vansklig burde det ikke være når noe lignende allerede eksisterer.

- - -

Det er vel det at raseklubbene burde bli enda flinkere til å nå allmenheten, og spesielt de som er intressert i hunderasen, dette jobber vi i NDCK veldig hardt med, og håper at andre klubber følger etter.

- - -

Krav på registrering av alle hunder, store bøter for de med uregistrerte hunder slik at ingen vil kjøpe uregistrerte hunder fra useriøse oppdretere.

hva med de som rett og slett parrer alikevel og driter i krava?

Miste retten til å ha hund.

"Uhell" kan skje, men det burde ikke være stor tabbekvote.

[Guest Per Olav]

Problemet med amstaff folket var vel at de ikke greide å holde bena på jordet og nektet å se at det faktisk var useriøse folk med hunder, at de hylte ut med en masse svada og skylte bare på media etc.

Med all respekt - du omtaler "amstaff folket" som om det er en homogen gruppe mennesker. De er vel like lite ensartet som de fleste grupper av hundeeiere - det eneste man har felles er interesse for hund eller hunderase?

[Mari]

Sånn helt på tampen før det ringer besøk på døra.

1. Det var ikke Dagbladets debattforum det var snakk om. Det var Dagbladets avdelig som heter meninger. Her er linken: http://www.dagbladet.no/meninger/ Jeg vet ikke om det forandrer saken?

2. Nei, Lockheed. Pit Bullen ble ikke trent til å ikke angripe mennesker. Den ble avlet til å tåle ALT fra mennesker. Det er en stor forskjell det.

3. Du skriver fortsatt veldig lite om hvordan alle disse lovene dine skal håndheves. Hvem har midler og ressurser til dette? Politiet? Vel, de klarer ikke engang håndheve raseforbudet. NKK? De er en interesseorganisasjon for hunderaser.

4. Det er ikke akkurat bare NDCK som jobber slik, og jeg tror at ABKN var først ute.

PO: (Hei sveis! ) Du har helt rett, "amstaff folket" er ingen homogen gruppe.

[Guest 2ne]

Det er jeg enig i. På den andre siden er det utrolig hvor virkningsfullt et oppslag på en avisside kan være. Noen av oss husker muligens hvor relativt ofte selv det minste angrep fra hund mot dyr eller mennesker fra enkelte grupperinger ble forklart som et "kamphundangrep". Det var liksom ikke måte på hvor mange kamphunder som fanns i Norge for en fire-fem år tilbake, - og ikke minst hvor umåtelig stort hundekampmiljøet syntes å være.

Sånn helt på tampen før det ringer besøk på døra.

1. Det var ikke Dagbladets debattforum det var snakk om. Det var Dagbladets avdelig som heter meninger. Her er linken: http://www.dagbladet.no/meninger/ Jeg vet ikke om det forandrer saken?

Svarer begge under ett jeg..

Selvsagt er medias makt stor, og selvsagt kan man "snu folket" ved å skrive en saklig, velformulert og velfundert artikkel/kronikk, men det forutsetter at man ER saklig, velformulert og velfundert når man skriver den - og det tror jeg blir vanskelig, for det er mye følerier og synsing i "begge leire".

En sånn kronikk må inneholde reine fakta - og ingen faktafeil! Det må være interessant nok til at folk gidder å lese den, å nå ut til massene.. Det kan ikke være et ørlite snev av at "hunder er søte", men samtidig poengtere at hunder har en viss samfunnsnytte - uten at det blir "følerier" og synsing. Den må være lang nok til at man får frem historikk - både rasenes historikk, og hundelovens historikk - uten at det blir langtekkelig og kjedelig..

For, medias makt er som sagt stor - og der en velskreven artikkel/kronikk kan gjøre mye positivt, så vil en mindre velskreven artikkel/kronikk fremstille forfatteren som nok en "forbanna hundeelsker som ikke ser hvor mye skade kjøterene deres gjør".. I beste fall..

[Lotta]

Jeg tror amstaffolket overvurderer sin egen medietekke og -interesse. Faktum er at majoriteten av det norske folk driter en lang marsj både i amstaffer og resten av hunderiet - og at det viktigste for dem er å føle seg trygge. Det gjør de ganske enkelt ikke når slike hunder (kamphundrasene og dets like) får ferdes fritt blant dem - uansett hva Dagbladet måtte skrive - vi lever nemlig (SURPRISE!) i en internasjonal medieverden hvor andre lands lover og forordninger faktisk også blir brukt for å bestemme hvordan vi skal leve våre liv her hjemme... (og "a bomb" - disse rasene får stadig snevere spillerom i stadig flere deler av den vestlige verden. Like it or not.)

[SusanneL]

Ja, det er nok veldig riktig det Lotta skriver her.

For den "vanlige småbarnsfar i gata" som slett ikke bryr seg om verken hunder, katter eller andre husdyr gir faktisk også en lang marsj i hvaslags hunder naboen har.

HAN er kun interessert i at ungene sine skal få kunne gå til/fra skolen i fred, kose-mose med valper når nabo'n har slike, og at datteren skal få kunne gå på tur med en av dem når hun er gammel nok.

ALT annet innenfor hundedressur, jaktinnstinkt, bruksegenskaper, mot, forsvar, "gameness", etc er totalt underordnet for HAN. Og HAN er faktisk en stor del av Norges befolkning.

Når HAN også blir fulgt av alle som har "ymse" eiere av andre hunderaser (mindre, "snillere", etc) rundt omkring - ja, hvorfor skal HAN da akseptere enkelthunder (eller raser) som er aggressive, som KAN utagere mot folk/barn, har et så stort vaktinnstint at den "normale" hundeeieren ikke takler det, som er store nok til å ta livet av et lite barn, etc?

Hvorfor IKKE droppe alle hunderaser over 10- 12 kilo til alle "Hvermannsen'ene"?

Hvilken "nytte" har egentlig vi egentlig av 160 bordeaux dogs, 50 cane corso, 148 dogo canario, 102 eng.mastiffer, 34 kaukasiske ovtcharka, 67 napolitanske mastiffer, eller forsåvidt 4325 rottweilere - i samfunnet i dag - sånn sett utenifra?

(Registreringstall fra NKK 2001-2007)

"Samfunnet" behøver troligvis INGEN av dem - de behøver bare enkelte politihunder, førerhunder, servicehunder og en gjeng nark-, jakt- og ettersøkshunder.. Resten er til "kos" for den enkelte hundeeier - ikke for samfunnets skyld...

Bortsett fra "JEG liker"-argumentet - finnes det egentlig noen god grunn for at det skal finnes hunder over 8-10 kilos størrelse i et moderne samfunn i dag?

Hvorfor finnes det f.eks. ikke kattedyr i +50 kilos klassen i samfunnet? For mye jaktinnstinkt, for uberegnlige eller "ville"??

Det er forbudt med aper og reptiler i fangenskap hos vanlige hjem i Norge i dag. Hvorfor det? JO, fordi "folk" ikke greier å gi dem et miljø/bosted som de kan ha det godt i, samt selvsagt endel smitterisiko.

Tilbake til Topic - medias rolle?

Ja, selvsagt styrer de hva "vi" tenker på de fleste måter. Hva er nytt med dèt? Om media skremmer opp folk til å være redd for alle korthårede hunder over ankelhøyde - ja, so what?

Så lenge de faktisk ikke forbyr dem, får man jo eg. være fornøyd. For det er ikke lenge til at det er størrelsen som er avgjøredne for evt. "skadevirkninger" på enkelthunder gjøres gjeldende, tror jeg..

Susanne

[H&M]

Medias rolle er tydeligvis den å spre frykt. Så her for noen dager siden en artikkel om en ung jente som fikk revet innvollene ut av en bassengpumpe. Samme dag døde vel noen tusen barn av sult og sykdommer det hadde kostet 5 kroner å kurrere, men disse døde ikke på en spektakulær måte og ble dermed ikke medieomtalt. Dere tror sikkert at det er konsensus om global oppvarming, men den gang ei. Fremtredene forskere fra Harvard, MIT og NASA er ikke enige. Har dere lest det i avisen, nei. Dette ville jo redusert frykten betraktelig hos hvermansen som ikke gidder sjekke noe som helst selv.

Jeg ser på statistikk fra USA(CDC) der folk blir drept av hunder og trekker frem pitbull. I de 10 siste årene av statistikken fra blir i snitt 3 personer drept av USAs 6.000.000 pitbuller hvert år. Det tilsvarer 1 person drept for hver 2 millioner hunder. På det verste var det 1person drept pr 1 mill pitbuller. 1000 barn blir drept av sine egne foreldre hver år i samme land. 1 barn per 250.000 foreldre. 1 av 250.000 blir drept av lyn. 1 av 5 millioner flyturer ender i katastrofe. Så det er sikrere å fly enn å treffe en pitbull, men flyene sjekkes dertil oftere og kontrolleres tettere.

Til tross for dette er pitbull i hvermannsens øyne verdens farligste hund. En løs pitbull = angrep når som helst. I canada til sammenligning blir det drept en person av hund hvert år sånn ca og 70% av disse blir drept av"sled dogs". Kun en person har blitt drept i Canada gjennom tidene av pitbull/amstaff. Likevel lovverket konsentrerer seg kun om pitbull type.

Media har aldri noen bakgrunnshistorie med i disse "kamphund" angrepene sine. Noe relevant disse også? Nei dette ville gjort frykten mindre om man hade opplyst at hunden som angrep hadde nylig blitt slått konstant med kjepp for å bli "tøff". I såfall ville dette blitt et mishandlet hund oppslag fremfor et kamphund angrep.

Media er gjennom dårlig arbeid med på å skape frykt i mennesker som ellers ikke har noen verdens ting å frykt ellers. Har man ikke noe å frykte skaper man det. Folk andre steder i verden har reelle problemer og har ikke tid til å lure på om en hund er en ulovlig kamphund eller (grøss) en ulovlig kamphundblanding

[Lockheed]

Ja, media er en maskin skapt for å spre frykt i mange land, denne trenden går også i mer moderne land da det selger veldig bra, og det eneste som betyr noe for aviser og medier er: Salg, lyttertall/seertall og annonseinntekter som bunner ut i det "hellige": Penger. Alle vil vite om det potensielt skadlige vaskemiddlet eller den grufulle SARS bakterien, eller det enda mer grufulle "H5N1" viruset som plutslig kom da SARS ikke var skummelt nok lengre... Ja vi står nok over for en pandemi uten like gutter og jenter, pass dere, neste blir vel en Rabies variant som sprer seg mellom mobiltelefoner..

- - -

Mari:)

3) Jeg tror NKK vil være intressert i å få litt mer makt, drive med håndheving av disse lovene er noe de ville takket ja til tror jeg, om ikke så må det skapes et nytt organ for dette, pengene som trengs for å drive dette kommer fra bøter, registreringer og kurser, en flott ide og overskuddet kan gå i statskassen og informasjonskampanjer om hunder.

- - -

1) Du mistet meg litt med "1".

- - -

4) Det er flott å høre at vi ikke er alene i kampen )

- - -

2) Intressant, fikk alltid inntrykket fra endel av debattene og folkene jeg har snakket med at det var tilfellet, men da lærte jeg noe nytt

- - -

Men nå er det sengetid

[Meg]

Medias rolle er tydeligvis den å spre frykt. Så her for noen dager siden en artikkel om en ung jente som fikk revet innvollene ut av en bassengpumpe. Samme dag døde vel noen tusen barn av sult og sykdommer det hadde kostet 5 kroner å kurrere, men disse døde ikke på en spektakulær måte og ble dermed ikke medieomtalt. Dere tror sikkert at det er konsensus om global oppvarming, men den gang ei. Fremtredene forskere fra Harvard, MIT og NASA er ikke enige. Har dere lest det i avisen, nei. Dette ville jo redusert frykten betraktelig hos hvermansen som ikke gidder sjekke noe som helst selv.

Jeg ser på statistikk fra USA(CDC) der folk blir drept av hunder og trekker frem pitbull. I de 10 siste årene av statistikken fra blir i snitt 3 personer drept av USAs 6.000.000 pitbuller hvert år. Det tilsvarer 1 person drept for hver 2 millioner hunder. På det verste var det 1person drept pr 1 mill pitbuller. 1000 barn blir drept av sine egne foreldre hver år i samme land. 1 barn per 250.000 foreldre. 1 av 250.000 blir drept av lyn. 1 av 5 millioner flyturer ender i katastrofe. Så det er sikrere å fly enn å treffe en pitbull, men flyene sjekkes dertil oftere og kontrolleres tettere.

Til tross for dette er pitbull i hvermannsens øyne verdens farligste hund. En løs pitbull = angrep når som helst. I canada til sammenligning blir det drept en person av hund hvert år sånn ca og 70% av disse blir drept av"sled dogs". Kun en person har blitt drept i Canada gjennom tidene av pitbull/amstaff. Likevel lovverket konsentrerer seg kun om pitbull type.

Media har aldri noen bakgrunnshistorie med i disse "kamphund" angrepene sine. Noe relevant disse også? Nei dette ville gjort frykten mindre om man hade opplyst at hunden som angrep hadde nylig blitt slått konstant med kjepp for å bli "tøff". I såfall ville dette blitt et mishandlet hund oppslag fremfor et kamphund angrep.

Media er gjennom dårlig arbeid med på å skape frykt i mennesker som ellers ikke har noen verdens ting å frykt ellers. Har man ikke noe å frykte skaper man det. Folk andre steder i verden har reelle problemer og har ikke tid til å lure på om en hund er en ulovlig kamphund eller (grøss) en ulovlig kamphundblanding

Litt OT: Blir så mange personer drept av hunder i Canada? og av sledehunder? Hjelpe seg.. hva slags hunder er det de har der borte da? Har du noe kilde på dette?

[Guest 2ne]

Jeg tror amstaffolket overvurderer sin egen medietekke og -interesse. Faktum er at majoriteten av det norske folk driter en lang marsj både i amstaffer og resten av hunderiet - og at det viktigste for dem er å føle seg trygge. Det gjør de ganske enkelt ikke når slike hunder (kamphundrasene og dets like) får ferdes fritt blant dem - uansett hva Dagbladet måtte skrive - vi lever nemlig (SURPRISE!) i en internasjonal medieverden hvor andre lands lover og forordninger faktisk også blir brukt for å bestemme hvordan vi skal leve våre liv her hjemme... (og "a bomb" - disse rasene får stadig snevere spillerom i stadig flere deler av den vestlige verden. Like it or not.)

Ja, det er nok veldig riktig det Lotta skriver her.

For den "vanlige småbarnsfar i gata" som slett ikke bryr seg om verken hunder, katter eller andre husdyr gir faktisk også en lang marsj i hvaslags hunder naboen har.

HAN er kun interessert i at ungene sine skal få kunne gå til/fra skolen i fred, kose-mose med valper når nabo'n har slike, og at datteren skal få kunne gå på tur med en av dem når hun er gammel nok.

ALT annet innenfor hundedressur, jaktinnstinkt, bruksegenskaper, mot, forsvar, "gameness", etc er totalt underordnet for HAN. Og HAN er faktisk en stor del av Norges befolkning.

Når HAN også blir fulgt av alle som har "ymse" eiere av andre hunderaser (mindre, "snillere", etc) rundt omkring - ja, hvorfor skal HAN da akseptere enkelthunder (eller raser) som er aggressive, som KAN utagere mot folk/barn, har et så stort vaktinnstint at den "normale" hundeeieren ikke takler det, som er store nok til å ta livet av et lite barn, etc?

Hvorfor IKKE droppe alle hunderaser over 10- 12 kilo til alle "Hvermannsen'ene"?

Hvilken "nytte" har egentlig vi egentlig av 160 bordeaux dogs, 50 cane corso, 148 dogo canario, 102 eng.mastiffer, 34 kaukasiske ovtcharka, 67 napolitanske mastiffer, eller forsåvidt 4325 rottweilere - i samfunnet i dag - sånn sett utenifra?

(Registreringstall fra NKK 2001-2007)

"Samfunnet" behøver troligvis INGEN av dem - de behøver bare enkelte politihunder, førerhunder, servicehunder og en gjeng nark-, jakt- og ettersøkshunder.. Resten er til "kos" for den enkelte hundeeier - ikke for samfunnets skyld...

Bortsett fra "JEG liker"-argumentet - finnes det egentlig noen god grunn for at det skal finnes hunder over 8-10 kilos størrelse i et moderne samfunn i dag?

Hvorfor finnes det f.eks. ikke kattedyr i +50 kilos klassen i samfunnet? For mye jaktinnstinkt, for uberegnlige eller "ville"??

Det er forbudt med aper og reptiler i fangenskap hos vanlige hjem i Norge i dag. Hvorfor det? JO, fordi "folk" ikke greier å gi dem et miljø/bosted som de kan ha det godt i, samt selvsagt endel smitterisiko.

Tilbake til Topic - medias rolle?

Ja, selvsagt styrer de hva "vi" tenker på de fleste måter. Hva er nytt med dèt? Om media skremmer opp folk til å være redd for alle korthårede hunder over ankelhøyde - ja, so what?

Så lenge de faktisk ikke forbyr dem, får man jo eg. være fornøyd. For det er ikke lenge til at det er størrelsen som er avgjøredne for evt. "skadevirkninger" på enkelthunder gjøres gjeldende, tror jeg..

Susanne

Så hva skal man gjøre da? Legge seg på rygg og spille død?

Nei, den vanlige mannen i gata gir **** i om "vi" vil ha hunder over 10 kg, og det er ett fett for meg - de trenger ikke å like hunder - MEN det er nå engang sånn at raseforbudet, sånn loven er utformet nå, kan utvides alt ettersom humøret hos politikerene, og det er ikke RETT. Noe bør vi gjøre, selv om rasene våre ikke er i noen umiddelbar fare for å bli forbudt for øyeblikket..

[Lotta]

Så hva skal man gjøre da? Legge seg på rygg og spille død?

Nei, den vanlige mannen i gata gir **** i om "vi" vil ha hunder over 10 kg, og det er ett fett for meg - de trenger ikke å like hunder - MEN det er nå engang sånn at raseforbudet, sånn loven er utformet nå, kan utvides alt ettersom humøret hos politikerene, og det er ikke RETT. Noe bør vi gjøre, selv om rasene våre ikke er i noen umiddelbar fare for å bli forbudt for øyeblikket..

Jeg har noen tanker om det, 2ne - som jeg har gitt uttrykk for ganske mange ganger allerede... Det aller viktigste å starte med er for "folket" å stikke fingen i jorda og innse hvaslags hunder de FAKTISK eier... (Leser jeg 1 innlegg til om de "snille" kamphundene som kalles "nannydogs" og aldri ville gjort en flue fortred, eller 1 ny konspirasjonsteori, så spyr jeg...)

[Guest Per Olav]

[--] Nei, den vanlige mannen i gata gir **** i om "vi" vil ha hunder over 10 kg, og det er ett fett for meg - de trenger ikke å like hunder - MEN det er nå engang sånn at raseforbudet, sånn loven er utformet nå, kan utvides alt ettersom humøret hos politikerene, og det er ikke RETT. Noe bør vi gjøre, selv om rasene våre ikke er i noen umiddelbar fare for å bli forbudt for øyeblikket..

Eh javel? Dersom jeg ikke minns feil har Stortinget delegert avgjørelsen om hvilke raser/blandinger som i fremtiden evt vil bli forbudt til Departementet. Dersom deptet følger vanlig forvaltningspraksis vil det evt bli sendt ut et høringsnotat om saken og deretter blir forbudet vedtatt.

[Meg]

Eh javel? Dersom jeg ikke minns feil har Stortinget delegert avgjørelsen om hvilke raser/blandinger som i fremtiden evt vil bli forbudt til Departementet. Dersom deptet følger vanlig forvaltningspraksis vil det evt bli sendt ut et høringsnotat om saken og deretter blir forbudet vedtatt.

er det ingen måte man kan påvirke tidligere lovverk? og modifisere det litt??