Gå til innhold
Hundesonen.no

Båndtvang i Oslo. Er den litt frivillig?


ida

Recommended Posts

I går tok jeg med meg minstebarn og Fibi og dro med buss og T - bane ned til Frognerparken for å trene AG på banen der nede. Det er vel to år siden (eller er det ett?) jeg har hatt med prinsessa (hunden altså :) ) til Frognerparken, pga hennes noe uartige atferdsmønster. Nå oppførte hun seg helt eksemplarisk og munnkurven ble liggende i veska. :) Det var en perfekt dag å miljøtrene litt på. Passe masse mennesker i parken og hele AG banen for oss selv. Hjemturen foregikk i rushen, men hvem har vel problemer med kø - gåing, køståing og daskende vesker og bæreposer sånn rett over hodet? :ahappy:

Men tilbake til parken. Vi gikk inn ved Frognerbadet og gjennom parken og passerte Hundesletta, før vi tok til venstre ved kirkegården. (Fibi måtte lures litt, for hun ville ikke gå opp til sletta. For to år siden slapp jeg henne der og hun ble skremt skikkelig av to schæfere. De ville bare hilse, men det ville ikke hun.) Vel, hundene på sletta tumlet jo med sitt, men overalt ellers var det jo også løshunder. Når man møter noen som går med sin hund i bånd, er det da ikke greit å ta sin i bånd også, eller kalle den til seg? Når det er vanlig høflighet i skogen, burde det ikke være det i en park?

Mens vi trente inne på AG banen kom det en elegant firbeint en jumpende over gjerdet. Mens damene sjekket ut hverandres rumper, speidet jeg etter en eier. Tilslutt så jeg en dame langt der oppe i "tregrensen" som så ut som hun sto og så ned mot oss. Først da jeg sa til bikkja at hun skulle gå til "mamma" og hun jumpet over gjerdet igjen, hørte jeg en spe stemme rope et hundenavn....

På tur tilbake, fikk Fibi en liten Fidosnute i rompa, da han snudde og ble med oss i det han passerte. Matmora stoppet etter noen meter og bare ventet. Englehunden min prøvde å vifte ham vekk. Jeg snudde meg og sa rimelig surt "Kan du kalle inn hunden din? Kan du ikke se at hun ikke vil hilse?" Selvfølgelig hørte ikke Fido, men et lite glefs fra Fibi fikk ham til plutselig å få med seg at noen ropte på ham.

Nå er ikke jeg lenger i en situasjon der jeg får hetta i ukontrollerte hilsesituasjoner, fordi jeg er redd for min hunds reaksjon. Så for oss var det bare en mulighet til til å trene på å oppføre seg sivilisert. Men det kunne da ikke de vi møtte vite? Dessuten er det vel kanskje en fordel at innkallingen sitter før du har bikkja de løs i hytt og gevær? Men bevares, vi hadde en flott tur, vi. :ahappy::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke frivillig båndtvang i oslo, men det er områder hvor hundene kan gå løs uten at jeg er helt sikker på hvor i oslo dette er.. Mulig hundesletta i frognerparken er ett av disse områdene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke frivillig båndtvang i oslo, men det er områder hvor hundene kan gå løs uten at jeg er helt sikker på hvor i oslo dette er.. Mulig hundesletta i frognerparken er ett av disse områdene?

Hundesletta er skiltet og oversiktlig som båndtvangfri sone. Det er jo kjempefint, men mister litt av funksjonen, når resten av parken (og plenene rundt) er fulle av løse hunder.

Næsj, min erfaring er at hundene går løs i alle parker i hele oslo. Dilter rundt på egenhånd mens eiern er flere kilometer borte og driver med sitt.

Uff da, det hørtes da ikke helt lurt ut. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Hundesletta og de nye "frisonene" i Oslo er det LOV å ha hunden løs. Andre steder er det hundeeierne sjøl som tar sjansen på å bryte loven - og slippe hundene.

Det er litt som med bilkjøring, svært få følger reglene til punkt og prikke til enhver tid: De fleste kjører litt over fartsgrensen her, glemmer å blinke her, stopper ulovlig et øyeblikk der, og noen er råtasser som tar null hensyn - og alle bryter nå engang loven, men utgjør hele spekteret fra irritasjonsmoment for de mer lovlydige og "alle burde gjøre som meg"-kjørerne til virkelig å være plagsomme eller rent ut farlige.

Jeg gjør det aktivt sjøl, slipper hunder altså - mine hunder går løs overalt hvor det er mulig, men nå kalles de også inn når vi ser andre hunder uansett så de ikke skal plage andre. Jeg kan også irritere meg over løshunder hvis de er plagsomme og lite trivelige. Hehe, kommer slike løshunder brått på så er det nok heller de som føler seg lite velkomne og raskt fjerner seg - mine to kjører hvis de ser sitt snitt til det "vår sone her hos vår eier, din sone der borte hos din eier"-prinsippet dels aktivt dersom de synes hundene er uhøflige, løper for kjapt bort og er store :)

Men det er klart - jo mer trøblete hund på en eller annen måte man selv har, jo verre opplever man problemet. Andre hundeeiere som har relativt "problemfrie" hunder kan bli ganske så naive, er min erfaring - de tror alt går greit, fordi de selv har svært omgjengelige hunder. Du skal ha vært en runde eller to med litt mer problemer før du klarer å leve deg inn i andres situasjon, sånn er det vel med det meste her i verden; med de hundene vi hadde hjemme da jeg vokste opp og mine første egne, så var problemer i forhold til for eksempel mennesker og hilsing lik null, og det måtte en livredd og dermed nærmest mannevond bekjents bikkje til før jeg skjønte hvordan ting også kan være <_<

De fleste hundene vi har møtt, har vært greie - det er unntaksvis det skjer noe slik jeg har bivånet det med andres hunder, og da er det like gjerne hunder som har møttes og omgåttes en stund - for eksempel på Hundesletta. De virkelig ekle hundene slippes neppe løs etter streifdyrprinsippet, selv om vi har vært borti et par setterhanner som ikke har vært overvettes festlige. Nå synes jeg vi møter mange hyggelige hunder, og det kommer jo da naturligvis av at jeg har hunder som funker greit i slike settinger - og at de heller ikke fremstår som "ofre", slik usikre/redde hunder lett gjør dessverre, og som løshunder nok kan være ekle mot. Jeg foretrekker nok vestover i byen, fremfor sentrums- og østparker, fordi jeg føler at hundesammensetningen kan være en smule annerledes... skikkelig rasist der...

Har selv hatt hele størrelsesskalaen av hund, fra virkelig stor til ganske liten, og ser at det er litt ulikt hvordan opplevelsen av "de andre" blir alt ettersom. Nå er jeg en ganske kontant eier også, så hvis en hannhund niplager min tispe over "the top", og eier ikke gjør noe, så gjør jeg noe med det - på ene eller andre måten.

Men så har jo hundeeiere høyst ulik måte å se ting på: Fra det at man mener hundene skal ordne opp selv (altså at tispene får eneansvar fra å jage unna hannhunder), til de som styrer ganske mye (og vi blir gjerne sett på som altfor strenge av de mer... løsslupne). Hvem har rett?

Jeg valgte i sin tid aktivt å prøve å slutte å irritere meg for høylydt, fordi jeg så hvordan selv littegranne trigget særlig en hund jeg hadde til å reagere på det jeg reagerte på - så det var lærerikt.

Du får ha lykke til med byturene videre, det går jo bra - selv om hunden din faktisk møtte et par hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! :ahappy: Ja, det gikk kjempefint og hun opptråtte svært korrekt i møte med både folk og dyr! Men det er som du sier, jeg syns folk tar en stor sjanse når de lar vimedyret sitt stikke snuta si opp i enhver hunderompe som spankulerer forbi. (Særlig når dette dyret går i bånd v/ fot). Det er både riskofyllt og ganske frekt. :closedeyes:

Likevel blir det nok både èn og flere byturer på oss i sommer. Vi holder oss nok på vestkanten når det gjelder parker og østkanten når det gjelder skogen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg tar med meg Chicka til Oslo så holder jeg meg unna Frognerparken for jeg VET at der er det en uskrevet regel om at hundene er løse og at det kan komme flere løse hunder til oss for å hilse eller leke.

Jeg har en hund som ikke alltid takler det så da holdes hun også unna sånne steder, jeg syntes ikke det er rett at jeg skal bli sur på andre fordi jeg kommer med en hund som ikke er trygg på andre hunder mens andre med trygge hunder går der løs med sine, da kan jeg finne andre steder å gå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nettopp fordi jeg hadde engang en hund som ikke tålte "parkliv" så godt, at det er deilig å kunne være litt "lat" såvel som sosial (man treffer mange morsomme folk også) og gå i parkene... etter nok stille stunder utenom allfarvei!

For har man mindre sosiale hunder som likevel går i bånd, så finnes det likevel mange, mange steder rundt om - skog og mark eller by, der det blir fine turer. Vi ble ekspert på øde skogsstier, selv på søndager hygget vi oss i fred - men det kunne bli litt mye fred :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...