Gå til innhold
Hundesonen.no

Krav om utstillingspremiering for å bli agilitychampion


Symra&Pippin

Recommended Posts

Selv om Pippin er både førervar, rask og spretten så tror jeg ikke jeg har den motivasjonen og treningsvilligheten som skal til for å nå virkelig langt med agility. Likevel irriterer det meg å vite at han aldri kan bli champion, pga brun snute! Hva har snutefarge med agility å gjøre?!

Reglene sier altså (hvis jeg ikke er helt på jordet nå igjen) at hunden må ha minst 2 premie på utstilling for å oppnå ag-championatet. Pippin har diskvalifiserende fargefeil. Logikken er vel at man skal sette så høye krav at bare de aller beste hundene kan få championatet, men hvorfor ikke konsentrere seg om agilityferdigheter for å skille ut "de aller beste hundene"?? Hva har f.eks. snutefarge med saken å gjøre?

Nettopp de hundene som ikke kan stilles ut burde få ha muligheten til å komme helt til topps på andre arenaer.

Og hva med blandingshunder oppi dette? Må man være raseren for å bli en fantastisk agilityhund?

:whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg synes også det er en teit regel. De kan jo ikke komme på landslaget heller.. En hund med fargefeil fks. kan jo være like god og tillogmed bedre en "en perfekt utstillingshund" i agilityringen! Og på et landslag burde jo bare de aller beste hundene være med for å representere Norge i et eller annet mesterskap.

Agility har jo ingen ting med utstilling å gjøre synes jeg! Og ja man må jo være raseren for å få titler. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi organiserer et kjempestort demonstrasjonstog fullt av agilitytalenter med utstillingsfeil og blandingshunder. Hundene kan ha plakater der det står: "Nei til skjønnhetstyranni!" og "Stopp ekskludering og rasisme i hundesporten!"

Agilityreglene er visst under revisjon? Men det er vel for mye å håpe at de gjør noe med dette. De "må" vel følge internasjonale regler også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle disse aktivitetene styres gjennom Norsk Kennel Klub, som jo som kjent er en kennelklubb som jobber for renrasede hunder - så og si en interesseorganisasjon.

Det er jo gjennom NKK at dette er blitt bygd opp, og fremdeles er det tydeligvis et ønske fra ulike aktører å være "med" - som for eksempel freestyle (fra hjemmesiden: "målet for foreningen er å få freestyle godkjent som offisiell hundesport på linje med agility, lydighetsprøver"). Andre aktiviteter har ikke kommet dithen enda, som rallylydighet, og da er det åpent for alle fremdeles.

NKK tillater i en stor grad også blandingshunder å delta, for eksempel på agility og lydighet, dog ikke for eksempel bruks. Men de forbeholder seg tydeligvis å forfordele renrasede hunder, og setter også tilsvarende krav med tanke på en championtittel. Det er sånt man må tenke på når man skaffer hund i første omgang, dersom man har ambisjoner.

Det har jo vært jamret endel om i bruksen at det var så vanskelig å få en 2AK på gode bruksavlede hunder, men noen av dem har jo sett en smule... annerledes ut... enn det som er rasetypisk, eller har hatt mangler som straffes sterkt i rasen (tannmangel på schäfer fx). Og siden det å ha et visst drag av rasetype har vært ansett som viktig, så "bare er det sånn". At feil nesefarge straffes sterkt i en rase, det er jo også litt opp til selve raseklubben - hvor mye som i rasens hjemland anses som feil. Der en schäfer nærmest mister en premiegrad for hver manglende lille tann, finnes det i andre raser champions som mangler 3-4-5, så det er jo rasestandarden som angir.

Men det er jo fritt frem å starte sitt eget - og ikke forvente at en kennelklubb skal jobbe for blandingshunders fremme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg synes nettop det ER nødvendig (Ikke fordi jeg er utstillings menneske :whistle: ) Men fordi jeg vet om feks på min rase der de da i utlandet begynner kunn å tenke fart og utholdenhet... Mindre i størrelse, men mindre pels... Og til slutt mister den rasetypheten, så ved å måtte gjennomføre at hunden MÅ ha minst en 2 ak på utstilling hjelper til å bevare også raserpreget på rasen, så det ikke blir HELT brukshundene og HELT utstillingshundenene. (Selv om det i stor grad allerede er det.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ante meg da jeg startet denne tråden at saken hadde flere sider, det kunne liksom ikke være bare meg her i verden som så lyset. Jeg forstår det med å sikre rasepreget og hindre at brukshundvariantene av hver rase etterhvert blir seende ut som egne raser. Vi avlyser demonstrasjonstoget (og finner fram skosverte til Pippins snute :whistle:).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stemmer i med Akela og Lill her - jeg synes 2AK kravet er en viktig ting for å beholde rasepreget. Derimot skal det mye til for at du ikke får en 2AK på utstilling dersom du opplyser om at du bare trenger den for å bli agchampion, dersom du bare prøver lenge nok. Jeg tror nok at det heller vil bli verre å få selve certene i konkurranse med lynraske bordere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den brune snuten og de lysebrune (vakre) øynene til Pipsemann skyldes en genfeil og er ikke bare en alvorlig feil men en diskvalifiserende sådan. Men uansett, vi kommer nok ikke til å holde på med agility annet enn for moro skyld, det var prinsippet som var så irriterende.

Og wheatenterriere kan være lynraske, du skulle sett gutten når han er nybadet og prøver å slå sin egen rundetid rundt i huset! :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det blir et tema for hundens evt. tittel (fvd når 2.pr er det eneste som gjenstår) tar du kontakt med oppdretter, eller en eller annen aktiv utstiller. Få denne til å klippe/trimme hunden til en super representant for rasen, stiller den for en "snill" dommer og ser til at dommeren skjønner hva poenget er.. (Har funket for flere, det...)

Mange engelske/irske allrounddommere gir forresten sjelden eller aldri dårligere premieringer enn blått uansett...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det blir et tema for hundens evt. tittel (fvd når 2.pr er det eneste som gjenstår) tar du kontakt med oppdretter, eller en eller annen aktiv utstiller. Få denne til å klippe/trimme hunden til en super representant for rasen, stiller den for en "snill" dommer og ser til at dommeren skjønner hva poenget er.. (Har funket for flere, det...)

Mange engelske/irske allrounddommere gir forresten sjelden eller aldri dårligere premieringer enn blått uansett...

Susanne

men dette går nok ikke i pippiin sitt tilfelle, for han er feilfarget, han har brun snute som skulle vært sort...

Selv er jeg enig i det Lill sier..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror NKK ser på championat-titler som et avlsverktøy og ikke som en "høyere" premie for spesielt flinke hunder+førere. Og ja, innimellom er det pussig at ulike bruks-/jakt-championat krever utstilling+bruk/jakt. Men for viltspor er jo der hederspremier, NM og nordiske mesterskap for de spesielt flinke :ahappy: (mulig nordiske mesterskap bare er for drev/hi når jeg tenker meg om)

Ikke noe utstillingsmenneske men skal ikke en 2. premie være premie til hunder som er rasetypiske uten grove feil? Alt det over er vel for spesielt "bra" hunder?

Den brune snuten og de lysebrune (vakre) øynene til Pipsemann skyldes en genfeil og er ikke bare en alvorlig feil men en diskvalifiserende sådan. Men uansett, vi kommer nok ikke til å holde på med agility annet enn for moro skyld, det var prinsippet som var så irriterende.

Det viktigste er jo at dere har det gøy :ahappy:

(Tøft navn på hunden! Noen som sover ved benene mine har samme navn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er klar over at han har feil pigmentfarge, men jeg gjentar - mange dommere gir hunder sjelden værre enn blått selv om det er aldri så feil..

Korthårede beardiser har fått blåsløyfe, hunder med fæle bittfeil har blitt utstillingschampions, etc. Forrige sommer var det en nedklippet beardis som stilte ut flere ganger, 1. premie på spesialutstillingen og et (muligens to) cert var sommerens "fangst". Med bichon-klippet hode, piggsveis og ca 10-15 cm lang pels over hele kroppen, og kortere klippede ben. (Riktignok superlekker hund på alle andre måter!)

Har selv sett en hannhund med kun en testikkel få cert'et - så ingenting er umulig. (I alle fall veldig lite når man snakker om premiering på utstilling..)

Utstillingspremieringer er ingen eksakt vitenskap, og dommerne er ikke mer enn mennesker de heller - "noen liker mora' og noen liker dattra", liksom. Så med mindre ikke terriere har noen spesiell særstilling på utstilling, så er det ofte mulig å greie å få en 2.premie på det meste (forutsetter at resten er veldig bra, da).

Endel feil (iflg standarden) er heller ikke feil i andre land - så noe slikt kan man også tenke på. Hvis det skulle være tillatt (eller bare akseptert) i enkelte land, vil dommere derifra også straffe dette mindre enn andre, etc. Selv om dommeren selvsagt skal ta hensyn til hva rasestandarden sier i dette landet - så kan det likevel gjøre forskjellen mellom en gul og en blå..

Men, det "problemet" kan man jo ta når det evt. blir aktuelt. Du behøver jo ikke å starte med å jakte blåsløyfe på utstilling. Ta cert'ene i AG først, og SÅ kan du starte på blåsløyfejakten (da blir det "verdt" pengene i hvertfall).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Susanne skriver er det ofte at hunder med utpregede feil i forhold til standarden faktisk blir permiert :). Jeg hadde selv en sånn hund jeg...

Min Rudolf hadde et overbitt som ikke lignet grisen :ahappy:. Det var over 1 cm klaring i overkjeften liksom, og jeg så aldri noe poeng i å stille ham ut. Dermed ble han klippet ned i en riesen-frisyre med litt ekstra på beina, halen og hodet. Hunden var dog fin i kroppen han, elegant sak, så jeg fikk det plutselig for meg at jeg likevel skulle stille ham på vår spesialutstilling - nedklipt og overbitt :ahappy:. Og jammen meg - guttungen fikk blå sløyfe han, med kommentar fra dommeren: "I have never seen them like that before" (med henvisning til den nedklipte pelsen).

Det hører vel med til historien at vi fikk applaus da vi entret ringen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkna her i huset har verre overbitt enn det Siri forteller om, og røk ut med nullte på sin eneste utstilling. Personlig hadde jeg syntes det var forferdelig urettferdig og riv ruskende galt om hun ikke skulle bli lp-champ eller en annen champion bare fordi hun har overbitt. Nå er det selvsagt totalt usannsynlig at hun ville fått det som krevdes i noen grener (med unntak av NVCH tror jeg, om jeg hadde trent), men allikevel. Hadde jeg sittet der med en hund som oppfyller alle krav for lp-champ, men som ikke fikk det fordi hun har et noe ekstremt overbitt, så hadde jeg følt meg rimelig snytt egentlig.

I prinsippet syns jeg det egentlig er litt urettferdige regler... Ekskluderende. Kanskje det heller kunne vært krav om at hunden måtte være renraset for å bli champion?

Samtidig så er jeg jo veldig enig med dere som sier at man må gjøre det for å bevare en viss rasestandard. Så lenge man har en hund som ser ok ut så er det ikke vanskelig å få blåsløyfa, i alle fall ikke om man peiler ut et par dommere som er mer sannsynlige til å gi det.

Allikevel - jeg syns det er litt merkelig at det på f.eks. labrador og golden er krav om blåsløyfe for å bli jakt-champion, mens det ikke er krav om jaktpremiering for å komme på klubbens valpeliste. Bør man ikke prøve å sette reglene slik at man ivaretar både rasens bruksegenskaper og rasens utseende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, championat er vel og bra - men det er kanskje vel og bra og beholde rasen slik den egentlig skal funke OG se ut?

(Og hvis man har alt som kreves foe championatet utenom den er det vel greit og vite at man egentlig har den tittelen uansett. Med mindre man er utrolig opptatt av at den tittelen maaa staa der?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bør man ikke prøve å sette reglene slik at man ivaretar både rasens bruksegenskaper og rasens utseende?

Så enig, så enig. Er akkurat det samme på mynder, man MÅ ha minst en 2. premie etter fylte 15 mnd på utstilling for å kunne oppnå NLCCH (i tillegg til kravene innen LC da) og det er vel og bra, men hvorfor må de ikke ha minst ?? poeng fra en LC-prøve for å kunne oppnå Nuch?

Poenget er at man skal ivareta rasens opprinnelige bruksegenskaper og standard, men for å kunne premieres på LC MÅ du vise deg på utstilling, men ikke omvendt. Merkelig <_<

Har tenkt mye på dette, frem og tilbake, men ennå ikke kommet opp med et konstruktivt forslag på hvordan løse det. Men et + er iaf at mynder endelig har fått sin bruksklasse på ustilling og da MÅ du ha LC-meritter for å kunne delta i den klassen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som SusanneL nevner, er ingenting umulig på utstilling. Finn en eller annen litt stor utstilling, med en allrounddommer fra et "rart" land. Selv BCen min fikk blå sløyfe da, og han er 5-6 cm for stor (det er litt synlig at han er alt for stor liksom...), dagen etter røk halvbroren hans ut med gult for en Europeisk dommer...

Men Championat skal være forbeholdt de som er flinke, og ser ut som den rasen de skal være. Ingen grove feil. Jo, det er surt å misse en tittel pga et overbitt eller noe, men har man virkelig høye ambisjoner om lange tittelrekker, så får man da bare bytte bikkje (hardt og brutalt...). Ellers så veit man jo med seg selv at hunden har oppnådd kravene for et Championat når man kommer så langt. Skulle det vært mulig å oppnådd tittel uten utstillingsmerritering, så burde det være noe annet en champion etter mine meninger. Kanskje LPE i lydighet eller noe. Eller så kan man jo dra over grensa og få de svenske LP titlene på bikkja si, eller starte litt i RIK. Der er det nok titler å "ta av" bare man er flinke nok.

Men hvorfor starte å irritere seg over slike regler, lenge før man i det hele tatt klarer å snuse på championatet? Det viktigste er å ha det gøy med hunden uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det viktigste å ha det gøy med bikkja, og nei - Tinka og jeg kommer nok aldri til å klare å oppfylle championkrav i noen grener, og Tinka skulle heller aldri bli noen konkurransehund. Det var aldri målet mitt å komme til eliten med henne, ikke starte i klasse en engang, og selv om det nå hadde vært fristende å prøve så veit jeg at hunden min egentlig ikke egner seg så veldig bra til lp eller ag. Så da får vi heller ha det moro så mye som mulig og se hvor langt vi kommer.

Tilsvarende LP-titler som de har i Sverige kunne kanskje vært en idé her i Norge også? Muligens det samme i agility? Altså AG1, 2 og 3 for tre førstepremier i hver av klassene og tilsvarende i lydighet.

For selv om jeg hadde visst at hunden min oppfyllte kravene - med unntak av blåsløyfa - til lp-championat, så er det jo ingen andre som veit det. Og jeg er i alle fall såpass egoistisk og selvsentrert at jeg liker å skryte litt når hunden min har vært veldig, veldig flink. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så enig, så enig. Er akkurat det samme på mynder, man MÅ ha minst en 2. premie etter fylte 15 mnd på utstilling for å kunne oppnå NLCCH (i tillegg til kravene innen LC da) og det er vel og bra, men hvorfor må de ikke ha minst ?? poeng fra en LC-prøve for å kunne oppnå Nuch?

Poenget er at man skal ivareta rasens opprinnelige bruksegenskaper og standard, men for å kunne premieres på LC MÅ du vise deg på utstilling, men ikke omvendt. Merkelig <_<

Tja - tatt i betraktning at LC er en veeeeeeldig ny sport på disse kanter av verden så er vel ikke det merkelig OVERHODE? Det tar tid å endre regler og tankesett, rett og slett. Personlig har jeg lekt med tanken på at det kunne være på sin plass med en eller annen form for funksjonsanalyse også for mynder, men er veldig glad for at så ikke er tilfellet enda! Hvorfor?

Ganske enkelt av følgende 3 grunner:

1) Jeg har overhode INGEN interesse eller motivasjon for selv å drive med LC med egne hunder (til det er risikoen for skader for høy, og jeg har ikke lyst til å teste om det stemmer hva enkelte sier, nemlig at man kan trigge jaktlysten - jeg er avhengig av å ha "tamme" hunder i hus, jeg!)

2) Endel av de hundene jeg har sett som faktisk er ganske gode LC-hunder løper på vilje og guts - ikke på rasetypisk eksteriør eller funksjonalitet

3) Det er ingen enighet om at det er sammenheng mellom det å "tenne på filla" og være god i plastposejakt og det å ha jaktlyst og vilje til å drepe levende bytte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta, min due :)

Er jo egentlig ikke uenig med deg da. Det er så mange aspekter rundt dette med LC og du nevner i fleng.

1. Noen eiere (og hundene seff) elsker dette, andre ikke. Noen hunder blir veldig trigget av Rimi :ahappy: , andre ikke.

2. Nei, de løper vel ikke på rasetypisk, men det er (burde iaf) være rasetypisk å jakte siden det er det de opprinnelig ble brukt til. Og det funksjonelle skal jo liksom komme til syne her da.

3. Er helt med deg.

Men det jeg syntes er merkelig er at siden det er krav fra utstilling innen LC, hvorfor er det da ikke omvendt. Og ja, TTT (ting tar tid) og endringer skal ikke kunne gjøres over natten. Det krever litt mer enn bare å synse som jeg fremdeles driver med. Frem og tilbake, frem og tilbake.

Men intr å lese/høre andres synspunkter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje LPE i lydighet eller noe. Eller så kan man jo dra over grensa og få de svenske LP titlene på bikkja si,

Det trodde jeg også var lurt... inntil jeg faktisk fikk disse 3 førstepremiene i LP klasse 2 i Sverige. Jeg søkte om godkjenning av tittelen både hos SKK og NKK (jeg søker alltid det aktuelle landets kennelklubb om godkjenning av titler før jeg sender søknad til NKK om stambokføring). Dette gikk jo greit det - og tittelen kom inn i både SKKs Hunddata og i DogWeb.

Så så jeg plutselig at tittelen var FJERNET fra DogWeb sånn omtrent et halvt år etterpå (jeg så det jo da den ikke var med i katalogen på en utstilling). Jeg spurte selvsagt promte HVORFOR den nå plutselig var fjernet (de sier aldri fra til dem det gjelder disse i NKK...). Jo - de hadde plutselig funnet ut at denne tittelen ikke var stambokbrettiget her i Norge - så da hadde de fjernet titler fra et tilfeldig utvalg hunder som de tilfeldigvis oppdaget at hadde fått tittelen - mens andre hunder fortsatt står med slik tittel i DogWeb... OK - jeg innrømmer det: jeg synes det er blodig urettferdig at NOEN blir fratatt sin tittel, mens andre får figurere med den fordi NKK ikke har noen rutiner på dette.

Nå skal visst spørsmålet om stambokføring av denne tittelen opp i NKKs Hovedstyre i august...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trodde jeg også var lurt... inntil jeg faktisk fikk disse 3 førstepremiene i LP klasse 2 i Sverige. Jeg søkte om godkjenning av tittelen både hos SKK og NKK (jeg søker alltid det aktuelle landets kennelklubb om godkjenning av titler før jeg sender søknad til NKK om stambokføring). Dette gikk jo greit det - og tittelen kom inn i både SKKs Hunddata og i DogWeb.

Så så jeg plutselig at tittelen var FJERNET fra DogWeb sånn omtrent et halvt år etterpå (jeg så det jo da den ikke var med i katalogen på en utstilling). Jeg spurte selvsagt promte HVORFOR den nå plutselig var fjernet (de sier aldri fra til dem det gjelder disse i NKK...). Jo - de hadde plutselig funnet ut at denne tittelen ikke var stambokbrettiget her i Norge - så da hadde de fjernet titler fra et tilfeldig utvalg hunder som de tilfeldigvis oppdaget at hadde fått tittelen - mens andre hunder fortsatt står med slik tittel i DogWeb... OK - jeg innrømmer det: jeg synes det er blodig urettferdig at NOEN blir fratatt sin tittel, mens andre får figurere med den fordi NKK ikke har noen rutiner på dette.

Nå skal visst spørsmålet om stambokføring av denne tittelen opp i NKKs Hovedstyre i august...

Veit at den ikke kan stambokføres, men kan jo brukes på hjemmesider, og den står i SKKs database. RRP og RSP er heller ikke stambokførte titler, men brukes jo på hjemmesider og slikt.

Får håpe at de kommer til noe fornuftig løsning da, og få de stambokført. "Ørti" vinnertitler på utstilling kan man visst ha, men et par arbeidstitler er håpløst. Svenskene har jo stambokført TJH tittel, Gk Vallhund og KORAD...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...