Gå til innhold
Hundesonen.no

Krav om utstillingspremiering for å bli agilitychampion


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Selv om Pippin er både førervar, rask og spretten så tror jeg ikke jeg har den motivasjonen og treningsvilligheten som skal til for å nå virkelig langt med agility. Likevel irriterer det meg å vite at han aldri kan bli champion, pga brun snute! Hva har snutefarge med agility å gjøre?!

Reglene sier altså (hvis jeg ikke er helt på jordet nå igjen) at hunden må ha minst 2 premie på utstilling for å oppnå ag-championatet. Pippin har diskvalifiserende fargefeil. Logikken er vel at man skal sette så høye krav at bare de aller beste hundene kan få championatet, men hvorfor ikke konsentrere seg om agilityferdigheter for å skille ut "de aller beste hundene"?? Hva har f.eks. snutefarge med saken å gjøre?

Nettopp de hundene som ikke kan stilles ut burde få ha muligheten til å komme helt til topps på andre arenaer.

Og hva med blandingshunder oppi dette? Må man være raseren for å bli en fantastisk agilityhund?

:whistle:

Skrevet

Ja, jeg synes også det er en teit regel. De kan jo ikke komme på landslaget heller.. En hund med fargefeil fks. kan jo være like god og tillogmed bedre en "en perfekt utstillingshund" i agilityringen! Og på et landslag burde jo bare de aller beste hundene være med for å representere Norge i et eller annet mesterskap.

Agility har jo ingen ting med utstilling å gjøre synes jeg! Og ja man må jo være raseren for å få titler. :rolleyes:

Skrevet

Vi organiserer et kjempestort demonstrasjonstog fullt av agilitytalenter med utstillingsfeil og blandingshunder. Hundene kan ha plakater der det står: "Nei til skjønnhetstyranni!" og "Stopp ekskludering og rasisme i hundesporten!"

Agilityreglene er visst under revisjon? Men det er vel for mye å håpe at de gjør noe med dette. De "må" vel følge internasjonale regler også...

Skrevet

Alle disse aktivitetene styres gjennom Norsk Kennel Klub, som jo som kjent er en kennelklubb som jobber for renrasede hunder - så og si en interesseorganisasjon.

Det er jo gjennom NKK at dette er blitt bygd opp, og fremdeles er det tydeligvis et ønske fra ulike aktører å være "med" - som for eksempel freestyle (fra hjemmesiden: "målet for foreningen er å få freestyle godkjent som offisiell hundesport på linje med agility, lydighetsprøver"). Andre aktiviteter har ikke kommet dithen enda, som rallylydighet, og da er det åpent for alle fremdeles.

NKK tillater i en stor grad også blandingshunder å delta, for eksempel på agility og lydighet, dog ikke for eksempel bruks. Men de forbeholder seg tydeligvis å forfordele renrasede hunder, og setter også tilsvarende krav med tanke på en championtittel. Det er sånt man må tenke på når man skaffer hund i første omgang, dersom man har ambisjoner.

Det har jo vært jamret endel om i bruksen at det var så vanskelig å få en 2AK på gode bruksavlede hunder, men noen av dem har jo sett en smule... annerledes ut... enn det som er rasetypisk, eller har hatt mangler som straffes sterkt i rasen (tannmangel på schäfer fx). Og siden det å ha et visst drag av rasetype har vært ansett som viktig, så "bare er det sånn". At feil nesefarge straffes sterkt i en rase, det er jo også litt opp til selve raseklubben - hvor mye som i rasens hjemland anses som feil. Der en schäfer nærmest mister en premiegrad for hver manglende lille tann, finnes det i andre raser champions som mangler 3-4-5, så det er jo rasestandarden som angir.

Men det er jo fritt frem å starte sitt eget - og ikke forvente at en kennelklubb skal jobbe for blandingshunders fremme.

Skrevet

Nei, jeg synes nettop det ER nødvendig (Ikke fordi jeg er utstillings menneske :whistle: ) Men fordi jeg vet om feks på min rase der de da i utlandet begynner kunn å tenke fart og utholdenhet... Mindre i størrelse, men mindre pels... Og til slutt mister den rasetypheten, så ved å måtte gjennomføre at hunden MÅ ha minst en 2 ak på utstilling hjelper til å bevare også raserpreget på rasen, så det ikke blir HELT brukshundene og HELT utstillingshundenene. (Selv om det i stor grad allerede er det.)

Skrevet

Det ante meg da jeg startet denne tråden at saken hadde flere sider, det kunne liksom ikke være bare meg her i verden som så lyset. Jeg forstår det med å sikre rasepreget og hindre at brukshundvariantene av hver rase etterhvert blir seende ut som egne raser. Vi avlyser demonstrasjonstoget (og finner fram skosverte til Pippins snute :whistle:).

Skrevet

Jeg stemmer i med Akela og Lill her - jeg synes 2AK kravet er en viktig ting for å beholde rasepreget. Derimot skal det mye til for at du ikke får en 2AK på utstilling dersom du opplyser om at du bare trenger den for å bli agchampion, dersom du bare prøver lenge nok. Jeg tror nok at det heller vil bli verre å få selve certene i konkurranse med lynraske bordere.

Skrevet

Den brune snuten og de lysebrune (vakre) øynene til Pipsemann skyldes en genfeil og er ikke bare en alvorlig feil men en diskvalifiserende sådan. Men uansett, vi kommer nok ikke til å holde på med agility annet enn for moro skyld, det var prinsippet som var så irriterende.

Og wheatenterriere kan være lynraske, du skulle sett gutten når han er nybadet og prøver å slå sin egen rundetid rundt i huset! :Laugh:

Skrevet

Når det blir et tema for hundens evt. tittel (fvd når 2.pr er det eneste som gjenstår) tar du kontakt med oppdretter, eller en eller annen aktiv utstiller. Få denne til å klippe/trimme hunden til en super representant for rasen, stiller den for en "snill" dommer og ser til at dommeren skjønner hva poenget er.. (Har funket for flere, det...)

Mange engelske/irske allrounddommere gir forresten sjelden eller aldri dårligere premieringer enn blått uansett...

Susanne

Skrevet
Når det blir et tema for hundens evt. tittel (fvd når 2.pr er det eneste som gjenstår) tar du kontakt med oppdretter, eller en eller annen aktiv utstiller. Få denne til å klippe/trimme hunden til en super representant for rasen, stiller den for en "snill" dommer og ser til at dommeren skjønner hva poenget er.. (Har funket for flere, det...)

Mange engelske/irske allrounddommere gir forresten sjelden eller aldri dårligere premieringer enn blått uansett...

Susanne

men dette går nok ikke i pippiin sitt tilfelle, for han er feilfarget, han har brun snute som skulle vært sort...

Selv er jeg enig i det Lill sier..

Skrevet

Tror NKK ser på championat-titler som et avlsverktøy og ikke som en "høyere" premie for spesielt flinke hunder+førere. Og ja, innimellom er det pussig at ulike bruks-/jakt-championat krever utstilling+bruk/jakt. Men for viltspor er jo der hederspremier, NM og nordiske mesterskap for de spesielt flinke :ahappy: (mulig nordiske mesterskap bare er for drev/hi når jeg tenker meg om)

Ikke noe utstillingsmenneske men skal ikke en 2. premie være premie til hunder som er rasetypiske uten grove feil? Alt det over er vel for spesielt "bra" hunder?

Den brune snuten og de lysebrune (vakre) øynene til Pipsemann skyldes en genfeil og er ikke bare en alvorlig feil men en diskvalifiserende sådan. Men uansett, vi kommer nok ikke til å holde på med agility annet enn for moro skyld, det var prinsippet som var så irriterende.

Det viktigste er jo at dere har det gøy :ahappy:

(Tøft navn på hunden! Noen som sover ved benene mine har samme navn :)

Skrevet

Ja, jeg er klar over at han har feil pigmentfarge, men jeg gjentar - mange dommere gir hunder sjelden værre enn blått selv om det er aldri så feil..

Korthårede beardiser har fått blåsløyfe, hunder med fæle bittfeil har blitt utstillingschampions, etc. Forrige sommer var det en nedklippet beardis som stilte ut flere ganger, 1. premie på spesialutstillingen og et (muligens to) cert var sommerens "fangst". Med bichon-klippet hode, piggsveis og ca 10-15 cm lang pels over hele kroppen, og kortere klippede ben. (Riktignok superlekker hund på alle andre måter!)

Har selv sett en hannhund med kun en testikkel få cert'et - så ingenting er umulig. (I alle fall veldig lite når man snakker om premiering på utstilling..)

Utstillingspremieringer er ingen eksakt vitenskap, og dommerne er ikke mer enn mennesker de heller - "noen liker mora' og noen liker dattra", liksom. Så med mindre ikke terriere har noen spesiell særstilling på utstilling, så er det ofte mulig å greie å få en 2.premie på det meste (forutsetter at resten er veldig bra, da).

Endel feil (iflg standarden) er heller ikke feil i andre land - så noe slikt kan man også tenke på. Hvis det skulle være tillatt (eller bare akseptert) i enkelte land, vil dommere derifra også straffe dette mindre enn andre, etc. Selv om dommeren selvsagt skal ta hensyn til hva rasestandarden sier i dette landet - så kan det likevel gjøre forskjellen mellom en gul og en blå..

Men, det "problemet" kan man jo ta når det evt. blir aktuelt. Du behøver jo ikke å starte med å jakte blåsløyfe på utstilling. Ta cert'ene i AG først, og SÅ kan du starte på blåsløyfejakten (da blir det "verdt" pengene i hvertfall).

Susanne

Skrevet

Som Susanne skriver er det ofte at hunder med utpregede feil i forhold til standarden faktisk blir permiert :). Jeg hadde selv en sånn hund jeg...

Min Rudolf hadde et overbitt som ikke lignet grisen :ahappy:. Det var over 1 cm klaring i overkjeften liksom, og jeg så aldri noe poeng i å stille ham ut. Dermed ble han klippet ned i en riesen-frisyre med litt ekstra på beina, halen og hodet. Hunden var dog fin i kroppen han, elegant sak, så jeg fikk det plutselig for meg at jeg likevel skulle stille ham på vår spesialutstilling - nedklipt og overbitt :ahappy:. Og jammen meg - guttungen fikk blå sløyfe han, med kommentar fra dommeren: "I have never seen them like that before" (med henvisning til den nedklipte pelsen).

Det hører vel med til historien at vi fikk applaus da vi entret ringen :)

Skrevet

Frøkna her i huset har verre overbitt enn det Siri forteller om, og røk ut med nullte på sin eneste utstilling. Personlig hadde jeg syntes det var forferdelig urettferdig og riv ruskende galt om hun ikke skulle bli lp-champ eller en annen champion bare fordi hun har overbitt. Nå er det selvsagt totalt usannsynlig at hun ville fått det som krevdes i noen grener (med unntak av NVCH tror jeg, om jeg hadde trent), men allikevel. Hadde jeg sittet der med en hund som oppfyller alle krav for lp-champ, men som ikke fikk det fordi hun har et noe ekstremt overbitt, så hadde jeg følt meg rimelig snytt egentlig.

I prinsippet syns jeg det egentlig er litt urettferdige regler... Ekskluderende. Kanskje det heller kunne vært krav om at hunden måtte være renraset for å bli champion?

Samtidig så er jeg jo veldig enig med dere som sier at man må gjøre det for å bevare en viss rasestandard. Så lenge man har en hund som ser ok ut så er det ikke vanskelig å få blåsløyfa, i alle fall ikke om man peiler ut et par dommere som er mer sannsynlige til å gi det.

Allikevel - jeg syns det er litt merkelig at det på f.eks. labrador og golden er krav om blåsløyfe for å bli jakt-champion, mens det ikke er krav om jaktpremiering for å komme på klubbens valpeliste. Bør man ikke prøve å sette reglene slik at man ivaretar både rasens bruksegenskaper og rasens utseende?

Skrevet

Joda, championat er vel og bra - men det er kanskje vel og bra og beholde rasen slik den egentlig skal funke OG se ut?

(Og hvis man har alt som kreves foe championatet utenom den er det vel greit og vite at man egentlig har den tittelen uansett. Med mindre man er utrolig opptatt av at den tittelen maaa staa der?)

Skrevet

Grunnen er vel at CHAMPION er rettet mot avl! Man skal ikke avle på f.eks fargefeil. Men de fleste er som meg - synes at det bare er moro å konkurere, få litt premier og kanskje titler!

Skrevet
Bør man ikke prøve å sette reglene slik at man ivaretar både rasens bruksegenskaper og rasens utseende?

Så enig, så enig. Er akkurat det samme på mynder, man MÅ ha minst en 2. premie etter fylte 15 mnd på utstilling for å kunne oppnå NLCCH (i tillegg til kravene innen LC da) og det er vel og bra, men hvorfor må de ikke ha minst ?? poeng fra en LC-prøve for å kunne oppnå Nuch?

Poenget er at man skal ivareta rasens opprinnelige bruksegenskaper og standard, men for å kunne premieres på LC MÅ du vise deg på utstilling, men ikke omvendt. Merkelig <_<

Har tenkt mye på dette, frem og tilbake, men ennå ikke kommet opp med et konstruktivt forslag på hvordan løse det. Men et + er iaf at mynder endelig har fått sin bruksklasse på ustilling og da MÅ du ha LC-meritter for å kunne delta i den klassen :)

Skrevet

Som SusanneL nevner, er ingenting umulig på utstilling. Finn en eller annen litt stor utstilling, med en allrounddommer fra et "rart" land. Selv BCen min fikk blå sløyfe da, og han er 5-6 cm for stor (det er litt synlig at han er alt for stor liksom...), dagen etter røk halvbroren hans ut med gult for en Europeisk dommer...

Men Championat skal være forbeholdt de som er flinke, og ser ut som den rasen de skal være. Ingen grove feil. Jo, det er surt å misse en tittel pga et overbitt eller noe, men har man virkelig høye ambisjoner om lange tittelrekker, så får man da bare bytte bikkje (hardt og brutalt...). Ellers så veit man jo med seg selv at hunden har oppnådd kravene for et Championat når man kommer så langt. Skulle det vært mulig å oppnådd tittel uten utstillingsmerritering, så burde det være noe annet en champion etter mine meninger. Kanskje LPE i lydighet eller noe. Eller så kan man jo dra over grensa og få de svenske LP titlene på bikkja si, eller starte litt i RIK. Der er det nok titler å "ta av" bare man er flinke nok.

Men hvorfor starte å irritere seg over slike regler, lenge før man i det hele tatt klarer å snuse på championatet? Det viktigste er å ha det gøy med hunden uansett.

Skrevet

Selvsagt er det viktigste å ha det gøy med bikkja, og nei - Tinka og jeg kommer nok aldri til å klare å oppfylle championkrav i noen grener, og Tinka skulle heller aldri bli noen konkurransehund. Det var aldri målet mitt å komme til eliten med henne, ikke starte i klasse en engang, og selv om det nå hadde vært fristende å prøve så veit jeg at hunden min egentlig ikke egner seg så veldig bra til lp eller ag. Så da får vi heller ha det moro så mye som mulig og se hvor langt vi kommer.

Tilsvarende LP-titler som de har i Sverige kunne kanskje vært en idé her i Norge også? Muligens det samme i agility? Altså AG1, 2 og 3 for tre førstepremier i hver av klassene og tilsvarende i lydighet.

For selv om jeg hadde visst at hunden min oppfyllte kravene - med unntak av blåsløyfa - til lp-championat, så er det jo ingen andre som veit det. Og jeg er i alle fall såpass egoistisk og selvsentrert at jeg liker å skryte litt når hunden min har vært veldig, veldig flink. :)

Skrevet
Så enig, så enig. Er akkurat det samme på mynder, man MÅ ha minst en 2. premie etter fylte 15 mnd på utstilling for å kunne oppnå NLCCH (i tillegg til kravene innen LC da) og det er vel og bra, men hvorfor må de ikke ha minst ?? poeng fra en LC-prøve for å kunne oppnå Nuch?

Poenget er at man skal ivareta rasens opprinnelige bruksegenskaper og standard, men for å kunne premieres på LC MÅ du vise deg på utstilling, men ikke omvendt. Merkelig <_<

Tja - tatt i betraktning at LC er en veeeeeeldig ny sport på disse kanter av verden så er vel ikke det merkelig OVERHODE? Det tar tid å endre regler og tankesett, rett og slett. Personlig har jeg lekt med tanken på at det kunne være på sin plass med en eller annen form for funksjonsanalyse også for mynder, men er veldig glad for at så ikke er tilfellet enda! Hvorfor?

Ganske enkelt av følgende 3 grunner:

1) Jeg har overhode INGEN interesse eller motivasjon for selv å drive med LC med egne hunder (til det er risikoen for skader for høy, og jeg har ikke lyst til å teste om det stemmer hva enkelte sier, nemlig at man kan trigge jaktlysten - jeg er avhengig av å ha "tamme" hunder i hus, jeg!)

2) Endel av de hundene jeg har sett som faktisk er ganske gode LC-hunder løper på vilje og guts - ikke på rasetypisk eksteriør eller funksjonalitet

3) Det er ingen enighet om at det er sammenheng mellom det å "tenne på filla" og være god i plastposejakt og det å ha jaktlyst og vilje til å drepe levende bytte.

Skrevet

Lotta, min due :)

Er jo egentlig ikke uenig med deg da. Det er så mange aspekter rundt dette med LC og du nevner i fleng.

1. Noen eiere (og hundene seff) elsker dette, andre ikke. Noen hunder blir veldig trigget av Rimi :ahappy: , andre ikke.

2. Nei, de løper vel ikke på rasetypisk, men det er (burde iaf) være rasetypisk å jakte siden det er det de opprinnelig ble brukt til. Og det funksjonelle skal jo liksom komme til syne her da.

3. Er helt med deg.

Men det jeg syntes er merkelig er at siden det er krav fra utstilling innen LC, hvorfor er det da ikke omvendt. Og ja, TTT (ting tar tid) og endringer skal ikke kunne gjøres over natten. Det krever litt mer enn bare å synse som jeg fremdeles driver med. Frem og tilbake, frem og tilbake.

Men intr å lese/høre andres synspunkter.

Skrevet
Kanskje LPE i lydighet eller noe. Eller så kan man jo dra over grensa og få de svenske LP titlene på bikkja si,

Det trodde jeg også var lurt... inntil jeg faktisk fikk disse 3 førstepremiene i LP klasse 2 i Sverige. Jeg søkte om godkjenning av tittelen både hos SKK og NKK (jeg søker alltid det aktuelle landets kennelklubb om godkjenning av titler før jeg sender søknad til NKK om stambokføring). Dette gikk jo greit det - og tittelen kom inn i både SKKs Hunddata og i DogWeb.

Så så jeg plutselig at tittelen var FJERNET fra DogWeb sånn omtrent et halvt år etterpå (jeg så det jo da den ikke var med i katalogen på en utstilling). Jeg spurte selvsagt promte HVORFOR den nå plutselig var fjernet (de sier aldri fra til dem det gjelder disse i NKK...). Jo - de hadde plutselig funnet ut at denne tittelen ikke var stambokbrettiget her i Norge - så da hadde de fjernet titler fra et tilfeldig utvalg hunder som de tilfeldigvis oppdaget at hadde fått tittelen - mens andre hunder fortsatt står med slik tittel i DogWeb... OK - jeg innrømmer det: jeg synes det er blodig urettferdig at NOEN blir fratatt sin tittel, mens andre får figurere med den fordi NKK ikke har noen rutiner på dette.

Nå skal visst spørsmålet om stambokføring av denne tittelen opp i NKKs Hovedstyre i august...

Skrevet
Det trodde jeg også var lurt... inntil jeg faktisk fikk disse 3 førstepremiene i LP klasse 2 i Sverige. Jeg søkte om godkjenning av tittelen både hos SKK og NKK (jeg søker alltid det aktuelle landets kennelklubb om godkjenning av titler før jeg sender søknad til NKK om stambokføring). Dette gikk jo greit det - og tittelen kom inn i både SKKs Hunddata og i DogWeb.

Så så jeg plutselig at tittelen var FJERNET fra DogWeb sånn omtrent et halvt år etterpå (jeg så det jo da den ikke var med i katalogen på en utstilling). Jeg spurte selvsagt promte HVORFOR den nå plutselig var fjernet (de sier aldri fra til dem det gjelder disse i NKK...). Jo - de hadde plutselig funnet ut at denne tittelen ikke var stambokbrettiget her i Norge - så da hadde de fjernet titler fra et tilfeldig utvalg hunder som de tilfeldigvis oppdaget at hadde fått tittelen - mens andre hunder fortsatt står med slik tittel i DogWeb... OK - jeg innrømmer det: jeg synes det er blodig urettferdig at NOEN blir fratatt sin tittel, mens andre får figurere med den fordi NKK ikke har noen rutiner på dette.

Nå skal visst spørsmålet om stambokføring av denne tittelen opp i NKKs Hovedstyre i august...

Veit at den ikke kan stambokføres, men kan jo brukes på hjemmesider, og den står i SKKs database. RRP og RSP er heller ikke stambokførte titler, men brukes jo på hjemmesider og slikt.

Får håpe at de kommer til noe fornuftig løsning da, og få de stambokført. "Ørti" vinnertitler på utstilling kan man visst ha, men et par arbeidstitler er håpløst. Svenskene har jo stambokført TJH tittel, Gk Vallhund og KORAD...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...