Gå til innhold
Hundesonen.no

Krav om utstillingspremiering for å bli agilitychampion


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Selv om Pippin er både førervar, rask og spretten så tror jeg ikke jeg har den motivasjonen og treningsvilligheten som skal til for å nå virkelig langt med agility. Likevel irriterer det meg å vite at han aldri kan bli champion, pga brun snute! Hva har snutefarge med agility å gjøre?!

Reglene sier altså (hvis jeg ikke er helt på jordet nå igjen) at hunden må ha minst 2 premie på utstilling for å oppnå ag-championatet. Pippin har diskvalifiserende fargefeil. Logikken er vel at man skal sette så høye krav at bare de aller beste hundene kan få championatet, men hvorfor ikke konsentrere seg om agilityferdigheter for å skille ut "de aller beste hundene"?? Hva har f.eks. snutefarge med saken å gjøre?

Nettopp de hundene som ikke kan stilles ut burde få ha muligheten til å komme helt til topps på andre arenaer.

Og hva med blandingshunder oppi dette? Må man være raseren for å bli en fantastisk agilityhund?

:whistle:

Skrevet

Ja, jeg synes også det er en teit regel. De kan jo ikke komme på landslaget heller.. En hund med fargefeil fks. kan jo være like god og tillogmed bedre en "en perfekt utstillingshund" i agilityringen! Og på et landslag burde jo bare de aller beste hundene være med for å representere Norge i et eller annet mesterskap.

Agility har jo ingen ting med utstilling å gjøre synes jeg! Og ja man må jo være raseren for å få titler. :rolleyes:

Skrevet

Vi organiserer et kjempestort demonstrasjonstog fullt av agilitytalenter med utstillingsfeil og blandingshunder. Hundene kan ha plakater der det står: "Nei til skjønnhetstyranni!" og "Stopp ekskludering og rasisme i hundesporten!"

Agilityreglene er visst under revisjon? Men det er vel for mye å håpe at de gjør noe med dette. De "må" vel følge internasjonale regler også...

Skrevet

Alle disse aktivitetene styres gjennom Norsk Kennel Klub, som jo som kjent er en kennelklubb som jobber for renrasede hunder - så og si en interesseorganisasjon.

Det er jo gjennom NKK at dette er blitt bygd opp, og fremdeles er det tydeligvis et ønske fra ulike aktører å være "med" - som for eksempel freestyle (fra hjemmesiden: "målet for foreningen er å få freestyle godkjent som offisiell hundesport på linje med agility, lydighetsprøver"). Andre aktiviteter har ikke kommet dithen enda, som rallylydighet, og da er det åpent for alle fremdeles.

NKK tillater i en stor grad også blandingshunder å delta, for eksempel på agility og lydighet, dog ikke for eksempel bruks. Men de forbeholder seg tydeligvis å forfordele renrasede hunder, og setter også tilsvarende krav med tanke på en championtittel. Det er sånt man må tenke på når man skaffer hund i første omgang, dersom man har ambisjoner.

Det har jo vært jamret endel om i bruksen at det var så vanskelig å få en 2AK på gode bruksavlede hunder, men noen av dem har jo sett en smule... annerledes ut... enn det som er rasetypisk, eller har hatt mangler som straffes sterkt i rasen (tannmangel på schäfer fx). Og siden det å ha et visst drag av rasetype har vært ansett som viktig, så "bare er det sånn". At feil nesefarge straffes sterkt i en rase, det er jo også litt opp til selve raseklubben - hvor mye som i rasens hjemland anses som feil. Der en schäfer nærmest mister en premiegrad for hver manglende lille tann, finnes det i andre raser champions som mangler 3-4-5, så det er jo rasestandarden som angir.

Men det er jo fritt frem å starte sitt eget - og ikke forvente at en kennelklubb skal jobbe for blandingshunders fremme.

Skrevet

Nei, jeg synes nettop det ER nødvendig (Ikke fordi jeg er utstillings menneske :whistle: ) Men fordi jeg vet om feks på min rase der de da i utlandet begynner kunn å tenke fart og utholdenhet... Mindre i størrelse, men mindre pels... Og til slutt mister den rasetypheten, så ved å måtte gjennomføre at hunden MÅ ha minst en 2 ak på utstilling hjelper til å bevare også raserpreget på rasen, så det ikke blir HELT brukshundene og HELT utstillingshundenene. (Selv om det i stor grad allerede er det.)

Skrevet

Det ante meg da jeg startet denne tråden at saken hadde flere sider, det kunne liksom ikke være bare meg her i verden som så lyset. Jeg forstår det med å sikre rasepreget og hindre at brukshundvariantene av hver rase etterhvert blir seende ut som egne raser. Vi avlyser demonstrasjonstoget (og finner fram skosverte til Pippins snute :whistle:).

Skrevet

Jeg stemmer i med Akela og Lill her - jeg synes 2AK kravet er en viktig ting for å beholde rasepreget. Derimot skal det mye til for at du ikke får en 2AK på utstilling dersom du opplyser om at du bare trenger den for å bli agchampion, dersom du bare prøver lenge nok. Jeg tror nok at det heller vil bli verre å få selve certene i konkurranse med lynraske bordere.

Skrevet

Den brune snuten og de lysebrune (vakre) øynene til Pipsemann skyldes en genfeil og er ikke bare en alvorlig feil men en diskvalifiserende sådan. Men uansett, vi kommer nok ikke til å holde på med agility annet enn for moro skyld, det var prinsippet som var så irriterende.

Og wheatenterriere kan være lynraske, du skulle sett gutten når han er nybadet og prøver å slå sin egen rundetid rundt i huset! :Laugh:

Skrevet

Når det blir et tema for hundens evt. tittel (fvd når 2.pr er det eneste som gjenstår) tar du kontakt med oppdretter, eller en eller annen aktiv utstiller. Få denne til å klippe/trimme hunden til en super representant for rasen, stiller den for en "snill" dommer og ser til at dommeren skjønner hva poenget er.. (Har funket for flere, det...)

Mange engelske/irske allrounddommere gir forresten sjelden eller aldri dårligere premieringer enn blått uansett...

Susanne

Skrevet
Når det blir et tema for hundens evt. tittel (fvd når 2.pr er det eneste som gjenstår) tar du kontakt med oppdretter, eller en eller annen aktiv utstiller. Få denne til å klippe/trimme hunden til en super representant for rasen, stiller den for en "snill" dommer og ser til at dommeren skjønner hva poenget er.. (Har funket for flere, det...)

Mange engelske/irske allrounddommere gir forresten sjelden eller aldri dårligere premieringer enn blått uansett...

Susanne

men dette går nok ikke i pippiin sitt tilfelle, for han er feilfarget, han har brun snute som skulle vært sort...

Selv er jeg enig i det Lill sier..

Skrevet

Tror NKK ser på championat-titler som et avlsverktøy og ikke som en "høyere" premie for spesielt flinke hunder+førere. Og ja, innimellom er det pussig at ulike bruks-/jakt-championat krever utstilling+bruk/jakt. Men for viltspor er jo der hederspremier, NM og nordiske mesterskap for de spesielt flinke :ahappy: (mulig nordiske mesterskap bare er for drev/hi når jeg tenker meg om)

Ikke noe utstillingsmenneske men skal ikke en 2. premie være premie til hunder som er rasetypiske uten grove feil? Alt det over er vel for spesielt "bra" hunder?

Den brune snuten og de lysebrune (vakre) øynene til Pipsemann skyldes en genfeil og er ikke bare en alvorlig feil men en diskvalifiserende sådan. Men uansett, vi kommer nok ikke til å holde på med agility annet enn for moro skyld, det var prinsippet som var så irriterende.

Det viktigste er jo at dere har det gøy :ahappy:

(Tøft navn på hunden! Noen som sover ved benene mine har samme navn :)

Skrevet

Ja, jeg er klar over at han har feil pigmentfarge, men jeg gjentar - mange dommere gir hunder sjelden værre enn blått selv om det er aldri så feil..

Korthårede beardiser har fått blåsløyfe, hunder med fæle bittfeil har blitt utstillingschampions, etc. Forrige sommer var det en nedklippet beardis som stilte ut flere ganger, 1. premie på spesialutstillingen og et (muligens to) cert var sommerens "fangst". Med bichon-klippet hode, piggsveis og ca 10-15 cm lang pels over hele kroppen, og kortere klippede ben. (Riktignok superlekker hund på alle andre måter!)

Har selv sett en hannhund med kun en testikkel få cert'et - så ingenting er umulig. (I alle fall veldig lite når man snakker om premiering på utstilling..)

Utstillingspremieringer er ingen eksakt vitenskap, og dommerne er ikke mer enn mennesker de heller - "noen liker mora' og noen liker dattra", liksom. Så med mindre ikke terriere har noen spesiell særstilling på utstilling, så er det ofte mulig å greie å få en 2.premie på det meste (forutsetter at resten er veldig bra, da).

Endel feil (iflg standarden) er heller ikke feil i andre land - så noe slikt kan man også tenke på. Hvis det skulle være tillatt (eller bare akseptert) i enkelte land, vil dommere derifra også straffe dette mindre enn andre, etc. Selv om dommeren selvsagt skal ta hensyn til hva rasestandarden sier i dette landet - så kan det likevel gjøre forskjellen mellom en gul og en blå..

Men, det "problemet" kan man jo ta når det evt. blir aktuelt. Du behøver jo ikke å starte med å jakte blåsløyfe på utstilling. Ta cert'ene i AG først, og SÅ kan du starte på blåsløyfejakten (da blir det "verdt" pengene i hvertfall).

Susanne

Skrevet

Som Susanne skriver er det ofte at hunder med utpregede feil i forhold til standarden faktisk blir permiert :). Jeg hadde selv en sånn hund jeg...

Min Rudolf hadde et overbitt som ikke lignet grisen :ahappy:. Det var over 1 cm klaring i overkjeften liksom, og jeg så aldri noe poeng i å stille ham ut. Dermed ble han klippet ned i en riesen-frisyre med litt ekstra på beina, halen og hodet. Hunden var dog fin i kroppen han, elegant sak, så jeg fikk det plutselig for meg at jeg likevel skulle stille ham på vår spesialutstilling - nedklipt og overbitt :ahappy:. Og jammen meg - guttungen fikk blå sløyfe han, med kommentar fra dommeren: "I have never seen them like that before" (med henvisning til den nedklipte pelsen).

Det hører vel med til historien at vi fikk applaus da vi entret ringen :)

Skrevet

Frøkna her i huset har verre overbitt enn det Siri forteller om, og røk ut med nullte på sin eneste utstilling. Personlig hadde jeg syntes det var forferdelig urettferdig og riv ruskende galt om hun ikke skulle bli lp-champ eller en annen champion bare fordi hun har overbitt. Nå er det selvsagt totalt usannsynlig at hun ville fått det som krevdes i noen grener (med unntak av NVCH tror jeg, om jeg hadde trent), men allikevel. Hadde jeg sittet der med en hund som oppfyller alle krav for lp-champ, men som ikke fikk det fordi hun har et noe ekstremt overbitt, så hadde jeg følt meg rimelig snytt egentlig.

I prinsippet syns jeg det egentlig er litt urettferdige regler... Ekskluderende. Kanskje det heller kunne vært krav om at hunden måtte være renraset for å bli champion?

Samtidig så er jeg jo veldig enig med dere som sier at man må gjøre det for å bevare en viss rasestandard. Så lenge man har en hund som ser ok ut så er det ikke vanskelig å få blåsløyfa, i alle fall ikke om man peiler ut et par dommere som er mer sannsynlige til å gi det.

Allikevel - jeg syns det er litt merkelig at det på f.eks. labrador og golden er krav om blåsløyfe for å bli jakt-champion, mens det ikke er krav om jaktpremiering for å komme på klubbens valpeliste. Bør man ikke prøve å sette reglene slik at man ivaretar både rasens bruksegenskaper og rasens utseende?

Skrevet

Joda, championat er vel og bra - men det er kanskje vel og bra og beholde rasen slik den egentlig skal funke OG se ut?

(Og hvis man har alt som kreves foe championatet utenom den er det vel greit og vite at man egentlig har den tittelen uansett. Med mindre man er utrolig opptatt av at den tittelen maaa staa der?)

Skrevet

Grunnen er vel at CHAMPION er rettet mot avl! Man skal ikke avle på f.eks fargefeil. Men de fleste er som meg - synes at det bare er moro å konkurere, få litt premier og kanskje titler!

Skrevet
Bør man ikke prøve å sette reglene slik at man ivaretar både rasens bruksegenskaper og rasens utseende?

Så enig, så enig. Er akkurat det samme på mynder, man MÅ ha minst en 2. premie etter fylte 15 mnd på utstilling for å kunne oppnå NLCCH (i tillegg til kravene innen LC da) og det er vel og bra, men hvorfor må de ikke ha minst ?? poeng fra en LC-prøve for å kunne oppnå Nuch?

Poenget er at man skal ivareta rasens opprinnelige bruksegenskaper og standard, men for å kunne premieres på LC MÅ du vise deg på utstilling, men ikke omvendt. Merkelig <_<

Har tenkt mye på dette, frem og tilbake, men ennå ikke kommet opp med et konstruktivt forslag på hvordan løse det. Men et + er iaf at mynder endelig har fått sin bruksklasse på ustilling og da MÅ du ha LC-meritter for å kunne delta i den klassen :)

Skrevet

Som SusanneL nevner, er ingenting umulig på utstilling. Finn en eller annen litt stor utstilling, med en allrounddommer fra et "rart" land. Selv BCen min fikk blå sløyfe da, og han er 5-6 cm for stor (det er litt synlig at han er alt for stor liksom...), dagen etter røk halvbroren hans ut med gult for en Europeisk dommer...

Men Championat skal være forbeholdt de som er flinke, og ser ut som den rasen de skal være. Ingen grove feil. Jo, det er surt å misse en tittel pga et overbitt eller noe, men har man virkelig høye ambisjoner om lange tittelrekker, så får man da bare bytte bikkje (hardt og brutalt...). Ellers så veit man jo med seg selv at hunden har oppnådd kravene for et Championat når man kommer så langt. Skulle det vært mulig å oppnådd tittel uten utstillingsmerritering, så burde det være noe annet en champion etter mine meninger. Kanskje LPE i lydighet eller noe. Eller så kan man jo dra over grensa og få de svenske LP titlene på bikkja si, eller starte litt i RIK. Der er det nok titler å "ta av" bare man er flinke nok.

Men hvorfor starte å irritere seg over slike regler, lenge før man i det hele tatt klarer å snuse på championatet? Det viktigste er å ha det gøy med hunden uansett.

Skrevet

Selvsagt er det viktigste å ha det gøy med bikkja, og nei - Tinka og jeg kommer nok aldri til å klare å oppfylle championkrav i noen grener, og Tinka skulle heller aldri bli noen konkurransehund. Det var aldri målet mitt å komme til eliten med henne, ikke starte i klasse en engang, og selv om det nå hadde vært fristende å prøve så veit jeg at hunden min egentlig ikke egner seg så veldig bra til lp eller ag. Så da får vi heller ha det moro så mye som mulig og se hvor langt vi kommer.

Tilsvarende LP-titler som de har i Sverige kunne kanskje vært en idé her i Norge også? Muligens det samme i agility? Altså AG1, 2 og 3 for tre førstepremier i hver av klassene og tilsvarende i lydighet.

For selv om jeg hadde visst at hunden min oppfyllte kravene - med unntak av blåsløyfa - til lp-championat, så er det jo ingen andre som veit det. Og jeg er i alle fall såpass egoistisk og selvsentrert at jeg liker å skryte litt når hunden min har vært veldig, veldig flink. :)

Skrevet
Så enig, så enig. Er akkurat det samme på mynder, man MÅ ha minst en 2. premie etter fylte 15 mnd på utstilling for å kunne oppnå NLCCH (i tillegg til kravene innen LC da) og det er vel og bra, men hvorfor må de ikke ha minst ?? poeng fra en LC-prøve for å kunne oppnå Nuch?

Poenget er at man skal ivareta rasens opprinnelige bruksegenskaper og standard, men for å kunne premieres på LC MÅ du vise deg på utstilling, men ikke omvendt. Merkelig <_<

Tja - tatt i betraktning at LC er en veeeeeeldig ny sport på disse kanter av verden så er vel ikke det merkelig OVERHODE? Det tar tid å endre regler og tankesett, rett og slett. Personlig har jeg lekt med tanken på at det kunne være på sin plass med en eller annen form for funksjonsanalyse også for mynder, men er veldig glad for at så ikke er tilfellet enda! Hvorfor?

Ganske enkelt av følgende 3 grunner:

1) Jeg har overhode INGEN interesse eller motivasjon for selv å drive med LC med egne hunder (til det er risikoen for skader for høy, og jeg har ikke lyst til å teste om det stemmer hva enkelte sier, nemlig at man kan trigge jaktlysten - jeg er avhengig av å ha "tamme" hunder i hus, jeg!)

2) Endel av de hundene jeg har sett som faktisk er ganske gode LC-hunder løper på vilje og guts - ikke på rasetypisk eksteriør eller funksjonalitet

3) Det er ingen enighet om at det er sammenheng mellom det å "tenne på filla" og være god i plastposejakt og det å ha jaktlyst og vilje til å drepe levende bytte.

Skrevet

Lotta, min due :)

Er jo egentlig ikke uenig med deg da. Det er så mange aspekter rundt dette med LC og du nevner i fleng.

1. Noen eiere (og hundene seff) elsker dette, andre ikke. Noen hunder blir veldig trigget av Rimi :ahappy: , andre ikke.

2. Nei, de løper vel ikke på rasetypisk, men det er (burde iaf) være rasetypisk å jakte siden det er det de opprinnelig ble brukt til. Og det funksjonelle skal jo liksom komme til syne her da.

3. Er helt med deg.

Men det jeg syntes er merkelig er at siden det er krav fra utstilling innen LC, hvorfor er det da ikke omvendt. Og ja, TTT (ting tar tid) og endringer skal ikke kunne gjøres over natten. Det krever litt mer enn bare å synse som jeg fremdeles driver med. Frem og tilbake, frem og tilbake.

Men intr å lese/høre andres synspunkter.

Skrevet
Kanskje LPE i lydighet eller noe. Eller så kan man jo dra over grensa og få de svenske LP titlene på bikkja si,

Det trodde jeg også var lurt... inntil jeg faktisk fikk disse 3 førstepremiene i LP klasse 2 i Sverige. Jeg søkte om godkjenning av tittelen både hos SKK og NKK (jeg søker alltid det aktuelle landets kennelklubb om godkjenning av titler før jeg sender søknad til NKK om stambokføring). Dette gikk jo greit det - og tittelen kom inn i både SKKs Hunddata og i DogWeb.

Så så jeg plutselig at tittelen var FJERNET fra DogWeb sånn omtrent et halvt år etterpå (jeg så det jo da den ikke var med i katalogen på en utstilling). Jeg spurte selvsagt promte HVORFOR den nå plutselig var fjernet (de sier aldri fra til dem det gjelder disse i NKK...). Jo - de hadde plutselig funnet ut at denne tittelen ikke var stambokbrettiget her i Norge - så da hadde de fjernet titler fra et tilfeldig utvalg hunder som de tilfeldigvis oppdaget at hadde fått tittelen - mens andre hunder fortsatt står med slik tittel i DogWeb... OK - jeg innrømmer det: jeg synes det er blodig urettferdig at NOEN blir fratatt sin tittel, mens andre får figurere med den fordi NKK ikke har noen rutiner på dette.

Nå skal visst spørsmålet om stambokføring av denne tittelen opp i NKKs Hovedstyre i august...

Skrevet
Det trodde jeg også var lurt... inntil jeg faktisk fikk disse 3 førstepremiene i LP klasse 2 i Sverige. Jeg søkte om godkjenning av tittelen både hos SKK og NKK (jeg søker alltid det aktuelle landets kennelklubb om godkjenning av titler før jeg sender søknad til NKK om stambokføring). Dette gikk jo greit det - og tittelen kom inn i både SKKs Hunddata og i DogWeb.

Så så jeg plutselig at tittelen var FJERNET fra DogWeb sånn omtrent et halvt år etterpå (jeg så det jo da den ikke var med i katalogen på en utstilling). Jeg spurte selvsagt promte HVORFOR den nå plutselig var fjernet (de sier aldri fra til dem det gjelder disse i NKK...). Jo - de hadde plutselig funnet ut at denne tittelen ikke var stambokbrettiget her i Norge - så da hadde de fjernet titler fra et tilfeldig utvalg hunder som de tilfeldigvis oppdaget at hadde fått tittelen - mens andre hunder fortsatt står med slik tittel i DogWeb... OK - jeg innrømmer det: jeg synes det er blodig urettferdig at NOEN blir fratatt sin tittel, mens andre får figurere med den fordi NKK ikke har noen rutiner på dette.

Nå skal visst spørsmålet om stambokføring av denne tittelen opp i NKKs Hovedstyre i august...

Veit at den ikke kan stambokføres, men kan jo brukes på hjemmesider, og den står i SKKs database. RRP og RSP er heller ikke stambokførte titler, men brukes jo på hjemmesider og slikt.

Får håpe at de kommer til noe fornuftig løsning da, og få de stambokført. "Ørti" vinnertitler på utstilling kan man visst ha, men et par arbeidstitler er håpløst. Svenskene har jo stambokført TJH tittel, Gk Vallhund og KORAD...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...