Gå til innhold
Hundesonen.no

Som hund og katt!


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Åssen går det med katt og hund i huset deres?

Her er noen bilder av Buffy og kattene her i huset. :wink:

Buffy og Psycho

04.jpg

05.jpg

12.jpg

Buffy og Lucifer

bilde019small2ju.jpg

bilde033small2ra.jpg

:?

Og sånn for ordens skyld.. ingen ble skadd under denne fotosessionen... :wink:

Skrevet

Akkurat sånn var Lilo og Balto også.. :)

Det er så utrolig kult å se på når hund og katt leker sånn..

Nå så går det sånn greit nok.

Hamlet er for brå til at Lilo vil leke, og Diego kjenne hun ikke enda..

Så får se.. :)

Skrevet

Eh, har tre katter som nå har flyttet opp i annen etasje, hvor Mona aldri er :roll: Ser de henne så stikker dem.. Og hun etter. Jeg er knallsikker på at Mona bare vil leke, men hun er for stor og brå til at de er med på den, så de bare freser. Jeg er mer bekymret for snute/øyne på mongo enn for kattene!

Skrevet

Her går det overraskende bra!!

oscarogchalie.jpg

Oscar og Charlie er hemmelige venner, Nena synes fortsatt at det er for stas når katten prater til henne så når katten gjør det så blir hun skikkelig gal og prøver å sjarmere katten i senk ved å legge seg ned og logre :)

Både Nena og Charlie er redde for støvsugern så når jeg skrudde den på på rommet i dag så løp Charlie og gjemte seg bak Nena, da fikk hu noia og fikk sin normale "sjarmere i senk" reaksjon :)

Skrevet

Her i huset går det sånn tålig.. De tolererer hverandre på et vis. Men hunden (på 2 kg) prøver stadig å jage katten (på 7 kg). Ikke alltid helt vellykket...

Skrevet
hihihi... har LiLi noen gang fått en på trynet?

Hehe.. Nei, heldigvis ikke.. Hadde jo vært bra for henne og lært litt, men.. Kjipt om det skulle gå et øye og da.. Heldigvis har jeg verdens snilleste katt.. Mamman hans døde når de var bare 10 dager, så jeg har flasket dem opp selv.

Skrevet

så skjønnt da :) Skulle ønske jeg hadde det sånn med katten og hunden hjemme... Vicky fikk et klor ved øyet en gang... da ble jeg livredd... men hun hadde heldigvis klart å lukke øyet i tide

Skrevet
så skjønnt da :) Skulle ønske jeg hadde det sånn med katten og hunden hjemme... Vicky fikk et klor ved øyet en gang... da ble jeg livredd... men hun hadde heldigvis klart å lukke øyet i tide

Huff :) Skjønner du ble skremt da ja! Og på det lille ansiktet til LiLi er det liksom litt vanskelig å bomme også!

Skrevet

Hvis katten er snill går det sikkert bra :) Det er sjeldent sånt skjer... Men det er lurt å være litt på vakt hvis katten skulle klore... men det pleier som sagt ikke å skje. de pleier å treffe snuta først

Skrevet

Haha, så tøffe bilder Marit! :) Liker spesielt godt det når Buffy har hele hodet til katten inni munnen :)

Skrevet
Åssen går det med katt og hund i huset deres?

Her er noen bilder av Buffy og kattene her i huset. :wink:

Buffy og Psycho

04.jpg

05.jpg

12.jpg

Buffy og Lucifer

jeg har noen bilder som ser slik ut jeg også. her går det overraskene bra mellom hunder og katt(damene var jo vandt med katt fra før av da, men hannhunden har vi ikke hatt så lenge og han digger jo katten, leker med katten hele tiden han)

bilde019small2ju.jpg

bilde033small2ra.jpg

:?

Og sånn for ordens skyld.. ingen ble skadd under denne fotosessionen... :wink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...