Gå til innhold
Hundesonen.no

Kanskje, kanskje...


xxx12345

Recommended Posts

Da ble det slik at jeg bestemte meg for å droppe polenimporten. Vil ha valp som jeg kan forme selv og ikke en som allerede har hatt første løpetid når den kommer i hus.

Så da begynte søket på nytt. Er nå da i kontakt med en oppdretter som nettopp har parret en tsjekkiskimportert tispe med en av sine egne hanner og venter valper i midten av august. så da blir det kanskje, kanskje en valpis i hus i midten av oktober...

Det er bra jeg har mye og gjøre framover så ventetiden ikke blir så uhorvelig lang :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, og jeg håper å slippe og oppleve det du gjorde da. Er lite sorte dverger å oppdrive for tiden, spesielt hvis man skal føle seg litt sikker på at foreldredyrene ikke er L'Orealhunder...

OT: hadde du bare Symra med deg på Leangen på søndag? Sammen med datteren din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende :ahappy: Lykke til med ventingen!

Er i litt samme situasjon selv, så jeg forstår spenningen... Riktignok er jeg litt lenger bak i prosessen enn deg, jeg er foreløpig i kontakt med oppdretter som planlegger parring. Tiden går sakte gitt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå havnet jeg et øyeblikk i valgets kval her. Fikk e-post fra en svensk kennel i ettermiddag hvor det var mulighet til å få valp. Dette er en relativt kjent oppdretter med flere internasjonale championer, verdensvinner osv. De har valper nå.

Dette ble litt raskere enn jeg hadde planlagt da det skjer veldig mye framover nå med planleggingen av bryllupet og produksjon til en stor messe jeg skal være med på i midten av august. I tillegg velger de ut de beste valpene og beholder selv... Hos den norske oppdretteren jeg nevnte i første innlegg vil jeg få den beste tispen, men mor er ikke premiert (lite utstilt også), far er premiert men enda ikke champion da han er veldig ung.

Det skal ikke være enkelt gitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så ble dilemmaet enda større...

Fikk forrige dagen svar på min tredje henvendelse. En relativt stor oppdretter her i Norge med mange champions og veldig fine hunder. De skal parre en nuch fra eget oppdrett med en miltichampion fra en stor svensk kennel i november. denne oppdretteren har kontakten blitt grei med men nå fikk jeg akkurat vite at Freyas oppdretter også har vist interesse for en tispevalp fra dette kullet. Hvordan forholde seg til dette? "Smiske" med ny oppdretter for å få førstevalget eller stille meg bak i køen etter Freyas oppdretter? Får i alle fall håpe at det blir flere gode tisper i det kullet da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Og så ble dilemmaet enda større...

Fikk forrige dagen svar på min tredje henvendelse. En relativt stor oppdretter her i Norge med mange champions og veldig fine hunder. De skal parre en nuch fra eget oppdrett med en miltichampion fra en stor svensk kennel i november. denne oppdretteren har kontakten blitt grei med men nå fikk jeg akkurat vite at Freyas oppdretter også har vist interesse for en tispevalp fra dette kullet. Hvordan forholde seg til dette? "Smiske" med ny oppdretter for å få førstevalget eller stille meg bak i køen etter Freyas oppdretter? Får i alle fall håpe at det blir flere gode tisper i det kullet da :)

Når det gjelder valget ditt så hadde jeg tenkt litt på ditt eget kunnskapsnicå og kjennskap til linjer. Bakdelen med mye "utenlandsk" er at det er vanskelig å undersøke o.l. Om planen din er å drive avl så er det ofte bedre (syns jeg) å starte med sikkre kort og kjente linjer. Siden kan du tenke utover når du føler kontrollen er der :)

Når det gjelder å smiske, så er det faktisk helt opp til oppdretteren! Spør hvordan dem gjør utvelgelsen, si hva du ønsker av valpen, hva du skal bruke den til osv og om dem er seriøs så forholder dem seg til det og er ærlige om valpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med smiskinga var fleip da. Freyas oppdrettere er veldig gode venner av meg, fra lenge før noen av oss begynte med hund :) Og det er jo selvfølgelig opp til oppdretter å velge hvem som skal få hvilken hund.

Men man blir jo veldig sårbar med utenlandske linjer da det er veldig forskjellig praksis på farging av hundene i de forskjellige landene, men det er lite av det i Norge og Sverige. Så slik det står nå vipper jeg vel helst mellom den svenske oppdretteren og den siste av de norske. Men innen den tid kan det ha dukket opp nye aktuelle kull som bidrar til å gjøre forvirringen komplett :)

Skal ikke være lett å være valpekjøper gitt!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det ville jeg tatt det siste valget.

Vis det er en dårlig tid å få valp nå fra gode svenske oppdrettere som skal ha de beste selv så ville jeg ikke tatt der i fra.

Vis det er lite premiering på den norske oppdretter nr 1 sine avls hunder ville jeg ikke valgt den vis det er en god premie hund du er ute etter.

Der i mot syns jeg det virker bra å vente kanskje det dukker opp enda bedre tibud mens du venter på at den siste norske oppdretteren skal få valper. Gode vinner muligheter på valpen der og god tid til planlegging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er uansett ikke aktuelt å hente valp fra det kullet den svenske oppdretteren har nå - men det kommer jo flere kull derfra også. De har veldig fine hunder men de plukker alltid ut de beste til seg selv da de alltid beholder hunder fra kullene sine. De annonserer heller aldri kull så når neste kull blir hos dem har jeg ikke den fjerneste anelse om. For alt jeg vet kan det jo bli flere år til neste gang - og så lenge vil jeg ikke vente. Tenker det er jo ikke verre enn å evt kjøpe hund derfra senere en gang.

Så er det dette kullet til norsk oppdretter nr 2. Dette er en veldig spennende kombinasjon - med påfølgende stor interesse fra de som kjenner rasen. De har gjerne 5-10 interessenter pr valp, så da skal det jo gjerne litt til. De kjenner jo tross alt ikke meg og får ikke besøkt dem i sommer...

De skal ha et kull til i høst, men den kombinasjonen tiltrekker meg ikke like mye...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå fikk jeg akkurat vite at Freyas oppdretter også har vist interesse for en tispevalp fra dette kullet. Hvordan forholde seg til dette? "Smiske" med ny oppdretter for å få førstevalget eller stille meg bak i køen etter Freyas oppdretter?

Mitt tips til LinKr:

Smiske noe hemningsløst med din GAMLE oppdretter (Freyas oppdretter)!! :whistle: Kjøp dyre gaver til de, f eks Gassgrill med tre brennere + sidebluss og støpejernsrist til kr 1 499.- på Europris. Og får du mer til overs så kjøper du en oppblåsbar kano til de. :icon_fun:

Og så lar du de velge valp først! Mulig de da blir så satt ut av all smiskingen at de velger den nest beste valpen?? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...