Gå til innhold
Hundesonen.no

bjeffing


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har fundert litt på dette, siden det skjer hele tiden når jeg går ute. Det er hunder over alt som bjeffer. De bjeffer på meg når jeg går forbi alene, går forbi bilene de sitter i, de står i hagen eller på verandaen og bjeffer som gale på Hera. Noen løper frem og tilbake og ser helt ville ut og drar i båndet de er bundet i, mens de bjeffer. Noen enser ikke eierne som står i bakgrunnene og roper "STILLE". Jeg skjønner bare ikke hvorfor de skal bjeffe sånn? Min hund bjeffer aldri. Gjør deres hunder det da? Må hunder bjeffe på alt og alle, eller ligger det i hendene hos eierne, at de ikke bryr seg om det. Det er ytterst få hunder som ikke bjeffer når jeg går forbi med hunden min.. :?

Skrevet

Tinka bjeffer ikke noe mye hun heller. Hun boffer av og til på ringeklokka hvis den vekker henne fra dyp søvn, eller hvis vi setter henne fra oss på tur for å spise matpakke. Det vil hun gjerne være med på nemlig. :roll:

I et hus som vi går forbi av og til på tur, bor det en liten pelssak som alltid bjeffer på Tinka. Hver gang denne hunden gjør det, kommer eieren ut, sier "nei, hysj da" i en ikke akkurat streng stemme, når hunden da ikke reagerer løfter eieren opp hunden og står ute på verandaen og ser på Tinka og meg til vi har forsvunnet. Hunden slutter ikke å bjeffe selv om den kommer opp i armene til eieren. Når eieren reagerer slik hver eneste gang er det jo ikke rart at hunden fortsetter å bjeffe på andre hunder - den blir jo dullet med hver gang den bjeffer.

Skrevet

Nå er det noen raser som har et sterkere vaktinstinkt enn andre. Dette er jo avgjørende for noe av bjeffingen.

Noen hunder ser deg/hunder som en psykisk/fysisk trussel og vil bjeffe for å holde avstand.

Skrevet

ask bjeffer...å bjeffer..å bjeffer...nå kan du sikkert si; ja me han er da buhund og de gjør jo ikke annet en og gneldre! wrong answear! han bjeffer visst han kjeder seg, visst han er alene men da roer han seg fort. saklen er at han alltid bjeffer for en grunn, enten det er at han skal beskytte eiendommen fra andre hunder og derav bjeffer på de, eller at han skal varsle fremede mennesker og oss,om at nå er det noen her -hold deg unna. Når enm hund står på værandan og en annen hund kommer forbi , vil sikkert den bundene hunden hilse på, d får den ikke til og blir frustrert,derav bjeffing. d samme er det når man møter hunder i bånd på gata, hundene er i bånd og får ikke komunisert ordentlig, bjeffing er jo en av hunders måte og komunisere på! Men lar man da hundene hilse litt, så går d bra.. :D

Skrevet

Wilma bjeffer når folk går for bi :D vet ikke hvilken treningsmetode jeg skal bruke. Mamma sier jeg skal stå på verandaen og snake rolig til henne. Når jeg ser tibetanske spanieln kommer går jeg ut til henne og forer henne med godbiter hver gang hun er stile.

Har dere noen tips hvilken treningmetode jeg kan bruke??

Er ganske lei av bjefingen ja, spesielt de hundene som bor 2km unda i luftavstand, det er en inskjø i mellom så det er ingen ting som demper lyden. Heldig vis er ikke Wilma tå den typen som skal svare og det er jeg glad for, hadde blit gal vis Wilma skule svart de hver gang de bjefet.

Heldig vis har Wilma slutet og bjeffe på kuene som står tet i tet med eiendomen vår, skule hørt det koret i starten på sommeren dere, Wilma sto og bjeffet til kuene og kuene reutet tilbake, glad det gikk over på noen dager. :D

Skrevet

Jeg ser godt på en hund som står i bånd om den har lyst til å hilse, Da logrer den og småbjeffer og lager lyder og er ivrig, mens de andre jeg går forbi og de aller fleste, de knurrer og bjeffer voldsomt, spesiellt de større hundene. De små bryr jeg meg ikke om for de bjeffer uansett. De skal være så tøffe. Men kommer det til stykket, snur de fort og løper og gjemmer seg. Jeg tror at hunder står ute kan kjede seg og utvikle dårlige vaner iform av bjeffing. Og hvis eierne ikke griper inn tidlig nok, vedvaren denne uvanen, og det er vanskelig å få den bort. Noen raser er kjent for å bjeffe mer feks. lundehund osv. Ja og noen hunder har vel ekstra fanatisk holdning til eiendommen sin. Men jeg syns det er rart at ikke eierne gjør noe med det.

Når min hund har bjeffet på noen på verandaen osv. har jeg alltid tatt å straffet hunden for det. Så bjeffing er forbudt. Ikke ivrig bjeff under lek da. Men feks stå i vinduet og bjeffe, da er det FYFY og rett i seng (eller lukke igjen døren til verandaen og trekke for gardinet osv) . Så nå er det kun små boff hvis det er noe. Eller ett bjeff hivs det ringer på. Jeg ønsker ikke noe bråk med en hund og skjønner ikke hvordan enkelte holder ut. Ei veninne har en shæfer og den bjeffer voldsomt hvis det kommer noen utenfor huset eller forbi bilden. (tror ikke jeg har sett EN shæfer som er stille jeg..) Da storbjeffer den, selv om ho sitter i bilen selv. Og ute i hagen får ho ikke kontakt med hunden for den står bare VOFFVOFFVOFFVOFFVOFF.. Uff, jeg hadde klikket for lenge siden.

Skrevet

Lunah bjeffer en gang når det ringer på, så blir det stille. Hu kan bjeffe på folk som går forbi huset om hu er ute.

Nå er Lunah blitt ganske skeptisk til mennesker når vi er i byn, så det er enkelte folk hu bjeffer på. Men det kommer og går. Tror hu er litt i spøkelsealderen så jeg håper det går over. For hvis hu får lov å hilse på de går det somregel greit. men jeg ser på hele bikkja at den er usikker :? Aner ikke hva det kommer av allså. Men som sagt, noen ganger går det bedre enn andre, og noen dager bjeffer hu ikke på noen. Vi får se om det går over med alderen og når hu er blitt litt mer vant til å møte folk overalt i byen. Hu er ikke sånn når vi er på Flateby (er ganske landlig). Jeg skal hvertfall ikke ha en sånn bjeffehund!

Hu kan også bjeffe om hu er ivrig under trening.

Hu er jo en vakthund og har lettere for å bjeffe enn andre.

Skrevet
Jeg ser godt på en hund som står i bånd om den har lyst til å hilse, Da logrer den og småbjeffer og lager lyder og er ivrig, mens de andre jeg går forbi og de aller fleste, de knurrer og bjeffer voldsomt, spesiellt de større hundene. De små bryr jeg meg ikke om for de bjeffer uansett. De skal være så tøffe. Men kommer det til stykket, snur de fort og løper og gjemmer seg. Jeg tror at hunder står ute kan kjede seg og utvikle dårlige vaner iform av bjeffing. Og hvis eierne ikke griper inn tidlig nok, vedvaren denne uvanen, og det er vanskelig å få den bort. Noen raser er kjent for å bjeffe mer feks. lundehund osv. Ja og noen hunder har vel ekstra fanatisk holdning til eiendommen sin. Men jeg syns det er rart at ikke eierne gjør noe med det.

Når min hund har bjeffet på noen på verandaen osv. har jeg alltid tatt å straffet hunden for det. Så bjeffing er forbudt. Ikke ivrig bjeff under lek da. Men feks stå i vinduet og bjeffe, da er det FYFY og rett i seng (eller lukke igjen døren til verandaen og trekke for gardinet osv) . Så nå er det kun små boff hvis det er noe. Eller ett bjeff hivs det ringer på. Jeg ønsker ikke noe bråk med en hund og skjønner ikke hvordan enkelte holder ut. Ei veninne har en shæfer og den bjeffer voldsomt hvis det kommer noen utenfor huset eller forbi bilden. (tror ikke jeg har sett EN shæfer som er stille jeg..) Da storbjeffer den, selv om ho sitter i bilen selv. Og ute i hagen får ho ikke kontakt med hunden for den står bare VOFFVOFFVOFFVOFFVOFF.. Uff, jeg hadde klikket for lenge siden.

bjeffing er vanskelig og gjøre noe med..du kan jo altids kjefte på hunden, men det skal man da helst ikke gjøre? hunder tåler jo ikke kjeft (mega ironi..) og ikke kan man overse dem heller..for da blir de da bare stående og gjø! jeg går ut og ber ask om å slutte og bjeffe og snakker både vanlig og trengere uten at han bryr seg nevneverdig. enkelte hunder lærer fort og ikke gjø, men generelt så er det vanskelig. ask høres ut som om han helst skulle ha drept hundene som går forbi, men jeg vet han bare vil hilse. Hunder reagerer på forskjellige måter. noen gir tydlig tegn på at de bare vil hilse og leke, andre vil akkurat d men viser det på en litt dum måte.

og selv om jeg går ut og "tar" ask for at han bjeffer, og samma hvor mange ganger jeg gjør det så gir han seg ikke. men jeg vil heller ikke at han skal slutte og bjeffe. bjeffing er i mine øyne like viktig som hunden hale,fjerner du den, fjerner du en vikti del av hunden. og ja-jeg vet det...jeg har tråkket maaaange her inne på tærne nå, men det er min mening om saken.

Skrevet

Nå har du jo en rase som er kjent for å bjeffe. Det jeg ville ha gjort da er å slått ned på det helt fra den var liten valp. Om det så var antydning til det. Spesiellt når man vet at denne rasen er stor sannsynlighet for at kommer til å bjeffe mye. Skjønner at det er vanskelig å få bukt med dette, OG spesiellt hvis det allerede har begynt. Noen ganger går det rett og slett ikke heller, men jeg ville ha gjort det meste for å få bukt med det. Fordi det er en såpass viktig ting når det gjelder hund for meg. At den ikke bråker. andre bryr seg ikke så mye om det.

Skrevet

ja..og du har en rase en del folk forbinder med skumle,farlige hunder. Men stort sett eller nermest aldri er de det.

det at buhunden bjeffer mye er et rykte. for deg er det viktig at hunden r stille, for meg gjør det ikke noe om den bjeffer. :wink: men jeg ville gjort det som du sa, visst jeg skulle vent han helt av med bjefingen :D

Skrevet

hvis dem hundene som bjeffer/knurrer står inne på "sitt" ommeråde (hagen, verandaen, bilen) er det ikke rart den "forsvarer". uff hunden min skal passe på alt... bare et løv faller skal hu boffe for å passe på... hehe... til og med når det ringer på på tv'n!!

men, men... jeg gidder ikke, eller jeg har ikke noe behov for å gjøre no med det så jeg lar det ligge.

Skrevet

Hunden min boffer nok litt ja :) Men ikke mer enn at jeg synes det er greit. De er jo kjent for det og da. Gneldrehund er hun ikke, men hun sier fra nåe noen kommer.

Skrevet

Hunder som står ute og bjeffer når det går noen forbi kan oppfatte det som om de har jaget vekk "inntrengere" og dermed fortsetter med bjeffingen. Andre hunder igjen vi bare hilse. Tror dette har med rasen og gjøre. Noen raser har sterkt vaktinstinkt, men andre ikke har det. Noen småe hunderaser bjeffer også for å være "tøff" og sier at "ikke kom hit", men at de er liv redd når noen kommer nært, og slik er Ero. Han står å småboffer på naboene, men når de skal komme å hilse på han så springer han å fort han klarer på trappa under bordet. Ganske komisk å se på da.

Skrevet

Jeg lurer også ofte på det! I går skulle jeg f.eks. til bussen, og på veien måtte jeg en gordon setter som tydeligvis hadde stukket av. Jeg sa med glad stemme "hei voffsen", men da begynte han bare å bjeffe på meg. Han sto ganske stiv, med halsen frem og bjeffet i vei! Så da lot jeg det ligge og gikk rolig videre. Og han fortsatte. Løp litt fram og tilbake, og fortsatte bjeffinga. Halen gikk litt fram og tilbake innimellom, men er ikke helt overbevist over at det der var vennlig bjeffing?

Sånt forvirrer meg :S

Skrevet

Hera bjeffer aldri, uansett hvor gira hun er, unntatt i én spesiell situasjon - når jeg binder henne utenfor porten til turvenninna mi og går inn for å ringe på. Hera vet at det betyr (som oftest) at venninna mi og hunden hennes Fenris vil komme og bli med på tur, noe som er kjempegøy! Fenris og Hera er vel bestevenninner etter hva jeg kan skjønne! ;D Hera blir helt gæærn og bjeffer som en gal, helt til vi kommer ut igjen. Da roer hun seg ganske fort.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...