Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan uttale?


Peers

Recommended Posts

Jeg lurer rett og slett på hvordan man uttaler en del ord, raser og uttrykk når det gjelder hund, og dette må da være rett plass for å stille dette spørsmålet, med tanke på alle de glupe hodene her inne. Har ikke sett en slik tråd her tidligere, så tenkte jeg kunne starte en i tilfelle andre lurer på ting og tang også.

Jeg har egentlig en "lang" liste, men foreløpig er det disse jeg kommer på:

- groenendael

- tervueren

- malinois

- laekenois

(ja, alle belgerne :icon_confused:)

- cert

Det dukker nok opp mer jeg lurer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Det har vel hvert flere tråder om dette.Men en til skader vel ikke. Hvor vi også kan ta inn andre ord og uttrykk innen hund vi lurer på...

Skriver hva jeg sier

- groenendael - groendal (vet dette er feil, men gammel vane er vond og venne)

- tervueren - tervuren

- malinois - malenoa

- laekenois - lakenoa

Og jeg lurer på en ting.

-CACIB

Hører noen sier Kasibb, mens noen Sasibb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det heter vel egentlig grønendal (jeg må innrømme at jeg ikke snakker belgisk.. hehe), men de aller fleste i Norge sier (og skriver <_< ) groendal. Tervueren heter vel egentlig terfyren, om jeg ikke husker feil fra en annen diskusjon? Men vi sier tervuren, evt bare terv.. Malinois - da pleier jeg å si malle :) - men det heter vel malnoa, og laeknois er vel laknoa :)

Og jeg sier særtt og sasibb..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan da ikke være riktig å si "sasibb"? Både på engelsk og fransk (og CACIB er vel en forkortelse for et eller annet fransk uttrykk) uttales C foran A som K, hvis jeg ikke husker helt feil. For at en C foran A skal kunne uttales som "sa" på fransk må jo C'en ha en sånn liten krøll på seg nederst. Og selv om vi sier ordet med mest mulig norsk uttale så blir det allikevel mest riktig å si Kasib på samme måte som det blir K-lyd i Camilla og Carl.

Tror jeg da... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for oppklaringer!

Foreløpig har jeg sagt særtt, gronendal, tervuren og ellers prøvd å unngå de to siste :)

Si malle og lakken du, så går det helt fint det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg aldri har hørt noen si kasib

Og jeg har aldri hørt noen si "sasibb". Men nå ble jeg fryktelig usikker på om jeg noensinne har hørt noen uttale ordet i det hele tatt... :) Og språkkunnskapen min er vel blitt noe rusten med tida, det er leeenge siden jeg gikk på skolen.... OK, da får jeg prøve å lære meg å si sasibb da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke rasen min så vanlig da... men det er mange som uttaler Face Rase feil. De sier "fæis ræis". Riktig uttale er: "fass rass".

Litt morsomt rasenavn dersom man skulle skrevet det lydrett...

Bærsjer de Pyrene Fass Rass :)

:Laugh: Godt å få dette oppklart, for det har jeg lurt på en stund.

Jeg har hørt mange morsomme måter å uttale papillon, phalène og pomeranian på, men ikke mye slår læreren min som uttalte chow chow "såvv såvv" (Med godt trykk på v'ene) :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan utaler man egentlig papillon?

Jeg sa i utgangspunktet papijå, men har blitt smittet av noen (aner meg at det er mine trønderske turkompiser) og sier nå pappillånn med fin, brei klang.

Forøvrig sier jeg groendal, tervuren, malanoa og lakanoa. Jeg har aldri hørt noen si kasib - både dommere og ringsekretærer jeg har vært skriver for har i alle fall sagt sasib, samt alle utstillingsfolk jeg har møtt.

Og nå har jeg også lært at det visstnok heter malamut, ikke malamute - men det spiller jo egentlig ikke så stor rolle, folk skjønner jo hva jeg mener uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier Alaskan Malamut, og Papillon heter Papijå i mitt hode- det er en fransk rase, og selv om vi er i Norge uttaler vi jo engelske rasenavn på engelsk. Derfor også franske. Bare naturlig synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gjør jo egentlig ikke det, da? Jeg sier i alle fall labbrador retriiver, ikke læbrædå retrievah (okei, jeg kan ikke skrive lydskrift).

Ja, forsåvidt- det har du rett i. Men vi sier jo Aussie ("åssi"), Shetland Sheepdog og Greyhound med engelsk uttale? Jeg gjør iallefall:p Det varierer nok litt med hvor lett det er å si på norsk og, labrador er jo det, og da blir det gjerne norsk uttale.. Jeg har og, forresten, blitt vant til å si "pappillon"- mest fordi ikke engang oppdrettere skjønner hvilken rase jeg snakker om dersom jeg sier "papijå". *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tervueren - terv eller tervuren

Groenendael - groen eller groendal

Malinois - Malle eller Malinoa

Laekenois - Lekken eller leknoa (mer e enn a)

Ellers har man jo hørt diverse varianter - mallanå (hvorpå jeg spurte hva slags rase det var der jeg stod med en terv) *ler*

Papillon - Papijå er den korrekte uttalen om man skal si sommerfugl på fransk så jeg holder meg til den om jeg ikke skjønner at jeg kommunsierer med en som er for fornårskning da heter det papillånn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Takk Belgerpia!

Det heter malInoa, med I, ikke e ellar a eller å! Argh! Klarer man ikke å si det så får man holde seg til "malle" eller "korthåret belger" og i værste fall "gul stygg hund" :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- groenendael

- tervueren

- malinois

- laekenois

(ja, alle belgerne :))

- cert

-cacib

-papillon

-alasak malamut

Det er mulig at jeg har en liten grad ordblindhet fordi det går i familien min så min utale er vell litt komisk:

- groendal

- tervuren eller terver

- malinois

- laekoneis

- særtt

- kakib (har jeg alltid sakt fordi venninen min sa det på katte utstilling og fra den dagen har jeg altid sakt det)

- Papillon sier jeg da. Syns det er mye lettere men jeg har sakt papijå eller papijån før. Hehe

- Alaskan malute sier jeg da. Der kommer den ordblind saken fram. har mistet 2 bokstaver.

Men jeg sier ikke Aussie som åssi. Jeg sier øssi. Det er jo riktig på engelsk å si ø ikke å. Au etter hverandre på engelsk utales som ø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg sier ikke Aussie som åssi. Jeg sier øssi. Det er jo riktig på engelsk å si ø ikke å. Au etter hverandre på engelsk utales som ø.

Så du sier Østreilia til Australia om du snakker engelsk? Autumn uttales "Øtm" (noen stumme bokstaver der :hyper:) eller? :)

Trenger kanskje ikke si jeg sier "Åssi"

Sier for øvrig også papijå. =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...