Gå til innhold
Hundesonen.no

savner hunden "min"!


Cezaree

Recommended Posts

;) Monica som eier stallen der hesen min står ringte meg en kveld for noen måneder siden og sier at foreldrene til Arne (mannen hennes) har vært i en bilulykke. faren er død, og moren vet ingen noe om hvordan det vil gå med. dette er trist nok i seg selv, men nå har det seg sånn at foreldrene til Arne bodde på et småbuk langt ifra andre folk, med masse dyr. Disse dyrene trenger stell hver dag og dette får de fiksa, men nå har det seg sånn at de også har en liten hund som ingen kan ta seg av. Monica og Arne har 3 hunder og 2 barn, så for dem er det ikke mulig å ha henne siden Pia ikke liker barn og ikke er vant med andre hunder. Så vi bestemmer oss for at jeg kan ta henne. Pia er somsagt ikke vant med hverken dyr eller mennesker og hun har levd på kattemat, fete sauser, melk (sånn rett fra kua) og alt anna som hunder egentlig ikke burde spise så mye av fordi hun "ikke likte hundemat". som dere sikkert skjønner var hun ikke akkurat tynn når hun kom til meg. neida, hun var faktisk så feit at dyrlegen var redd hun ikke kom til og overleve hvis det fortsatte som det gjorde...

da Pia kom til meg var hun avhengig av Arne, og synes egentlig ikke det var så kult og komme til meg som hun egentlig ikke hadde sett før. men dagene gikk og hun fikk ikke noe anna og spise enn hunde-mat. hun måtte også gå turer minst 3 ganger om dagen (noe hun ikke hadde gjort siden hun var valp for 5 år siden) hun var også med meg på stallen nesten hver dag der hun kunne hilse på Arne og Monica, men etterhvert var det ikke så nøye og hilse på disse mer, bare hun visste at jeg var i nærheten var hun fornøyd. ukene gikk og jeg og Pia ble mer og mer knyttet til hverandre, men en dag kommer Monica og Arne ut og sier at nå kommer Ivar (broren til Arne) og henter Pia. dette var det ingen av oss som visste noe om, og Monicaog Arne var ganske så sure. moren til Arne skulle nemlig bo hos Ivar en stund, og da skkulle Pia få være der. dette visste vi om, men Ivar sa ingenting til noen om at han skulle hente Pia før han var på vei. jeg rakk ikke hjem og si hade før Pia dro engang. Monica og Arne har kranglet med Ivar, så jeg har ikke fått hilse på Pia igjen.

jeg savner Pia noe helt siiiinsykt og tenker på henne hver dag. hun er en hund så utrolig mye for meg at det gjør helt vondt når jeg tenker på henne (veit dette høres skikkelig dumt ut, men jeg klarer ikke å beskrive det på noen annen måte)

grunnen til at det ikke er noe kult at Pia er til Ivar er at han ikke liker Pia og han har 2 barnsom er litt sånn "over alt hele tiden" Pia liker ikke små barn og biter hvis det blir for mye for henne. Ivar har prøvd og avlive Pia en gang før, så derfor jeg synes dette er litt ekkelt.

må bare si at Pia er noe jeg aldri kommer til og glemme uansett og gråter nesten bare jeg tenker på henne, for jeg vet at hun nå ikke har det så bra som hun fortjener og ha det. :icon_confused:

håper virkelig jeg får se igjen Pia-min snart...

og er det noen som har en dvergpinsher jeg kan få låne blir jeg veldig glad :rolleyes:

vet ikke helt om dette passer inn her, men måtte bare fortelle hele historien...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff da... Høres jo ikke ut som om hun har de beste forutsetningene nå da... Hva med å fortelle klart og tydelig at du mer en gjerne er villig til å ta over ansvaret for henne. Selvom et kanskje ikke er aktuelt nå blir de kanskje lei?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff da... Høres jo ikke ut som om hun har de beste forutsetningene nå da... Hva med å fortelle klart og tydelig at du mer en gjerne er villig til å ta over ansvaret for henne. Selvom et kanskje ikke er aktuelt nå blir de kanskje lei?

der er der problemet er... mora til Arne er kjempeglad i Pia, og det er "det eneste" hun har igjen etter at mannen hennes (faren til Arne) døde. Derfor vil hun ha Pia, og Ivar vil jo selvsagt gjøre alt han kan for at mora dems skal ha det bra. Men jeg har sagt ifra, at skjer det noe, så kommer Pia til meg igen, der hun skal få bli til hun er gammel.

Stakars lille hund... Det er ikke så greit for henne heller dette her. Tenk deg... I 5 år bodde hun hos mora og faren til Arne, så en dag kom ikke de hjem etter maks 2 timer borte, neida, de var faktisk borte hele dagen, og da noen endelig kom så var det Monica og Arne som kom og tok henne med hjem til seg der det var 3 andre hunder, 2 små barn og mange folk hele tiden. Her var hun en natt før det kom en jente hun såvidt hadde hilst på kvelden før, og tok henne med seg hjem. Her bor hun noen måneder før hun ser den gamle matmoren sin noen tmer en dag innimellom, før hun en dag blir hentet av en mann hun er redd for som tar henne med seg hjem til seg, der han har 2 barn, som hun ikke liker i det hele tatt, fordi de herjer så mye med henne...

Så her bor hun nå, med en mannn hun er litt redd, 2 barn som herjer så mye med henne at hun blir nervøs av det, kona til Ivar som jeg egentlig ikke vet noe særlig om og mora til Arne som er så glad i hunden sin at hun stapper i henne noe godt hele tiden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint å høre at du har gjort livet til Pia bedre når du hadde henne, og trist å høre at de tok henne tilbake.

Håper du får henne tilbake igjen, men ha bein i nesen og si at du da vil ha eierskapet over henne.

Da slipper du at de tar henne tilbake igjen når du har fikset evt. problemer hunden har, og de får lyst på henne igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker da Pia kom til deg.. Hun var jo STOR! Sorry at jeg sier dette, men hun var en fet liten hund.. :)

Men, etter som tiden gikk, så gikk hun jo ned i vekt, og etter det jeg har hørt fra deg og Monica så tror jeg Pia er på samme stedet i dag.. Liten & Fet...

Litt synd at folk gir hunden "fet" mat, de blir jo overvektige.. Med lite tur gåing...

En gammel "nabo" gjorde det, og hunden hans døde av hjerte problemer.. Som var en følge av "overvekt" av hunden.. Folk burde tenke litt over hva de gir hunden sin :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er litt redd de synes jeg "utmagra" henne når hun var hos meg og at jeg var streng som lot henne få være hund og ikke et lite barn, men som faktisk kjefta på henne når hun gjorde ting hun ikke fikk lov til, og som ga henne godbiter bare når hun fortjente det...

men nå kommer den andre broren til Arne nedover til helga, og da skal han/m fam og mora dems og Pia bo på gården noen uker. da får jeg forhåpentligvis se min kjære lille Pia igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

noen som har noe forslag på hva jeg da evt kan si for å få henne tilbake? jeg veit jo at hun ikke har det noe spess bra der hun er nå, men kan jo ikke bare gå å ringe på døra og si "hei, du jeg tror ikke Pia har det noe bra hos dere jeg, så jeg tar henne med til meg for der tror jeg hun har det mye bedre" ehhm.. er jo ikke så selvgod liksom :) hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

noen som har noe forslag på hva jeg da evt kan si for å få henne tilbake? jeg veit jo at hun ikke har det noe spess bra der hun er nå, men kan jo ikke bare gå å ringe på døra og si "hei, du jeg tror ikke Pia har det noe bra hos dere jeg, så jeg tar henne med til meg for der tror jeg hun har det mye bedre" ehhm.. er jo ikke så selvgod liksom ;) hehe

Jojo, men så sier du "Gi meg den faans bikkja, ellers så ringer je purken" :)

Nei da, bare vent, Ine... ;) Monica fikser dette :) Når hun ser Pia, og hun ser "dårlig" ut, så tar Monica med seg hunden, det har hu jo sagt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

joda, kan gjøre det, men det var jo liksom alltid meningen at jeg bare skulle passe henne frem til moren ble frisk, og nå er hun frisk, så da passer jeg bare Pia mens hun er borte. Nå skal heldigvis moren til Arne flytte da, så da blir det mye bedre for Pia også:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...